Frelsesarmeens historie Frelsesarmeen i dag c) Frelsesarmeens særtrekk

Presentasjon om: "Frelsesarmeens historie Frelsesarmeen i dag c) Frelsesarmeens særtrekk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frelsesarmeens historie Frelsesarmeen i dag c) Frelsesarmeens særtrekk
ARMÈKURS – DEL 1I Frelsesarmeens historie Frelsesarmeen i dag c) Frelsesarmeens særtrekk Første av tre deler av armekurs – full versjon (det finnes en kortere versjon) Ark med stjerne (*) er kun i den fulle versjonen. Ark uten (*) er i kortversjonen.

2 Grunnleggeren Armémoderen
Når vi skal ta for oss FA historie kommer vi ikke utenom grunnleggerne våre. I tillegg til disse vil mange nevne sønnen Bramwell Booth (senere General) og George Railton som kom inn i bevegelsen og fungerte som en slags administrativ leder allerede i Den Kristne Misjons tid.

3 The Third Great Awakening En hellighetsbevegelse i Amerika
Den teologiske arven Det har blitt hevdet at FA og William Booth ikke hadde noen teologi. Dette vil for eks. Roger Green tilbakevise. Han understreker sterkt at den metodistiske tradisjonen og arven var en fullt integrert del av William Booths liv og lære. «Det finnes bare en Gud, og John Wesley er hans profet!», skal Booth ha sagt noe spøkefullt. Green hevder også at han var meget påvirket av amerikanske metodistiske vekkelsespredikanter som besøkte England. Størst påvirkning hadde kanskje James Caughey og hans like, som hadde et sterkt fokus på å nå de store massene i veldige kampanjer, hvor forkynnelsen la vekt på at den enkelte måtte ta et personlig valg i møte med evangeliet. Mrs. Phoebe Palmer var en metodistisk leg-predikant som hadde ledet en vekkelse i Sunderland (i nærheten av Gateshead hvor Cathrine Booth holdt sin første tale på pinsedag i 1860). Det er sannsynlig at Cathrine var inspirert av henne. John Wesley The Third Great Awakening En hellighetsbevegelse i Amerika mellom ca Phoebe Palmer

4 Arven fra Wesley Helt fra begynnelsen av sin tjeneste forkynte William Booth i tråd med de mest sentrale doktriner hos Wesley; Frelse for alle Helliggjørelse Nestekjærlighet *

5 Tidens evangeliske bevegelse
Booth så på seg selv som en del av en bred evangelisk tradisjon på denne tiden. En tradisjon med røtter tilbake til John Wesley. Det hevdes at denne brede bevegelsen nådde sitt klimaks ved opprettelsen av The Salvation Army. Denne tradisjonen var preget av en sterk nød for sjelers frelse, en ”pietistisk” moral og en sterk sosial samvittighet. Noe som appellerte til arbeiderklassen. * Se side 29 i Green om kulepunkt 2

6 William Booth vokste ikke opp i en spesielt kristelig familie
William Booth vokste ikke opp i en spesielt kristelig familie. Det var et ektepar i nabolaget ved navn Dent som tok William med seg til metodistkirken. William Booth blir omvendt som 15 -åring i Nottingham. «God shall have all there is of William Booth!», erklærte han.

7 Etter at faren gikk konkurs var William nødt til å ta seg en jobb
Etter at faren gikk konkurs var William nødt til å ta seg en jobb. Faren skaffet ham jobb som pantelåner. Men mest av alt ville William være evangelist. Han hadde stadig friluftsmøter i Nottingham. Det kan være et viktig poeng å trekke frem at William Booth selv fikk føle fattigdom på kroppen. Etter farens konkurs måtte familen selge huset sitt og flytte til et fattig strøk i byen, og etter farens død i 1843 ble situasjonen enda verre. I denne forbindelse kan man også trekke frem at jobben som pantelåner helt sikkert ga innsikt i mange triste menneskeskjebner – folk som måtte pantsette sine siste eiendeler for å overleve. Flere av kildene nevner Booths venn Will Sansom. Disse to ble to unge «beryktede» evangelister i Nottingham. Collier nevner spesielt en episode hvor de får med seg en gruppe av byens «løse fugler» på gudstjeneste. Etter gudstjenesten blir de ivrige evangelistene irettesatt med beskjed om at hvis de tar med seg slike folk på møtet, må de sørge for å bruke sideinngangen for fattige og sette dem på anvist plass bak en skillevegg slik at resten av forsamlingen ikke skulle bli sjenert av lukten og synet av disse…

8 Etter farens død i 1843 får William et ekstra ansvar i forhold til å forsørge sin mor og sine søsken. I 1848 blir han arbeidsledig, og ser ingen annen utvei enn å flytte til London hvor han i 1849 får jobb som pantelåner.

9 Jeg lover med Guds hjelp:
William Booth sine løfter, satt opp i en god metodistisk ånd ( ) Jeg lover med Guds hjelp: 1) hver morgen stå opp tidlig nok (for eksempel 20 min før 7) for å rekke å vaske og kle meg og få noen minutter, i hvert fall fem, til privat bønn. 2) å så mye som mulig unngå all unødig prat, hvilket jeg i den siste tiden alt for ofte har syndet og gitt etter for. 3) å strebe etter, i min oppførsel overfor verden, spesielt overfor mine kamerater, å oppføre meg som en ydmyk og iherdig etterfølger av det blødende Lammet og gjennom alvorlige samtaler og advarsler forsøke å få dem til å tenke på sine udødelige sjeler. 4) å ikke lese mindre enn 4 kapitler i Guds Ord hver dag. 5) å forsøke å leve nærmere Gud, streve etter et hellig hjerte, og overlate alle bekymringer til Gud. 6) å lese igjennom dette hver dag, eller i hvert fall to ganger i uken. Gud hjelpe meg å utvikle en ånd av selvfornektelse og å overgi meg som en kjærlighetens fange til verdens Forløser. Amen & Amen Jeg kjenner min egen svakhet og uten Guds hjelp kan jeg ikke holde disse løfter én dag. Må Gud se i nåde til min syndige sjel. Jeg påkaller blodet, ja o ja, Jesus døde for meg. *

10 Møtet med Cathrine Mumford
I London blir William Booth introdusert for en ung dame ved navn Cathrine Mumford. Paret forlover seg i 1852, og blir enig om at William skal begynne på metodistenes prestestudium. Paret får lov å gifte seg i 1855, før prøvetiden hans som prest er over. Her kan det også legges til at Booth fikk komme ut i aktiv tjeneste allerede etter et knapt år som student. Så i praksis var det et slags deltidstudium han tok. Han ble endelig ordinert som prest i 1858.

11 William Booth som nyuteksaminert metodistprest 1858
* Illustrasjonsfoto William Booth som nyuteksaminert metodistprest 1858

12 Historien om Booths barn er interessant. De var markerte og sterke
Historien om Booths barn er interessant. De var markerte og sterke. Flere av dem brøt med sin foreldre og Frelsesarmeen, mens f.eks. den eldste, Bramwell var farens høyre hånd og overtok som general da William døde. Les mer om dette i Norum og Collier.

13 ”Elskede jeg har funnet min skjebne”
Williams ord til Catherine, søndag 2.juli 1865, etter å ha holdt en appell utenfor puben The Blind Beggar i White Chapel Road i øst-London. Her kan det legges til at William Booth befant seg i London denne sommeren fordi Cathrine hadde blitt invitert til å ha en møtekampanje. På dette tidspunkt hadde de brutt med metodistbevegelsen, og hadde virket en periode som selvstendige evangelister. En dag stopper William opp for å ta del i et friluftsmøte utenfor denne puben. Han griper muligheten når det blir gitt anledning til vitnesbyrd. Møtelederne spør i etterkant om han kunne tenke seg å tale i deres møtetelt kampanje like ved. En kveld på vei hjem fra teltet – søndag 2. juli stopper han opp utenfor puben og synger en salme, og holder sin appell: «Det finnes en himmel i øst-London for enhver – enhver som vil stoppe opp og tenke og se Kristus som en personlig Frelser». Blir jagd av sted med eggkasting, og på vei hjem går han gjennom noen bakgater hvor han opplever de verst tenkelige forhold, og opplever her at Gud taler til ham, og han får sitt kall for livet. Han har hele tiden søkt etter en menneskelig og åndelig villmark, og nå hadde han funnet den! Går så hjem til Cathrine og utbryter disse ord.

14 Teltmøtene på kvekerkirkegården i øst-London, hvor William Booth startet arbeidet sitt.

15 Møteteltet blåste ned høsten 1865, og man ble nødt til å ta en beslutning om veien videre. Det forelå ingen plan om å starte et eget kirkesamfunn. Planen var nok at de omvendte skulle slutte seg til eksisterende forsamlinger. Men de omvendte hadde funnet sin hyrde i William Booth, og mange av de følte seg nok ikke hjemme/velkommen i etablerte kirker – og de ble kanskje ikke alltid godt mottatt heller? Det ble i hvert fall besluttet at man skulle skaffe egne lokaler, og for å si det enkelt, så ble det som etter hvert skulle få navnet Den Kristne Misjon etablert. Illustrasjonen forestiller «People`s Mission Hall» som fra april 1870 ble misjonens hovedkvarter. Julen 1868 var den siste familien Booth feiret hjemme. Allerede i 1872 hadde de gående 5 «mat for millionene» spisesteder. Og her skulle ikke gjestene fryse (jfr. Sitat). ’No! ’ cried William Booth, ’poor people feel the cold quite as much, if not more, than do rich people. We shall have a wooden floor and the place shall be heated by hot water apparatus. No one gets a blessing if they have cold feet and nobody ever got saved while they had toothache!’

16 Det kristne vekkelsesforbundet (1865)
Det kristne vekkelsesforbundet for Øst-London (1866) Øst-London Kristne Misjon (1867) Den kristne misjon (1869) 1. De som ble frelst ville ikke gå til de etablerte kirkene. 2. De som allikevel gikk til kirkene, ble ikke tatt godt imot, de fikk bl.a. følelsen av at «søndagsklærne» ikke var fine nok. 3. Man så at man kunne bruke de nyomvendte til effektivt å evangelisere for andre. Utvikling av navn den første tiden. Årsaker til at Booth etablerte sin egen vekkelsesbevegelse.

17 ”How to reach the masses with the gospel; a sketch of the origin, history and present position of the Christian mission.” William Booth, 1870 * Etter å ha lest denne traktaten ble den 24 år gamle George Scott Railton så nysgjerrig og inspirert at han tenkte «Dette er de rette menneskene for meg», og slutte seg til armeen. Overga resten av livet til Gud og FA (48 år). Var en slags administrativ leder de første årene.

18 Elijah Cadman Dette med «krigersk kristendom» lå på sett og vis i luften på 1870-tallet. Reverent S. Baring Gould hadde allerede i 1865 skrevet den udødelige «Fremad Kristi hærmenn», og salmeboken til Den Kristne Misjon inneholdt ikke mindre 25 «krigersanger». Dessuten brukte både Railton og Booth krigens metafor i flere av sine artikler på denne tiden. George Scott Railton hadde siden han kom med i 1873 kalt Booth for «min General», og seg selv for hans løytnant. Lengst i denne retning gikk likevel en av de kjente evangelistene i Den Kristne Misjon, nemlig «kaptein» Elijah Cadman, da han annonserte sine møter i kystbyen Whitby med fete Krigstyper før Booths besøk i 1877!

19 Årsrapporten 1878 Det mest avgjørende øyeblikket er, i følge de fleste kildene, den dagen selve navnet The Salvation Army ble unnfanget: En morgen våren 1878 kommer George Scott Railton inn på Booths soverom, hvor også Bramwell er til stede, for å få godkjent utkastet til årsrapporten som skal trykkes opp til årskongressen den sommeren. I utkastet står det at Den Kristne Misjon er en Frivillig Armè . Dette reagerer den unge Bramwell på fordi han forbinder de frivillige med en tredjerangs hær – han vil være en skikkelig soldat! William tenker seg da om, tar en penn og stryker over frivillig og skriver Frelses. «Takk og lov for det!» utbryter da de to andre og navnet var i praksis blitt til. Bildet viser både utkastet som var laget til trykkeriet, og den endelige utgaven. Parallelt med dette hadde det vært en annen prosess. Spesielt Cathrine var opptatt av å avklare Den Kristne Misjons identitet. «Er vi bare en blindtarm på det kirkelige legemet?» spurte hun blant annet. Samtidig hadde det kommet reaksjoner fra flere av evangelistene i bevegelsen. De syntes ting var alt for tungrodd med Års kongressen som øverste myndighet. De plasserte sin tillit hos Gud og William Booth, og var villig til å følge sin leder uten å vente på kongressens godkjenning. Det var altså mye det skulle forhandles om på Års kongressen i 1878! For å gjøre historien kort, så ble både navne-endringen og den millitære og mer autoritære styreformen med William Booth som General på toppen vedtatt med stort flertall. De evangelistene som ikke ville være en del av det nye regimet fikk selvfølgelig gå sin egen vei, med gode anbefalinger på veien. Flere av disse kom i ettertid tilbake som offiserer i armeen.

20 Fra en misjon til en hær! *
Denne endringen fra en misjon til en armè understrekes så strekt fordi historien viser at den fikk enorm betydning. For det første kom Frelsesarmeens mange særtrekk som en naturlig konsekvens av at man hadde valgt å være en hær: En hær må ha uniformer, en hær må ha et flagg, en hær består av offiserer og soldater, en hær er i krig, en hær er offensiv og på marsj, en hær er synlig osv. osv. Og som en konsekvens av (blant annet) dette vokste bevegelsen eksplosivt. I løpet av de neste seks årene ble antall evangelister/offiserer 20 – doblet og omsetningen likeså, og armeen ble utbredt i alle verdensdeler!

21 Militær struktur Språk William Booth var pragmatiker: Organisering
Uniformer Hornorkester Flagg Titler William Booth var pragmatiker: Metodene underlagt målet – sjelers frelse. Musikk et effektivt middel. Et helt evangelium - Soup, soap and salvation. «Mine beste menn er kvinner.»

22 Familien Fry, det første hornorkesteret i FA
* Penzance Band, tidlig på 1880 tallet

23 Årsaker til armeens vekst den første tiden:
Navnet «The Salvation Army», ble til enorm inspirasjon og førte til en rekke endringer i metoder, stil, lederstruktur og innstilling. Booth hadde en visjon som han delte med noen som sto ham nær. Mennesker ble grepet av visjonen og startet opp arbeid der de var, uten at det var noen strategisk tenking bak det. Vekstprosessen var hurtig og ukontrollert.(Etter hvert ble bevegelsen så stor at man opprettet et hovedkvarter og den strategiske tenkingen ble utviklet og det ble sendt ut mennesker som skulle åpne ild der hvor ledelsen så et behov). Arbeidet ble utviklet og formet, av samfunnsbehovene. De så urettferdigheten og de gjorde noe med det. FA hadde sitt utspring fra folket, arbeidet for folket og gjennom folket. Pågangsmot, dristighet, djervhet, utholdenhet og en stahet preget alt arbeid – enkelt sagt; de hadde en sterk tro på at Gud var med dem OG DERFOR VAR DE USTOPPELIGE! Selv om de møtte motstand. Pionèerene var ofte unge kvinner i tenårene. Dette viste seg ofte å være en fordel… *

24 Skjelettarmeen, motstandere til FA
* Armeen var slettes ikke populær den første tiden, og hadde mange fiender – både innen kristenheten og samfunnet for øvrig. De såkalte Skjelettarmeene var støttet av bryggeri og pub-næringen som naturlig nok mente armeen var «bad for business!». Flere steder opplevde man voldsomme aksjoner, og i enkelte tilfeller endte det med dødsfall. I Norge ble pioneeren Jeanna Corneliussen så hardt skadet at hun ble invalidisert for livet..

25 Frelsesarmeens utbredelse:
Guernsey, Jersey(1879) Irland, USA(1880) Australia, Frankrike(1881) India, Sverige, Sveits, Canada(1882) New Zeeland, Sri Lanka, Sør Afrika, Pakistan, Isle of Man(1883) St. Helena(1884) Tyskland(1886) Nederland, Danmark, Jamaica, Italia(1887) Norge(1888) Finland, Belgia(1889) Island(1895) Færøyene(1924) Vekst fram til Mange flere land ble åpnet fra 1890 og årene som fulgte.

26 Catherine døde 4.10.1890, 61 år gammel
Catherine Booth hadde stor betydning for etableringen av Frelsesarmeen, for ektefellen og for kvinnens posisjon i kristent arbeid. Hun var en stor forkynner. Les mer om henne i kildene.

27 Kampen for sosial rettferdighet
«Det er bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket!» (Konfucius) Samme år som Catherine døde ga William Booth ut «I mørkeste England, og veien ut»

28 William T. Stead, avisredaktør i The Pall Mall Gazette.
1885:Kampanjen mot prostitusjon * En morgen i 1885 kommer det en ung jente til HK i Victoria Street. Hun forteller Bramwell Booth en rystende fortelling og hvit slavehandel og prostitusjon. Jenter fra landet som blir lovet husposter i London som viser seg å være bordeller. Bramwell allierer seg med Stead, og sammen legger de en plan som går ut på å skaffe bevis for at denne industrien foregår. Planen innebærer bl.a at man skulle prøve å gjennomføre et kjøp av en slik ung jomfru fra landet uten å fullbyrde selve voldtekten. Planen lyktes til slutt (selv om Stead ble saksøkt og fengslet) – og man bidro blant annet til at den seksuelle lavalder ble hevet til 16 år. William T. Stead, avisredaktør i The Pall Mall Gazette.

29 20. Oktober 1890: I mørkeste England og veien ut
Denne boken solgte i flere hundre tusen eksemplarer og ble oversatt til en rekke språk. Tittelen er inspirert av Stanley`s bok «In Darkest Africa». I innledningen av boken bruker William Booth en sammenligning med en drosjehest som faller om på gaten i London. Hva gjør folk? Jo, hjelper hesten! Tar av han seletøyet og den tunge børen – hjelper han på beina og tilbake til stallen hvor den får god pleie til den blir frisk igjen, og kan settes ut i tjeneste igjen.. Hvorfor har ikke menneskene i London samme rettighetene som drosjehestene hadde fått ved lov i 1844: Rett til mat, husly og arbeid !? Booth og Frelsesarmeen anslår at en tiendel av Englands befolkning (3 mill) er i ferd med å drukne i fattigdom og nød. Dette er en plan for å redde dem! Tiltakene som foreslås i planen (en lang rekke hjelpe-tiltak i byene og på landet) kan sammenfattes under 3 overskrifter: 1. By-kolonien 2. Landsby – kolonien 3. Den oversjøiske kolonien. Denne boken har inspirert det meste av det sosiale arbeidet Frelsesarmeen har bygget opp i alle land den er til stede.

30 Frelsesarmeens fyrstikkfabrikk, åpnet 1891, som et ledd i planen ”I mørkeste England og veien ut”
* Det var allerede i 1880-årene blitt kjent at fyrstikk-fabrikkene i England brukte meget skadelig fosfor i sine fyrstikker. Den inneholdt kjemikalier som gjorde at arbeiderne fikk forferdelige misdannelser (fosfor – kjever) og det sies til og med at dersom man skrudde av lyset i et av disse produksjonslokalene var arbeiderne selvlysende i området rundt munn og lunger! Armeen besluttet å etablere en egen fyrstikk-fabrikk med ufarlige kjemikalier, samtidig som man satte i gang en opplysningskampanje. Resultatet ble at de andre fabrikkene gav etter, og endret sin produksjon slik at armeen kunne legge ned sin fabrikk etter noen år.

31 Karikaturtegning av William Booth
* Booth møtte motstand på flere hold. Dette gikk både på metoder og på det sterke (også økonomiske) eierskapet han og familien hadde til den etter hvert omfattende bevegelsen han kontrollerte hadde grunnlagt. Alkoholbransjen og en del maktpersoner i samfunnet anså ham og Frelsesarmeen også som en trussel. Derfor er det ikke rart at f.eks. også slike karikaturtegninger ble brukt mot Booth.

32 Sitater fra grunnleggeren:
Some men's ambition is art. Some men's ambition is fame. Some men's ambition is gold. My ambition is the souls of men. Med disse ord oppsummerte William Booth sitt livsverk, i forbindelse med at han traff kong Edvard VII, 24 juni 1904. Jeg dømmer dere alle sammen til livsvarig hardt arbeid. William Booth til kadetter rundt 1880 Go Straight For Souls, And Go For The Worst Sagt av William i forbindelse med en 6 måneders møtekampanje nov.1889-april 1890, hvor målet var å vinne mennesker. (Vet ikke hvor mange som ble vunnet...) *

33 Sitater fra grunnleggeren:
Suppe, såpe, frelse. Arbeidet overstiger kanskje våre krefter, men så lenge dette ikke er bevist, bør det ikke hindre oss i å prøve. Religion er noe meget enkelt, det betyr bare at du skal elske Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv. *

34 *

35 William døde , 83 år gammel

36 William og Catherine Booths gravsted, Abney Park Cemetery, i Stoke Newington, London

37 1888:Armeen kommer til Norge
(Her begynner den norske historien) Dette bildet er fra Son, og heter «Stormangrep på en fiskerlandsby»

38 Dører åpnes i Norge 1741: Konventikkelplakaten
1842: Konventikkelplakaten faller. 1845: Dissenterloven 1856: Metodistkirke i Sarpsborg. 1860: Baptistene til Porsgrunn. 1877: Frikirken i Moss. 1884: Det norske misjonsforbund. * Konventikkelplakaten forbød andre enn prester i Den norske kirke å forkynne Guds ord og arrangere kristelige møter. Dissenterloven åpnet for at andre trossamfunn kunne starte virksomhet i Norge og drive kristen forkynnelse. Hans Nielsen Hauge ble fengslet fordi han brøt konventikkelplakaten gjennom sin kristne møte- og forkynnervirksomhet. Se for øvrig i kildene.

39 Dører åpnes… 1887: Stabsoffiser A.G. Segersteen sendes til Kristiania.
Den Kristne Allianse, med bl.a. fabrikkeier P. Th. Halvorsen, ble sentrale pådrivere. Halvorsen bygget armeens første lokale i Grønland 9. 25 oktober 1887: Booth taler i «Bethlehem». Og Jeanna Corneliussen og Amalie Olsen taler i Stavanger! * Allerede høsten 1887 hadde Booth møte i Oslo og to andre frelsesoffiserer møte i Stavanger (samme dato!). Grunnen var beredt og Frelsesarmeen var både kjent og hadde fått venner og viktige kontaktpersoner før «ilden ble åpnet» 22. januar Les mer i kildene om dette.

40 Store behov også i Norge
Norge var i løpet av 1800-tallet i ferd med å bli et industrisamfunn. I Christiania og andre store byer var nøden stor. ”Forstæderne kaldes et forlagt Vrag, en pøle uden Belysning og Oplysning, uden brolægning, uden Politi, et Usædelighedens, Vanartens og Fordærvelighedens Rede” (Oslo Formannskap ca 1890).

41 Fotfeste i Norge 22. Januar 1888:
Frelsesarmeen holder sine første møter på Grønland 9 i Oslo. Fra Sverige kom Ouchterlony, Segersteen og Railton. Dessuten ble Amalie Olsen beordret fra ferie i Moss. Fra England kom Albert Osborn og frue, Ludvig Dybing og Jeanna Corneliussen. Frelsesarmeen har eksistert i Norge siden 1888. (Amalie Olsen var blitt kjent med Frelsesarmeen i Sør-Afrika, og siden blitt offiser i England – Se Norum s )

42 Norge for Kristus Allerede i april åpner Oslo II korps, mens
Oslo III korps åpner i juli! 22 desember 1888 talte William Booth i anledning åpningen av det nye HK og Templet i Pilestredet 22. Norges nest eldste korps er Arendal – åpnet 11 mars 1888, og 23 mars fulgte Kongsberg etter. Til sammen ble 10 korps åpnet det første året. Frelsesarmeen har eksistert i Norge siden 1888

43 ”Ilden åpnes” i Stavanger
Allerede høsten1887 holdt Jeanna Corneliussen møter i Stavanger. (Hun ble senere med på den offisielle åpningen i Oslo.) Etter mye motstand (blant annet fra redaktøren i Stavanger Avis, Alexander Kielland) ble korpset offisielt åpnet12 april 1890 i Bjergelandsgate 49. *

44 Ilden åpnes i nord 20 november 1891 ble korpset i Tromsø åpnet.
Hammerfest ble inntatt i april 1892. *

45 Norge for Kristus Ved 5–årsjubileet var det 66 korps med til sammen 3000 soldater, og en rekke slum-stasjoner. Man hadde hoved-kvarter og krigsskole i Pilestredet 22 Krigsropet hadde et opplag på

46 To celebre røster… Bjørnstjerne Bjørnson blir en ivrig forsvarer av armeens virksomhet i Gudbrandsdalen. Mens Alexander Kielland blir, som redaktør i Stavanger Avis, en meget kritisk røst når armeen forsøker å etablere seg i byen. *

47 «Bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket».
I februar 1891, bare noen måneder etter at ”I mørkeste England” blir gitt ut, åpner slumstasjonen i Vognmannsgate 19 på Vaterland.

48 ”Skurekostens evangelium” sprer seg..
1. januar 1892 åpner slumstasjonen i Trondheim. 22. april 1892 åpner slumstasjonen i Bergen. 8. november 1893 åpner slumstasjonen i Stavanger.

49 En kvinne tar kommandoen
I februar 1894 tar Hanna Oucterlony over som landsleder. Under hennes ledelse skjer det en betydelig utvikling og etablering av armeen.

50 1894: Menns sosiale arbeid I julen 1894 åpner Norges første herberge i Urtegata 16 på Grønland med 150 senger. 13 februar 1898 åpner herberget i Bergen med 100 senger. Menns og kvinners sosialarbeid var i mange år delt i to avdelinger.

51 1895: Frelsesarmeen etablerer seg på Island
Korpset i Reykjavik åpner. April 1898 åpner gjestehjemmet i Reykjavik. Korpset i Isafjord ble også åpnet i 1898. Korpset i Akureyri åpner. I 1914 ble Siglufjord korps åpnet.

52 1896: Kvinners sosiale arbeid
13 mars 1896 åpner redningshjemmet Catherine Booth i St. Halvardsgate 2 Før århundreskiftet fulgte seks nye slumstasjoner.

53 1905: Industrihjemmet Elevator
Dette bildet er fra 1921.

54 Landets første barneherberge
11 august 1907 åpnet slumsøstrene landets første ”barneherberge” i Stavanger. Fra 1915 til 1960 holdt dette til i Kongsteinsgate 48, og etter dette (som barnehjem) i Vidarsgate 4.

55 ”Slumsøstergeneralen” – Othilie Tonning
Frigjort kvinne fra Stavanger som kom med i FA i 1890. Var sosialsjef i FA fra 1898 til 1931. Frelsesarmeens sosialarbeid hadde en rivende utvikling i denne tiden.

56 1910:Tonning mottok kongens fortjeneste medalje i gull!
Tonning vil dele æren, og ble fotografert sammen med over 100 slumsøstre.

57 1924: Frelsesarmeen kommer til Færøyene
23 oktober 1924 ble Færøyene «invadert» fra Island. Sommeren 1932 var hornorkesteret fra Rekjavik på besøk, og orkesteret i Torshavn etableres. 1934: Island og Færøyene blir del av det norske territorium.

58 Etableringen av Fretex
I 1971 starter major Peder Werner Johansen Fretex («Frelsesarmeens tekstiler») i Bergen. Fretex etablerer seg i Stavanger i 1976. Fretex var en fortsettelse og utvidelse av Elevator-konseptet.

59 Grunnleggerens arv: Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe Så lenge barn må gå sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe Så lenge mennesker går inn og ut av fengsler, som de gjør nå, vil jeg kjempe Så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, Jeg vil kjempe til siste slutt. William Booth, general

60 Kilder: Roger J. Green: The Life and Ministry of William Booth, 2005.
Robert Sandall: The History of The Salvation Army, Bind I og II, 1947/50. William Booth: I mørkeste England og veien ut, norsk oversettelse, 2009. Richard Collier: Generalen, 1965. Charles Norum: Med kjærlighetens våpen, 1988. Charles Norum: Omsorg for hele mennesket, 1991. Rebecca Solevåg: Suppe, såpe, frelse, 2013. IHK: The Salvation Army Year Book 2013. For historieinteresserte er Frelsesarmeens historiske selskap en kilde til mye kunnskap om Frelsesarmeens historie. Se: