Utfordringer og muligheter for livsforsikringsselskapene i Norge

Presentasjon om: "Utfordringer og muligheter for livsforsikringsselskapene i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer og muligheter for livsforsikringsselskapene i Norge
Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO NHO,

2 Finansnæringens betydning i samfunnet

3 En effektiv finansnæring er avgjørende for økonomiens konkurransekraft
Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-priser Utvikling i rentemarginer Bankenes rentemargin. Prosentenheter. Kilde: SSB Kilde: SSB Finansnæringens betydning i samfunnet (1) Finansnæringen er en effektiv og viktig næring i samfunnet, dette er avgjørende for økonomiens konkurransekraft Næringen har hatt svært god produktivitetsvekst, sammenlignet med øvrige næringer i Norge. Sterk konkurranse har bidratt til sterkt fall i bankenes rentemarginer, og er et effektivitetstegn.

4 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2010-priser. Millioner kroner Finansnæringens betydning i samfunnet(2) Finansnæringen er en betydelig skatteyter. Nest etter petroleumssektoren er finansnæringen den største skatteyter i Norge. Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik.

5 Livnæringens utfordringer og muligheter

6 Dagens private tjenestepensjonsmarked
Millioner NOK Ytelsesordninger (LOF) ekskl. fripoliser: Mye kapital (300 mrd. kr med garantert rente) – fordelt på rundt ansatte Dagens private tjenestepensjonsmarked - todelt De fleste i norsk arbeidsliv har i dag innskuddsordning, over 1,2 millioner arbeidstakere. Mest kapital er imidlertid fortsatt knyttet til ytelsesordningene, rundt 300 mrd. kr. Utfordringer i dag: I de senere år har det i privat sektor vært en sterk trend med konvertering fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Nye bedrifter/foretak nærmest ubetinget oppretter innskuddsordninger, tilfanget av ytelsesordninger i de senere år finnes nesten ikke. Flyttemarkedet for ytelsesordninger og fripoliser har dessuten i praksis stoppet opp. Årlig rentegaranti i eksisterende ytelsesbestand og for fripoliser – er høyere enn dagens markedsrenter. Fripoliser er ekstra utfordrende for livselskapene fordi det ikke kan tas inn ytterligere premier på disse. Nødvendige premieøkninger i flere år har gjort det krevende for bedriftene av økonomiske grunner å beholde ytelsesordningene. Krav om regnskapsføring (balanseføring) av pensjonsforpliktelsene i ytelsesordningene, gjør disse mindre attraktive for bedriftene enn innskuddsordninger. Nye internasjonale regnskapsregler IAS19 endres dessuten for selskaper/foretak som benytter ”korridormetoden” (og har store estimatavvik), slik at forpliktelsene for disse selskapene vil øke ytterligere fra 2013. Kilde: FNO, VFF og Pensjonskasseforeningen

7 Fripoliser og pensjonskapitalbevis (PKB)
Store utfordringer er knyttet til dagens fripoliser (151 mrd. kr) med garantert rente på 3,5% i gjennomsnitt… Betydelig økning i kapitalkrav under Solvens II Fripoliser er en utfordring pga Ferdigbetalte kontrakter med garanterte forpliktelser Store utfordringer er knyttet til dagens fripoliser (151 mrd. kr) med garantert rente på 3,5% i gjennomsnitt… Betydelig økning i kapitalkrav under Solvens II Kilde: FNO

8 Lavrenteregime – vedvarende?
Lave renter også i Norge, og lavere enn den garanterte renten.... Lange renter (10 år stat) og livsforsikringsselskapenes garanterte rente Utfordringer for livnæringen Lavt rentenivå Dagens garantistruktur (høy grunnlagsrente på gamle forpliktelser) Langt liv Flyttemarkedet har stoppet opp for ytelsesordninger og fripoliser Kilde: Finanstilsynet Kilde: Norges Bank

9 Nytt beregningsgrunnlag – statisk vs. dynamisk
Forventet gjenstående levetid ved 60 år Historisk utvikling siden 1901 Fremskrivning til 2100 (SSBs mellomalternativ) Grafen viser: Utfordring ved økt levealder Vi blir ikke nødvendigvis så mye eldre Men hovedutfordringen er knyttet til at det er flere som blir eldre Forventet gjenstående levetid ved 60 år Historisk utvikling siden 1901 Fremskrivning til 2100 (SSBs mellomalternativ) K1963 (var et statisk dødelighetsgrunnlag som gjaldt frem til 2005) K2005 (statisk grunnlag) – er basert på fremskrivning til 2020 K2013 – er basert på fremskrivning til K2013 – dynamisk modell som er under utarbeidelse (men endelig modell er ikke vedtatt) Kilde: SSB

10 Nytt bærekraftig pensjonssystem
Pensjonsleverandørene forutsigbare rammebetingelser like konkurransevilkår håndterbare kapitalkrav effektiv drift Arbeidstakerne ivareta opparbeidede rettigheter trygghet for pensjon og forsikringsløsninger - enkelhet og oversikt Arbeidsgiverne forutsigbare kostnader attraktive arbeidsgivere begrense balanseføring Viktig å få et bærekraftig pensjonssystem! PENSJONSLEVERANDØRENE Utfordringer for livnæringen Lavt rentenivå Dagens garantistruktur (høy grunnlagsrente på gamle forpliktelser) Økende levealder Dagens foretakspensjonsordninger og fripoliser er lite bærekraftige Flyttemarkedet har nærmest stoppet helt opp Solvens II – skjerpede kapitalkrav Forsterker livnæringens utfordringer - behov for produkttilpasninger Regelverksutformingen skjer både i EU og i Norge Liten tilgang til lange statsobligasjoner – OMF og infrastruktur er alternativer Usikker tidsplan – viktig med fokus på videre arbeid Nytt tjenestepensjonsprodukt og overgangsregler Regelverksutformingen skjer nå, og har store konsekvenser livnæringen Løsningene ligger i produktutformingen – essensielt at mulighetene benyttes Tilpasningsbehovet er akutt, på tross av usikker tidsplan for implementering av Solvens II ARBEIDSGIVERNE Nye produkter gir arbeidsgiver stor fleksibilitet Kan velge mellom standard- og grunnmodell Ulike valgmuligheter innenfor disse, herunder lønnsregulering, investeringsvalg og pensjonsregulering Bygger opp under arbeidslinjen Alleårsopptjening, levealdersjustering etc. Forutsigbare kostnader og forpliktelser Premiesatser i % av lønn kan velges innenfor maksimalrammene Pensjonsordningen kan tilpasses bedriftens lønnsevne Reguleringspremie (avhenger av modellvalg) Redusere eller unngå balanseføring Kan påta seg reguleringsansvar for arbeidstakernes pensjoner - dette krever balanseføring, men muligens i mindre grad enn for dagens foretakspensjon Kan overlate avkastningsrisiko til arbeidstaker – og da unngå balanseføring Ansatte som slutter Får utstedt pensjonsbevis, meldes ut av ordningen Kostnadsansvaret for pensjonsbeviset avhenger av valgt modell ARBEIDSTAKERNE Best mulig ytelser og sikre utbetalinger Høyere grenser i nytt produkt Økte maksimale innskuddssatser i dagens innskuddsordninger Best mulig avkastning/regulering på pensjonsmidlene Trygghet for å få utbetalt sine ytelser i fremtiden (0% garanti vs. forvaltning) Levealdersjustering / delingstall Grunnlovsbeskyttelse av opparbeidede rettigheter Gamle forpliktelser må ikke finansieres av ny opptjening Unngå massiv utstedelse av fripoliser Trygghet for arbeidsplassene Mobilitetseffekter (ved skifte av arbeidsplass) Unio Det kreves høyere sparesatser for å oppnå 66-70% av lønn Mulighet for å dempe avkortningen ved 62 år Vil ikke åpne for opphørende ordninger eller individuelt investeringsvalg Fremtidens pensjonsmarked

11 Mål for nytt tjenestepensjonssystem
En balansert løsning for levealdersrisiko som i folketrygden - levealdersjustering Garantistruktur som legger til rette for kapitalforvaltning bedre tilpasset langsiktige pensjonsforpliktelser Bufferkapitalløsninger som styrker selskapenes mulighet til å håndtere risiko og forvalte midlene på en best mulig måte

12 Mål for overgangsmodellen
Kontinuitet og fleksibel overgang til nytt produkt Unngå massiv avvikling av foretakspensjonsordninger med tilhørende utstedelse av fripoliser Modellen må også omfatte dagens fripoliser Best mulig tilpasning til Solvens II Lengst mulig oppreserveringsperiode for langt liv Opptjente pensjonsytelser sikres En garantistruktur som sikrer opptjente rettigheter, ikke fører til unødige kapitalbehov og gir best mulig kapitalforvaltning

13 Regelverksprosesser i Norge og EU
Forslag fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg trer i kraft? Nye innskuddsgrenser innføres Forslag fra Banklovkommisjonen til overgangsregler Nytt pensjonsregelverk med nye overgangsregler trer i kraft Forslag fra Banklov- kommisjonen om nytt tjeneste-pensjons- produkt Høring og Stortings-behandling av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangs-regler Tidsplan Nytt hybridprodukt skal etter planen innføres fra Overgangsregler og nytt produkt skal etter planen vedtas våren 2013. Samtidig med innføring av nytt produkt og overgangsregler, ventes også endringer i innskuddsatsene i innskuddsordninger fra 2014. Mulighet for frivillig konvertering til fripoliser med investeringsvalg er foreslått av regjeringen. Tidspunktet for implementeringen er imidlertid foreløpig uavklart. Det er usikkerhet omkring implementeringen av Solvens II. Offisiell implementeringsdato er fortsatt 2014, men flere prosesser i EU gjør at dette ser mindre og mindre realistisk ut. ? Solvens II innføres?

14 Mulig tidsplan Solvens II ?
Kort sikt: Korteste vei … 2015: Ikrafttredelse 1. kvartal 2013: Sluttføring av konsekvensanalysen 2. kvartal 2013: Trialogforhandlinger om Omnibus II gjenopptas Men: Ingen ønsker å forplikte seg til et konkret tidsløp Dessuten: Valg i EU-parlamentet sommeren 2014 kan bety ytterligere forsinkelser Mer realistisk tidsplan? 4. kvartal 2013: revidert Omnibus II-tekst fremlegges 1. kvartal 2014: Omnibus II vedtas 3. kvartal 2014: nivå 2-teksten vedtas 4. kvartal 2014: hoveddelen av nivå 3 vedtatt 2015: innarbeiding i nasjonalt regelverk : Ikrafttredelse Kort sikt: kvartal 2013: Sluttføring av konsekvensanalysen kvartal 2013: Trialogforhandlinger om Omnibus II gjenopptas Lengre sikt: 2015: Raskeste vei? Mer realistisk tidsplan? 4. kvartal 2013: revidert Omnibus II-tekst fremlegges 1. kvartal 2014: Omnibus II vedtas 3. kvartal 2014: nivå 2-teksten vedtas 4. kvartal 2014: hoveddelen av nivå 3 vedtatt 2015: innarbeiding i nasjonalt regelverk : Ikrafttredelse Ingen ønsker å forplikte seg til et konkret tidsløp Dessuten: Valg i EU-parlamentet sommeren 2014 kan bety ytterligere forsinkelser

15 Mulighet for frivillig konvertering til fripoliser med investeringsvalg fra 2013?
Dagens fripolisebestand er 156 mrd. kr I Prop. 11 L ( ) foreslås det mulighet for å konvertere fripoliser til investeringsvalg for fripoliseinnehaverne - FNO støtter at dette foreslås Kun alderspensjonskapital er foreslått mulig å konvertere, ikke uføre- og etterlattepensjon Utbetalingsprofil er viktig - FNO ønsker at det må kunne velges en utbetalingsprofil tilpasset brukernes behov Ikrafttredelsestidspunkt er uklart - FNO mener dette må tre i kraft fra 2013 Informasjon og rådgivning til kunder – sentralt og viktig Dagens fripolisebestand er 156 mrd. kr I Prop. 11 L ( ) foreslås det mulighet for å konvertere fripoliser til investeringsvalg for fripoliseinnehaverne FNO støtter at dette foreslås Kun alderspensjonskapital er foreslått mulig å konvertere, ikke uføre- og etterlattepensjon Utbetalingsprofil er viktig - FNO ønsker at det må kunne velges en utbetalingsprofil tilpasset brukernes behov Ikrafttredelsestidspunkt er uklart - FNO mener dette må tre i kraft fra 2013 Informasjon og rådgivning til kunder – sentralt og viktig Kilde: FNO

16 OMF - Obligasjoner med fortrinnrett
OMF – Obligasjoner med fortrinnsrett OMF - er et alternativ for livselskapene for å matce sine forpliktelser Mangel på norske statsobligasjoner med lang durasjon Behovet for matchende plasseringsalternativer øker dramatisk under Solvens II Finanstilsynets kritiske bemerkninger til OMF-er, kommer derfor særs ubeleilig FNO mener tvert imot omfang (volum) og etterspørselen etter OMF-er med lang durasjon, vil øke betydelig under Solvens II. OMF-markedet er derfor av stor betydning for livnæringen fremover, ikke bare for øvrige lånekunder i banker og kredittforetak.,

17 Todelt tjenestepensjonssystem – offentlig vs. privat sektor
Ulik alderspensjonsmodell Samlet effekt av pensjonsreformen? Offentlig sektor Privat sektor Innskuddspensjon i stor grad tilpasset pensjonsreformen Nye hybridprodukter bygger på samme prinsipper som ny folketrygd Nye produkt- og overgangsregler, samt nye maksimalsatser i innskuddsordninger ventes å tre i kraft samtidig fra 2014 Brutto ytelsesordning videreført i 2009 Levealdersjustering, men individuell garanti for 1958-kullet og tidligere årskull Lite lønnsomt å jobbe lenge Gammel AFP med avkorting mot arbeidsinntekt Arbeidslinjen Mobilitet Offentlige utgifter Mot likere pensjons-ordninger i offentlig og privat sektor? Todelt tjenestepensjonssystem – ulik alderspensjonsmodell i offentlig og privat sektor. Det bør gjøres ytterligere tilpasninger i offentlige ordninger – slik at de blir likere ordningene i privat sektor Ordningene bør i større grad bygge på prinsippene i folketrygden AFP ordningen i offentlig sektor virker mot arbeidslinjen Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon må bli bedre Skillet mellom ordningene i privat og offentlig sektor er ikke bærekraftige på sikt Skillet påvirker mobiliteten i arbeidsmarkedet, og har effekt for sysselsetting, produksjon og veksten i offentlige utgifter

18 Individuell pensjonssparing
Sparenivået på IPS (kr pr år) er lavt sammenlignet med tidligere IPA 3. pilar i det norske pensjonssystemet er foreløpig altfor lavt Dette kan bli et samfunnsproblem, og er ikke nødvendigvis et problem for livnæringen Uttaksreglene for IPS er godt tilpasset pensjonsreformen, og med mulighet for uttak fra 62 år. Forslag FNO tidligere har foreslått: Utvidelse av sparegrensene, fra kr til kr (som i gammel IPA) Symmetriske beskatningsregler, (kun) 28% skatt på utbetaling. Med symmetrisk beskatning vil en kunne unngå det enkle (men feilaktige) argumentet om produktet er ulønnsomt fordi skattesatsen er høyere på utbetalingstidspunktet enn på innbetalingstidspunktet. I tillegg fremholdes det som et argument at midlene bindes, og dermed ikke kan benyttes til uforutsette utgifter. Dette er imidlertid noe av poenget med denne typen pensjonssparing. Alternativt: Det kan det tenkes andre løsninger enn den IPS-ordningen vi har i dag. Det kan tenkes økte muligheter til individuell tilleggssparing i tjenestepensjonsordningene, eller organisert på andre måter. Uansett hvilket forbedringsalternativ som velges, må det vurderes hvordan en kan gjøre mulighetene for slik sparing bedre, slik at det kan utvikles en reell tredje pilar i det norske pensjonssystemet, ikke av hensyn til livnæringen, men for befolkningen.

19 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !