Exfac EURA 1. del: Språk 10 min intro (EURA foreles) Regner med at dere har vært så spent på hva dere skal lære her at dere har studert nettsidene til.

Presentasjon om: "Exfac EURA 1. del: Språk 10 min intro (EURA foreles) Regner med at dere har vært så spent på hva dere skal lære her at dere har studert nettsidene til."— Utskrift av presentasjonen:

1 Exfac EURA 1. del: Språk 10 min intro (EURA foreles) Regner med at dere har vært så spent på hva dere skal lære her at dere har studert nettsidene til emnet, men for sikerhets skyld skal jeg repetere litt: Den korte versjonen er : Exfac EURA skal forberede dere på et studium ved HF og i alle fordypninger som ILOS tilbyr. Den lange versjonen ... Copy... I den språklige delen, altså hele september ... Skal det dreie seg om språk..... Det dreier seg om ord, deres egenskaper og kombinasjonen av ord til større enheter (bedre: om de minste segmentene, lyd, og kombinasjon til stadig større enheter) Hva er språk ? Dere skal studere et enkeltspråk og er opptatt av hvordan ting henger sammen - her skal vi plassere studiet i en større sammenheng - snakke om vitenskapen rundt, komme in på mange facetter, men peker på interessante spørsmål og på en måte veien videre -hva har lingvistikken å by på ? Hva er det språkforskere driver med?

2 Om emnet EXfac03 EURA Målet Hva lærer du? Undervisning
Vurdering og eksamen Pensum Analyseverktøy, i seneste laget med tanke på at dere begynner allerede med språklige emner Pensumboken/bøkene er på norsk - dermed er det perspektivet dekket ...; Viktig å være på forelesningene - slipper å lese så mye ...

3 Målet Dette emnet gir deg en grunnleggende innføring i språk-, litteratur- og områdestudier og bør tas i første semester av bachelorstudiet. Målet er å utruste deg med den kunnskap og de ferdigheter du trenger for å få størst mulig utbytte av å studere på EURAM-programmet. Emnet tar derfor sikte på å fremme en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig perspektiv. Gjennom forelesninger, seminarer og skrivekurs lｾrer du å se din egen studievirksomhet innenfor en bredere vitenskapelig sammenheng.

4 Hva lærer du? Emnet skal gi deg et godt teoretisk og praktisk grunnlag for studium innenfor EURAM-programmets språkbaserte disipliner. I første del lærer du å beskrive språk og språklige fenomener. Du blir fortrolig med den faglige terminologien og med språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst. Du vil kunne forstå og forklare forskjeller og likheter mellom ulike fremmedspråk.

5 Undervisning Undervisningen har form av forelesninger, seminarer og veiledning før hjemmeeksamen. Forelesningene utgjør 36 timer. Her blir sentrale deler av pensum gjennomgått. Seminarundervisningen utgjør 16 timer per gruppe. Her arbeider du med teoretiske, analytiske og praktiske problemstillinger. En dobbel forelesning settes av til kurs i oppgaveskriving. Undervisningen fordeler seg slik: Første del: Undervisningen gis konsentret de første 4 ukene, med 2 dbt. i uken. I ukene 5 og 6 erstattes den ene forelesningen med 1 dbt. seminarundervisning (gruppe), med gjennomgåelse av oppgaver. Språkdelen avsluttes med en flervalgsprøve i 7. uke. I samme uke gis et kurs i skrivetrening.

6 Islandsk substantivbøyning
fjørd-ur fird-ir fjørd fird-i fird-i fjørd-um fjard-ar fjard-a

7 Islandsk substantivbøyning
Kasus Entall Flertall Nominativ fjørd-ur fird-ir Akkusativ fjørd fird-i Dativ fird-i fjørd-um Genitiv fjard-ar fjard-a Interaksjon kasus(endelser) og lydsystemet: stamvokalen forandrer seg.

8 Ilos-språkene Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, nederlandsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (Innf. S.276)

9 ILOS-språkene: likheter
Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro. Mht setningsstruktur, selv om altså forskjellig språkfamilie Per (subjekt) foran, i forskjellig form/drakt riktignok, men ... Og etter Per kommer? Q Kanskje bra vi ikke har irsk, der kommer nemlig verbet først! VSO Det er mange flere likheter - vi kommer tilbake til dem når vi snakker mer utførlig om syntaks /setningsstruktur . f. eks: V + P (at verbet bestemmer preposisjon: vente på noen...), altså ikke bare SubjektVerbObjekt -

10 ILOS-språkene: likheter
Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

11 Flere likheter: ordgrupper/fraser
På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue. Hva er likheten her? Alle setningene begynner likt - med de samme tre ord ..., samme rekkekfølge på ordene - dvs. Preposisjon + pronomen + substantiv ... og så kommer verbet ... Obs: ikke overalt - enten verbet eller subjektet ... Noen språk har flere alternativer, mens andre er veldig nøye med hvilken plass verbet kommer på... Apropos ENGELSK: Kommentar fra faglæreren: (kanskje noen synes denne setningen er litt krøkkete og vil flytte adverbialet til slutten. Men den er OK som den er, bare ikke så elegant uten den rette konteksten.) Dere synes kanskje ikke dette er noe spesielt, men som ventet??

12 (u)likheter: verbet eller studenter først etter 1. frase (adverbialet)
På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

13 Ikke så lik allikevel? Peter hat das Buch gelesen.
Piero ha letto il libro. Pjotr chital knigu. Peter je čitao knjigu. Per har lest boka. Pieter heeft het boek gelezen. Peter has read the book. Forskjeller mht til ordstilling når verbet blir komplekst, f. eks. i perfektum

14 Ulikheter: frasenes flyttingsmuligheter
Boken har Per lest, men ... *The book has read Peter... Das Buch hat Peter gelesen. *Le livre a lu Pierre. Mht ordstilling og flytting av setningsledd (fortrolig med det uttrykket - det blir snart gitt presise definisjoner) Man kan ikke bare flytte om på setningsledd ...

15 Ilos-språkene: forskjeller
это он. *Det han. Aвтобус удoбнee пoeздa. *Buss mer komfortabel enn tog. Donde estas? Гдe ты? *Wo bist? *Hvor du? Gestern wurde getanzt. *I går ble danset. Q: Hva er det som ‘mangler’ i norsk for å få en god setning? Det ser ut til at norsk er mye mer kravstor og nøye enn russisk og spansk: både verb og subjekt må være uttrykt. Hva kan dette skyldes? Lite bøyning i norsk - mye i russisk og spansk.... Så langt: Forskjeller, men mange likheter. Noen som er lettere å lære?? Kasusspråkene kan lettere utelate noe?? Hva da med italiensk og spansk: her kan subjektet mangle - aha - språkene med god verbbøyning kan utelate subjektet ... Og russisk kan jo bare utelate hjelpeverbet... Kasusspråk har friere ordstilling! DET gir mening! Egenskapene følges ad: norsk: ingen personbøyning ved verbet => subjektskrav, nesten ingen kasus => fast setningsleddstilling ..V2, ...; tysk: Kasus, ikke nødvendigvis subjekt (unntak), friere ordstilling, Russisk: meget fri ordstilling, meget god substantivbøyning (god verbbøyning) men betydningsrelatert plassering, .. Polsk, tsjekkisk?

16 Andre (u)likheter Bilen - das Auto – машинa : +/-bestemmelsesord
Å kle barnet - å kle seg – одевает ребенка - одевается – habiller l´enfant - s’habiller: refleksive verb: i norsk, tysk: et eget ord (seg), i russisk: en endelse (ся), i fransk: her mangler vi foreløpig et ord for se/s ... Maskina: endelig noe der russisk ser ut til å være enklere enn de andre språkene! Ikke artikkel! -sja/seg/sich: kunne egentlig ha vært nevnt sammen med likheter: alle språk har et element som uttrykker at objektet = subjektet; men noen av disse konstruksjonene er tve-/flertydig, det er altså en likhet med forskjellig potensial?

17 Likheter - forskjeller
+/- hjelpeverb, +/- artikkel, +/- subjekt, … Ordstilling, setningsleddstilling: fri eller fast Verbstilling: hvor står det finitte (bøyde) verb? Og det infinitte (f. eks. partisipp) Bøyningskategorier´*: mye/lite bøyning *Definisjon av bøyningkategori: de betydningsforskjellene som kan uttrykkes gjennom bøyningsformer, se slide 32 Det er disse faktorene det kommer til å dreie seg om + lyder og ord Hmmm, har jeg illustrert dette? Forskjellene er ikke vilkårlige - hvert språk er et system der alt går opp (wo alles aufgeht). Hvorfor skal vi ha kasus? Nedarvet ... Hvorfor kan ikke tysk kvitte seg med kasus? Da ville språket miste alle de fine konstruksjonene (EKS), som tysk er så berømt for... fordi det ville gå i surr hva som hører sammen! Mark Twain eksempel! Selv om det altså er lite igjen av kasussystement når det gjelder substantiv så er det nok til å vise hva som hører sammen! Hvorfor kan ikke norsk greie seg uten subjekt?, russisk og italiensk kan det jo - ja men i de språkene har vi en meget godt utbygd verbbøyning: jeg, du, han osv har forskjellige endelser på verbet! Vise? Jamen hvorfor har dette blitt borte i norsk ... Ikke alle spørsmål kan besvares ? Har blitt borte fra norrønt til norsk på bekostning av en særdeles strikt ordstilling i setningen -- trykkendring: trykket flytte tseg forover i ordet, endstavelsene svekkes og det som er svakt - faller bort! Hva med s-passiven? Sjekke...

18 Kasus – ikke-kasus: likheter?
Jon hilft mir. (dativ indirekte Objekt) Eго брaт помогает eмy. (dativ, indirekte objekt Jon ga ham pistolen. Er gab ihm die Pistole. Oн eмy давал книгу. Peter gave him a gun. Likhet: samme kasus til samme deltager i situasjonen

19 Sammenheng Rik verbbøyning => subjekt kan utelates (ikke generelt, under visse omstendigheter), se italiensk, russisk Rik substantivbøyning (særlig kasus => fri(ere) ordstilling (men ordstilling kan være underlagt andre regler/betingelser, f.eks. Informasjonsstruktur*) *dvs.hvordan man presenterer ny/gammel informasjon Flere sammenhenger - korrelasjoner senere: f. eks refleksiv, passiv, dersom infinitivfrase => ingen subjekt ...

20 Systemer På alle nivåer av språket er det et system Det dreier seg om
Relasjoner Struktur og form Uttrykk og innhold Hierarkier Og systemene interagerer!

21 System For å undersøke et system må man undersøke relasjonene mellom de enkelte delene i systemet (= ett språk) Observert: dersom en deltager/ medspiller blir borte/er utelatt, må det settes inn en markør (-s, -sja, seg), mm det er subjektet i et språk med mye verbbøyning På hvert nivå og å tvers av nivåene – Medspiller: rolleinnehaver i den beskrevne situasjonen

22 Å studere et språk Hva er språk? Hvor befinner språket seg?
Kommunikasjonsmiddel nr. 1 (dyr<->menneske) Et system med mange uttrykksmåter: lyd, skrift, tegn (Mange systemer med mange nivåer?) Grammatikk og ordforråd (det man skal lære når man lærer et språk) Hvor befinner språket seg? Språk eller dialekt? På alle nivåer i språket er det et system ... Nivå: avhengig av hvilke størrelser vi er ute etter: lyd, ord, setning, tekst..., men sammenheng, ikke bare lyd -syntaks, men også syntaks - tekst Først vite hva et språk/språk er, deretter stille mer vitenskapelige spørsmål: hva er det vi kan når vi kan et språk? ´vite hva som er en grammatisk setning og hva som ikke går an å si... Kunne forstå alle setninger - hva med å si?? Neppe Hva med et regelsett? Riktignok kan vi ikke ramse opp reglene uten å tenke oss om, men vi kunne nok komme opp med en del dersom vi skulle få et meget godt betalt oppdrag: kom og lær sheijk x norsk . Vi ville rett og slett prøve oss frem, ja hvordan er det nå egentlig..., vi kan selvfølgelig skrive opp en liste med viktige setnigner og be ham lære dem utenat, men da er han nok dårlig forberedt dersom han får et spørsål -- vi kan selvfølgelig prøve å lre ham spørsmål og mulige svar --- men kan vi forutsi alle mulige svar? Her må det noe annet til Språkkunnskap er noe mer enn ‘bare grammatikk’: vi har også et intuitivt kjennskap til tekster og teksttyper Hvor befinner det seg: i hodet vel, der vi har harddisken, eller kanskje i samfunnet, nordmenn i mellom, som en felles valuta? Språket kan jo forandre seg og det skjer vel helst gjennom ungdommen, eller kontakt med andre språk .....

23 Innføring i språkvitenskap, Kap. 1
Språk 1: språk som tegnsystem som er felles for en gruppe mennesker Språk 2: språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse av systemet 1 Språk 3: evne, ferdighet, kompetanse i språk 1 = forholdet mellom våre dagligspråklige begreper: Norge har 2 offisielle språk Det tales over tre hundre språk i India Det latinske språk har 6 kasus Det engelske språk har et ord for evnen til å finne interessante ofg verdifulle ting ved en tilfeldighet: ‘serendipidity’ Evt. Nasjonens språk er uttrykk for dens kultur (ikke bare tale om et kodesystem)

24 Grammatikk Normativ grammatikk: skolegrammatikk, foreskriver
Deskriptiv grammatikk: regler/prinsipper som beskriver språket, Mental grammatikk: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren => språkvitenskap som en gren av kognitiv psykolog En del definisjoner må bli mer presise - vise at grammatikk er Mange av våre antagelser er basert på denne typen grammatikk - strukturer - og mye er deskriptivt - dere skal få verktøy til å beskrive og analysere selv

25 Grammatikkens områder
Fonetikk Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Pragmatikk SYSTEM - på alle nivåer er det systemer For å undersøke et system må man ta relasjonene mellom de enkelte delen i systemet - altså ikke sammenligne kasus på tvers av språkene men innenfor hvert språk - den sammenligningen som vi foretar her er for illsutrasjonens skyld - men vi antyder også sammenhengen mellom f. eks bøyning og fri ordstilling ... I språkvitenskapen undersøker man altså forholdet mellom lydene seg i melom, syntaksreglene seg i mellom innfor hvert språk - med mindre man jobber med hidtorisk sammenlignene eller kontrastive språkstudier...

26 Grammatikkens områder
Fonetikk lyd Fonologi lyd Morfologi ord Syntaks fraser, setninger Semantikk ord, betydning Pragmatikk språk og kommunikasjon Føye til: lyd, lyd-ord, ord-setning, setning, ord-setning-tekst, kontekst SYSTEM - på alle nivåer er det systemer For å undersøke et system må man ta relasjonene mellom de enkelte delen i systemet - altså ikke sammenligne kasus på tvers av språkene men innfor hvert språk - den sammenligningen som vi foretar her er for illsutrasjonens skyld - men vi antyder også sammenhengen mellom f. eks bøyning og fri ordstilling ... I språkvitenskapen undersøker man altså forholdet mellom lydene seg i melom, syntaksreglene seg i mellom innfor hvert språk - med mindre man jobber med hidtorisk sammenlignene eller kontrastive språkstudier...

27 Fonetikk Lydinventaret
Hvordan produseres de enkelte lydene, hva er talerganene? Hvordan oppfatter øret lydene/lydbølgene? Viktig? Hvordan skal man beskrive hva språkinnlæreren gjør feil, hva skal man forandre på Wencke Ophaug!

28 Fonologi Språklydene i system / ikke tilfeldig hvordan lydinventaret i et språk ser ut Lydtyper i språk X Regler for kombinasjon av lydtypene til morfemer Regler for fonetisk realisasjon av disse lydtypene i ulike lydlige omgivelser Språk består ikke av en tilfeldig mengde lyder som blir satt sammen på tilfeldige måter

29 Morfologi Morfologi er studiet av ordenes form og struktur, dvs. hvordan ordene framtrer for oss i skrift og tale (Innf. s.25) Ordbøyning Orddannelse Ikke så mye om ordenes betydning i første omgang - betydning har å gjøre med relasjonen mellom omverdenen og ordene, dessuten med de enkelte ordenens plass i forhold til hverandre: skog-tre-treverk-busk Mens vi her tar for oss ordenes struktur - ?framtrer for oss?? Bedre: hvordan de ser ut, hvilken form de har og da særlig i setningssammenheng Hva kan vi mene med ordenes struktur: oppbyging - er det elementer som går igjen, som kan opptre aleine eller i andre sammenhenger, altså også i leksikonsammenheng

30 Er ikke det litt vel mye første dagen???
Morfemet Morfem: en minimal betydningsbærende enhet => leksikalsk morfem (f. eks. BIL) eller funksjonsbærende=> grammatisk morfem (-en: BESTEMT, ENTALL) eller avledningsmorfem (-ING, -ELSE,-IG, -ER) Er ikke det litt vel mye første dagen???

31 Ordbøyning Ord opptrer ikke isolert, men i grupper (fraser)
Ord forandrer form når de opptrer i fraser og setninger Disse forandringene utgjør bøyningstrekk (f. eks. entall/singular - flertall/plural), fattes sammen i bøyningskategorier (tall/numerus) Den stor-e stygg-e ulv-en skrem-te gris-ene. результат-ы тест-ов Og det er det som er det morsommme, det fascinerende og fenomenale når vi lærer et nytt språk, alle de endelsene og forandringene vi ser, alt det som kan kodes inn i noen få bokstaver Vi snakker ikke i ord: om kvelden, da jeg så ham, boken jeg leste, den siste boken jeg leste var trist ... Siden tysk har kasus (bøyninskategori for substantiv og pronomen) har språket et rykte om å være vanskelig - sannheten er at tysk har minimal med bøyningsendelser (Frau, ...) - og at fransk og engelsk f. eks veier opp dette istor grad med bøyningskategoriene for verbene... Og russisk har dobbelt opp, både substantivbøyning og verbbøyning - men det er dere vel klar over

32 Bøyningskategorier = grammatiske kategorier
= de betydningsforskjellene som kan uttrykkes gjennom bøyningsformer, f. eks. : tall (entall - flertall), kjønn (maskulinum, feminum, neutrum), tempus (presens, preteritum, futurum), aspekt (perfektiv, imperfektiv, progressiv), grad (positiv, komparativ, superlativ), osv. Presens = nåtid, etc: mange fremmedord - si fra! Og dette er bare en oversikt – regner ikke dette som gjennomgått! Perfektiv? => Mer om dette på torsdag Nå får det være nok!

33 Ordklasser Grupper av ord viser de samme egenskapene
mht. bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a, mht. plassering i ordgruppen/setningen: en stor mann, en god student: artikkel adjektiv substantiv mht. betydning: løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter Slike grupper kaller vi ordklasser (Liste med ordklasser: Innf. S. 42) Semantiske kriterier: unntak: et løp..., men her tar vi plassering som nabo til en artikkel => substantiv /nomen Egentlig har vi overtatt ordklassene fra latin (p. 40)

34 Ordklassene S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub,
S=Substantiv eller Nomen, Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb Prep=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Så nå kan vi dem! Noen ukjente? Vi skal presentere dem i tur og orden Hei! Glemt INTERJEKSON???? Under Verb kan vi trekke en linje, hvilken egenskap har de øverste som de siste 4 ikke har? (Vi kan ha en annen inndeling: S, V, P, Adj – de andre: ord som referer til ting eller forhold utenfor språket; dette kommer vi tilbake til) – Videre er noen av disse kategoriene ”STYRERE”, de styrer andre setningsledd

35 Orddanning vha. avlednings…?
Avledningsmorfemer (affikser, suffikser*) har grammatisk funksjon, danner nye leksemer, forandrer ordklassetilhørighet -ING: V => N -LIG: V => A -HET: A => N * ok, kall dem inntil videre for endelser (morf) + Morf (+morf) = LEKSEM

36 Syntaks (setningsstruktur)
Analyse: dele opp/dissekere setninger i fraser vha. form (f. eks. kasusendelser) og bestemme deres funksjon i setningen Syntaktiske funksjoner: subjekt, objekt, ... Formenheter: oppkalt etter ordklassen til hodet/kjernen i frasen: Verb => Verbfrase, Adjektiv=>Adjektivfrase Så kjedelig: syntaks er det fantastiske redskapet som gjør det mulig å lage setninger som ingen har sagt før, Helt genialt ... Rekursive regler, dvs. At de kan anvendes om igjen på produktet ...katten som spiste musa som spiste osten som lå på bordet som sto på kjøkkenet mitt ... Med et begrenset antall regler kan vi lage et ubegrenset antall setninger (og vi kan forstå setninger vi aldri har hørt før), ja og vi lager altså disse setninger med et begrenset antall byggeklosser (lyd => ord) Vi skal ta for oss noen av de få reglene som gjelder for setningsbygging i våre språk ..., altså et relativt beskjedent mål! Det vi gjør er egentlig bare å gjøre eksplisitt det dere kan i deres morsmål: dere vet hva som er en grammatisk korrekt setning - og det fantastiske er at en treåring kan det allerede - det er bare å prøve seg med en ugrammatisk setning og se på reaksjonen... Syntaksen er det område i grammatikken/språket, der vi finner mest likheter - ordene er jo helt forskjellige (dersom vi ser bort fra språkfamilier, som naturligvis har likheter som en familie bør oppvise...) Teorier om hvordan dette kan ha seg, om denne evnen som ligger til grunn for en slik utvikling/som må ligge i mennesket fra starten av? er lingvistikkens oppgave/tema. Hvordan vi som mennesker kan lære disse reglene

37 En uendelig mengde med setninger …
“I know that you believe you understand what you think I said, but I am not sure you realize that what you heard is not what I meant” (sitert i Steven Pinker: The stuff of thought, p. 31) Studenten som ikke hørte at jeg sa dere skulle følge med er ikke klar over at ikke alt jeg sier, står i boka som er oppført på pensumlisten som tross alt læreren som holder kurset er ansvarlig for ... Grammatikk: ikke en mengde med setninger - men et sett med regler som generer en uendelig mengde med setninger ... Som ingen andre har sagt før ...

38 Likheter På dette universitetet lærer studentene mange språk.
An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue. Hva er likheten her? Alle setningene begynner likt - med de samme tre ord ..., samme rekkekfølge på ordene - dvs. Preposisjon + pronomen + substantiv ... og så kommer verbet ... Obs: ikke overalt - enten verbet eller subjektet ... Noen språk har flere alternativer, mens andre er veldig nøye med hvilken plass verbet kommer på... Apropos ENGELSK: Kommentar fra faglæreren: (kanskje noen synes denne setningen er litt krøkkete og vil flytte adverbialet til slutten. Men den er OK som den er, bare ikke så elegant uten den rette konteksten.) Dere synes kanskje ikke dette er noe spesielt, men som ventet??

39 Flere likheter At this university, the students learn many languages.
Fraser er grupper av ord som kan flyttes sammen (den såkalte flyttetesten/permutasjonstesten) Setningsledd/konstituent/frase Nå er det ingen betingelse at setningene begynner likt! Faktisk er variant 2 her mer naturlig når vi ikke har noe kontekst… For å foregripe: ikke bare at blir flyttet men hele uttrykket? at this university (vet dere forresten hva ord som at kalles? Hvorfor, hvordan forklarer vi dette? Hører sammen! De danner en enhet, ett setningsledd, Et stygt fremmedord: setningsledd?? Defineres her straks: ”bare bestanddeler som spiller syntaktiske hovedroller” i forhold til hovedverbet - Bestanddel etter en grovinndeling?Språk S. 322! Q. Det er flere setningsledd/konstituenter, hvilke? Det er ingen betingelse at de skal inneholde 3 ord! Den samme flyttingen er forresten mulig i norsk .. Studentene lærer mange språk på dette universitetet Bruke flyttingen (ommøblering) til å vise at ordgruppen danner en enhet – den såkalte flyttetesten/permutasjon: ord som kan /må flytte sammen danner en konstituent ( en konstituent er en del av en setning som på et eller annet nivå utgjør en syntaktisk enhet Vi har altså ordgrupper som danner en enhet i alle de språkene her…

40 Felles elementer/bestanddeler
Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser Enheter mindre enn ordet: Språklyder Morfer: betydnings- eller funksjonsbærende enheter, for eksempel bøyningsendelser: mann-en,, lek-te, ein-en, men også mann, lek, ein Felles ingredienser/bestanddeler? Som vi nettopp har sett, finner vi ord av samme type igjen i de forskjellige språk. Og tom likheter i oppbyggingen av ordgrupper. Vi kommer til å si mer om ord og de egenskapene de har, om ordklasser og (grammatiske) kategorier Morf...som betyr noe men som kan være mindre enn ordet Felles strukturelle trekk, og tom likheter i oppbyggingen av ordgrupper. Morfer: enda et FREMMEDORD!!! Som smurf??? Studentene er kanskje for unge …) Dere har kanskje hørt ordet morfologi?? som for eks. bøyningsendelser. Dette kommer vi tilbake til … men nevne at mann og lek- også er morfer.

41 Setninger, fraser, ord og morfer ??*^?Ӥ*&%
Det dere kommer til å lære: Inventaret av ord og morfer og hvordan kombinere ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger Oppskrifter for å finne byggesteinene og kunne beskrive dem Oppskrifter for å finne strukturen i setningen og kunne beskrive den 4 viktige ORD! Dere kommer til å lære hvordan man bygger setninger og fraser ut fra ord og morfer. Ikke her selvfølgelig. Obs. det enkelte ordet er ikke nødvendigvis byggeklossen til setningen …dette skal vi vise snart (men tenk på : på dette universitetet: her er ikke universitet en selvstendig byggekloss, eller er den det?? Her skal vi vise hva som er byggesteiner, hva vi kaller dem, hva slags størrelser de bygger opp, hvordan vi finner fram til konstituentene og hva slags funksjon konstituenter har i en setning

42 Semantikk Studium av betydning Organsisering av leksemer

43 Pragmatikk Hvordan fungerer ord og setninger i en kommunikasjonssituasjon? “Pragmatikk er semantikk pluss utenomspråklige slutninger”

44 Til torsdag Lese kap. 1 i Innføring I språkvitenskap
Begynne på kap. 2... Grusomt tidlig dette, 8.15!