Mediedidaktikk Forelesning ved Trond Heum Årsstudium i mediekunnskap

Presentasjon om: "Mediedidaktikk Forelesning ved Trond Heum Årsstudium i mediekunnskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediedidaktikk Forelesning ved Trond Heum Årsstudium i mediekunnskap
Høgskolen i Vestfold

2 Mediedidaktikk Didaktikk: Refleksjoner om læringens * mål og innhold
* gjennomføring og evaluering Noen faktorer som virker inn på didaktikken: * Læreplanverket - de fagspesifikke læreplanene: - den generelle læreplanen: - læringsplakaten: * Materielle rammebetingelser tilgang til utstyr og ulike læringsressurser * Sosiale faktorer elevgruppen og dens sammensetning og forutsetninger * Våre kunnskaper og erfaringer om læringsprosesser

3 Fra læreplanen til Mediekunnskap (60 stp, HiVe):
Studentene skal: Tilegne seg et teoretisk og praktisk innsikt for å forstå den rolle mediene spiller i samfunnet og i  enkeltmenneskets liv. Tilegne seg innsikt i medias rolle i lærings- og sosialiseringsprosesser Tilegne seg innsikt i hvordan media fungerer som kulturformidler og kulturskaper Gi et kritisk analytisk perspektiv på massemediene ved å øve opp evnen til kritisk vurdering av medienes form, innhold og funksjon. Tilegne seg grunnleggende praktisk kunnskap i å lage egne medieprodukt. Tilegne seg innsikt i hvordan man kan legge til rette for mediedidaktisk arbeid i og utenfor skolen

4 Mediefagets plass i skolen
Grunnskolen: Mediekunnskap ikke noe eget fag mediefaglige emner inngår i andre fag, særlig norsk og samfunnsfag Videregående skole: Medie- og informasjonskunnskap - eget programfag innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram (”allmennfag”) Medier og kommunikasjon - et yrkesfaglig utdanningsprogram Mediefaglige emner inngår i andre fag, som norsk og samfunnsfag, markedsføring, IKT, kultur- og kommunikasjon, formgivningsfag/design m.m.

5 Hva skal elevene lære om medier ?
Læreplanen i norsk (gjennomgående fag for hele grunnopplæringen; gr.skole og vid.g.): templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid= 114245&visning=5 Sammensatte tekster et eget hovedområde ”Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.”

6 Etter 2. årstrinn: Etter 4.årstrinn: Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Etter 4.årstrinn: lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster

7 Etter 7. årstrinn: Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

8 Etter 10. årstrinn: Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

9 Etter vg1: Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

10 Etter vg2: Etter vg3: Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Etter vg3: Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

11 Konklusjon: Etterutdanningsbehov
Norsklæreren bør ha studert medievitenskap/mediekunnskap! Etterutdanningsbehov Medielæreren kan være en ressurs for norskseksjonen (og andre fagseksjoner) - samarbeid på tvers av fag

12 Læreplanen i samfunnsfag
Etter 7. årstrinn: forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar Etter 10. årstrinn: gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

13 Etter vg1/vg2: definere sentrale omgrep knytte til sosialisering
og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

14 Medie- og informasjonskunnskap
Valgfritt programfag innenfor programområdet samfunnsfag og økonomi, på studiespesialiserende Utdanningsprogram (”allmennfag”) Et fag bestående av emner fra medievitenskap, journalistikk og informasjonskunnskap: Hovedområder i læreplanen: medieutvikling uttrykksformer medier, individ og samfunn Læreplanen:

15 Medier og kommunikasjon
Eget utdanningsprogram som kan føre til fagbrev (to år på skole etterfulgt av to år som lærling) eller til studiekompetanse etter tre år Felles programfag: mediekommunikasjon mediedesign og medieuttrykk medieproduksjon Læreplanen: Eget utdanningsprogram som kan føre til fagbrev (to år på skole etterfulgt av to år som lærling) eller til studiekompetanse etter tre år Felles programfag: mediekommunikasjon mediedesign og medieuttrykk medieproduksjon Læreplanen:

16 Utfordringer i medieundervisningen
et fag i kontinuerlig utvikling - krevende å holde seg faglig og teknisk oppdatert krever tilgang til en del utstyr - gjelder spesielt utd.progr. medier og kommunikasjon som bør kunne gi elevene opplæring på bransjerelevant utstyr og programvare forutsetter håndterlige gruppestørrelser - vanskelig å gjennomføre produksjonsarbeid med 30 elever (utstyrstilgang og pedagogisk organisering)

17 Muligheter i medieundervisningen
mediefaget egner seg godt til å fremme basisferdighetene (evnen til å kunne lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne og bruke digitale verktøy) mediefaget byr på varierte arbeidsformer/pedagogiske metoder mediefaget åpner for å bruke elevene som ressurser i undervisningen mediefaget lever i tiden; stadig aktuelle temaer og problemstillinger fra medier og samfunnsdebatt som kan trekkes inn i undervisningen

18 Hva bør være det overordnede målet for medieundervisningen?
Boka Mediedanning og mediepedagogikk (Vettenranta, Gyldendal Akedemisk 2007) inneholder interessante og relevante perspektiver og synspunkter Et hovedsyn i boka: Noen utdrag: * Mediekompetanse er ikke bare et middel til å utvikle redskapsorienterte tekniske ferdigheter. Den er en målrettet virksomhet som støtter de unges identitetsoppbygging og danning * Det grunnleggende spørsmålet bør være hvordan mediekulturen kan bidra til unge menneskers vekst som balanserte, sosialt ansvarlige og konstruktivt kritiske, handlende individer Ungdommer trenger medie- kompetanse som gir dem bedre innsikt i sosiale, økonomiske og historiske sammenhenger i medie- tekstene

19 et sosiokulturelt perspektiv:
* Tre dimensjoner viktige i mediepedagogikken fra et sosiokulturelt perspektiv: - operasjonell kyndighet ( lese og skrive) - kulturell kompetanse ( forstå tekster) - kritisk dømmekraft ( forstå meningssystemer) * Undervisningen bør bli mer interaktiv og opplevelsesorientert, i form av dialogisk undervisning og læring:

20 * Ungdommer skal ikke bare kunne overleve i
og tilpasse seg mediekulturen og samfunnet, men også kunne søke innflytelse over utviklingen gjennom for eksempel journalistikk og annet mediearbeid En annen relevant bok om mediepedagogikk: Skole og media. Kommunikasjon og pedagogikk (Gjelsten og Simones, Fagbokforlaget 2007) Et hovedsyn i boka: Medielæreren må utvide perspektivet til også å være en kommunikasjonspedagog som inspirerer barn og ungdom til å utnytte dagens medieteknologi til å skape gode, trygge og varige fellesskap Noen utdrag: * Barn og ungdommer har god praktisk kompetanse i bruk av ulike medier, men trenger veiledning i å bruke teknologien til mellommenneskelig kommunikasjon

21 utfordringen er ikke bare å lære elevene om medienes
* Skolen og mediene opererer ut fra ulike ståsteder; utfordringen er ikke bare å lære elevene om medienes mekanismer, men også hvordan disse kan brukes konstruktivt

22 Pedagogiske ressurser
Nettressurser: Fritt nettsted til bruk i undervisningen Nettsted tilknyttet læreverket Mediemøter (Aschehoug) (krever tilgang) Internasjonalt prosjekt om ungdom og mediebruk: Landslaget for medieundervisning i skolen Avis i skolen Diverse lenker innenfor ulike mediefaglige emner Filmstudieark fra Norsk Filminstitutt Filmstudieark fra Film og Kino (for nyere filmer):

23 Relevant faglitteratur for medielæreren:
Diverse for norsk mediebransje: Om etiske utfordringer i mediesamfunnet, inkl. undervisningsopplegg: Om mediepedagogikk: Relevante tidsskrift: Tilt (mediepedagogisk tidsskrift utg. av Landslaget for medieundervisning i skolen) Rushprint (bransjeblad for film) Journalisten (norske journalisters fagblad): Relevante læreverk for videregående skole: Mediemøter (Aschehoug):