Lese og skrive med storyline – i tid og rom

Presentasjon om: "Lese og skrive med storyline – i tid og rom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lese og skrive med storyline – i tid og rom
Førstelektor Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold, avd. for lærerutdanning

2 Design av et storylineforløp
Hva må vi ha? Tema for historien Tid til disposisjon Fag som skal være med Hva skal vi starte med? Individuelle oppgaver og rollefigur Teamarbeid og beskrivelser Hvilke verktøyer skal vi bruke i arbeidet? Tegne, male osv Skrive og regne på papir Digitale verktøy og medier Internett – Wiki og/eller blogg. osv Et storylineforløp krever mye forarbeid, men mindre arbeid under veis. Fordi historien selv skal drive arbeidet fremover.

3 Et fortellingsforløp med IKT
Fordelen er det styrte forløpet, innlegging av læringsmål i fag og bruk av IKT, samtidig som IKT i et storylineforløp kan bli et naturlig verktøy for arbeid med fag. Vi legger altså IKT-opplæringen inn som en integrert del av storylineforløpet.

4 Storylineforløp og sammensatt tekst - med presentasjon på en digital vegg
Mediehuset Verdenskrigene 1. verdenskrig 2. verdenskrig Konflikt, fattigdom og flukt Konflikter i verden Sult og fattigdom Flukt og asylsøknad Reklamebyrået Kraftselskapet Atomkraftverket Biokraftverk Bølgekraftverk Vindkraftverk Vannkraftverk Solenergi Tidevannsenergi The Band Forfatterhuset/Kunstnernes hus Regnbuegata i digital form Nazistene kommer Steinalderen på nett i PowerPoint

5 Tverrfaglighet Utforming av kontor og kontorlokale
Nettsiden/-kontoret skal utformes og legges på en underside til mediehuset i wikispaces. Verdenskrig: På veggen til mediehuset skal det utformes et vindu til teamets kontor. Konflikt: Teamet tegner sitt eget hus og legger inn i tabell under hovedkontoret. Kraftselskapet kan tegne eget kontorbygg. Musikkverkstedet setter bandlogoen/grafitti på nedlagt fabrikkbygg.

6 Kontorutforming

7 Mediehuset Hvem er med i teamet?

8 Ansattsiden Neste del av oppdraget utføres individuelt men innenfor teamet, slik at det kommuniseres for en felles utforming av teammedlemmenes presentasjonssider og visittkort på nett. Utforming av visittkort: Visittkortet utformes og legges under teamets presentasjonsside

9 Utforming av rollefigur
Bildemanipulasjon

10 Matematikk i forløpet Utform deres eget kontor og innred med nødvendige vinduer og møbler. Hva koster møbler, digitale verktøy, maling etc. Finn priser på nett. Mediehuset og Kraftverket: Utformer eget kontor/kontorbygg og innreder kontor The Band: Utformer og innreder eget musikkstudio. Kjøper instrumenter. Bruk Google Sketchup til å utforme et kontor. Utforming av budsjett og utlegging av regneark Regnearksiden med budsjett legges ut som en underside til teamets førsteside. Lag budsjettet i Excel og importer i Zoho eller Google Docs for utlegging(embed) i Wikispaces . Budsjett

11 Oppdraget Ditt team blir sendt ut for å lage en reportasje fra et av fire scenarioer. 1. Palestinakonflikten. 2. Konflikter i Latinamerika 3. Sult og feilernæring. 4. Flukten til Norge – asylsøkere og en reportasje om hva som kan skje underveis. Ditt team skal dekke et tema fra første verdenskrig - giftgass 1. En tidsreise tilbake til første verdenskrig. 2. En tidsreise tilbake til andre verdenskrig. Redaksjonsledelsen i Mediehuset har gitt dere i oppdrag å lage en reportasje/nyhetsprogram til neste utgave/nyhetssending. Dette skal siden deres inneholde: Kriterier blir gitt til hvert oppdrag Lag en underliggende side på deres egen nettside, og legg ut nyhetsending på TV, Radio eller med en lenke til Blogg som brukes som nettavis. (Tenk design/utforming, farger, tekst og lignende)

12 Mediehuset Conflict Palestine

13 Kapittel 3 – Øyevitneskildringen
Når det skal skrives skal det være noe å skrive til og noe å skrive om. Øyevitneskildringer Nyhetsformidling Reportasjer fra krigen Reportasjer fra første verdenskrig TV eller radio Reportasjer fra Palestina eller Latinamerika Hvordan tror du forsiden på Old News så ut dagen etter? Hvordan kan dette vises - blogg, wiki, webside, multimedialab osv osv

14 Å bruke spill i forløpet

15 Wiki Alle kan skrive og redigere Flat, åpen struktur, bygges innenfra
Lenker som invitasjoner Flerstemmig Tematisk Metafunksjoner (diskusjon, historikk)

16 Multimodalitet i wikiverden
Alle typer tegn kan presenteres multimodalt på nett - for økt digital ferdighet Lese og skriveferdighet gjennom Tekst Tekst og Bilde Å uttrykke seg ”muntlig” gjennom Tegnspråk Tale Video Podcasting

17 Aktiviteter under hovedoppgaven
Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring.

18 Aktivitet Arbeidsprosessen: Arbeidsplan Innsamling av materiale,
Lage en skisse av hvordan wikien skal bygges opp Skrive og finne bilder

19

20 Nyttige nyheter

21 Nyhetsstudio Rubbel og Bit

22 Etter 4. årssteget Samfunnsfag
samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte drøfte oppfatningar av rettferd

23 Etter 7. årssteget Geografi
forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning

24 Etter 10. årssteget Samfunnsfag
bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

25 Elevaktiviteter med hypertekst og oppgaveutforming
Tor Arne Wølner Førstelektor i pedagogisk informasjonsvitenskap Høgskolen i Vestfold, avd. for lærerutdanning Februar 2009

26 Tekst som er sett på en ny måte
Hypertekst defineres ikke som en sjanger Hypertekstualitet er et tekststruktureringsprinsipp. Hypertekst utfordrer hevdvunne forestillinger om tekstens forløp. Den tilbyr en annen måte å arrangere tekstens betydningsbærende elementer på enn den tilvante. Konvensjonell tekst er organisert fortløpende, i en på forhånd fastlagt rekkefølge. Otnes &Schwebs (2006)

27 Begrepet hypertekst Hypertekst er et begrep som dukker opp i de fleste sammenhenger der det er tale om digitale medier. Begrepet kan føres tilbake til 1700-tallets matematikere som forestilte seg en geometri med flere dimensjoner ; et hyperbolsk rom. Theodore. H. Nelson forklarte begrepet som en ikke-lineær og ikke-sekvensiell tekst, som forgrener seg og tillater leseren å gjøre valg. (1981:0/2) Teksten består av informasjonsdeler, kalt noder (koblingspunkter), og lenker mellom disse. Et tredje uttrykk er peker – lenkens synlige forankringspunkt Pekerne representerer referansesteder og lenkene relasjonene

28 Hypertekst Nelson knyttet begrepet hypertekst direkte til digitale tekster. En datamaskin sørger for at lenkene blir fulgt straks brukeren ønsker det. En god hypertekst gir mye generell informasjon. Samtidig gir teksten mulighet til fordypning på flere kunnskapsnivåer, alt etter hvilke lenker brukeren følger. Fortelling på en annen måte - Hypertekstfortelling

29 Tekst og hypertekst I en papirtekst følger avsnitt og kapitler etter hverandre i en bestemt logisk rekkefølge. Rekkefølgen er lineær. Teksten har en begynnelse og en slutt. Et hovedkjennetegn ved hypertekst er at den bryter med prinsippet om linearitet. Leseren av en hypertekst kan selv bestemme leserekkefølgen - og dermed hva teksten som leses betyr. Hypertekster kan også ha den egenskapen at leseren kan legge til nye tekstbiter og opprette nye koblinger, som igjen kan gjøres tilgjengelig for nye brukere av hyperteksten. Eksempel - Wikipedia

30 Lenketyper Sekvensielle lenker Referanselenker
viser en lineær sammenheng mellom nodene Referanselenker gir utfyllende informasjon Lese fagtekster – et LUT-prosjekt 2008

31 Lenketyper Oversiktslenker (trestruktur)
knytter nodene sammen i enn hierarkisk trestruktur Pedagogiske tekster – et LUT-prosjekt 2008

32 Lenketyper Karmakongen Bertulf og hunden
Inkluderende lenker (vev) kryssreferanser mellom noder som inneholder beslektede tema og utfyller hverandre. Karmakongen Bertulf og hunden

33 Lenketyper Parallelle lenker Viser en parallell handlingsstruktur

34 Lenketyper Tekst og bildelenker
sitatlenker, korreksjonslenker (i stedet for alternative versjoner) kommentarlenker, oversettelseslenker (indikerer at noe er oversatt), layout- og typografilenker (f.eks. når flere noder deler samme bakgrunn).

35 Dynamiske lenker Lenker som knyttes til noder hvor informasjonen er i stadig forandring vil være tidsbegrenset og kan betegnes som "dynamiske lenker"

36 400årsnatten i Wikispaces

37 Fagsider i Wikispaces

38 To forslag til hvordan lage hypertekstfortellinger i skolen
En måte å lage hyperfortelling på er at man "kler på"  fortellinga. Da lages skjelettet av ei fortelling som utgangspunkt og elevene får i oppdrag "å kle på". Det skjer ved at de bygger inn  personskildringer, miljøskildringer, dialoger, forviklinger, spenning  - altså komponenter som er aktuelle og relevante i sjangeren fortelling. 2. En annen måte å lage hyperfortelling på er at det først lages en starter. Elevene lager så ulike "hendelsesforløpsutviklinger" som står i en logisk sammenheng med signalene i starteren. Man dikter altså videre på en begynnelse av en fortelling. Otnes - forelesning

39 Fortellingsskjelett 1 fra mediekunnskap høgskolen i vestfold (Otnes)
Sekken og våpenet begynte å kjennes. Tunge og unødvendig lange myrer sugde av kreftene hans. Han måtte finne et ly for natta, som snart ville blande seg med regnet og tåka. Hvor er Simen? Hvor er Mira? Tanken på rypemiddagen i jula holdt ham oppe. Vel, jula blir vel aldri den samme. Men det tradisjonelle rypemåltidet skal bestå, tenkte han.…. Ikke et lys, ikke en måne, ingen stjerner. Han var sliten…. Han våknet plutselig - av et smell. Frossen og gjennomvåt. Bloddråper piplet fra skulderen hans..... Eks. 1 Eks. 2 Eks. 3 Eks. 4

40 Fortellingsskjelett 2 fra mediekunnskap høgskolen i vestfold (Otnes)
Fa`n – rødvinsflekk på duken igjen. Han hadde plukket fram linduken. Akkurat det skjedde ikke hver helg. Dyr vin var det også.…. Adrenalinet laget dønninger i blodet. Pulsen dundret mot mansjettknappene.… Hva var det hun sa? Tre år siden sist... Oj, mye har skjedd i løpet av denne tida.. Men hvorfor denne pulsen? Det forbudte? Hemmeligholdelsene? Løgnene? Han visste han ville ta denne sjansen.. Han hører trappetrinn – korte, harde, hissige. Stilettheler? Så – et diskret bank på ytterdøra. Rødvinsflekken betydde ingenting.... Eks. 1

41 Hypertekst og lesetegn Ulltrådmetodikken
Bruk av hypertekst og lesetegn parenteser for å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige spørsmålstegn og utropstegn pluss og minus merke ord som lenke

42 Lese- og skrivetrening – tekst og prosess
Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring.

43 Oppsummering Spørsmål det må tas stilling til:
Hvordan bør skjelettet være? (kort, langt, signaler osv) Hvilke ord/bilder bør være pekere? Skal det lages en vev, en stjerne eller et tre? Blir det egentlig en lineær fortelling til slutt likevel….? Skal tekstnodene være skildringer og utdypinger, eller skal de også kunne inneholde nye handlingselement? Hvor omfattende bør nodene være? Kan man supplere med bilder og lyder? Hvor mange bør det være i en fortellingsgruppe?

44 Dagens hypertekstoppgave
Vi skal arbeide med eventyrsjangeren. Legg inn et eventyr Lese eventyr med bestillingen Finn eventyrsjangerens kjennetegn og merk disse med en lenke til siden med forklaringer på kjennetegn Finn og merk ord du gjerne vil ha en forklaring på Merke ord dere tror kan være vanskelig for elevene Hjelpe en annen med å forklare ord. Men før vi begynner å arbeide på nett………………….

45 Kryssord og innsettingsoppgaver
Med HotPotatoes kan det lages forskjellige oppgaver for lese og skrivetrening. Hvordan kan vi gjøre det slik at det blir meningsfullt for elevene? Bruk lyd, bilde og tekst.

46 Lese- og læringsstrategier
Hvordan kan vi kombinerer hypertekst med strategier for Før lesing Under lesing Etter lesing

47 Strategier før lesing:
Klargjøre formålet (jfr metakognisjon) Aktivisere forkunnskap Bevisstgjøring av forventninger til teksten Få oversikt over teksten Planlegge lesingen

48 Strategier under lesing
Notater (kolonneark) Markere viktige steder i teksten Notere spørsmål underveis Stoppe ofte for å sjekke forståelsen Iverksette tiltak dersom forståelsen svikter (jfr metakognisjon) Tankekart (på nett)

49 Strategier etter lesing
Lage eller arbeide med spørsmål (3 nivåer) Gjenfortelle med sammensatt tekst Resirkulere teksten Skrive referat Tankekart (på nett) Bearbeide ny kunnskap

50 Hypertekst i undervisning
Hypertekst - en vev av kunnskap Bertulf og hunden