PPU Naturfagdidaktikk Generell innledning 11.01

Presentasjon om: "PPU Naturfagdidaktikk Generell innledning 11.01"— Utskrift av presentasjonen:

1 PPU Naturfagdidaktikk Generell innledning 11.01
Hvem er vi? Fagplan Undervisningsplan

2 Undervisningsplan 11.01: Innledning. Hva er ”naturfagdidaktikk”. Naturfagets stilling i skole og samfunn. PISA. 8.02: Eksperimenter og lab. Læreplaner. Forberedelse praksis. 28.03: Lærebøker og varierte læremetoder. De forskjellige naturfagenes didaktikk. 25.04: Utedidaktikk med ekskursjon: orrfuglleik.

3 Hva er didaktikk i naturfaget?
Mellom fag og pedagogikk Fagdidaktiske problemstillinger Fag-vitenskapsfag-skolefag Ulike fag – ulike kunnskapsformer Kunnskapssyn og læringssyn Konstruktivisme To slags begrunnelser: dannelse og nytte

4

5 To veier inn i didaktikken: Gjennom FAGET eller gjennom PEDAGOGIKKEN

6 Definisjon: Med Fagdidaktikk forstår vi overveielser som er knyttet til et fags situasjon i skole og utdanning. Derfor: Fagdidaktikk i matematikk blir: matematikkens pedagogikk eller matematikkens metodikk Didaktikk: fra gresk og betyr ”undervisningskunst”.

7 Fagdidaktiske problemstillinger
HVA: hva er fagets egenart, ”mål”, ambisjon. Hva er fagets historie, prosess, vesentlige innhold og ”bærende tanker” med mer HVORFOR: fagets begrunnelse og legitimering, hvordan kan faget bidra til skolens overordnede mål? HVORDAN: metodikk, organisering, struktur for å fremme læring?

8 HVEM ER ELEVEN? Hva, hvorfor og hvordan er sterkt avhengig av hvilke elever, hvilken skole og hvilket samfunn. Eks: Hvilke historiske prosesser og krefter har formet skolefaget? Hvordan er dette faget i andre samfunn? Hvilke normer og verdier ligger implisitt i faget? Historiske prosesser og samfunnskrefter har formet skolefaget og læreplanene? Hvordan ser faget ut i andre samfunn og andre tider? Hva er fagets egenart som vitenskaps- studie og skolefag? Hva slags status har fagets kunnskap Hva er sentralt begrepsmessig innhold, sentrale metoder og prosesser? Hvordan kan lærestoff struktureres og legges til rette slik at elevene lærer? Hvordan bidrar faget til å nå de ulike målene som skolen skal arbeide mot? Hvordan fungerer lærebøker og læremidler som konkretisering av fagenes mål og innhold?

9 Godkjenningsordning 1739: offentlig skole. For opplæring i kristendom?
1889: Offentlig godkjenning av lærebøker. ”Eksperter” skulle sikre faglig innhold, samsvar med læreplaner, pedagogisk tilrettelegging og språk. Opphørte 2000. Fordi det smakte av ”sensur” og var faktisk ikke en faglig sikring. Innebærer at det er skolene og lærerne som må ta ansvaret for de pedagogiske valg. Folkeskoleloven av 1889 : sikre at hinnholdet i kristendomsbøkene var i henhold til de kristne lærekravene

10 Fag er forskjellige og har forskjellige formål og hensikter
En fagidiot er en person som forveksler sitt eget fag med selve verden. Mål og mening med KRL er annerledes enn Matte, og naturfag sier noe annet om verden enn det norsken gjør gjennom romaner og dikt. Men alle søker å begrunne og legitimere fagets plass i skolen, og sentrale tanker, ideer og verdier. Og hvordan fremme læring. Skolen skal utvikle ”hele individer”, og de forskjellige fagene utvikler forskejllige sider av elevene.

11 Fag – vitenskapsfag - skolefag
I skolen: ”fag” er det som står på timeplanen. Men skolefaget matematikk er ikke det samme som universitetsfaget matematikk og ikke vitenskapen matematikk Leonardo da Vinci ( ) var universalgeni. Filosofi – naturfilosofi – naturvitenskap Matematikk og naturfag som vitenskapsfag Ofte er det vitenskapsfolket som definerer skolefaget. Skolefaget har ofte sine historiske røtter i universitetsfaget, som igjen er utviklet fra det filosofiske faget. Vitenskapsfaget innebærer en klar faglig struktur og tradison. Men kan gi ”fagidioter” og utelukke det usikre og kontroversielle, og spennende! Fag er kunnskaper, men også metoder, arbeidsmåter og prosesser., foruten verdier, normer og idealer. For naturvitenskapen er ”troen” på at naturen er lovmessig og forståelig, en slik ”premiss”. Man kan også miste det sosiale og politiske aspektet ved å være rent ”intellektuell”.

12 Ulike fag – ulike kunnskapsformer
Realfagene er kumulative og logiske fag (i hvert fall vitenskapsfagene): generelle lovmessigheter, bevis, etterprøving, ny kunnskap. Dvs. riktig eller galt i seg selv. Humanistiske fag: søker mer innlevelse i det spesielle og unike med oppfatninger og meninger og ferdigheter: rett/urett, stygg/vakker, dvs. ut fra menneskets oppfatning/synsing. Noen fag er preget av systematisk struktur bygget opp gjennom historisk utvikling. En ide, kunnskap, bygger på den forrige. Naturvitenskapen er slik. Men ikke nødvendigvis skolefaget tilsvarende. Språk, religion har ikek samme logikk. Realfagene søker universelle lover, det gjør ikke kunst og kultur. Eller religion. En dannet menneske forstår at ett kart over virkeligheten ikke sier alt, men at man er i stand til å velge det kartet som situasjonen krever?

13 En regnbue er: En fysiologisk respons på brytning av elektromagnetiske stråler gjennom bipolare molekyler, Eller: En visuell inspirasjon og glede En forutsetning for å kunne ønske seg noe En religiøs opplevelse Et motiv for et maleri Faget gjenspeiler metoden vi behandler verden på

14 Kunnskapssyn - læringssyn
Eller Kunnskapens natur Dvs. erkjennelsesteori, dvs. hva som kjennetegner de forskjellige ”fag”. Dette kan ikke ”velges”. Kontra Elevers læring, dvs, bevisst valg av metoder og tilnærminger ut fra etiske verdier og kunnskap om barn og læring. En lærer kan godt mene at matematikk som kunnskapsform er logisk, stringent og objektiv, men kan likevel velge en undervisningsform som er åpen, utforskende, problemløsende og elevsentrert. Eller at litteratur er et menneskeskapt kulturprodukt, men likevel banke denne kulturarven inn i hodet på elevene. Eller at religion dreier seg om subjektive følelser av tilhørighet og identitet . Men likevel er doserende og misjonerende. Både naturfag og samfunnsfag er ”objektive” og bruker evidens og kilder. Man kan ikke dikte opp (jorda er rund. Holocaust fant sted) Men data kan alltid tolkes. Diskusjonene fører til konsensus. Den framstilte Kunnskap er et resultat av diskusjon. Undervisningen bør gjenspeile denne kunnskapsutviklingen som fagets egenart.

15 Hvorfor skal vi lære dette?
Almueskolen i 1739 Latinskolen og Pontoppidan Grundtvigs ”folkehøyskoler” for det almennt nyttige som protest mot latinskolen. 1896: Real-linje og engelsklinje i gymnaset Hvorfor skal jeg lære om svartedauen når jeg skal bli ingeniør?

16 Nytte og Dannelse Kunnskap som mål i seg selv, dannelse Refleksjon, erkjennelse, innsikt, forståelse: et meningsfullt liv. Opplevelse, glede og skjønnhet. Kunnskap som instrumentelt redskap, nytte. Kunnskap er makt. Mestre verden og samfunnet. Bedre jobb, høyere lønn.

17 Andre elementer Skole, dannelse og kulturkløfter: ”almennlærer” eller ”fagspesialist” Det flerkulturelle samfunnet Den narrative fortellingen Fag og kunnskap i dataalderen I-K-T i undervisningen

18 Den norske lærer-rollen:?
Overordnet rammeplan: grunnleggende målsetting: Tilpasset opplæring på alle nivåer Inkludering: Styrke det kollektive element Styrke involvering Styrke demokratiseringsprosessen Læring for alle Utbytte av læringen: Fagkompetanse Livslang læring Basisverdier som for eksempel likestilling, humanisme, toleranse etc. Lærerutdanningens kompetansemål: Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Etisk kompetanse Utviklings- og endringskompetanse

19 En oppsummering Fagdidaktikk – mellom fag og pedagogikk
Hva-hvorfor-hvordan og for hvem Godkjenningsordning eller lærerens ansvar Fag – vitenskapsfag – skolefag Kunnskapens natur – elevers læring Hva undervises i skolen og hva ikke, og hvorfor Nytte og dannelse

20 Til diskusjon Hvilke ”fag” er på universitetet og ikke i skolen, og hvorfor? De ulike skolefagene: er de nyttefag eller almenndanning? Realfagene: hva i disse fagene er ”nytte” og hva er ”almenndanning”