Internasjonal politikk

Presentasjon om: "Internasjonal politikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonal politikk
Teorier Eksempler Arbeid i skolen

2 Teorier, begreper og modeller som forenklede representasjoner av samfunnet
Pablo Picasso; tre uttrykk for en geit Pablo Picasso Gitar og Fiolin

3 Hva er en teori? En teori er en forenklet framstilling av virkeligheten Ordets opprinnelse: fra gresk teorein som betyr Å beskue, betrakte Å gjennomtenke reflektere Fra latin teori A spkekulere Akademisk bruk: En teori er en påstand som knytter sammen ulike teoretiske begreper og hypoteser om et fenomen. Folkelig definisjon: En teori er et forenklet bilde av virkeligheten som er utformet slik at den kan danne utgangspunkt for empiriske undersøkelser.

4 Hvilken funksjon har en teori?
Teorier bidrar til at vi kan forenkle virkeligheten slik at det blir lettere for oss å forklare og forutsi atferd og sammenhenger ved individer, grupper og prosesser. Teoriene oppsummerer og organiserer data, gir retningslinjer for datainnsamling og peker på hull i den datamessige verden. Forholdet mellom teori og data kan også ses på som en produktiv motsetning og konflikt, etter prinsippet om "survival of the fittest". Data samlet inn av forskere fra "virkeligheten" skal angripe og gjendrive uholdbare teorier til fordel for nye teorier. Idealet er en god sirkel eller spiral, der teori og data, alt etter hva som, inspirerer, videreutvikler eller bremser hverandre, gjennom gjensidig kontroll og prøving (J. Brinkmann -93).

5 Hva er en modell? En modell er en forenklet representasjon av virkeligheten Forslag til ny organisasjonsmodell for NBK (Norske BilledKunstnere) Modell av operaen fra Arkiotektkonkurransen

6 Modeller forsts Oversikt over sikkerhetsrådets resolusjoner og generalsekretærens erklæringer

7 Hva er et begrep og hvilken funksjon har begreper i samfunnsvitenskapene?
Et begrep er en abstraksjon, mens et ord er et symbol som representerer denne abstraksjonen. Når vi tenker på eller snakker om noe, bruker vi begreper Hva er forholdet mellom virkeligheten og begrepene? To hovedstandpunkter har dominert i filosofiens historie: realisme og nominalisme I realismen har begrepene selvstendig eksistens; de uttrykker tingenes essens (Platon, Aristoteles) I nominalismen finnes ingen objektive kriterier som gjør at noe kan plasseres sammen; ingen ”essens”. Det er den som kategoriserer som bestemmer, og vi kan få variasjon ( Hobbes, Wittgenstein, Platon var realist, han var av den oppfatning at begrepene har selvstendig eksistens i en slags annen, oversanselig virkelighet. Dette standpunktet kalles ekstrem realisme. Også Aristoteles, den andre store greske filosofen, var realist, men i en mer moderat form. Han hevdet at begrepene eksisterer som en slags essens i tingene. Ifølge nominalismen finnes det ikke objektive kriterier som kan benyttes til å avgjøre at to ting ligner hverandre så mye at de plasseres i samme gruppe. Et ord som har mange forskjellige betydninger, dvs., som er navn på flere forskjellige begreper, kalles et homonym.)

8 En hund

9 Ord og begreper; hverdagsforståelse
Ord er navnet på noe, mens et hvert begrep er en generalisering. Begreper dannes som et resultat eller produkt av en læringsprosess i interaksjon med miljøet. Verktøy Hammer Sag Nebbtang Symaskin Nål Saks Kniv Skje Ostehøvel

10 Læringsutfordringer Hvordan leke med fenomener, ting, ord og begreper for å utvikle forståelse for sammenhengen mellom Begreper – teori og forståelse? Betydningen av: Forforståelse Bevisst og ubevisst Hverdagsforestillinger og formelle teorier for oppfattelse og tolkning av fenomener og relasjoner

11 Hva så med internasjonal politikk

12 Paradigmer og paradigmeskifter
Den vitenskapelige utviklingen ikke er lineær og akkumulerende Den vitenskapelige utviklingen foregår i sprang. Én forståelsesramme – et paradigme – avløser en annen, én felles oppfatning av grunnleggende sannheter byttes ut med en ny. Objektivitet eksisterer ikke uavhengig av et sosialt rammeverk og en kollektiv mentalitet. Det som tidligere har vært sant og rasjonelt, er ikke sant og rasjonelt til evig tid. Referanse: Thomas S. Kuhn, (1962) Vitenskapelige revolusjoners struktur, Spartacus forlag, 1996.

13 Paradigmer og paradigmeskifter
Jorda er flat Alt er relativt Det er vanskelig å sette seg inn i andre paradigmers rasjonalitet; forutsetningene for å forstå den hadde gått tapt. Det helhetssynet som eksisterte før lar seg ikke rekonstruere selv om de løsrevne data er de samme eller lar seg oppspore.

14 Samuel Huntington’s hypotese
”It is my hypothesis that the fundamental source of conflict in this new world will not be primarily ideological or primarily economic. The great divisions among humankind and the dominating source of conflict will be cultural. Nation states will remain the most powerful actors in world affairs, but the principal conflicts of global politics will occur between nations and groups of different civilizations. The clash of civilizations will be the battle lines of the future.”

15 ”Clash of civilizations” logikk
Sivilisasjons begrepet etableres gjennom etablering av kategorier basert på kjennetegn det hersker enighet om blant medlemmene i gruppen Vi kan gå fra familie via landsby/klan til Logikken baserer seg på identifisering og vektlegging av ulikheter Ulikheter er i seg selv ikke konfliktskapende Hovedspørsmål Under hvilke omstendigheter blir ”sivilisajonsidentiten” konfliktfremmende?

16 Hvordan bygger Huntington opp sitt resonnement?
Kriger og konflikter er utgangspunktet Kriger mellom konger/fyrster, nasjonalstater og ideologier er primært vestlige fenomener (omfatter kriger fom 17.hundretallet frem tom den kalde krigen) PÅSTAND: Etter den kalde krigen er konfliktene mellom vestlige og ikke vestlige sivilisasjoner, eller intern mellom ulike ikke vestlige sivilisasjoner

17 Huntingtons tese De syv sivilisasjoner: Vestlig Konfisiansk Japansk
Islamsk Hindu Slavisk-Ortodoks Latin Amerikansk Afrikansk

18 Seks årsaker til sivilisasjonskonflikten
Ulikhetene mellom sivilisasjonene er ikke bare reelle de er grunnleggene Verden er mindre; dvs økt interaksjon skaper økt bevissthet om ulikheter Verdensomfattene modernisering og sosiale endringer skaper tap av varig lokal identitet 4. Fremveksten av sivilisasjonsbevissthet er et resultat av Vestens doble rolle. (1993 – høydepunkt for innflytelse?) Kultur er mer bestandig (dypere forankret og vanskeligere å endre) enn politiske og økonomiske strukturer Fremvekst av regionale økonomier. Veksten i intra-regional handel er større enn den internasjonale

19 Begrunnelsene: Kløften mellom islam og vestlige sivilisasjoner er mer enn 1300 år ”gammel” og vil sannsynligvis øke heller enn å minke i intensitet Demografiske realiteter med folkevandringer vil skape motsetninger slik vi f.eks ser dette komme til uttrykk som økt rasisme i Italia, Frankrike, Tyskland ….. Historiske konflikter mellom arabisk/muslimsk nord-Afrika og Afrika sør for Sahara Historiske konflikter mellom Islam og Hindu i Asia (Pakistan – India) Historiske konflikter mellom Kina og Tibet Nyere konflikter US – Kina og US – Japan (kulturelle konflikter med økonomiske overtoner?)

20 Hypotesene: Kulturell identitet som grunnlag for en form for stats-slektsloyalitet (kin-country) Erstatter Politisk ideologi som alliansebygger Argumentasjon Hvem kan du stole på når et gjelder (eks: Bosnia, Rwanda ……) Eksemplene:

21 Vesten mot resten (1993) Vesten er på toppen av sin makt
Ingen kan matche vesten militært Ingen kan matche Vesten økonomisk Vesten har hegemoninsk makt i alle internasjonale fora Er dette en realitet eller myte? Hva er viktigst? Troen på en forklaringsmodell Realitetene? Historiske referanser Dominoterorien i Korea/Vietnam Hauk og Due perspektivene i forsvaret

22 Fra Huntington ”At a more basic level, however, Western concepts differ fundamentally from those prevalent in other civilizations. Western ideas of individualism, liberalism, constitutionalism, human rights, equality, liberty, the rule of law, democracy, free markets, the separation of church and state, often have little resonance in Islamic, Confucian, Japanese, Hindu, Buddhist or Orthodox cultures.” s13

23 Hypotesene Sammensatte land vil falle fra hverandre eks Sovjet, Jugoslavia Tyrkia? Mexico? Hvordan kan sammensatte land hindre oppløsning: Den politiske og økonomiske elite må st sammen om endring Befolkningen må støtte nødvendige endringstiltak Den dominerende gruppen i landet må akseptere og inkludere endringstiltak Man må ville endring. Og gi den navn og retning?

24 Realiteter? Vestlig økonomisk hegemoni står for fall?
Vestlig militær overlegenhet står for fall? Vestlig (moderne) teknologisk hegemoni står for fall? Hvor er de internasjonal felles etiske retningslinjene for våpen, i genteknologi etc Hvilken betydning (mener Huntington) det har at vesten er moderne og alle de andre er ”tradisjonelle”? Hva mener vi som klasse om logikken i Huntingtons forestillingsverden?

25 Kritikk av Huntington Amartya Sen (2006) Identity and Violence. The Illusion of Destiny, Norton ”Det polemiske elementet er sentralt i Identity and Violence, om ikkje sjølve ryggrada i teksten. Sen kunne sikkert ha hevda mange av synspunkta for tjue eller tretti år sidan. Men no er polemikken mot Samuel Huntingtons tese om sivilisasjonar i kamp den umisselege raude tråden. Det lange essayet til Sen er aktuelt, ettersom tida tvillaust er mogen for ein grundig kritikk av Huntington. Det er ti år sidan The Clash of Civilizations kom ut, og når vi ser oss attende, er det vanskeleg å sjå at den mykje omtala og bruka boka byd på reell innsikt. Identity and Violence har format til å verte ein naudsynt referanse for framtidig drøfting og kritikk av Huntingtons sivilisasjonsteori.” Kilde:

26 Kritikk av Huntington I boka Terror and Liberalism framsetter Paul Bergman en annen kritikk enn den Sen hadde. Hans hovedtese er at det ikke lenger finnes klare territorielle grenser mellom sivilisasjonene. Han påstår rett og slett at det ikke eksisterer noen islamsk eller vestlig sivilisasjon. Flere kritikere hevder at ”vestlige idealer” som demokrati har fått fast feste i flere av de landene som bosetter de ”andre svilisajonene; eks India, Sør Korea, de fleste landene i Sør Amerika tidligere Øst Europeiske land med mer. Kritikken omfatter også de som mener at hans formuleringer kan få kraft som ”selvoppfyllende profetier” Edward Said hevder at Huntington representerer ”A CHistory does not kill. Religion does not rape women, the purity of blood does not destroy buildings and institutions do not fail. Only individuals do those things. lash of Ignorance” Et ”kan Vesten vinne likevel ”innlegg” i det liberale tidsskriftet Ideer om frihet

27 History does not kill. Religion does not rape women, the purity of blood does not destroy buildings and institutions do not fail. Only individuals do those things. Kilde: Giandomenico Picce, Personal Representative of the Secretary-General for the UN Year of Dialogue Among Civilizations, 1999