Anthony Giddens Modernitet og Selvidentitet

Presentasjon om: "Anthony Giddens Modernitet og Selvidentitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anthony Giddens Modernitet og Selvidentitet
Mattias Øhra

2 Det tradisjonelle samfunnet
Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis. Mattias Øhra

3 Tradsisjonssamfunnet
Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006) Mattias Øhra

4 Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til arbeidsmoral. Mattias Øhra

5 Det moderne Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen. I før-moderne samfunn er tradisjonen rutinepreget, men det er en "routine which is intrinsically meaningfull, rather than empty habit for habit's sake", sier Giddens (1990:105. I Åkvik Nilsen 2006). Mattias Øhra

6 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn
1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Mattias Øhra

7 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Mattias Øhra

8 SAMFUNN: finne noe sammen
Globalisering Informasjons- og kommunikasjons-teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk Kulturelt Politisk Religiøst SAMFUNN: finne noe sammen Mattias Øhra

9 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø Mattias Øhra

10 Definisjon på identitet
Hva er identitet? Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr samme, som i overensstemmelse. Begrepet person stammer fra det latinske ordet persona - maske  Definisjoner: Et menneskes helhetlige og varige opplevelse av seg selv og av de verdiene og rollene det har eller ønsker å få i samfunnet Identitetsutviklingen kan sees på som en vedvarende bearbeiding av inntrykk, en vedvarende dialog med omverdenen og med en selv Mattias Øhra

11 Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag?
Her er passasjersvøpet, skralt og tynt; -- har dog i smaken en snev av Peer Gynt. Innenfor her har vi gullgraver-jeget; saften er vekk -- om det noen har eiet. Her er oldtidsgranskeren, kort, men kraftig. Og her er profeten, fersk og saftig. Han stinker, som skrevet står, av løgne, så en ærlig mann kan få vann i øyne. Det neste tykkes mykt. Det har svarte streger; -- svart kan ligne både prest og neger. Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei -- Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag -- bare mindre og mindre. Henrik Ibsen: Peer Gynt Mattias Øhra

12 Identitet = sosial konstrukjson
Å se identitet som en sosial konstruksjon betyr et brudd med en meget alminnelig forekommende oppfatning av identitet som en essens, eller en kjerne som kommer til uttrykk på bestemte måter: Man sier om lille Anna at hun liker å pynte seg fordi hun er jente, om Asta at hun er sur fordi hun er gammel, eller om Ali at han er mannssjåvinist fordi han er araber. En konstruktivistisk oppfattelse vil betegne de nevnte eksemplene nettopp som måter identiteter konstrueres på gjennom kulturelt bestemte forestillinger.. Å være kvinne, å være gammel eller å være araber er noe som tildeles en bestemt mening i en bestemt sosial eller kulturell kontekst (Prieur 02:4). Mattias Øhra

13 Selvet og identitet Å være seg selv innebærer ikke å være den samme gjennom hele livet (Østberg 2003) Å skape seg identitet kan ses på som en samtale som pågår mellom selvet og ”andre” og med ”seg selv som en annen” (Ricour**) Selvet uten andre er en utenkelighet. Mattias Øhra

14 Ulike dimensjoner ved identitet
Kulturell frisetting versus Strukturell dominasjon Giddens versus Bourdieu Fig. 1. En del dimensjoner ved identifikasjon: Flerkulturell forståelseThomas Hylland Eriksen (red.) TANO Aschehoug 1997 Mattias Øhra

15 Kulturell frisetting (T. Ziehe 1983)
Identitet har blitt noe som kan utprøves, forandres. Det kaller Thomas Ziehe kulturell frisetting. Han baserer seg på to utviklingstendenser: Teknokratisering/ økonomisering av ulike livsområder ødeleggelsen av tradisjoner Den kulturelle frisettingen øker ofte presset på den enkelte til å velge og risikere å mislykkes. Mattias Øhra

16 Identitet som: meg selv som prosjekt sosiologi
Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman 1990. Mattias Øhra

17 Identitet meg selv som prosjekt sosiologi
Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman Bourdieu 1995 Mattias Øhra

18 Anthony Giddens Ønsker å overvinne motsetningsforholdet mellom:
struktur – aktør Objektivisme – subjektivisme Strukturasjonsteorien: Forene eksistensen av frie aktører og objektive strukturer hvor begge elementer kommer til sin rett Kobler aktør og struktur perspektivet sammen ved at de forholdes gjensidig til hverandre Ingen aktør uten muliggjørende strukturer, men heller ingen strukturer uten handlende aktører som anvender og derigjennom reproduserer dem (Aakvaag 08) Mattias Øhra

19 Anthony Giddens Giddens opererer med begrepet senmoderne, og posttradisjonelt. Kjennetegn i det senmoderne: Utskillese av tid og rom Standardisering av global tis Samhandling uavhengig av rom (eks.internett) Frikobling av sosiale institusjoner og tradisjoner Sosiale relasjoner løsrives fra de lokale sammenhenger og rekonstrueres på tvers av tid og rom. Ekspertsystemer gjør at vi nå ofte er tettere på mennesker langt vekk enn de som er i vår nærhet Refleksivitet Det stilles spørsmål til alt Moderne systemer reflekterer og reviderer kontinuerlig sin egen praksis på bakgrunn av ny kunnskap Kompleksitetshåndtering Mattias Øhra

20 Anthony Giddens Globalisering:
Globaliseringen fører til at vi blir mer like Samme mat ,smak, musikk, kultur, verdier Globaliseringen fører til pluralisering på det lokale plan Alt fra hele verden finnes lokalt Du kan kjøpe indisk mat og av ekspeditøren som er fra Somalia. Pluralisering innebærer flere ulike levesett og livsstiler i vårt eget lokale miljø Mattias Øhra

21 Refleksivitet og livsstil
”I modernitetens post-tradisjonelle orden og på bakgrunn av nye former for formidlet erfaring blir selvidentiteten en refleksivt organisert streben (…) I moderne sosialt liv får begrepet livsstil en sentral betydning. Jo mer tradisjonen mister taket, og jo mer dagliglivet rekonstrueres på bakgrunn av det dialektiske samspillet mellom det lokale og det globale, desto mer tvinges individene til å foreta valg om livsstil blant mange forskjellige muligheter” (A.Giddens 1996:14) Mattias Øhra

22 Anthony Giddens Livsstil:
Frikobling fra tradisjonen og de sosiale vilkårene fører til en individuering av individets livsvilkår Meg selv som prosjekt Prosjektleder over eget liv Mattias Øhra

23 Differensiering som kompleksitetshåndtering
I det senmoderne samfunn løses kompleksitetsproblemer gjennom differensiering Den utilsiktede følgen blir individualitet og selvrefleksjon Differensieringen i samfunnet kan forstås som en differensiering av livsstilssektorer. Mattias Øhra

24 Norsk identitet = Sunn livsstil?
”En livsstil kan defineres som et mer eller mindre integrert sett av praksiser som individet følger, ikke bare fordi slike praksiser oppfyller nyttige behov, men fordi de også er med på å gi form og materialisere fortellingene om selvidentiteten” (Giddens 96:100, min oversettelse). Livsstil medvirker til rutiner som muliggjør en potensiell forståelseshorisont som skaper mening, trygghet og forutsigbarhet ift. hvem jeg er og ift. hvem jeg vil være Norsk identitet = Sunn livsstil? Mattias Øhra

25 Det narrative selv individet er ansvarlig for det personlige prosjekt
selvet former en livsbane fra fortid til foregrepet fremtid refleksiviteten er en slags innøvet selvobservasjon selvrealisering er en balansegang mellom mulighet og risiko selvidentitet blir en sammenhengende fortelling selvets utviklingslinje blir en personlig fortelling, som gradvis kommer til å utgjøre et personlig orienteringssystem. Giddens (1996:94-99). Mattias Øhra

26 A.Giddens. Metaperspektiv på seg selv:
Individets egen fortelling, selvskapelsesprosessen, er en dynamisk prosess. Individet skaper hypoteser om sin framtid, men det kan endre seg fra dag til dag, fordi vi lever i et foranderlig samfunn. Det er viktig at vår selvfortelling er sammenhengende. En stabil identitet beskytter mennesket mot angst. Angsten bunner i en frykt for å miste andre og oss selv. Mattias Øhra

27 A.Giddens Senmoderniteten innebærer også endringer på det individuelle planet, på danningen av det Giddens kaller selvidentiteten I det senmoderne er det vanligere at mennesket etablerer et metaperspektiv på seg selv, og handler ut fra dette. Mennesket ”overvåker” seg selv i det personlige og sosiale rommet, og skaper sitt bilde av seg selv gjennom det. Mattias Øhra

28 A.Giddens. Metaperspektiv på seg selv:
Giddens kaller dette fenomenet for refleksiv handlingsovervåking (reflexsive monitoring of action). Selvidentiteten skapes gjennom en sammenhengende fortelling om en selv. Selvet blir et refleksivt prosjekt i seg selv og iscenesettes gjennom livsstiler, relasjoner og rutiniserte handlinger som innlemmes i daglige handlinger (spisevaner, klesstil, smak, foretrukne møtesteder ).(Aagre 06) Mattias Øhra

29 E.Goffman … för hans kropp är bara en hängare som en i själva verket kollektiv produkt kommer att fästas upp på för en tid. Och medlen för att producera och bevara ett jag finns inte inuti hängare; de medlen finns i realiteten ofta att söka i de sociala inrättningarna. Där finns en bakre region med alla dess verktyg för att utforma individen, och en främre region med dess fasta rekvisita … Jaget är en produkt av alla de arrangemangen och är till alla sina delar präglat av den skapelsen (Goffman, 2000, s. 218f.). Mattias Øhra

30 E.Goffman. Klasserommet som Backstage?
Backstage står i forhold til en bestemt opptreden, via grensen til frontstage – interaksjonsmessig, ikke fysisk/geografisk. Her utarbeides, forberedes, innøves, bygges opp opptredenen. Her hviles det mellom opptredener, her man en annen, man oppfører seg eller bruker gjenstander annerledes, her kan man falle ut av rollen, (dvs. inneha en annen rolle). (PSE 97). Oppførselen her strider gjerne med den fremtredenen man forsøker å gi på scenen. Her har publikum vanligvis ingen adgang. Front stage består av settingen (som er det fysiske, materielle stedet) og den personlige front ( som er klær og annet ekspressivt ved den som opptrer) den personlige fronten består videre av på den ene side fremtreden (appearance) (som forteller om den opptredendes sosiale status, yrkesstatus, mv) og Manerer (som forteller om hvilken rolle den opptredende vil spille der og da) (T. Rasmussen 2003). Mattias Øhra

31 Identitet «Jeg blir forvirret over meg selv. Forvirret fordi jeg har så mange roller og ikke klarer å bli fullstendig hel i noen av dem. Jeg er kvinne. Jeg er ung. Jeg er mor. Jeg er student. Jeg er kjæreste. Jeg må være alt. Jeg vil være alt. [&¤133;.] Jeg lurer på om jeg har lov til å være så fragmentert. Om det er forsvarlig overfor meg selv som menneske [&¤133;.] Om det betyr at jeg ikke har en fast kjerne?» (Fra Råtekst 1999.i Meyer 2004) Den unge kvinnen, som skriver i boken Råtekst fra 1999, leter etter seg selv og skreller av seg de sosiale rollene, lag for lag, i håp om å finne et jeg innerst inne. Refleksjonene utfolder seg innenfor den tankefiguren som rådet grunnen i nasjonalstatsregimet, hvor selvet ble tenkt som en kjerne. Men vi merker lengselen etter noe nytt, etter andre måter å symbolisere et jeg. (Meyer 2004) Mattias Øhra

32 Identitet Yngre mennesker vender ryggen til forestillingen om identitet som skjebne, noe som binder en for alltid til sted og opprinnelse. De griper begjærlig etter mulighetene for å ha makt over dannelsen av egen identitet. I denne identiteten virker ulike identitetsfigurer sammen uten å utelukke eller eliminere hverandre: det går an å være både femme fatale og girl-next-door. En slik identitetfigurasjon er mye mer tiltalende enn det identitetsidealet som rådet grunnen under nasjonalstatsregimet, hvor det «normale» ble dannet gjennom utryddelse av alle «avvik». Siri Meyer 2004 Mattias Øhra

33 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Den moderne identitet er bemerkelsesverdig åpen. Individet er ikke "ferdigprodusert" i og med primærsosialiseringen, moderne identitet har noe uferdig over seg gjennom hele livet. I det før-moderne samfunn var det ikke bare individets yrkesbane som var staket ut fra fødselen, i tillegg var også de sosiale relasjonene "tilskrevet" gjennom slekten og lokalsamfunnet. Transformasjonen av intimiteten i moderniteten innebærer at individet i langt større grad velger sine sosiale relasjoner, både venner og kjærester (Rune Åkvik Nilsen 1995). Mattias Øhra

34 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det andre er moderne identitet bemerkelsesverdig differensiert. I den før-moderne verden levde menneskene - satt på spissen - sine liv innenfor det dalføre de var født i. I den moderne verden har imidlertid individet kjennskap til en pluralitet av sosiale livsverdener (Berger mfl. 1974:77), noe som i seg selv relativiserer hver av dem. På den samme måten mister den institusjonelle orden noe av sin realitet. Mens det primitive mennesket "var" i sin verden som en objektiv realitet, så har moderniteten brakt individets subjektivitet på avstand fra den institusjonelle orden. Individet søker å finne fotfeste i seg selv, i stedet for i verden utenfor. Hvis vi kobler disse to punktene sammen, blir det opplagt hvorfor moderniteten gjør identitet til et problematisk prosjekt (Rune Åkvik Nilsen 1995). Mattias Øhra

35 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Dertil følger at den moderne identitet for det tredje er bemerkelsesverdig refleksiv. I Durkheims verden av mekanisk solidaritet var tilværelsen oversiktlig, den sosiale verden integrert gjennom likhet i oppgaver, og preget av en felles kollektiv bevissthet. Den moderne verden møter individet som en kaotisk, uoversiktlig og mangfoldig virkelighet, hvor Durkheims kollektive bevissthet er erstattet av Simmels ubønnhørlige vekst i den objektive kultur. Denne objektive kulturen er resultatet av at individer fra helt ulike sosiale livsverdener har objektivert sin virksomhet i materielle og kulturelle bærere, en sum av ånd som det enkelte menneske ikke kan hamle opp med, men kun kan tilegne seg fragmenter av. Alt dette tvinger individet inn i refleksjon over hva det skal gjøre, og hvem det vil bli, i en pluralistisk verden av handlingsmuligheter og meningsbærende tegn (Rune Åkvik Nilsen 1995). Mattias Øhra

36 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det fjerde er moderne identitet bemerkelsesverdig individuert. I og med at moderniteten gir individet forrang fremfor institusjonene, er det ikke rart at individet inntar en sentral plass i modernitetens verdihierarki. Individuell frihet og individuelle rettigheter blir tatt for gitt som moralske imperativer av fundamental betydning, og sentralt her står nettopp individets rett til å planlegge sitt eget liv så fritt som mulig (Berger m.fl. 1974:79) (Rune Åkvik Nilsen 1995). Mattias Øhra

37 Rotløs, egosentrisk og skravlete?
Beskrivelsen av unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. Når unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57). Mattias Øhra

38 Litteratur Mattias Øhra
Berger, Peter L. og Thomas Luckmann: 1974/1966: The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge Garden City, New York: Anchor Books, Berger, Peter L. og Thomas Luckmann 1990: Den samfunnsskapte virkelighet. Lindhardt og Ringhof. Viborg. Danmark. Berger, Peter, L og Berger, Brigitte og Kellner, Hansfried, The Homeless Mind. Modernization and Consciousness. Harmondsworth: Penguin Books. Berger, Peter L. : Religion, samfund og virkelighed. Akademibøkene. København Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Dencik, Lars & Schultz Jørgensen, Per (red.): Børn og familie i det postmoderne samfund. Hans Reitzel forlag, København. Gran, Anne.B. 2004: Vår Teatrale tid. Om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varig men. Dinamo Forlag. Holm, Dokk, E. og Meyer, S. (2001). Varene tar makten. Gyldendal Akademisk Forlag. Eriksen Hylland ,Thomas 1997 (red.) Flerkulturell forståelse. TANO Aschehoug Castells, Manuel. 1998: Informasjonsåldern. Ekonomi, Samhalle och Kultur. Bind 3. Daidalos. Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Meyer, Siri 2003: Særuttalelser fra utvalgsmedlemmer. I Norges offentlige utredninger NOU 2003: 19. Makt og demokrati Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12. Ricouer, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: The University of Chicago Press Rasmussen Jens. 1998: Sosialisering Og Læring i det Refleksivt moderne. Cappelen Akademisk Forlag. København. Rasmussen, Terje (2003): Masken foran masken. E. Goffman og personlig presentasjon på Web" Ziehe, Thomas & Stubenrauch, Herbert: Ny ungdom – og usædvanlige læreprocesser, Politisk Revy 1983 Østberg, Sissel : Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget 2003. Åkvik Nilsen, Rune 2005: Personlig identitet i den moderne verden I: Multdimensjonalitet og Ambivalens - Max Weber og det Moderne. Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo, Rapport, Nr , (revidert utgave 1995). Forfatterens Internettside (lest mai ). Østberg Sissel. 2003: Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere (Oslo: Universitetsforlaget Mattias Øhra