Finans Norges utfordringer i 2015

Presentasjon om: "Finans Norges utfordringer i 2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finans Norges utfordringer i 2015
Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Finansdagen EY, 7. Januar 2015

2 Omfattende endringer i rammebetingelser
CRD IV: kapitalkravsreform Skjerpede krav til kapital, likviditet, finansieringsstruktur mv BRRD: krisehåndteringsdirektiv Bail in, nye minstekrav (MREL,TLAC) bankavviklingsfond Bankunion: sum av ulike regelsett Enhetlig regulering, tilsyn, innskudds- garantiordning og krisehåndtering Strukturreform Forslag om adskillelse av ordinær bank- virksomhet og verdipapirhandels- virksomhet i store banker Solvens II: kapitalkrav - forsikring Med mer…

3 Hovedpunkter om bankregulering
Norske banker skal være blant de mest solide i Europa Norske krav – inkludert tilsynspraksis – må imidlertid innrettes i samsvar med EUs kapitalkravsregler. Da vil: Sterk soliditet bli synliggjort God risikostyring bli understøttet, ikke underminert Det regulatoriske rammeverket bli forutsigbart og langsiktig – nødvendig i et globalt kapitalmarked

4 Kapitalkravene skjerpes kraftig
Norske banker skal være blant de mest solide i Europa MEN: egenkapitalfinansiering har en reell kostnad! Kapitalutvidelser kan oppfattes som et negativt signal om kvaliteten på bankens eiendeler og inntjening Komplekse og lite transparente balanser øker kostnaden knyttet til ”asymmetrisk informasjon” Direkte og indirekte kostnader for egenkapitalutvidelser er ofte høye (gebyrer, utvanning av eksisterende aksjonærer mv.) Kapitalkrav i Norge. Prosent Minstekrav til ansvarlig kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, systemviktighetsbuffer og motsyklisk kapitalbuffer Kilde: Finansdepartementet

5 Betydelige særnorske avvik
Kapitaldekning Beregningsgrunnlag (RWA) for to ellers identiske banker RWA etter EU-regler RWA etter norske regler “It is (…) crucial to use exactly the same definition of regulatory aggregates and the same methodologies for the calculation of key requirements, such as the capital ratio” EBA (European Banking Authority)

6 Ser investorer gjennom dette?
Eksempel: Moody’s ratingmetodikk Investorer og ratingbyråer bruker risikovektet kapital (kapital/RWA) som ett av flere måltall når de evaluerer banker Justerer ikke for særnorske krav Er konsekvensen dårligere rating og høyere fundingkostnader?

7 Misligholdsfrekvens over 5 år
IRB-metoden Norske IRB-modeller fungerer godt – og har god evne til å predikere risiko over lengre tidshorisonter Risikoklasse ved innvilgelse og akkumulert misligholdsfrekvens over de neste fem årene. A er beste risikoklasse og I er dårligste Misligholdsfrekvens over 5 år Stimulerer til god risikostyring Riktigere risikoprising Bedre kapitalallokering Styrket finansiell stabilitet Kilde: Notat til Finanstilsynet fra IRB-bankene om nye krav til boliglånsmodeller (2014)

8 Norske tiltak svekker risikosensitive kapitalkrav
Gulvkrav til risikovektet balanse, boliglånsvekter eller underliggende parametre undergraver risikosensitive kapitalkrav Redusert konkurransekraft i lavrisikosegmenter Gir insentiver til å ta økt risiko Svakere grunnlag for god risikoprising og kapitalallokering Verktøyet for daglig risikostyring svekkes Kapital-kostnad Avansert kredittmodell Gulv Risiko

9 Tiltakene svekker også risikostyringen
Risikoparametre som ikke speiler faktisk risiko har ingen verdi i et verktøy for risikostyring Krevende å opprettholde en god risikokultur, ned til den enkelte rådgiver, dersom troverdigheten til hovedverktøyet brytes ned “A culture ratio is more important than a capital ratio” ... a truth that is in danger of being lost in the regulatory clamour for banks to hold ever more capital: that the driver of bank failure is not insufficient capital but rather a bad “risk culture” Simon Samuels, member of the Financial Stability Board’s enhanced disclosure task force Financial Times, 25. november 2014

10 Norske banker er avhengig av tillit i internasjonale finansmarkeder
Internasjonale investorer krever forutsigbarhet og stabilt utbyttenivå

11 Myndighetenes bekymring
Boligprisene øker igjen Gjeldsveksten har holdt seg høyere enn inntektsveksten Gjeldsbelastningen øker Husholdningens gjeldsbelastning1) og rentebelastning2). Prosent. 1kv kv.20173)

12 Lav risiko i boliglånsmarkedet
Justert for inntekter har boligprisene steget marginalt Tap på utlån er svært lave Svært lav andel av gjelden er klassifisert som risikoutsatt Kilde: NEF, EFF, Finn.no, Pöyry, Norges Bank og SSB Andel gjeld i husholdninger som faller innenfor kombinasjoner av kategorier for risikoutsatt gjeld. Prosent Kilde: SSB

13 Ringvirkninger for norsk næringsliv
Myndighetene er bekymret for ringvirkningene for norsk næringsliv ved en markert renteøkning eller et kraftig boligprisfall Hvor mye av en renteøkning vil faktisk slå ut i redusert verdiskapning i norsk næringsliv? Skattefradrag og annuitetseffekten (redusert avdrag på lån når renten går opp) mer enn halverer renteøkningen Lavere import og reduserte avgifter for staten tar også store deler av ”regningen”

14 Omnibus II - direktivet
Fastsetter permanente tiltak og overgangsregler for innføringen av Solvens II for produkter med langsiktige garantier Retter opp svakheter i det opprinnelige regelverket og var en forutsetning for enigheten i EU om å innføre Solvens II Overgangsordningen med gradvis innfasing av sentrale deler av regelverket over 16 år særlig viktig for å sikre et bærekraftig norsk pensjonssystem under Solvens II Finanstilsynets høringsnotat 11. desember 2014 om gjennomføring av Solvens II i norsk rett: Foreslår vesentlig innskrenkning i bruk av overgangsregelen Særnorsk tolkning som bryter med Omnibus II-direktivets intensjon Vil innebære en kraftig svekkelse i effekten av overgangsordningen

15 Finansnæringen og skatt
Finansnæringen betaler mest skatt av alle næringer i Fastlands-Norge Høyt beskattet også i forhold til verdiskapingen *Finansierings- og forsikringsvirksomhet Kilde: SSB

16 Takk for oppmerksomheten