Aktuelle næringspolitiske temaer året 2014

Presentasjon om: "Aktuelle næringspolitiske temaer året 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Aktuelle næringspolitiske temaer året 2014
Leangkollen Jusseminar

2 Temaer: Regjeringsoppnevnt lovutvalg for klima og overvann
2. Regress på tilbakeslagsskader: Rapport om problemstillinger og forslag til løsninger 3. Ny finansforetakslov 4. Nye bransjenormer mellom eierskifte og tingskade mellom tingselskaper (nytt selskap, ”gammel skade”) 5. Forsikring av Segway og el-sykler

3 Del I. Klima og ansvar Nytt lovutvalg
Ansvar, rettspraksis vann- og avløp Forståelse av risiko

4 Lovutvalg overvann Regjeringen oppnevnte i statsråd 11. april 2014 et lovutvalg for håndtering av overvann oppnevnt. Utnevnte Leveringsfrist til Regjeringen: des Medlemmer av lovutvalget Utvalgets leder advokat Helge Skaaraas Ann-Janette Hansen, spesialrådgiver KS, Råde Dag Refling, utredningssjef, Huseiernes Landsforbund, Stavern Mia Ebeltoft, advokat og fagsjef Finans Norge, Oslo Elin Riise, juridisk rådgiver Norsk Vann, Hamar Rolf Johansen, sjefingeniør Statens vegvesen, Sande i Vestfold Helga Skofteland, regiondirektør Forbrukerrådet, Lørenskog Jan Stenersen leder avløp Tromsø kommune, Tromsø Hogne Hjelle, avdelingsleder Bergen kommune, Bergen Gorm Kipperberg, førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, Sandnes Sekretariat for utvalget: Miljødirektoratet, DSB, NVE, Mattilsynet og Statens Vegvesen

5 Lovutvalg overvann Bakgrunn for at Regjeringen nedsatte et utvalg:
Endret klima vil endre risikobildet. Oppfølging av NOU eit klima i endring og St.mld 33. Fragmentert regelverk Økning av antall konflikter mellom huseiere og kommuner (tingforsikring og ansvarsforsikring) Felles lobbying fra Finans Norge, KS, Norsk Vann og Huseiernes Landsf Uklart ansvar: HR tolket ulikt ansvar av samme bestemmelse (Forurensningslovens § 24 a)

6 Klimaendringene endrer risikobildet
Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med ”man-made”- ulykker Kilde: Sigma Swiss Re

7 Tilpasning eller omstilling?
Tilpasning til den nære framtidens klima Omstilling til den fjernere framtidens klima Tilpasning til dagens klima 0 C Norge 2014

8 Trend Norge Erstatningsutbetalinger

9 Lovutvalg overvann Lovutvalgets mandat
Må forventes mer totalnedbør og økt hyppighet av store nedbørsmengder som følge av klimaendringer Vil føre til økte mengder overvann i byer og tettbebyggelser med skader på bygninger og infrastruktur og utgjøre fare for liv og helse. Klimaendringene, kombinert med økt fortetting, vil forsterke behovet for god overvannshåndtering. Formålet: … med utvalgets utredning og forslag skal være at kommunene og andre aktører skal ha tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer. Utvalgets utredning og forslag skal tydeliggjøre ansvarsforhold.

10 Lovutvalg overvann Mandat
”Utvalget skal beskrive og vurdere følgende områder: Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. b. Kommunenes lovgrunnlag og myndighet til å gjennomføre og stille krav til håndtering av overvann i forbindelse med eksisterende bebyggelse. c. Kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer og eventuelle refusjonsordninger. d. Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester. e. Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fastsette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abonnentenes eiendom. ”

11 Forebygge mot “klimahendelser” Pilotprosjektet i regi av Finans Norge
Målsetting: ”Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av: Finans Norge og Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet) Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo

12 Trigget av et forslag i NOUen
«For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen»……

13 For å kunne gjøre tiltak og prioritere:
Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)!

14 2. Rapport om ”vann- og avløp”:
Regelver,k, rettstilstilstand, konfliktområder og forslag til løsninger Felles rapport om håndtering av regresskrav mellom forsikringsselskap og kommune Innhold 1. Formål og bakgrunn 2 Stortingsmelding om klimatilpasning 3 Offentlig utvalg som skal vurdere regelverket innenfor vann- og avløp 4 Regresskravene - typetilfeller 5 Den juridiske ansvarsfordelingen 5. 1. Ansvaret for tilbakeslag av avløpsvann 5.1.1 Utgangspunktet 5.1.2 Rettspraksis 5.1.3 Årsaksforholdet 5.1.4 Bevisbyrden 5.1.5 Den ”som volder en forurensning” 5.2 Ansvaret for vann som kommer fra terreng 5.2.1 Erstatningsansvar etter vannressursloven 5.2.2 Erstatningsansvar etter naboloven 5.2.3 Erstatningsansvar etter forurensningsloven 6 Krav til dimensjonering/kapasitet på hovedledningen og krav til overhøyde på stikkledningen 6.1 Krav til overhøyde 6.2 Veiledende dimensjonerende gjentaksintervall for nedbør 7. Flere årsaker til skaden 8. Sett fra en kommunes ståsted - praktiske utfordringene 8.1 Hvordan fremmes regresskrav mot kommunen 8.2 Krav til opplysninger i takstrapportene 9 Sett fra forsikringsselskapenes ståsted 9.1. Vannledningsbrudd 9.2 Tilbakeslagsskader 9.3 Andre utfordringer 9.4 Faktum 10 Oppsummering

15 Del II Ny finansforetakslov Nye bransjenormer: eierskifte og tingskade
Nye bransjenormer: eierskifte og tingskade mellom tingselskaper (nytt selskap, ”gammel skade”) BAL: Forsikring av Segway og el-sykler

16 Ny finansforetakslov – Bakgrunn og historikk
Banklovkommisjonen nedsatt i 1990. Mandat: modernisering, modernisering og revisjon av finanslovgivningen. Første utkast til konsolidert lov i NOU 1998:14 NOU 2011:8 nytt utkast til konsolidert finansforetakslov (utredning nr. 24). Lovutkastet basert på tidligere utredninger + nytt EU-regelverk Prop125 L ( ) om ny finansforetaklov fremmet - baserer seg på Banklovkommisjonens NOU 2011:8 - Finanstilsynets forslag til gjennomføring av CRD IV og Solvens II

17 Ny finansforetakslov - hovedformål
Modernisere reguleringen av finansforetak og tilpasse nytt EU-regelverk Fjerne unødvendige og tilfeldige skiller mellom foretak som opererer på ulike bransjer (særlig bank og forsikring). Fjerne unødvendige forskjeller mellom AS/ASA og andre –særlig sparebanker. Det aller meste av den selskapsrettslige reguleringen blir felles og vil baseres i større grad enn i dag på aksjelovgivningen.

18 Ny finansforetakslov - nytt
Opphevelse av krav om kontrollkomité og repr.skap Endrede krav til styret, daglig leder og forstanderskap/generalforsamling Krav om uavhengige kontrollfunksjoner Noen nye virksomhetsregler (god forretningskikk) Regler om kundebehandling Kontanthåndtering Foretaksnavn Informasjonsutveksling i konsern

19 Ny finansforetakslov og Solvens II
Finanstilsynets forskriftsforslag for gjennomføring av Solvens II Send på høring fra Fin.tilsynet 12. des. 2014 Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper Trer i kraft 1. januar 2016. Fristen for gjennomføring av Solvens II i nasjonalt regelverk er 15. april 2015. De mest sentrale bestemmelsene er foreslått gjennomført i finansforetaksloven. Finanstilsynet har utarbeidet forskriftsforslag og høringsnotat for gjennomføringen av Solvens II i Norge: Oversendelsesbrev til Finansdepartementet av 11. desember 2014: Forskrifter som gjennomfører Solvens II (pdf)  Høringsnotat om gjennomføring av Solvens II - Forskriftsforslag (pdf)

20 Ny finansforetakslov – Solvens II
Parallelle krav til kapitaldekning og solvensmargin erstattes av solvenskapitalkrav (SCR § 14-10) og minstekapitalkrav (MCR § 14-11) Standardmetode og internmodeller vil bli regulert i forskrift Ansvarlig kapital kan bestå av “basiskapital” og “supplerende kapital” (§14-9). Utfyllende regler kommer i forskrift Både eiendeler og forpliktelser skal verdsettes til markedsverdi (§ 14-8) Forsikringsforpliktelsene fastsettes etter beste estimat med tillegg av risikomargin 2. des 2014: EIOPA publiserte tekniske standarder og anbefalinger for implementering av Solvens II Inndeling av ansvarlig kapital i kapitalgrupper (tier) vil bli gjort i forskrift Naturskadefondet og garantiordningen som tellende kapital. “Dette må løses som en egen sak” (Ot.prp. 125 L ( ) s. 91).

21 Nye bransjenormer Bransjenorm om behandling av skader (under brann/kombinert) ved selskapsbytte. Bransjenormens formål er å regulere behandlingen av skader i de tilfeller kunden har byttet selskap og det er tvil om hvem som er ansvarlig for skaden. Bransjenormen gjelder ikke ved eierskifte og ved skader over kr ,-. Bransjenorm mellom eierskifte og tingskade Bransjenormen regulerer saksbehandling av krav som rettes av selger eller kjøper av en bygning hvor det er tegnet både bygningsforsikring og eierskifteforsikring i forbindelse med salg av boligen. Formålet med bransjenormen er å sikre at kravstiller ikke blir en ”kasteball” mellom selskapene. Bransjenormen skal sikre at alle krav blir realitetsbehandlet av alle selskap som får kravet fremmet mot seg. Bransjenormen skal sikre at regress mellom selskapene først blir fremmet etter at kravstillers krav er blitt realitetsbehandlet.

22 Den blåblå regjeringen åpner for å tillate den elektriske tohjulingen Segway, som i dag er forbudt i Norge.

23 Sykkel med elektrisk hjelpemotor og selvbalanserende kjøretøy
Regjering ønsker at begge blir unntatt fra Bilansvarsloven (BAL) Spørsmål: Hva med forsikringsdekning i så fall? (Hjemforsikring / Culpa) Hva med uforsikret/TFF? Kan de unntas fra motorvognforsikringsdirektivet gjennomført i trafikktrygdforskriften § 2 annet ledd. Vurdert av Lovavd/Justis (Doknr/publisert.JDLOV B) El-sykkel: ”hastighet på 25 km/t eller at kjøretøyet har fremdrift kun ved hjelp av motor opp til 6 km/t.” ”Selvbalanserende kjøretøy” / Segway. Max 20 km/t.

24 Sykkel med elektrisk hjelpemotor og selvbalanserende kjøretøy
Direktiv art 3/Bal § 15: medlemsstatene skal sikre at erstatningsansvar for motorvogner som er hjemmehørende i staten, dekkes av en forsikring Unntak: bilansvarslova § 3 fjerde ledd: kan fastsette at «inkje eller berre sumt av lova skal gjelda for serskilt nemnde motorvogner når han meiner at vognene sjølve eller bruken av dei, er til serleg liten fare i vegferdsla” MEN, må likevel ”påse at disse behandles på lik linje med uforsikrede motorvogner” dvs TFF (jfr trafikktrygdforskriften § 2 annet ledd) Om kan unntas fra TFF ”beror på en tolkning av om kjøretøyene omfattes av motorvognforsikringsdirektivet” Avgjørende om er et ”kjøretøy”- Lovavd: ”Naturlig språklig forståelse: JA, begge et kjøretøy”

25 Sykkel med elektrisk hjelpemotor og selvbalanserende kjøretøy
Sverige: begge unntatt fra både forsikringsplikt og kollektive erstatningsordninger tilsvarende ordningen i trafikktrygdforskriften § 2. Danmark: selvbalanserende kjøretøy unntatt fra både forsikringsplikt og de danske reglene om erstatningsorgan og garantifond siden (prøveordning). Tyskland: selvbalanserende kjøretøy underlagt krav om gyldig ansvarsforsikring Konkl: ”Lovavdelingen finner ikke grunnlag for å kunne trekke sikre konklusjoner med hensyn til om sykler med elektrisk hjelpemotor eller selvbalanserende kjøretøy omfattes av motorvognforsikringsdirektivet” Status