Karsten Korbøl Universitetslektor i historiedidaktikk ILS, UiO

Presentasjon om: "Karsten Korbøl Universitetslektor i historiedidaktikk ILS, UiO"— Utskrift av presentasjonen:

1 Karsten Korbøl Universitetslektor i historiedidaktikk ILS, UiO
Fungerer TT-strategier (teaching thinking / tren tanken) i historieundervisningen? Karsten Korbøl Universitetslektor i historiedidaktikk ILS, UiO

2 Annerledes vurderingsdesign
Kompetanse i historie «evne til å bruke kunnskaper og ferdigheter til å utføre komplekse oppgaver». Kunnskaper Vite at Huske Klassisk prøve Ferdigheter Vite hvordan Gjøre Annerledes vurderingsdesign Hvordan vi ser på historiefaget – hva vi mener det skal være – har betydning for hvordan vi underviser og vurderer. En lang tradisjon i historiefaget har lagt vekt på historie som et kunnskapsfag. Det man skulle gjøre var å huske hva som hadde skjedd. Dermed har vi også en lang tradisjon med klassiske kunnskapsprøver / faktaprøver. Med de siste reformenes større vektlegging av historiefaglige ferdigheter (årsak/virkning, empati mm og tenkeferdigheter og historiebevissthet) som sentrale komponenter i faget,  styrket «vite-hvordan» element i faget. Ferdigheter kan ikke bare huskes, de må også prosesseres – historie blir slik et gjørefag. En annen implikasjon er at klassiske kunnskapsprøver ikke lenger er like anvendbare. Vi må tenke annerledes om vurdering i historie – både når det gjelder VFL og VAL. Nøkkelbegreper: Kilde / Kildehåndtering Årsak/virkning Brudd/kontinuitet … Tenkeferdigheter Kritisk tenkning Historieforståelse Historiebevissthet …

3 «Årsaker til WW1» 1. Ranger årsakene etter hvor viktig du mener de er til å forklare utbruddet av 1. verdenskrig. Viktigst til mindre viktig Viktigst Skuddene i Sarajevo – attentatet på erkehertug Franz Ferdinand Stormaktene støter sammen – rivalisering og ulike interesser Teaching thinking, som vanligvis brukes i den ordinære undervisningen, kan også brukes som vurderingssituasjon! Prøven i form av en PP som elevene skal arbeide med. Hensikten er å vurdere elevenes evne til å forklare og at de samtidig må gjøre noe aktivt. Første oppgave: rangere de mulige årsakene etter viktighet. Her må poenget være at elevene trener/testes i ferdigheter/nøkkelbegreper til a) bruke årsaksbegreper b) vurderingsevne – tenkeferdigheter – hva er viktigere enn noe annet Militær opprustning – industrialiseringens skyggeside Nasjonalisme – ideen om at alle nasjoner skulle styre seg selv Systemet med militærallianser Imperialismen – rivalisering om land Militære krigsplaner – planer om angrep, ikke forsvar Klassemotsetninger innad i stormaktene – arbeidere mot borgerskap Nasjonale problemer – spesielt innad i Østerrike-Ungarn Mindre viktig

4 «Årsaker til WW1» 1. Ranger årsakene etter hvor viktig du mener de er til å forklare utbruddet av 1. verdenskrig. Viktigst til mindre viktig Viktigst Stormaktene støter sammen – rivalisering og ulike interesser Nasjonalisme – ideen om at alle nasjoner skulle styre seg selv Imperialismen – rivalisering om land Skuddene i Sarajevo – attentatet på erkehertug Franz Ferdinand Da kan vi tenke oss at elevene har rangert på denne måten. Denne rangeringen skal altså leveres inn – den gir meg masse informasjon om hvordan eleven har tenkt! Militær opprustning – industrialiseringens skyggeside Militære krigsplaner – planer om angrep, ikke forsvar Systemet med militærallianser Nasjonale problemer – spesielt innad i Østerrike-Ungarn Klassemotsetninger innad i stormaktene – arbeidere mot borgerskap Mindre viktig

5 «Årsaker til WW1» 2. Hvorfor har du vurdert noen som viktigere enn andre? Argumenter for hva du mener var de to viktigste årsakene! Viktigst Stormaktene støter sammen – rivalisering og ulike interesser Nasjonalisme – ideen om at alle nasjoner skulle styre seg selv Imperialismen – rivalisering om land Skuddene i Sarajevo – attentatet på erkehertug Franz Ferdinand Den neste oppgave blir deretter å argumentere for de valgene elevene har gjort – hvorfor har du valg to bokser som viktigst? Dette må de altså forsøke å begrunne og argumentere for. De må fortsatt huske noe, men hovedvekten ligger på elevens anvendelse og tenkning! Militær opprustning – industrialiseringens skyggeside Militære krigsplaner – planer om angrep, ikke forsvar Systemet med militærallianser Nasjonale problemer – spesielt innad i Østerrike-Ungarn Klassemotsetninger innad i stormaktene – arbeidere mot borgerskap Mindre viktig

6 Vikingtiden vs. tiden etter rikssamling og kristning
Hva kjennetegnet vikingtidssamfunnet? Hva kjennetegnet middelaldersamfunnet på 1100-tallet? Brudd eller kontinuitet? Hva var nytt? Hva fortsatte man med? Hva sluttet man med?

7 Det norske samfunnet på 800-900-tallet
Sorter kortene som dere mener beskriver det norske samfunnet på tallet. Ikke alle kortene er relevante. Plasser kortene dere mener ikke passer nederst på siden. 2. Av de kortene dere mener er relevante, skal dere velg ut fire kort som dere mener best beskriver samfunnet rundt år 900. Begrunn hvorfor dere har valgt disse fire. Flere guder Lojalitet Patron-klient Plyndring Sorter kortene som er relevante for en beskrivelse av det norske samfunnet på tallet. Ikke alle kortene er relevante. De du mener ikke er relevante plasserer du nederst på siden. Av de kortene du nå mener er relevante, skal du velg ut fire ord som dere mener best beskriver samfunnet rundt år 900. Begrunn hvorfor dere har valgt disse fire. Kirke Ære Høvdingmakt Tiende Krigerkultur Blodhevn Ætten Treller Tinget Hird Konge Gården Årmenn Én gud Gaver Handel Leilendinger Friller Hov Prester

8 Det norske samfunnet på 1100-tallet
Ut over på 1000-tallet ble staten fastere organisert og kirken fikk en viktigere rolle. Sorter de kortene dere mener er relevante for å beskrive det norske samfunnet på 1100-tallet. Ikke alle kortene er relevante. Plasser kortene dere mener ikke passer nederst på siden. 2. Av de kortene dere mener er relevante, skal dere velg ut fire kort som dere mener best beskriver samfunnet rundt år Begrunn hvorfor dere har valgt disse fire. Flere guder Lojalitet Patron-klient Plyndring Ut over på 1000-tallet ble staten fastere organisert og kirken fikk en viktigere rolle. Sorter de kortene du mener er relevante for å beskrive det norske samfunnet på 1100-tallet. Ikke alle kortene er relevante. De du mener ikke er relevante legger du til side så lenge. Av de kortene du nå mener er relevante, skal du velg ut fire ord som dere mener best beskriver samfunnet rundt år Begrunn hvorfor dere har valgt disse fire. Kirke Ære Høvdingmakt Tiende Krigerkultur Blodhevn Ætten Treller Tinget Hird Konge Gården Årmenn Én gud Gaver Handel Leilendinger Friller Hov Prester

9 Slutt på Fortsatte med Helt nytt Flere guder Lojalitet Patron-klient
1. Norge på 1100-tallet: plasser kortene i kategoriene «Slutt på» «Fortsatte med» og «Helt nytt». 2. Ut i fra det du nå har gjord, kan du vurdere om innføringen av kristendommen i Norge var et brudd i historien eller om det også var kontinuitet? Slutt på Fortsatte med Helt nytt Flere guder Lojalitet Patron-klient Plyndring Norge på 1100-tallet: plasser kortene i kategoriene «Slutt på» «Forstatte med» og Helt nytt. Ut i fra det du nå har gjord, kan du vurdere om innføringen av kristendommen i Norge var et brudd i historien eller om det også var kontinuitet? Kirke Ære Høvdingmakt Tiende Krigerkultur Blodhevn Ætten Treller Tinget Hird Konge Gården Årmenn Én gud Gaver Handel Leilendinger Friller Hov Prester

10 Differensieringsmulighet
Slutt på Fortsatte med Helt nytt Differensieringsmulighet Differensieringsmulighet! Grønn Én gud Konge Prester Flere guder Kirke Hov Handel Gul Tinget Gården Krigerkultur Plyndring Tiende Rød Treller Hird Friller Høvdingmakt Blodhevn Gaver Ære Svart Årmenn Ætten Leilendinger Patron-klient Lojalitet