Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?

Presentasjon om: "Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?
Skal velferdstjenestene våre være i offentlig eller privat regi? Det er en pågående debatt i samfunnet, både i kommunene og i staten. Høyre- og Frp-regjeringen ønsker å privatisere mer av velferden vår. Dette skaper også et ytterligere privatiseringspress i kommunene. Samtidig er det mye som kan gjøres for å hindre privatisering og heller satse på å bygge gode offentlige tjenester. Derfor er det viktig at vi engasjerer oss i dette spørsmålet, både som arbeidstakere og tillitsvalgte, og som innbyggere i kommunen vår. Hva mener politikerne i din kommune om privatisering? EL & IT Forbundet | ¨

2 Svenske Aftonbladet leder før Midtsommarsaften 2014.
Aftonbladet i Sverige hadde denne tegningen som lederkommentar før midtsommerfri i mai i fjor. Der har privatiseringen av velferdstjenester kommet mye lengre enn i Norge. Tegningen er fra en omsorgsbolig der de må velge mellom forskjellige tilbudspakker og betale for de. Når den eldre spør om hvordan været er, så svarer pleieren at ikke værtjenester er inkludert i den tjenestepakken hun har betalt for. Aftonbladet er Sveriges største avis, eid av Schibsted, og det er et tydelig politisk signal når de velger å bruke en karikert tegning for å illustrere dette istedenfor en tradisjonell leder.

3 Offentlig eller privat regi?
Velferdstjenester og infrastruktur har tradisjonelt vært drevet primært i offentlig regi i Norge, av staten og kommunene. De siste tiårene har flere tjenester blitt satt bort til private aktører. Selv om stat og kommune drives ulikt, påvirkes det av de samme utviklingstrekkene og politiske og kommersielle interessene. Hvordan tjenestene drives påvirker oss både som arbeidstakere og som innbyggere.

4 Privatiseringstrender
Mens den rødgrønne regjeringen stoppet flere privatiseringsprosjekter, ser vi en økende privatisering med Høyre- og Frp-regjeringen, blant annet innen forsvar og transport. I mange kommuner har det vært en økt privatisering de siste årene av velferdstjenester som eldreomsorg, barnehager og renhold. Noen kommuner har stoppet dette, som Trondheim som har tatt tilbake blant annet sykehjem og renovasjon.

5 I år er det kommunevalg og debatten om privatisering av kommunale tjenester er aktuell.
Kampen om privatisering av offentlige velferdstjenester skjer parallelt i staten og i kommunene, og handler om de samme verdivalgene. For oss i NTL som arbeidstakere merker vi privatisering i staten mest på kroppen, men utviklingen i kommunene får også konsekvenser for oss. Indirekte, gjennom at samfunnsutviklingen påvirkes, og direkte gjennom at tjenestene vi er avhengig av i hverdagslivet vårt blir påvirket. De samme prinsippene ligger til grunn i stat kommune: Privatisering påvirker den demokratiske styringen, bruken av fellesskapets midler og offentlig ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

6 Politiske skillelinjer
Privatisering er et område med klare politiske skillelinjer. Mens den rødgrønne regjeringen ikke gjennomførte privatiseringer, er Høyre og Fremskrittspartiet klare på at de ønsker mer privatisering: Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling. Fra regjeringserklæringen Privatisering er et område med klare politiske skillelinjer. Da den rødgrønne regjeringen ble valg i 2005 stoppet den mange av høyresidens privatiseringsprosjekter. Høyre- og Frp-regjeringen er derimot klare på at de ønsker mer privatisering, og har skrevet dette i regjeringserklæringen sin:

7 Nestleder i Høyre og helseminister Bent Høie sier det her: Konkurranseutsetting og privatisering innen helse, skole og omsorg er den viktigste samfunnsendringen Høyre vil gjennomføre i regjering. Vi ser at det også gjelder andre områder, som tog og vei.

8 NTLs politikk Fra NTLs prinsipp- og handlingsprogram: NTL vil kjempe for en sterk offentlig sektor, for å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen og god og effektiv bruk av våre felles ressurser. Dette ivaretas best ved at viktige samfunnsoppgaver løses i offentlig regi, av offentlig ansatte. Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. Erfaring viser at privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon for ansatte, og dårligere demokratisk styring. NTL krever stans i all privatisering og konkurranseutsetting av offentlige arbeidsplasser. NTL har en tydelig politikk i vårt prinsipp- og handlingsprogram om hva vi mener om privatisering. NTL ønsker en sterk offentlig sektor, som driver velferdstjenester og infrastruktur. Vi mener det gir best tjenester til befolkningen, best lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og best demokratisk styring.

9 Våre hovedargumenter Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere. 2. Privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte. Dette gir svekket lønn og pensjon for ansatte. 3. Dårligere demokratisk styring Privatisering har mange aspekter. Vi har plukket ut tre, som vi mener er særlig viktige.

10 Offentlige midler skal komme innbyggerne til gode og ikke gå til profitt hos private tjenestetilbydere Det første argumentet vårt et offentlige midler skal komme innbyggerne til gode gjennom gode velferdstjenester, og ikke gå til profitt til private selskaper. Når man privatiserer – uansett om det er barnehager, renhold eller helsetjenester – betaler det offentlige private selskaper for å utføre tjenestene. Men siden de private selskapene gjør dette for å tjene penger, vil en del av disse offentlige midlene gå til profitt i stedet for til velferd. Når kommersielle selskaper får innpass i velferdsstaten går millioner som kunne vært brukt på bedre barnehager, skoler osv i stedet til privat profitt.

11 Privatisering, nedsalg og reduksjon i offentlig eierskap fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte. Dette gir svekket lønn og pensjon for ansatte. Erfaringene med konkurranseutsetting viser at de som jobber i de private virksomhetene får dårligere lønn og pensjon enn de hadde når de gjorde samme jobb som offentlige ansatte. Lønnen blir ofte dårligere jo lengre virksomheten har vært konkurranseutsatt, som i dette eksempelet: Lønna til hjelpepleierne på tre ulike private sykehjem i Oslo drevet av Aleris, varierer fra til kroner avhengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt. Mens i de kommunale virksomhetene er lønna kroner. De privatiserte sykehjemmene har blant annet vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent. For en hjelpepleier kan det bety – kroner i året. For en sykepleier Dette kan vi i NTL aldri akseptere! I tillegg spares det ofte på bemanning, så det er færre ansatte som må gjøre den samme jobben i private virksomheter. Det gjør jobben mer belastende for de ansatte, og tjenestene dårligere for de som er avhengige av dem.

12 Dårligere demokratisk styring
A/S Profitt inngår juridisk bindene kontrakt Demokratisk styring blir vanskelig når man inngår juridisk bindene kontrakt med kommersielle selskaper. Hvis kommunens politikere ser behov for endringer i tjenestetilbudet underveis i kontraktstiden, vil dette kunne ende opp som advokatmat istedenfor at vi får god demokratisk styring. Når kommunen driver egne tjenester kan de mer fleksibelt og demokratisk kunne endre tjenestetilbud etter behov som oppstår. (Kommunestyret: Folkevalgt organ Forvalte fellesskapets skattemidler og behov Styres av demokrati, innsyn og kontroll Konsernstyret: Utpekt av eierne Sikre avkastning på investert kapital Styres av lønnsomhetsvalg, pris- og inntjeningsfokus ) Kommunale tjenester Drift av private sykehjem og barnehager

13 Hvorfor privatisere? Multinasjonale selskaper som ser store og sikre markeder i Norden I Norge ofte representert gjennom selskaper som NHO service Politiske partier på høyresiden Ønske om å spare penger Når vi har disse erfaringene – og flere – med å konkurranseutsette: Hvorfor er det likevel press for mer privatisering? Hvem er det som ønsker det, og hvorfor? Vi kan kort si at vi har spesielt tre drivere for privatisering i Norge: - Den viktigste driveren er private, stort sett multinasjonale, selskaper som vil tjene penger på norsk velferd. De ser store og sikre markeder i Norden, her vi har store velferdsstater og en offentlig sektor som kan betale for seg. For dem kan det bety flere milliarder i økte inntekter hvis det åpnes for mer privatisering i sektorer som helse, vei og barnehager. - Partiene på høyresiden, som er ideologiske tilhengere av økt privatisering. De er overbevist om at konkurransen som skapes ved at flere private aktører kommer inn i velferden vil skape bedre tjenester. Til sist er det kommuner med dårlig råd som ønsker å spare penger, og håper de vil gjøre det gjennom å konkurranseutsette tjenester. Det mener vi er gal måte å gjøre det på, siden det man i så fall sparer på er ansattes lønn og pensjon, og bemanningen. I tillegg er det ofte man ikke sparer penger som planlagt, siden det også koster penger å administrere og konkurranseutsette. Vi trenger en bedre kommuneøkonomi, men vi kan ikke løse det gjennom privatisering.

14 Det er ikke rart at multinasjonale selskaper ønsker å investere i velferd i Norden, og derfor presser på for økt privatisering. Dette er et eksempel fra Sverige på hvor mye private selskaper kan tjene på å komme seg inn i et offentlig marked – de tjener over tre ganger så mye på å drive et sykehjem som det man kan regne med å tjene gjennomsnittelig i næringslivet. Det er også mange andre grunner til at det er veldig lukrativt for private å investere i vår velferd: Det er nesten ikke knyttet noen risiko til investeringene. Offentlig sektor i Norge er verdens tryggeste kunde og betaler, og vil aldri la være å betale en regning. Behovet for velferdstjenester som eldreomsorg eller barnehager forsvinner aldri. Det er lite reell konkurranse, stort sett har et eller to eller tre store selskaper monopol sammen. Det er heller ingen reell risiko – går det dårlig kan de legge ned virksomheten fra en dag til en annen, og det offentlige blir tvunget til å ta over regningen og forpliktelsene. Dette har for eksempel skjedd når internasjonale selskaper har lagt ned privatskoler i Sverige og det offentlige har måttet ta over elever som plutselig ikke lenger har noen skole å gå til. I tillegg til dette er det enorme profittmuligheter i å videreselge virksomheter som barnehager, og de internasjonale selskapene kan også flytte pengene mellom ulike internasjonale avdelinger for å betale minst mulig skatt.

15 Kan dette gå opp? Kontroll Omstilling Anbud Profitt Før-kostnader
Etter-kostnader Når staten eller en kommune skal privatisere vil de vanligvis at tjenesten skal bli billigere enn den var kommunal. Men samtidig må de bruke penger på anbudsprosesser og på å kontrollere de private virksomhetene. Selve omstillingsprosessen vil også ofte koste penger. Til sammen er det gjerne ikke så mye penger å spare om man regner med disse kostnadene. Samtidig skaper privatiseringen en ny kostnad: Profitten som de private selskapene skal ha. Alt annet likt vil privatisering føre til dyrere tjenester enn det offentlige, siden man må legge til profitt. Blir det likevel billigere, tyder det på kraftige kutt i lønn, pensjon og bemanning. Anbudsbyråkrati koster også penger, men blir ofte ikke regnet med. Et eksempel: Da Oslo kommune skulle slippe til private i hjemmehjelptjenesten begynte man å bruke 15 millioner kroner til å administrere dette. Disse pengene kunne i stedet ha blitt brukt på å ansette 30 nye hjelpepleiere i kommunen.

16 Hva tjener de penger på? Lavere lønn og pensjon til de ansatte
Lavere bemanning – og bemanning med mindre kompetanse og erfaring Strategisk selskapsstrukturering Videresalg av virksomheten Som vi snakket om tidligere, tjener selskapene penger på at de ansatte får dårligere lønn og dårligere pensjon. I tillegg er det ofte lavere bemanning, så færre må gjøre den samme jobben. Mange steder får de private selskapene også ansatte med lavere kompetanse og erfaring enn det offentlige, nettopp fordi de tilbyr dårligere vilkår. Sånn går privatiseringen utover velferdstilbudet til innbyggerne når bemanningen blir lavere på sykehjemmet eller barnehagen. Og kvaliteten på de offentlige tjenestene blir svekket når de ansetter folk med lavere kompetanse og erfaring. Selskapene tjener også penger på måten de organiserer virksomheten på. I Norge er det forbudt å ta utbytte av skoler, mens det er lov å ta utbytte fra både barnehager, sykehjem og hjemmetjenester. Velferdsprofitørene tar sjelden utbytte, i alle fall ikke fra det selskapet som driver barnehager eller sykehjem. Når eierne sier «vi tar ikke utbytte fra barnehagen» høres derfor ut som om de ikke tjener ikke penger. Men det er mange andre måter å flytte penger ut av selskapet og over til eierne, skattefritt og nesten usynlig for offentligheten: • Øker egenkapitalen: Overskuddet blir i selskapet. Jo større egenkapital selskapet har, dess mer øker selskapets verdi sammenlignet med da det ble kjøpt. Målet er å kjøpe billig og selge dyrt. • Låner av seg selv: Selskapet har lån med høy rente fra eget selskap som er registrert i skatteparadis og eierne unndrar seg slik beskatning. Selskapet bruker overskuddet fra driften til å nedbetale gjelden. • Husleie: Selskapet leier lokaler av et annet selskap med samme eier. Husleia kan være langt over markedspris – noe som er ulovlig, men ofte vanskelig å finne ut av.

17 Men denne utviklingen trenger ikke å skje.
Mange kommuner har ikke privatisert tjenestene sine, og da trenger vi å fortsatt ha kommunepolitikere som ikke gjør det. I kommuner som har privatisert deler av tjenestetilbudet sitt kan man ta tjenestene tilbake om det er politisk vilje til det, som dette eksempelet fra Trondheim viser. I staten jobber NTL mye mot privatiseringsprosesser som blir foreslått.

18 Nav-kontoret har blitt mer en bestiller enn en reell tjenesteyter.
Ekspertgruppe om Nav – april 2015 Det er et problem at man har flyttet oppgaver fra Nav og over til eksterne tiltaksarrangører. Nav-kontoret har blitt mer en bestiller enn en reell tjenesteyter. Slike oppgaver bør ikke sette ut til andre. Som et eksempel på hvordan tillitsvalgte kan jobbe for å ta tjenester tilbake har vi tatt med et eksempel fra NTL Nav. NTL NAV har siden 2011 jobbet med å ”Ta tjenestene tilbake” og tok initiativ overfor beslutningstakere og direktoratet om å starte et prosjekt for å ta kjerneoppgaver tilbake. Fem kontorer ble plukket ut til å lede an i prosjektet ”Forsøk med kjerneoppgaver i NAVkontor”. På bildet ser vi NAV Bamble i Telemark som ble plukket ut til prosjektet (Gaiden, NTL NAVs medlemsblad). Formålet med forsøket er, ”å vurdere i hvilken grad økt avklaring og oppfølging av brukere i NAVs egen regi sikrer en høyere overgang til arbeid og en mer helhetlig arbeidsrettet brukeroppfølging”. Prosjektet ble startet i 2013. Ekspertgruppen som ble nedsatt av arbeids- og sosialministeren for å gi forslag om et bedre Nav konkluderte i år med at det har vært et problem at man har flyttet oppgaver fra Nav og over til eksterne tiltaksarrangører. Nav-kontoret har blitt mer en bestiller enn en reell tjenesteyter. ”Prosjektene med gjennomføring av tiltak i egen regi gir Nav-kontoret (som ekstempelt fra NAV Bamble over) en nødvendig, utvidet kontakt med arbeidslivet som kommer brukerne til gode. Brukerne vil oppleve mer helhetlig oppfølging og ha færre aktører å forholde seg til”. Å ta tjenesten tilbake fra private tjenestetilbydere handler om å ta styringen tilbake til offentlig sektor og med det kunne tilby innbyggerne bedre tjenester.

19 Bruk stemmeretten! Dette handler i bunn og grunn om hva vi ønsker at offentlig sektor skal være: Et varehus der kunder kan velge varer og tjenester? Eller et felleskapsprosjekt der innbyggerne får tjenestene de trenger i ulike faser i livet? Dette avgjøres av stat og kommune, i ulike virksomheter. Dette er et kontinuerlig arbeid, som vi kan påvirke gjennom valg, gjennom politisk påvirkning og gjennom faglig jobbing i virksomhetene. Første mulighet er i kommunevalget nå. Hvem som vinner valget i kommunen din vil ha mye å si for hvordan velferdstilbudet blir her fremover. Finn ut hva politikerne dine der du bor mener, og gi stemmen til de du er mest enige med. Det er nå vi avgjør om vi vil ha en sterk velferdskommune fremover!