Foredrag – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014

Presentasjon om: "Foredrag – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Foredrag – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014
Jan Digranes, Finans Norge

2 Det skjer en god del! Nye rammebetingelser Konsekvenser av regelverket
Konkurransen i bankmarkedet Finansnæringen digitaliseres Et kontantløst samfunn?

3 Internasjonal kapitalkravsreform
Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale kapitalkravsreformen

4 Finanskrisen i Norge Tiltak: Solide banker God risikostyring Lave tap
Byttelånsordningen Statens obligasjonsfond Øvrige likviditetstiltak Statens finansfond Pengepolitiske lettelser Ekspansiv finanspolitikk Tap i prosent av utlån Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Finanstilsynet Solide banker God risikostyring Lave tap Kilde: NAV

5 Omfattende endringer i rammebetingelser
CRD IV: kapitalkravsreform Skjerpede krav til kapital, likviditet, finansieringsstruktur mv BRRD: krisehåndteringsdirektiv Bail in, bankavviklingsfond Bankunion: sum av ulike regelsett Enhetlig regulering, tilsyn, innskudds- garantiordning og krisehåndtering Strukturreform Forslag om adskillelse av ordinær bank- virksomhet og verdipapirhandels- virksomhet i store banker Solvens II: kapitalkrav - forsikring Med mer…

6 Kapitalkravene skjerpes kraftig
Tidligere og strengere i Norge: Kapitalkrav i Norge. Prosent VI Beregning avviker fra EU-direktiv VI V V IV IV IV IV III III III III II II II II II I I I I I Særnorsk beregnings-grunnlag for kapitalkrav VI Motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital Kilde: Finansdepartementet

7 Stort kapitalbehov frem mot juli 2016
Beregningen tar utgangspunkt i de norske bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 31. desember 2013 Kapitalbehov 0 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 2,5 % årlig vekst i 5 % årlig vekst i Ansvarlig kapital 42 mrd. 65 mrd. 90 mrd. Ren kjernekapital 24 mrd. 39 mrd. 55 mrd. Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet på 2 %, at motsyklisk buffer forblir uendret på 1 % og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker. Kilde: Finanstilsynet

8 Tre veier til økt kapitaldekning
= Ansvarlig kapital ≥ Kapitalkrav Beregningsgrunnlag Redusert beregningsgrunnlag Redusere aktivitet Vri balanse mot lavere risiko 1 2 3 Hente ny kapital Holde tilbake overskudd Styrke resultatet Redusere utbytteandel

9 Varsomhet internasjonalt
Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og konsekvenser av nye krav EU vektlegger hensynet til den økonomiske veksten Observerer og evaluerer Økonomisk aktivitet Hurtig innføring av nye krav

10 Deleveraging Samlet balanse for banker i eurosonen. Milliarder euro
Reduksjon på over 4000 mrd. euro Samlet balanse for banker i eurosonen. Milliarder euro Kilde: Financial Times Kilde: ECB

11 Økt rentemargin og svekket utlånskapasitet
Rentemarginen er likevel ikke høy Nær nullvekst i bankutlån Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå *Fra og med 3. kvartal 2013 ble det gjort endringer i spesifikasjoner og innrapportering av rentestatistikk som medfører at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder. **Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før.

12 Normaliseringen har startet?

13 Er konkurransen for liten?

14 Styrke resultatet - Marginer
Gjennomsnittlig boliglånsrente, tremåneders pengemarkedsrente og differanse Differanse Gjennomsnittlig boliglånsrente, finansieringskostnad og rentemargin Rentemargin Finansierings-kostnad bestemt av kostnader ved OMF-finansiering og innskudd Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Oslo Børs, DNB Markets og Finans Norge

15 Ikke alle følger de største aktørene
Boliglån på to millioner kroner. Beste rangering lengst til venstre 2010 2011 2012 2013 Kilde: Norsk Familieøkonomi

16 Markedskonsentrasjon
Samlet markedsandel for de fem største bankene (CR5). 2012 Sum av kvadrerte markedsandeler (HHI). 2012 Norge: Markedsandeler basert på brutto utlån til innenlandske kunder EU, Sverige, Danmark og Finland: Markedsandeler basert på forvaltningskapital, innenlandske motparter Kilder: ECB, Finanstilsynet, bankers årsrapporter, Husbanken, Statens pensjonskasse og Finans Norge

17 Mange bruker konkurransen
32% har flyttet eller reforhandlet boliglånet siste to år Kun bilforsikring har mer ”utro” kunder blant finanstjenester enn boliglånskundene TNS Gallup januar 2014 for Forbrukerrådet. Bytteundersøkelsen

18 Boliglånskundene reforhandler
20% av boliglånskundene har reforhandlet lånet sitt de siste to årene Ingen andre finansprodukter har så bevisste kunder TNS Gallup januar 2014 for Forbrukerrådet. Bytteundersøkelsen

19 Forbrukerne er fornøyde
4 av 10 har vært i markedet for boliglån siste 3 år Av de som ikke har tatt opp nytt eller flyttet boliglån, er årsaken: 72 % fordi de er fornøyd 7 % fordi de tror det er lite å hente 6 % fordi det er vanskelig å bytte Kilde: TNS Gallup på opprag fra Finans Norge - februar 2014

20 Det er konkurranse! Mange tilbydere. Konsentrasjon som i gjennomsnittet av EU-land Rangering av bankene etter vilkår varierer fra år til år Bevisste og godt informerte kunder

21 … svært mange ønsker å informere forbrukerne

22 Bank og finans - en sterkt digitalisert næring
Høy bruk av elektroniske tjenester Høy produktivitetsvekst Omfattende dialog og samarbeid med myndighetene MEN … En rekke lovmessige hindre gjenstår før næringen kan ”ta den helt ut”! (dvs operere med fullt ut elektroniske kredittavtaler, elektronisk tinglysning og elektroniske kundemeldinger) Finansavtaleloven, forsikringsavtaleloven, hvitvaskingsloven, lov om elektronisk tinglysning, tvangsfullbyrdelsesloven, Kartverket, inkassoloven, tilgang på offentlige registre

23 BankID vil spille en nøkkelrolle
BankID har stor utbredelse og bruk BankID i ID-porten gir forvaltningen tilgang til eID på høyeste nivå BankID er en nøkkel til digitalisering av øvrige offentlige og private virksomheter i Norge BankID Norge AS skal, på forretningsmessig grunnlag, være en pådriver for digitalisering i samfunnet

24 BankAxept i alle kanaler
BankAxept har vært et sentralt redskap for effektivisering av fysisk handel Nye betalingsløsninger kan erstatte kontantbruken ytterligere Konkurransen fra andre og nye aktører krever at også BankAxept forretningsorienteres Finans Norge har opprettet BankAxept AS som skal videreutvikle BankAxept til også å omfatte nye betalingsløsninger for fysisk og nettbasert handel

25 Redusert kontantbruk er også en del av digitaliseringssatsingen
Kontantfritt samfunn vil gi store effektiviseringsgevinster Reduserte kostnader ved kontanthåndtering Redusert risiko for ansatte og butikker Reduksjon av svart arbeid, økte skatteinntekter Det blir mer tungvindt å være kriminell Miljøaspekt Kontanter er tvungent betalingsmiddel Ikke lov til å ta gebyr for å betale med kontanter Finans Norge m.fl. har tatt til orde for å sidestille kontopenger og kontanter Finansdepartementet i 2012: NEI!

26 Det kontantløse samfunnet
”Kontanter er for dyrt og for farlig” (Arne Hyttnes, 2006) Kontopenger bør være tvungent betalingsmiddel, som sedler og mynt Personvern må ivaretas Løsninger for de som har problemer med elektroniske løsninger

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!