Sensorskolering våren 2015 Norsk hovedmål og norsk sidemål Onsdag 3

Presentasjon om: "Sensorskolering våren 2015 Norsk hovedmål og norsk sidemål Onsdag 3"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sensorskolering våren 2015 Norsk hovedmål og norsk sidemål Onsdag 3
Sensorskolering våren 2015 Norsk hovedmål og norsk sidemål Onsdag 3. juni: Oslo, Drammen, Tromsø, Trondheim Torsdag 4. juni: Bergen, Stavanger

2 Velkommen til sensorskolering!
Plan for dagen 10:00–11:00 Felles innledning for hovedmål og sidemål Gjennomgang av oppgavene 11:00–12:00 Lesing av utdelte eksempelsvar 12:00–13:00 Lunsj 13:00–14:00 Drøfting i mindre grupper, hovedmål og sidemål 14:00–15:30 Oppsummering i to saler, hovedmål og sidemål

3 Hvorfor sensorskolering?
Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal sensur Rettferdig vurdering krever tolkningsfellesskap Tolkningsfellesskap krever dialog Tolkingsfellesskap er målet, dialog er metoden. Dere skal grunngi synspunkter, argumentere, og lytte. Diskuter sentrale faglige spørsmål og utfordringer! Mange av dere er erfarne sensorer. Ikke desto mindre er elevenes rettsikkerhet avhengig av at dere samarbeider. Læreplanen oppfordrer elevene til å «finne sin egen stemme». Som sensorer må vi være gode lesere. Og lytte til hverandre. Det er krevende å vurdere kompetanse i førstespråket. Hadde vurderinga vært lett, hadde vi mista noe vesentlig ved fagets egenart. Vi skal bruke denne dagen til å snakke sammen og begrunne vurderingene våre. Bruk den godt, og finn gjerne fram til dem du skal sensurere sammen med, slik at dere blir kjent!

4 Formålet med eksamen: Eleven skal vise kompetansen i faget
§§ 3-25 / 4-18 Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Som sensor er du elevens advokat. Du skal se på ulike sider ved elevens kompetanse, jf. alle radene i vurderingsskjemaet. Ut fra dette skal du vurdere den samlete kompetansen. Hva er formålet med eksamen? Det handler om en rettferdig karakter, og en vurdering som er lik over hele landet. Men det lovbestemte formålet er at eleven skal vise fagkompetansen slik den er beskrevet i læreplanen. Slik sett er eksamen noe annet enn nasjonale prøver og tester som er utformet for at resultatene skal kunne sammenlignes. Eksamen er først og fremst basert på læreplanen og begrepet «fagkompetanse». Bruk dagen til å reflektere over hva vi mener med «fagkompetanse».

5 Er dere enige om hva «norskfaglig kompetanse» er?
Læreplanen: Formål med faget – sammenfatter hva fagkompetansen består i Tre hovedområder som utfyller hverandre Muntlig kommunikasjon (blir prøvd til muntlig eksamen) Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Grunnleggende ferdigheter på fagets premisser og med progresjon Eksamen: Lesekompetanse: lese ulike tekster og sette tekstene inn i en faglig sammenheng Skrivekompetanse: skrive ulike tekster Vise anvendt kunnskap (språk, litteratur og kultur) Mange sidestiller begrepet «norskfaglig» med fagstoffet i hovedområdet Språk, litteratur og kultur. Se på hele læreplanen. Eksamen prøver lesekompetanse (tekstforståelse), skrivekompetanse og anvendt kunnskap om faglige emner. Elevene sette tekstene inn i en faglig sammenheng, og vise at de kan skrive ulike typer tekster. De skal bruke fagstoffet fra hovedområdene. Husk at dere skal se etter hva som er i svaret – ikke bare se etter hva som mangler.

6 Validitet og reliabilitet
at eksamen måler elevens fagkompetanse på en troverdig måte eksamensoppgavene må være basert på læreplanen Reliabilitet at sensorene vurderer svarene på samme måte forutsetter likeverdige forhold, og er avhengig av sensorenes kompetanse og holdninger Validitet: Eksamenskarakteren skal være et gyldig uttrykk for fagkompetansen til eleven. Derfor må det være god sammenheng mellom opplæringa og eksamensoppgavene. Eksamensoppgavene følger læreplanen, og det skal være mulig å forberede seg (forutsigbarhet). De åpne oppgavene kan være utfordrende for sensuren. Men den utfordringa må vi ta, for den ligger i læreplanen og fagets egenart. Samtidig skal vi huske at læreplanen legger stor vekt på at elevene skal lære saklighet!

7 Resultat fra fellessensuren de siste tre årene
Dette er før klagesensuren. Vi ser at i 2014 (røde tall) var karaktergjennomsnittet en tiendedel lavere enn i 2013. Vi kan ikke lese ut av dette hvor enige eller uenige dere var. Vi har bruk for forsking på dette.

8 Klagesensur NOR1211, 2014 Her er resultata fra klagesensuren i norsk hovedmål NOR1211 fra i fjor. Litt over 1800 klager. 20 % fikk medhold. Det var med andre ord rundt 360 tilfeller (ett av 100 elevsvar) med klart urimelige vurderinger fra sensorene.

9 Hvordan oppnå mest mulig reliabel vurdering?
Hva skal vurderes: Hvordan vurdere: Eksamenssvaret! Se etter den kompetansen som eleven faktisk viser. Sensor skal vurdere kandidatens kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen. Bruk vurderingsskjemaet tolkningsfellesskap Mener du at oppgaven er dårlig, uklar, for vanskelig? Det skal i så fall ikke gå ut over eleven. Ta det opp i dag, og gi tilbakemelding til Udir.

10 Som sensor må du … kjenne til rammeverket for eksamen: forskrift til opplæringslova og læreplanen bruke eksamensveiledningen 2015 begrunne karakterene med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse være lojal mot tolkningsfellesskapet Kjøreregler

11 At du som sensor – uansett – skal vurdere det kandidaten har levert
Som sensor må du vite … Hva som defineres som fusk til eksamen: Hvordan du håndterer mistanke om fusk, og litt om konsekvensene av fusk At plagiat ikke er fusk At du som sensor – uansett – skal vurdere det kandidaten har levert Er teksten gjennomgående uselvstendig og preget av parafrase, er det et signal om lav kompetanse. Nokså god, lav eller svært lav? Det må du vurdere. Fusk er det samme som lovbrudd. Kommunikasjon? Oversettelsesprogram? Fusk er rektors ansvar. Eksaminanden skal innkalles og forklare seg. Meld fra til Fylkesmannen, som tar saken videre!

12 Nytt 2015: Avgrenset tilgang til nettbaserte oppslagsverk
ved-arets-gjennomforing «Skolene kan velge å la elevene benytte nettbaserte forberedelsedeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til å isolere de aktuelle IP-adressene.» Det kan være ordbøker, Wikipedia og læringsressurser.

13 Endringer i vurderingsskjemaet 2015
Tekstforståelse og skrivekompetanse i raden for «hovedinntrykk» Kolonnene for karakter 2 og karakterene 5-6 er litt justert Langsvar: Noen kjennetegn er felles for alle oppgavetyper Hensiktsmessig struktur og god sammenheng Relevante momenter/eksempler Skrivekompetanse og lesekompetanse er tydeligere plassert under «hovedinntrykk». Krava for karakter 2 og for karakterene 5-6 justert litt i samsvar med etablert praksis. Se på de to første kjennetegnene i hvert av de tre langsvarskjemaene. Noen krav til en god tekst gjelder uansett hva slags tekst det er snakk om.

14 OBS! Eget vurderingsskjema for elever med samisk som førstespråk!
Læreplanen for NOR1025 har mål som forutsetter en tospråklig norsk- samisk kompetanse Delvis samme oppgaver som norsk hovedmål. En oppgave med tekstvedlegg er bytta ut Vurderingsskjemaet er tilpassa til denne læreplanen De språklige kravene er litt dempa, og læreplanen har mål som forutsetter kjennskap til samiske språk- og kulturforhold.

15 Hovedinntrykk Karakter 2 Eksamenssvaret Karakter 3 – 4 Karakter 5 – 6
er i noen grad et relevant svar på kortsvarsoppgaven er i noen grad et relevant svar på langsvars-oppgaven viser noe forståelse og bruk av de vedlagte tekstene er enkelt eller uklart formulert er et stort sett relevant svar på kortsvarsoppgaven er et stort sett relevant svar på langsvarsoppgaven viser at eleven forstår og bruker de vedlagte tekstene er stort sett godt formulert, med hensiktsmessig ordforråd er et presist og relevant svar på kortsvarsoppgaven er et utfyllende og relevant svar på langsvarsoppgaven viser god forståelse og bruk av de vedlagte tekstene er gjennomgående godt formulert, med nyansert ordforråd Tekstforståelse Skrivekompetanse

16 Kortsvar har en viss struktur og sammen­heng viser noe faglig kunnskap
viser noe faglig kunnskap kommenterer eller argumenterer på en enkel måte peker på noen karakteristiske trekk ved tekster har noe fagspråk har stort sett hensikts- messig struktur og god sammenheng viser nokså god/god faglig kunnskap kommenterer eller argumenterer på en klar måte gjør greie for karakte-ristiske trekk ved tekster har formålstjenlig fagspråk har hensiktsmessig struktur og god sammenheng viser meget god faglig kunnskap kommenterer eller argumenterer på en presis måte gjør godt greie for karakteristiske trekk ved tekster har presist og formålstjenlig fagspråk Kortsvaret skal være formet som en strukturert og sammenhengende tekst. En del av oppgaven er å svare kortfatta! Et svar på 400 ord er dårligere enn et svar på ca. 250 ord dersom innholdet i begge er godt.

17 Kortsvarsoppgavene våren 2015
Sidemål Anne Viken: «Farlege barneforteljingar: Kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne» Denne bloggteksten er skriven som eit innlegg i ein debatt om kva som er god barnelitteratur. Kva meiner du er formålet med innlegget? Gjer greie for nokre av verkemidla forfattaren bruker i argumentasjonen. Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. Hovedmål/Norsk for elever med samisk 1 Utdrag fra Soga om Gisle Sursson Skriv en informativ tekst der du forklarer hvorfor den vedlagte teksten er typisk for sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempler fra tekstvedlegget.  Kommentar: Du skal vise gjennom eksempler at du har kunnskap om form og innhold i norrøn litteratur. Bruk relevant fagspråk.

18 Informative, argumenterende og resonnerende tekster
har en viss struktur og sammen­ heng har med noen relevante momenter og/eller eksempler gjør greie for faglige emner på en enkel måte gjengir hovedsyn i noen grad argumenterer på en delvis overbevisende måte har enkle resonnementer har noen oppsummeringer eller enkle konklusjoner viser noe refleksjon  bruker eventuelle kilder på en delvis relevant måte har stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler gjør greie for faglige emner på en stort sett klar måte formulerer hovedsyn argumenterer saklig, på en stort sett overbevisende måte har klare resonnementer, viser evne til å drøfte et emne oversiktlig har oppsummeringer eller konklusjoner viser nokså god/god evne til refleksjon  bruker eventuelle kilder på en relevant og etterprøvbar måte har hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde gjør greie for faglige emner på en presis måte formulerer hovedsyn presist argumenterer saklig, på en overbevisende måte har klare resonnementer, viser evne til å drøfte saklig og nyansert har poengterte oppsummeringer eller konklusjoner viser meget god evne til refleksjon  bruker eventuelle kilder relevant, etterprøvbart og selvstendig Bruk de kjennetegna som passer til oppgavene.

19 Norsk hovedmål, oppgave 1
Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling» Arnulf Øverland hadde en sentral posisjon i språkdebatten på midten av tallet. Den vedlagte teksten er et innlegg i debatten om samnorsk. Gjør greie for noen av synspunktene i teksten, og forklar kort den språkhistoriske sammenhengen. Drøft deretter denne påstanden fra teksten: «Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde.» Kommentar: Oppgaven er todelt. Du skal vise at du forstår Øverlands tekst og har kunnskaper om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du har kunnskaper om språkutvikling. Du kan trekke inn eksempler du kjenner til fra både fortid og nåtid.

20 Norsk for elever med samisk 1, oppgåve 1
Siri Broch Johansen: «Fornorskningsoffer» Cecilie Mosli: «Same, same but different» De to vedlagte tekstene tar opp noen sider ved fornorskingspolitikken i de samiske områdene og hvilke konsekvenser den har hatt. Skriv en resonnerende tekst der du diskuterer konsekvensene av fornorskingspolitikken. Kommentar: Du skal ta utgangspunkt i de to vedlagte tekstene, men du kan også trekke inn andre problemstillinger som er knyttet til temaet. Du skal argumentere saklig, og du kan selv velge hva du vil legge mest vekt på. Her skal eleven skrive en resonnerende, diskuterende tekst, og bruke momenter fra tekstvedleggene. Tekstutdragene er en drama-monolog og en kåserende tekst med kreativ språkbruk.

21 Norsk sidemål, oppgave 4 Åsta Øvregard: «Når dialekt blir maktspråk»
Gjer greie for hovudsynet i teksten og kommenter nokre av synspunkta. Korleis ser du på framtida for dialektane i Noreg? Kommentar: Du skal formulere hovudsynet på ein kort og presis måte. I svaret ditt skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon og sakleg argumentasjon. Du skal bruke kunnskapen du har om språkdebatt, språkpolitikk og talemålsvariasjon. OBS her er kommentaren litt uheldig formulert. Noen elever tror at de skal vise «alt» av kunnskaper om språkdebatt, språkpolitikk osv. Dersom eleven svarer relevant på oppgaven og samtidig har med en del «ekstra» kunnskapsstoff som det ikke blir spurt om, skal det ikke trekke ned.

22 Kreative tekster har en viss struktur og sammen­ heng
har med noen relevante momenter og/eller eksempler viser at eleven har valgt noen innfallsvinkler og språklige virkemidler reflekterer i noen grad bruker noen enkle litterære virkemidler i utformingen av teksten viser i noen grad til språklig/kulturhistorisk kunnskap dersom det er relevant bruker vedlagte tekster på en enkel måte har stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler viser noe kreativitet i valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler reflekterer, prøver ut tanker bruker litterære virkemidler i utformingen av teksten viser til og bruker språklig/ kulturhistorisk kunnskap dersom det er relevant  bruker vedlagte tekster på en selvstendig måte har hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde viser kreativitet i valg av innfalls­vinkler og språklige virkemidler reflekterer, prøver ut tanker på en selvstendig måte bruker litterære virkemidler på en gjennomført måte viser til og reflekterer over språklig/kulturhistorisk kunnskap dersom det er relevant  bruker vedlagte tekster på en kreativ og selvstendig måte

23 Norsk hovedmål/Norsk for elever med samisk 1
Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy» John Donne: «Intet menneske er en øy» Ta utgangspunkt i dei to tekstvedlegga, og skriv ein kreativ tekst der du reflekterer over tematikken i tekstane. Lag overskrift sjølv. Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal kome tydeleg fram i svaret ditt at du tek utgangspunkt i vedlegga. Du kan vise kreativitet gjennom dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og gjennom bruken av språklege verkemiddel. Denne oppgaven kan besvares med andre tekster enn essay. Det er mulig å skrive en skjønnlitterær tekst som reflekterer gjennom å vise fram ulike sider ved tematikken: ensomhet/fellesskap, kontakt/isolasjon, å nå fram til hverandre, individ/kollektiv osv. Hos John Donne handler det om at menneskene i den katolske kirka er ett, og det som angår en, angår alle. Hva med dem som reflekterer, men ikke er kreative/originale? Noen tekster kan likne artikler. Vurder i hvor stor grad teksten ellers svarer på oppgaven. Hva viser kortsvaret?

24 Norsk sidemål Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder
Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget og skriv en kreativ tekst der du dikter videre på hendelsen. Hva har hendt, og/eller hva kommer til å hende? Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan velge synsvinkel. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler. Her prøver vi elevens evne til å dikte, velge synsvinkel og bruke språklige virkemidler. Svaret må ikke være forma som ei novelle. Et brev? En blogg?

25 Analyser, tolkinger, sammenlikninger
har en viss struktur og sammen­heng har med noen relevante momenter og/eller eksempler bruker noe fagspråk peker på noen virkemidler i tekster  peker på noen sider ved argumentasjon/bruk av appellformer peker på noen sider ved tema/ budskap/hoved­synspunkt reflekterer over tekster på en enkel måte, har noen vurderinger sammenlikner noen sider ved tekster viser en viss kjennskap til den kulturhistoriske sammen­hengen bruker eventuelle kilder på en delvis relevant måte har stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler bruker relevant fagspråk gjør greie for noen virkemidler og viser i noen grad hvordan de fungerer i teksten gjør greie for hovedtrekk i argu­men­ta­sjon/bruk av appellformer og funksjonen de har gjør greie for tema/ budskap/hovedsynspunkt reflekterer over tekster på en faglig relevant måte, har vurde­ringer og grunngitte synspunkter  sammenlikner tekster på en oversiktlig måte viser at eleven kan plassere tekster kulturhistorisk, med noe forståelse for sammenhengen bruker eventuelle kilder på en relevant og etterprøvbar måte har hensiktsmessig struktur og god sammenheng har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde bruker presist og relevant fagspråk gjør greie for virkemidler og viser hvordan de fungerer i teksten  gjør presist greie for argumentasjon/ bruk av appell­former og funksjonen de har gjør greie for tema/budskap/hoved­­synspunkt på en selvstendig måte reflekterer over tekster på en selvstendig måte, har vurderinger og grunngitte synspunkter sammenlikner tekster på en oversiktlig og god måte viser at eleven kan plassere tekster kulturhistorisk, med forståelse for sammenhengen bruker eventuelle kilder relevant, etterprøvbart og selvstendig

26 Hovedmål: Tolking. Sidemål: Tolk og sammenlikn
Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13 Tolk novella. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald. Du skal gjere greie for verkemidla og den funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant fagspråk. H.C. Andersen: «Den standhaftige tinnsoldat», side 9–11 Jon Fosse: «Han der originalen», side 9  Tolk og sammenlign de to vedlagte tekstene.  Kommentar: Du skal sammenligne både form og innhold i begge tekstene, men du behøver ikke skrive like mye om hver tekst. Bruk relevant fagspråk. Dette er kjente oppgavetyper.

27 Retorisk analyse – hovedmål/norsk for elever med samisk 1
«Barnebrud», side 14–15 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene av organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet Analyser utdraget. Bruk begreper fra retorikken. Vurder til slutt hvor godt du mener kampanjen fungerer etter formålet. Kommentar Oppgaven er todelt. I den første delen skal du analysere både tekster og bilder og samspillet mellom dem. I den andre delen skal du begrunne vurderingene dine og bruke konkrete eksempler fra teksten. Kjent oppgavetype. Mange har valgt den.

28 Analyser og samanlikn - sidemål
reklame for Peugeot, side 12 reklame for Volvo, side 13 Analyser og samanlikn dei to samansette tekstane. Korleis synest du dei fungerer som reklame for bilar? Kommentar: Oppgåva er todelt. I samanlikninga di skal du analysere både tekst og bilete og samspelet mellom dei. Bruk relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise at du kan grunngi synspunkta dine.

29 Bruk karakterforskrifta til å oppsummere til slutt:
Samlet vurdering av kort-svar og langsvar: Samlet sett viser elevsvaret lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget eller god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget framifrå kompetanse i faget

30 Når du kommer til fellessensuren
Skriv ut listene dine på forhånd. Marker pluss og minus, og grensetilfeller! Bruk notatene dine! Bruk tid når det dere trenger det! Gi oss tilbakemelding på skjemaet. Det blir lest og brukt.

31 Diskuter eksempeltekstene
Formuler hva svaret viser at eleven får til, før du sier hva som mangler. Hvilken kompetanse viser svaret? Hva er riktig karakter, og hvordan grunngir du den ved hjelp av vurderingsskjemaet? Vis diskresjon! Kopiene skal makuleres etter bruk. Blir ikke sendt ut elektronisk.

32 Ha en fin dag