Oppfølging av barn som pårørende i psykisk helsevern ved St

Presentasjon om: "Oppfølging av barn som pårørende i psykisk helsevern ved St"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppfølging av barn som pårørende i psykisk helsevern ved St
Oppfølging av barn som pårørende i psykisk helsevern ved St. Olavs hospital Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra divisjonssjef Liv Sjøvoll Astrid Rabås og Jorunn Rygvik

2 Er psykiatriske pasienters barn fremdeles usynlige?

3 Oppdraget for rapporten er gitt av divisjonssjef i psykisk helsevern Liv Sjøvold. Rapporten skal svare på om gjeldende prosedyre for oppfølging av barn som pårørende blir fulgt i divisjon for Psykisk Helsevern ved St. Olavs Hospital.

4 Vi vet at om lag 37 % av alle barn i Norge har en eller to foreldre med psykisk lidelse (Torvik og Rognmo, 2011). Mellom 20 og 30 % av personer som blir innlagt i psykiatriske institusjoner har mindreårige barn (Kufås et al. 2011). Å vokse opp med en forelder med psykisk lidelse, representerer en fordobling av risiko for selv å utvikle problemer av ulik art (Torvik og Rognmo, 2011, Kufås et al., 2011, Rutter og Quinton, 1984).

5

6 Føringer for arbeidet med barn som pårørende
Helsepersonelloven § 10a, 2010, omhandler helsepersonells plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a, 2009 omhandler barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratets rundskriv 15-5/2010 «Barn som pårørende» legger føringer for oppfølgingen av barn som pårørende i landets helseforetak.

7 Ved St. Olavs Hospital er det i tillegg utarbeidet en prosedyre som heter «Oppfølging av barn som pårørende» (EQS, 2013). Prosedyren skal sikre at barn mellom 0 og 18 år, som er pårørende til alvorlig syke, psykisk syke og rusmisbrukere ved helseforetaket, ivaretas slik at uønskede konsekvenser av barnets opplevelser forebygges. Barnet skal oppleve seg sett, hørt, forstått, etterspurt og ivaretatt. Prosedyren gjelder alle kliniske avdelinger

8

9 Elektronisk pasientjournal
Journalanalyser Spørreundersøkelse

10 Elektronisk pasientjournal
Vi har undersøkt statistikk for de to skjemaene i EPJ hvor pasientens barn skal registreres. Vi ser at skjemaet «Barn under 18 år, psykiatri», som brukes i psykisk helsevern alene, har vært stabil siden 2010

11 Antall skjema «Barn under 18 år psykiatri» i forhold til antall pasienter i behandling per år

12 Journalanalyser For å få et bilde av hvordan situasjonen er i dag, har vi tatt for oss journalanalyser for 2013 og 2014, som inneholder opplysninger om kartlegging og oppfølging av barn som pårørende. Disse viser at det er gjennomført barnesamtaler i seks (7,5 %) av de 80 journalanalysene vi har sett på.

13 40 journalanalyser, 2013. 40 journalanalyser, 2014
Analysene er gjort ved Østmarka (30), Nidaros DPS (20), og Tiller DPS (30) Ved Brøset har vi ikke fått tak i noen data fra journalanalyser. Analysene fra Orkdal DPS var uklare i form av at vi ikke kunne lese om kartlegging og barnesamtaler var gjennomført fordi vi ikke hadde tilgang til deres hjelpeskjema, vi valgte derfor å se bort fra disse.

14 Barnesamtaler 2013: 5 samtaler (12.5 %) i totalt 40 journaler
Kartlegging av om pasienten har barn er gjennomført eller ikke Kartlegging av om barnesamtaler er gjennomført eller ikke Barnesamtaler 2013: 5 samtaler (12.5 %) i totalt 40 journaler Barnesamtaler 2014: 1 samtale (2,5 %) i totalt 40 journaler.

15 Journalnr.: Dokumentert: Koordinator Journalansvarlig Infoansvarlig
Saksansvarlig (samlebenevnelse for BUP) Behandlingsplan (finnes behandlingsplan, er den evaluert og gjenspeiles resultatet av evalueringen i videre behandling?) Finnes det flere åpne behandlingsplaner? Er det evt. misforhold mellom disse? Suicidalvurdering gjennomført, inkl. premisser for vurderingen, samt konklusjon. (Ved innkomst, før permisjon og før utskrivelse/overføring) Fortløpende føring av journal Individuell plan eller behov for individuell plan, er vurdert (inkl. beskrivelse av krise-/mestringsplan) Kartlegging av om pasienten har barn, er gjennomført Barnesamtale gjennomført Konklusjoner fra interne behandlingsmøter er journalført Konklusjoner fra eksterne samarbeidsmøter, for eksempel kommunen, er journalført Medisin: Status, evaluering er gjennomført og planlagte justeringer er fulgt opp Samstemming av legemidler: Er ”Følgeskjema legemiddelanamnese” utfylt? Tilbakemelding er sendt til fastlege/ primærhelsetj. underveis i beh.forløpet, inkl varsel om med.endringer Epikrise er sendt innen fristen Diagnose (hoved- og bidiagnose, evt. tentativ diagnose) Komorbiditet og differensialdiagnose er drøftet Journalen holder god faglig standard og er ryddig: Finnes uferdige dok.? Klare brudd på journalforskrift?

16 Spørreundersøkelse Vi har gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot alle barneansvarlige (n=57) i psykisk helsevern ved St. Olavs hospital. Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge om prosedyren for oppfølging av barn som pårørende følges, hvilke hindringer som ligger i veien for at pasientenes barn får den oppfølging og informasjon de har krav på, og hvilke tiltak som kan fremme barne- og familiefokuset

17 Svarprosent på undersøkelsen
Døgnenheter n=23 Poliklinikk n=12

18 Rutiner for kartlegging
Når det gjelder kartlegging av barn som pårørende mener alle at de har rutiner for å kartlegge dette Det gjennomføres av alle yrkesgrupper. 82,9 % (n=29) oppgir bruk av A11 som verktøy for kartlegging. 17,1 % (n=6) bruker ikke verktøyet (A11) prosedyren sier vi skal bruke.

19 Informasjon og oppfølging av barn og foreldre
Vi spør de barneansvarlige om barn og foreldre får den informasjon og oppfølging de trenger ved deres seksjon. Her svarer 20 % (n=7) at dette gjøres noen ganger.

20 Hvorfor gjøres det ikke alltid?
Dette kan fort «glippe» i en travel hverdag Mangel på tid til gjennomføring av tiltaket Pasientene vil ikke ta i mot et slikt tilbud Behandler har ikke fokus på at informasjon og oppfølging av barn som pårørende er deres oppgave Ikke godt nok innarbeidete rutiner Andre instanser er allerede i kontakt med familien Pasienten har ikke omsorg for egne barn.

21 Vi har spurt om det gjennomføres barne- og familie samtaler ved de forskjellige enhetene

22 Hvorfor gjennomføres det ikke barnesamtaler?
Pasienten ønsker ikke å motta tilbudet Pasienten er for kort tid på sykehuset til at man rekker å gjennomføre tiltaket Det avhenger av om barneansvarlig er på jobb eller ikke Det er opp til behandler å avgjøre hvorvidt dette skal gjennomføres eller ikke Barna bor på en annen kant av landet Barna er plassert i fosterhjem Det er litt tilfeldig hvem som får tilbudet.

23 Veiledning av kollegaer
På spørsmålene om barneansvarlig veileder sine kollegaer i arbeidet med barn som pårørende merker vi oss at omtrent 25 % (n= 8) i liten grad veileder sine kollegaer

24 Samarbeid med andre instanser
45.7 % (n=15) sier dette er noe de alltid eller ofte gjør 17,2 % (n=6) at dette aldri eller sjelden skjer Mange trekker fram at er at det ikke er behov for samarbeid Flere sier at tidspress er årsaken til at dette nedprioriteres

25 Hindringer som gjør det vanskelig å følge prosedyren

26

27 Hvem har ansvar for oppfølging av barn og foreldre?
På spørsmål om det er tydelig definert hvem som har ansvaret for ivaretagelsen av pasientens barn ved deres enhet har 17,1 % (n=6) svart at dette ikke er tydelig hos dem. «Alle har et ansvar, men ikke alle tar dette på alvor» «Barneansvarlige jobber turnus og det er uavklart hvem som har ansvar når de er fraværende» «Ikke klare avtaler på hvem gjør hva»

28 På Nidaros, Tiller og Brøset sier 100 % at ansvaret for ivaretagelsen av pasientens barn er tydelig definert På Østmarka svarer 66,7 % at dette er tydelig definert På Orkdal svarer 40 % at dette er tydelig definert

29 Hva, etter din mening, må til for å bedre oppfølgingen av barn som pårørende i Psykisk Helsevern?

30 Noen sitater fra besvarelsen på siste spørsmål
«Det er mye å gå på når det gjelder samarbeid mellom behandler og miljøpersonalet om barna. Registrering og samtaler med barn og foreldre. Samt det å opprette kontakt med 1.linjetjeneten»

31 «Det er veldig ofte uenighet angående det å kontakte barnevernet»

32 «Det er såpass mye ansvar og mye tidsbruk hvis man skal gjøre dette skikkelig, at det ikke kan komme på toppen av en allerede sprengt timeplan»

33 «Større fokus både på avdelingsnivå og på et bredere nivå, for eksempel ved allmøter og lign.»

34 «Mer kunnskap om temaet, høyere prestisje og ikke minst mer penger, slik at prosentandeler av stillinger kan frigjøres til dette formålet»

35 «Det må anerkjennes at dette er kunnskap en må erverve og holde ved like. Dette krever rom og tid for å kunne oppdatere seg, og tid og økonomi for å kunne delta på kurs»

36 «Klare avtaler på hvem som gjør hva i forhold til kartlegging og samtaler»

37 «En må tørre å snakke med barna og andre pårørende»

38 «Enda bedre rutiner og lokaliteter for å ha samtaler med barn»

39 «Det jeg sitter igjen med etter knapt tre år, er at barn som pårørende er litt ukjent for folk flest ute i samfunnet»

40 «At barn og pårørende generelt blir tatt mer med i behandlingen»

41 Tid Mer tid til faglig oppdatering
Mer tid til gjennomføring av oppgavene for barneansvarlig Mer tid til å veilede kollegaer i kartlegging av pasientens barn og deres situasjon, foreldresamtaler med formål å styrke foreldrekompetansen Mer tid til gjennomføring av barnesamtaler med fokus på barnas perspektiv og behov for informasjon og samarbeid med andre instanser når det trengs Ønske om øremerkede stillingsandeler til funksjonen.

42 Samarbeid Det trengs mer samarbeid på flere plan. Det trengs innad i avdeling mellom behandler og miljøpersonalet, 1.linjetjenester, spesialisthelsetjenesten og samarbeid med skole/ barnehage.

43 Tydelige rutiner Tydeligere rutiner både når det gjelder dokumentasjon og oppfølging av barn som pårørende Prosedyren må bli en del av rutinen, samt enda tydeligere rutiner ved melding til barnevern.

44 Hvordan kan arbeidet med barn som pårørende bedres?

45 Konsistens i tiltak/praksis
Konsistens i tiltak/praksis. Rapporten er et godt hjelpemiddel; Påpeker forskjellene i det som er vedtatt praksis og hva som er reell praksis. Dette er en ledelsesoppgave. Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Barn som pårørende må gjøres til en felles sak for hele helseforetaket. De som tenker helhet og overordnede løsninger ser ut til å ha bedre forankring av arbeidet (i følge kompetansesentret for barns som pårørende).

46 Kompetansehevingen kan gjøres gjennom internundervisning, kurs og hospitering
Tydeligere ansvarsfordeling. I følge prosedyren skal registering og nødvendig oppfølgingsarbeid i forbindelse med barn som pårørende ivaretas av det helsepersonell som har omsorg for pasienten. Hvem dette skal være må konkret avklares i den enkelte klinikk/divisjon Det vil også være aktuelt å se nærmere på pasientjournaler, for å kartlegge oppfølgingen mer detaljert.

47 Jobb barn som pårørende-arbeid inn i eksisterende strukturer: (stillinger, rutiner). Vi ser en trend om at koordinatoroppgaver ved sykehusene legges inn i fagstillinger/ stabsoppgaver. Her kan det være aktuelt å øremerke stillingsandeler. Dette tror vi kan gi større fleksibilitet, mer kompetanse og større nærhet til beslutningstakere og penger. Steder der for eksempel barneansvarlige gjør alt arbeidet, opplever større pulverisering av ansvar. Barn på besøk - egnede lokaler for barn og familier. En rutine ang reiseutgifter er også bra å ha for hånden. Alle HF er oppfordret av HOD til å dekke reiseutgifter til barn som pårørende.