Pierre Bourdieu (1931-2002).

Presentasjon om: "Pierre Bourdieu (1931-2002)."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pierre Bourdieu ( )

2 Filosof og Sosiolog Oversatt til norsk: +Ulike artikler
Om fjernsynet :1994 Den kritiske ettertanke:1995 Distingsjonen:1995 Symbolsk makt:1996 Den maskuline dominans:2000. +Ulike artikler

3 Sosiologi som kampsport; Både teoretiker og politisk aktivist.
”Teori uten empirisk forskning er tom, mens empirisk forskning uten teori er blind.”- E.Kant (Bourdieu og Waquant 1992:162) ”Klinisk sosiologi består av en forskningspraksis der sosiologen bruker sin kunnskap til å utfordre den sosiale orden i et forsøk på å endre den. Klinisk sosiologien en samfunnsmessig legevitenskap.” (Bourdieu 1993/99:628)

4 Konstuktivistisk strukturalist
Forsøker å begrepsliggjøre en strukturerende kulturell grammatikk, som setter aktørene i stand til å generere en uendelig rekke av mulige praksiser. (Wilken 2008) Den sosiale grammatikken skapes og gjenskapes i de sosiale (interaksjons) prosessene som omdanner ”strukturerende strukturer” til ”strukturerte strukturer” i det konkrete sosiale liv. (Bourdieu 1979/84:170 I : Wilken 2008)

5 Habitus Psykologisk habitus- ”sivilisasjonsprosessen(Elias)
Kroppslig habitus – måter å bevege seg på (mauss) Bourdieus begrep er en syntese – referer derfor både til individets mentale disposisjoner og til erfaringenes kropplige forankring.

6 Habitus: et produkt av sosialiseringen.
Vår kroppslige væren i verden. Disposisjoner som et individ vil handle i forhold til. - en internalisering av objektive strukturer gjennom erfaring snarere enn forklaring. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk og kjønn feks Tilegnelsesprosessen er glemt eller fortrengt – habitus er derfor ikke en sinnstilstand men en kroppstilstand.

7 Bourdieu beskriver habitus som et begrep ment å gripe de kroppsliggjorte væremåtene som er mest hensiktsmessige for å tilegne seg visse verdier.

8 hvordan vi forholder oss til andre - god/dårlig (høflighet for eksempel)
- kroppslig huskelapp - Kroppslige disposisjoner som virker ubevisst. Individuell, kollektiv og samfunnsmessig. Sosial begrensning blir forstått som personlige valg. Akseptasjon av ulikhet som naturlig.

9 Symbolsk vold Symbolsk dominans = misskjennelse – mangel på innsikt. Du er ikke en av oss! Symbolsk vold:dominansforholdet erkjennes ikke det det i objektivt sett er. En innordning som ikke oppfattes som det. Samsvar mellom de strukturene som konstituerer den dominerende habitus. ( I motsetning til å se på det som disiplinering. Foucault)

10 - Forlatte menn på landsbygda. - Innvandrer gutter uten framtid
Symbolsk vold – gir en følelse av selvforakt, som en overtakelse av den samfunnsmessige forakten. - Forlatte menn på landsbygda. - Innvandrer gutter uten framtid I enhver samtale vil rase, kjønn, utdanningsnivå, klassebakgrunn og bosted spille inn. Alt er med på å bestemme den aktuelle situasjonen, men det forblir ubevisst. (Mohammed)

11 En samtidig analyse … Rommet for sosiale posisjoner
Rommet for livsstiler 1.Økonomisk kapital= penger, eiendom og nettverk 2.Kulturell kapital= kunnskap, ideer, språk og utdanning 3.Symbolsk kapital - ære

12 Skolen reproduserer ulikhet
Skolen er skapt av og for de privilegert klassene. Reproduserer denne klassens verdier Skaper et fortrinn med en habitus som allerede er tilpasset disse strukturene og verdiene

13 Den maskuline dominans. P: Bourdieu.(2000)
Symbolsk vold – dominans oppfattes som naturlig En sosialisering av det biologiske og en biologisering av det sosiale – smaken (og kjønn) er kroppslig fundert men sosialt konstruert Dominasstrukturene er et produkt et ustoppelig, historisk, arbeid av familien, kirken, skolen og staten. Eks :paradoxer.

14 Forestillinger om kjønn er altså kroppslig fundert men sosialt konstruert.
Han sier for eksempel at når kvinner uttrykker seg gjennom bestemte gester eller et bestemt vokabular, er dette ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun har gjort samfunnets oppfatninger av kvinnelighet til en integrert del av sin væremåte.

15 Kjønn blir en praksis, men det finnes i følge Bourdieu ikke en universell måte å praktisere mannlighet og kvinnelighet på. ”Hvordan kjønn i betydningen av habitus praktiseres, vil med andre ord variere alt etter hvilket felt man studerer, og hvilke verdier som her ansees som de mest attraktive”. (Lorentzen og Muhleisen 2006:72).

16 Ulik fokusering betegner ulik klasse mht kjønn.
Ulik vekt på: helse, vekt trening, maskulinitet osv. ulik opptatthet av kroppens størrelse. Maskulinitet og femininitet gis ulikt innhold Kjønn som symbol på klasse. – skaper avstand. Kroppslig kapital: produksjonsmiddel og økonomisk vinning. Likestilling – avhenger av kulturell kapital

17 Forholdet mellom hiriarkiene:
Overlapping; forfattere og forskere deles inn etter kjønn og forskningsfelt. Forskningsobjekter og lesere ”smitter.” Autonomi; å kunne holde fast sitt eget blikk.- motmakt Kvinner i overklassen som trendsettere.(navnemoter) Penger får pen – (Middelfart og Røkke).

18 Tvetydighet er et mannsfenomen: skinn jakka
Mye Kulturell kapital: likhet i det maskuline og feminine. = stor toleranse for variasjon. Mest likestilling Mye Økonomisk kapital: likhet med arbeiderklassen. = liten toleranse for variasjon. - Hårelengde for menn og yrkesvalg hos kvinner

19 Mannsdominans: DOXA= dominans som er naturgitt. En oppfattning det ikke stilles spørsmålstegn ved. Kvinners habitus inneholder den kvinnelige underordningen og brudd med denne vil føles som et kroppslig ubehag. Kvinner velger derfor selv å ikke ta maskuline valg.

20 Klasse og kjønns dominans:
De fine og de vulgære = skam, sjenanse og selvhat. Kjønn som klasse dominans Kjønn som klasse autonomi Bevegelser i dominans gir nye uttrykksformer og trenger nye analyser.

21 Endring? Habitus skaper handlingsposisjoner- mindre grad av refleksjon. Endring skapes gjennom kjenneskap til strukturene gjennom en sosioanalyse. En språklegging av habitus. ”tregt” men forandelig – sosial forankring og individuell aksept. Men også aksept fra miljøet/omgivelsen. (Bourdieu 2000:19)