Teorier om lesing LUB 07.10.08.

Presentasjon om: "Teorier om lesing LUB 07.10.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teorier om lesing LUB

2 Lesing, en definisjon L=A X F

3 (Engen, 2001)

4 Å lese – hva er det? Kognitive teorier Sosiokulturelle teorier
Utviklingsorienterte teorier

5 Kognitive teorier De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser: Avkoding Omkode symboler til noe lydlig Forståelse Trekke mening ut av det vi leser

6 Avkoding Ordgjenkjenning To mulige veier inn i leksikonet:
Fonologiske strategier Ortografiske strategier (Høien og Lundberg 2000)

7 Fonembevissthet Fonem-bevissthet Formell bokstavkunnskap
Funksjonell bokstavkunnskap Foundation Period Lese-utvikling Redusert aktiv leseinnstilling Forsterket aktiv leseinnstilling Visuell representasjon Fonemisk representasjon

8 Automatisering En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon. En kontrollert prosess krever at vi retter oppmerksomheten mot det som foregår.

9 Språkleker Daglig dose, 15 min. Eks:

10 Forståelse Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte sine egne bakgrunnskunnskaper (Kulbrandstad 2003:29) Mentalt leksikon Skjemaer

11 Utviklingsorienterte perspektiver
Lesing – en ferdighet som utvikler seg Chall 1983, Chall mfl 1990): Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år) Begynnende lesing og avkoding (6-7 år) Stadfesting og flyt (7-8 år) Lese for å lære noe nytt (9-14 år) Lese med ulike synspunkt (15-17 år) Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

12 Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 1: Respons og aktiv deltakelse
Språklig bevisstgjøring Bokstav/lyd Kartleggingsmateriell

13 Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 2: Multimetodisk utforsking
Lære bokstaver (lyder og grafemer) Automatisere lyd/bokstavforbindelsen Mestre syntesen

14 Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 3: Sosial prosess Mestrer syntesen
Gjenkjenner flere ord Mer fart og flyt Leser med forståelse

15 Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 4: Lesemestring Fart og flyt
Tekster med liten skrift Ortografisk-morfemisk lesing Kritisk fase!

16 Sosiokulturelle teorier
Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket sin rolle, samtalen sin rolle, ”jevnalderlæring” og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper. Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å ”knekke koden” Mengingsskaping identitetsbygging

17

18 Abc-er og leseopplæringsmetoder
Sentrale aktiviteter: Analyse av talespråket Syntese av talespråket Analyse av skriftspråket Syntese av skriftspråket Helordslesing

19 Nedenfra-opp/overfra-ned
Phonics (lyd- og bokstavbaserte metoder) Teknikken må læres Trinnvis utvikling Avkoding av enkeltord Whole-language (helordsmetoder) Lesing – som å lære å snakke Lesing er kommunikasjon Meningsfulle tekster Balansert undervisning (Frost 2003: 20)

20 Syntetiske metoder Lydmetoden Mus-i-mur (?)
Fra stavelsesmetode og bokstavmetode til lydmetode Mus-i-mur (?) Vi ser på Safari (Kverndokken og Solstad)

21 Analytiske metoder Utgangspunkt i en betydningsbærende del av skriftspråket LTG

22 LTG – Lesning på talets grunn
Tur i skogen Vi tente bål, sa Heidi. Vi så en firfisle, sa Lars. Jørgen tråkket nesten i elgebæsj, sa Maria. Jeg fikk gnagsår, sa Olav.

23 Fem faser, ca 1 uke Samtalefasen Dikteringsfasen Arbeidsfasen (dag 2) Gjenlesingsfasen, repetisjonsfasen Etterarbeidsfasen

24 Fordeler vs ulemper Tur i skogen
Vi tente bål, sa Heidi. Vi så en firfisle, sa Lars. Jørgen tråkket nesten i elgebæsj, sa Maria. Jeg fikk gnagsår, sa Olav.

25 Lekende læring opplevings-/inntrykksfasen, eller stimulerings-/motiveringsfasen Samtalefasen Dikteringsfasen Arbeidsfasen (dag 2) Gjenlesingsfasen, repetisjonsfasen Etterarbeidsfasen

26 Abc-er Bokstavrekkefølge Bokstavlæring
Arbeid med forståelsesstrategier Bruk av IKT

27 Lettlestbegrepet De tre L-ene og lettlestbegrepet: Lesverdighet
Leselighet Lesbarhet

28 Tilpassede tekster (adaptasjon)
Ulike adaptasjonsformer: Stoffvelgende adaptasjon Formvelgende adaptasjon Stilvelgende adaptasjon Mediumvelgende adaptasjon

29 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa
Vil arbeidet med oppgaven hjelpe barna til å legge merke til språket og slik legge grunnlaget for innsikt i språkets struktur og natur?

30 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Blir skrift synliggjort i arbeidet med oppgaveheftet, og vil arbeidet med oppgaven hjelpe barna til å skjønne sammenhengen mellom tale og skrift?

31 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Legger oppgaven opp til flere løsningsalternativer, eller til ”ett rett svar”?

32 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Stimulerer oppgavene til videre arbeid, til samtale, estetiske aktiviteter, lek?

33 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Legger oppgavene opp til individuelt eller kollektivt arbeid, til samarbeid eller konkurranse?

34 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Kan løsingen av oppgaven bli negativt påvirket av at barn har ulik bakgrunn sosialt, geografisk, kulturelt eller språklig? Eks: Finn ord som rimer på ”bøtte”

35 Oppgavehefter i den første lese- og skriveopplæringa (forts.)
Representerer oppgavene passelige utfordringer for barna i den aktuelle aldersgruppa?