OVERSIKT OVER FORELESNINGEN

Presentasjon om: "OVERSIKT OVER FORELESNINGEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 OVERSIKT OVER FORELESNINGEN
1. TIME: REPETISJON HJERTESVIKT (HØYRESIDIG OG VENSTRESIDIG) 2. TIME EN EPISODE FRA PRAKSIS GRUPPEARBEID OG DISKUSJON

2 HOVEDPRINSIPP FOR SYKEPELEIE
HOVEDPRINSIPPET FOR SYKEPLEIE TIL PASIENTENTER MED SVIKT I OKSYGEN- TILFØRSELEN TILPASS AKTIVITET TIL KAPASITET! EKSEMPELET FRA ROLLESPILLET! ’ VIKTIG Å VÆRE I FORKANT, FOREBYGGE

3 OPPLEVELSE KNYTTET TIL GOD RESPIRASJON
OPPLEVELSE AV GLEDE VELVÆRE ROLIG PUST – AVSLAPPENDE EFFEKT

4 OPPLEVELSE KNYTTET TIL SVIKT I RESPIRASJON
Å FØLE AT EN IKKE FÅR I SEG NOK LUFT ER ANGSTSKAPENDE REDSEL FOR Å DØ TILTAK REDUSERE ANGST PASIENTEN MÅ IKKE VÆRE ALENE OPPTRE ROLIG FYSISK KONTAKT STØTTE DE PÅRØRENDE KAN IKKE OVERVURDERES HVOR VIKTIG ROLLE SYKEPLEIER SPILLER HER DE PÅRØRENDE BLIR OFTE SVÆRT ENGSTELIGE, SMITTER OVER PÅ PASIENTEN

5 RESPIRASJON – FREKVENS OG MØNSTER
DYSPNE Gir signaler om graden av funksjonsdyktighet Lett grad: etter større anstrengelser Moderat grad: etter moderate anstrengelser Stor grad: under samtale og aktivitet ved daglig hygiene Alvorlig grad: i hvile En person som er tungpusten når han ligger i senga OBS! Det kan være tegn på stuvning av væske på grunn av hjertesvikt OBS!

6 RESPIRASJON – FREKVENS OG MØNSTER
DYSPNÈ ÅRSAKER GALT SENGELEIE STUVNING LUNGEBETENNELSE ASTMA LUNGEEMBOLI LUNGEKREFT VIKTIGE OBSERVASJONER: HVORDAN OPPFØRER PASIENTEN SEG? SITTER FREMOVERBØYD SMERTER, URO? ER DET VANSKELIG Å PUSTE INN ELLER PUSTE UT?

7 OPPLEVELSE KNYTTET TIL SVIKT I RESPIRASJONEN
EN ENGSTELIG PASIENT PUSTER GJERNE UHENSIKTSMESSIG FORT OG OVERFLATISK HVA SKJER? LUFTER UT FOR MYE KARBONDIOKSYD PRIKKING I FINGRENE BESVIME

8 OPPLEVELSE KNYTTET TIL SVIKT I RESPIRASJONEN
TILTAK FOR ENGSTELIGE PASIENTER PUSTE I POSE INSTRUERE I RIKTIG PUSTETEKNIKK BRUK GJERNE KROPPSKONTAKT ”PUST ROLIG – PUST DYPT OG PUST I TAKT MED MEG” FORTELL HISTORIEN OM DA DU HJALP EN PASIENT MED ANGSTANFALL GJENNOM TELEFONEN

9 RESPIRASJONSORGANENES FUNKSJON
Skaffe kroppen nok oksygen Hjelpe kroppen til å kvitte seg med CO² Påvirke kroppens syre-base balanse Viktig for kroppens forsvarsmekanisme

10 RESPIRASJONSORGANENES FUNKSJON
UTEN OKSYGEN-TILFØRSEL HJERNECELLENE DØR ETTER 2 – 3 MINUTTER NYRECELLENE ETTER CA. 1 TIME DETTE SIER NOE OM HVOR VIKTIG RESPIRASJONSORGANENE ER

11 LITT ANATOMI ØVRE LUFTVEIER MUNN NESE BILHULER SVELG (FARYNX)
STRUPEHODET (LARYNX)

12 LITT ANATOMI - FUNKSJON
ØVRE LUFTVEIERS FUNKSJON VARME OPP LUFT FUKTE LUFT RENSE INNÅNDINGSLUFT NESE, MUNN OG SVELG ER KLEDD MED FUKTIGE SLIMHINNER. SYKEPLEIEREN HAR SOM OPPGAVE Å BEVARE FUKTIGHETEN I SLIMHINNENE – FUKTE, SØRGE FOR AT IKKE LUFTEN BLIR FOR TØRR, VIKTIG Å HUSKE PÅ VED OKSYGEN BEHANDLING – HUSK Å FUKTE LUFTEN FRA KOLBEN

13 FUNKSJONSSVIKT FORSNEVRING AV ØVRE LUFTVEIER Neser og bihuler
Hyppig årsak infeksjoner (virus eller bakteriell) Strupehodet (larynx) Falsk krupp Rammer spesielt barn m/trange forhold i strupehodet

14 PROBLEM PUSTING GJENNOM MUNN OKSYGEN-BEHANDLING
TØRRE SLIMHINNER I NEDRE LUFTVEIER IRRITASJONSHOSTE SLIMHINNER MER MOTAKELIG FOR INFEKSJON VIKTIG FOR SYKEPLEIER Å VÆRE KLAR OVER DETTE, OG FOREBYGGE! FUKTE VED MUNNPINNE, SMØRE VASELIN

15 LITT ANATOMI NEDRE LUFTVEIER TRAKEA (LUFTRØRET)
BRONKIENE (LUFTRØRS-GREINENE) TRAKEA ER 10 CM LANGT – AVSTIVET AV BRUSKRINGER – HINDRER SAMMENKLAPPING DELER SEG I TO HOVEDBROKIEGRENER I HØYDE MED BRYSTBEINET V. LUNGE TO LAPPER - EN BRONKIEGREN TIL HVER H. LUNGE TRE LAPPER – TRE BRONKIEGRENER FLIMMERHÅR – HOSTE – SLIM OPP TIL TRAKEA ASTMAANFALL: BRONKIEGRENENE OMGITT AV GLATT MUSKULATUR: - HISTAMIN – SPASME

16 FORSVARSMEKASNISMENE
MEKANISK FORSVAR SLIM FRA EPITELCELLER FLIMMERHÅR HOSTEREFLEKS CELLULÆRT FORSVAR MAKROFAGER (”RENOVASJONS-CELLER”) I ALVEOLENES LUMEN OG I BRONIALGRENENE

17 FORSVARSMEKANISMENE IMMUNOLOGISK FORSVAR IgA IgG IgM IMMUNO-GLOBULINER
IgE Knyttet til allergiske reaksjoner Produseres av lymfocyttene.

18 LITT ANATOMI LUNGENE Gass diffusjon skjer i alveolene
Surfakant HUSK Å SI AT KAPILLÆRENE RUNDT ALVEOLENE ER SÅ SMÅ AT DET KUN GÅR EN ERYTROCYTT GJENNOM AV GANGEN, SIKRER GOD KONTAKT VED DIFFUSJON PLEURAVÆSKE UNDERTRYKK SOM HINDRER AT LUNGENE KLAPPER SAMMEN 300 millioner alveoler Overflate kvm!!

19 VENTILASJON GASSUTVEKSLING SKJER I LUNGENE
GASSTRYKKET I ALVEOLER OG BLOD OPPGIS I KILO PASCAL (kPa) VENØST BLOD 8 – 10 kPa O2 6 kPa CO2 ARTERIELT BLOD 13,6 kPa O2 4,5 kPa CO2 VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER AT PASIENTER MED KRONISKE LUNGESYKDOMMER KAN KLARE SEG MED LANGT LAVERE TRYKK

20 DIFFUSJON AV GASSER

21 VENTILASJON REDUSERT GASSDIFFUSJON FØRER ALLTID TIL HYPOKSI
AKUTT REDUSERT DIFFUSJON Pasient føler seg tungpusten, puster raskt og dypt BEHANDLING Oksygentilførsel Behandle grunnsykdom

22 VENTILASJON KROPPEN TILPASSER SEG ET LAVERE OKSYGENNIVÅ
NÅR REDUSERT DIFFUSJON VARER OVER LENGRE TID EKS. EMFYSEM, KOLS KROPPEN TILPASSER SEG ET LAVERE OKSYGENNIVÅ KAN LEVE MED pO2 I ARTERIEBLOD PÅ 4-5 kPa! OBS! VED OKSYGEN-TILFØRSEL

23 VENTILASJON RESPIRASJONS-MUSKLER INSPIRASJON EKSPIRASJON
NORMALFREKVENS 15/MIN RESPIRASJONS-MUSKLER DIAFRAGMA INTERKOSTAL-MUSKLENE HALSMUSKLENE ”RESERVEMUSKEL” SI NOE OM HVORDAN DU TELLER RESPIRASJONEN

24 RESPIRASJON – FREKVENS OG MØNSTER
SVANGERSKAP SPEBARN PREMATURE ELDRE HOS ELDRE Lungene taper elastisitet Eldre bruker mer energi på å puste Hosterefleks nedsatt Luftveisinfeksjoner GRAVIDE: SKAL DEKKE BÅDE FOSTERETS OG MORENS BEHOV FOR OKSYGEN HØYKOSTAL RESPIRASJON RASKERE RESPIRASJON NYFØDTE: HURTIG, OVERFLATISK RESPIRASJON UREGELMESSIG PREMATURE APNEER (UMODNE)

25 FUNKSJONSSVIKT INFEKSJONER ASTMA KOLS EMFYSEM LUNGEKREFT
BLOKKERING AV LUFTVEIENE KREFTSVULST SLIM, SEKRET ASPIRASJON VED ATELEKTASE – AVSTENGING AV LUFTVEIENE BLODET BLIR IKKE OKSYGINER, PASIENTEN BLIR TUNGPUSTEN ASTMA - ATELEKTASE = LUFTTOMME ALVEOLER

26 FUNKSJONSSVIKT REDUSERT AKTIVITET I RESPIRASJONS-MUSKLENE
Lammelse av diafragma Ved trafikkulykker Infeksjon eller svulst Gikttilstander (Bekterevs sykdom)

27 FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE RESPIRASJONEN
MEDIKAMENTER SOM SVEKKER RESPIRASJONEN: Opioider (morfin, petidin og kodein) Diazepam (for eksempel Vival) Viktig å observer pasientens respirasjon nøye etter inntak av slike legemidler!

28 RESPIRASJON – FREKVENS OG MØNSTER
HYPERVENTILASJON For hurtig eller for stort volum ventilasjon per tidsenhet Utløst av nervøsitet eller hjerneskade Diabeteskoma HYPOVENTILASJON Høyt nivå av karbondioksyd pga. for liten utlufting Årsak kan være Emfysem Muskellammelse Smerter Bivirkning av medikamenter KUSSMAULS RESPIRASJON – DIABETESKOMA (FORSTYRRELSE I SYRE-BASE FORHOLD) VIKTIG AT SYKEPLEIER OBSERVERER

29 RESPIRASJON – FREKVENS OG MØNSTER
CHEYNE-STOKES` RESPIRASJON Ujevn respirasjonsdybde Apneer NORMALT HOS NOEN ELDRE UNDER SØVN REDUSERT SIRKULASJON TIL HJERNEN I DEN TERMINALE FASE

30 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJON
LITEN AKTIVITET HOS ELDRE OG SVEKKEDE PASIENTER: Sekret setter seg fast i luftveiene Fare for lungebetennelse og luftveisinfeksjoner

31 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJONEN
TILTAK: Hvis mulig, hjelpe pasienten ut på gulvet, korte gåturer Pasient opp i sittende stilling 1 – 2 ganger pr. dag Stillingsendring i seng

32 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJON
KROPPSSTILLING Tyngdekraften fører blodet til de delene av lungene som ligger lavest! TILTAK Sykepleieren må ta hensyn til dette i forhold til å hjelpe pasienten til å finne en behagelig og hensiktsmessig stilling ved respirasjonsbesvær

33 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJONEN
ET TANKEEKSPERIMENT: Etter legevisitten på sykehjemmet får du vite at Anne Olsen, 89 år, har en høyresidig lungebetennelse. Hva ville være et hensiktsmessig leie for denne pasienten?

34 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJONEN
DÅRLIG LUFTKVALITET Uteluft Forurensning Pollen Tåke, smogg Inneluft Skadelige gasser fra byggematerialer Tette hus Husstøvmidd Tobakksrøyk Tørr luft For høy temperatur Dyrehår

35 Hud og vev SJEKKE OM EN PERSON HAR ØDEM TRYKK EN FINGER MOT VEVET
FORDYPNING UNDER FINGEREN SOM BLIR STÅENDE ETTER AT FINGEREN ER FJERNET

36 FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE RESPIRASJONEN
SYMPTOMER SOM KAN VÆRE TEGN PÅ DÅRLIG INNELUFT Hodepine Tetthet Tørrhet og irritasjon i hud og slimhinner Matthet

37 FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE RESPIRASJONEN
SYKEPLEIERTILTAK: Legge merke til når symptomene opptrer Sørge for å lufte ut på rommet og behagelig temperatur Turer ut i frisk luft

38 OBSERVASJON CYANOSE BLODET HAR FOR LAVT OKSYGEN- INNHOLD LEPPER NEGLER
ØREFLIPPER VIKTIG Å KJENNE TIL PASIENTENS NATURLIGE HUDFARGE NOEN ER NATURLIG BLÅ PÅ NEGLER, ØREFLIPPER

39 OBSERVASJON MUNN OG SLIMHINNER
I FORHOLD TIL SIRKULASJON OG DEHYDRERING MUNN OG SLIMHINNER HISSIG RØD? BLÅLIG? SÅRDANNELSER BELEGG? TØRR TUNGE MED SPREKKER? TØRRE SLIMHINNER?

40 OBSERVASJONER SIKRE FRIE LUFTVEIER VENTILASJONSHJELP RØDMUSSEN SVETT
KLAM Oppstår ved hypoventilasjon Kan være tegn på CO2-opphopning OBS! CO2-NARKOSE MED PÅFØLGENDE RESPIRASJONS-STANS! SIKRE FRIE LUFTVEIER VENTILASJONSHJELP

41 OBSERVASJONER ENDRING I BEVISSTHETSNIVÅ RASTLØS IRRITABEL
PLUKKER, DRAR I UTSTYR, DYNETREKK KLARGJØR OM ÅRSAKEN ER MANGEL PÅ OKSYGEN! EKSEMPEL FRA PASIENT PÅ BBR - DER HADDE DET OGSÅ MED VÆSKETILFØRSEL / SIRKULASJON Å GJØRE FINT Å VISE SAMMENHENGEN MELLOM RESPIRASJON OG SIRKULASJON

42 OBSERVASJONER FEBER Raskere respirasjon
Øker protein- og karbohydrat-omsetning Øker oksygen-behovet Raskere respirasjon Pustebesvær ved små respirasjonsreserver

43 TILTAK BEHANDLING RETTET MOT ÅRSAKEN TIL FEBER V/ BAKTERIELL INFEKSJON
BIDRA TIL Å HJELPE KROPPEN MED Å KVITTE SEG MED VARMEN (KLE AV) GI FEBERNED-SETTENDE MEDIKAMENT (PARACET)

44 OBSERVASJONER HOSTE KONTINUERLIG? PERIODEVIS? SJENERER NATTESØVN?
PRODUKTIV HOSTE TØRRHOSTE KONTINUERLIG? PERIODEVIS? SJENERER NATTESØVN? ANDRE FUNKSJONER? UTLØST AV SPESIELLE FAKTORER? AKUTT OPPSTÅTT HOSTE KAN VÆRE TEGN PÅ LUFTVEISINFEKSJON HOSTE BØR LINDRES KRONISK FORM KAN SES HOS PASIENTER MED LUNGEKREFT

45 OBSERVASJONER EKSPEKTORAT MENGDE? FARGE? LUKT?
NORMALT 100 ML SLIM I DØGNET MENGDE? FARGE? LUKT? ASTMA – SEIGT, KLART EKSPEKTORAT INFEKSJON – GULGRØNT OG LUKTER VAMMELT BLODTILBLANDET – KREFT I LUFTVEIENE

46 OBSERVASJONER RUSTFARGET? SKUMMENDE? SLIMETE? BLODTILBLANDET
LUNGEBETENNELSE LUNGEØDEM BRONKITT TUBERKULOSE

47 EKSPEKTORAT - TILTAK LØSNE SEKRET LØSNE SEKRET HOS SVAKE PASIENTER
Fysisk aktivitet Hosteøvelser Rikelig drikke Ikke melk LØSNE SEKRET HOS SVAKE PASIENTER Velge rett leie Fukte munn Snus ofte Godt munnstell DERSOM SLIMET KONSENTRERT I EN BRONKIE, LIGGE MED DEN SIDEN OPP HUSK SPYTTEKRUS OG CELLESTOFF SNAKKE LITT OM SUG PRØVETAKING OM MORGENEN – TAS OFTE FOR Å PÅVISE TURBERKULOSE

48 FAKTORER SOM PÅVIRKER RESPIRASJONEN
GODE LEIER UHENSIKTSMESSIG LEIE

49 SENGELEIE ”Målet er at putene skal støtte ryggen nedenfor pusteorganene, gi skuldrene plass til å falle bakover, og støtte hodet uten å kaste det fremover”

50 OBSERVASJON DU SKAL KUNNE TELLE FREKVENS
SI NOE OM DYBDE OG RESPIRASJONSMØNSTER BRUK AV HJELPEMUSKLER RAPPORTERE OM HOSTE, EKSPEKTORAT CYANOSE ANDRE KLINISKE TEGN AV BETYDNING

51 HJERTESVIKT ”FORWARD FAILURE”
NYRER NEDSATT GLOMERULI- FILTRASJON AKTIVERING AV RENIN/ANGIOTENSIN/ ALDOSTERON-SYSTEMET OLIGURI NATRIUMRETENSJON H2O RETENSJON ØDEM SMERTER OBSTIPASJON KVALME GENERELL UVELHET TRETTHET APETITTLØSHET

52 HJERTESVIKT – FORWARD FAILURE
HJERTET ISCHEMI ARYTMIER SMERTER NEDSATT FUKSJONSEVNE SMERTER HJERTEBANK ANGST

53 HJERTESVIKT ”FORWARD FAILURE”
NYRER NEDSATT GLOMERULI- FILTRASJON AKTIVERING AV RENIN/ANGIOTENSIN/ ALDOSTERON-SYSTEMET OLIGURI NATRIUMRETENSJON H2O RETENSJON ØDEM SMERTER OBSTIPASJON KVALME GENERELL UVELHET TRETTHET APETITTLØSHET

54 HJERTESVIKT ”BACKWARD FAILURE”
VENA CAVA SYSTEMET ØKT HYDROSTATISK TRYKK UTSIVING AV VÆSKE ØDEM DÅRLIG ERNÆRING AV CELLER ATROFISKE FORANDRINGER NEDSATT MOTSTANDSKRAFT ØDEMER SPENT, GLINSENDE HUD TYNGDEFORNEMMELSE NEDSATT MOTSTANDSKRAFT SÅRFARE

55 HJERTESVIKT ”BACKWARD FAILURE””
LEVER STUVNING NEDSATT LEVERFUNKSJON ACITES TRYKK PÅ INDRE ORGANER MAGE/TARM NEDSATT PERISTALTIKK OPPFYLTHET APPETITTLØSHET UNDERERNÆRING DÅRLIG UTSKILLELSE AV AVFALLSSTOFFER FOR MYE Na (konsekvenser for kosten) VEKTØKNING PGA VÆSKEANSAMLING ØDEMKOMPLEKSET

56 Hud og vev GENERELL ØDEM ÅRSAK: LOKALE ØDEM ÅRSAK
LOKALISERT HELE KROPPEN FØLGER TYNGDEKRAFTEN ÅRSAK: HJERTESVIKT NYRESVIKT LOKALE ØDEM ÅRSAK LOKALE BETENNELSER HINDRING AV VENØS SIRKULASJON EKS. BLODPROPP SVIKT I MUSKELVENEPUMPEN

57 Hud og vev SJEKKE OM EN PERSON HAR ØDEM TRYKK EN FINGER MOT VEVET
FORDYPNING UNDER FINGEREN SOM BLIR STÅENDE ETTER AT FINGEREN ER FJERNET

58 Hud og vev KONSEKVENSER AV PERIFERE ØDEM: HINDRE BEVEGELIGHETEN
TYNGDE- FORNEMMELSE SMERTER HUDEN KAN SPREKKE HINDRE BEVEGELIGHETEN VANSKELIG Å FINNE PASSENDE SKO PÅVIRKER NATTESØVN UTSATT FOR SÅR

59 Arterielle leggsår Du observerer: Oppstår gjerne pga. arteriosklerose
Sår på tær, hæler, fotrygg og ankel Slankt og kjølig bein Marmorert og hårløs hud Smertefulle sår Oppstår gjerne pga. arteriosklerose Kan føre til amputasjon Ofte forårsaket av gnagsår

60 Arterielle leggsår FOREBYGGE ARTERIELLE LEGGSÅR INSPEKSJON AV FØTTER
FJERNE FREMMEDLEGEMER FOTBAD DAGLIG TØRKE GODT FOTKREM GODE SKO UNNGÅ AVKLEMMING AV ÅRER/VENER Arterielt leggsår

61 Venøse leggsår 70 – 90 % av kroniske leggsår skyldes venøs svikt
Mekanismene for dannelsen av venøse legg- sår: Nedsatt venøs tilbakestrømming Væske siver ut i vevet Nedsatt næringstilførsel Nedsatt motstandskraft

62 Venøse leggsår Du observerer: Sår på innersiden og nederst på leggen
Uregelmessig form Ruglete kant Det væsker Forholdsvis lite smertefulle sår Eksem

63 SENGELEIE Trykkutsatte områder: Flatt ryggleie: Sideleie: Hæler Ører
Skuldre Hofter Knær Ankler Flatt ryggleie: Hæler Haleben Fowlers leie:

64 SMERTE VANLIG: ISKEMISKE SMERTER HJERTEINFARKT
SMERTER I BEINA (VED ARTERIOSKLEROSE)

65 SMERTE TILTAK: VARME Å VÆRE HOS REDUKSJON FYSISK UBEHAG AVLEDNING
AVSLAPPING VARME OG KULDE VARME GIKTSMERTER MENSTUASJONSSMERTER STRAMME MUSKLER KULDE SKADER ISJIAS

66 SVIKT I SIRKULASJONS-SYSTEMET FREMKALLER OFTE ANGST
TILTAK: INFORMERE BEROLIGE PÅRØRENDES ROLLE STØTTEGRUPPE

67 Observasjonsevne ”Den viktigste praktiske kunnskap
som kan gis sykepleiere, er å lære dem hva som skal observeres, hvordan man observerer, hvilke symptomer som inkluderer bedring og hvilke det motsatte. Hvilke symptomer som er viktige, hvilke som ikke er det, hva det er som røper dårlig pleie. Alt dette burde inngå som en viktig del av undervisningen for alle sjuke- pleiere” ( Nightingale 1984, side 105)

68 OPPGAVE Hva har du observert i praksis angående sirkulasjon og respirasjon? Hvordan kom problemene til uttrykk? Hvilke tiltak ble satt i verk?

69 HJERTESVIKT - ”BACKWARD FAILURE”
LUNGER ØKT HYDROSTATISK TRYKK VÆSKEUTSIVING I ALVEOLEVEGGEN STIVERE ALVEOLEVEGG VÆSKEUTSIVING I ALVEOLEN (LUNGE- ØDEM) DYSPNOE (VED AKTIVITET ELLER HVILE) ANGST HOSTE

70 HJERTESVIKT ”BACKWARD FAILURE””
LEVER STUVNING NEDSATT LEVERFUNKSJON ACITES TRYKK PÅ INDRE ORGANER MAGE/TARM NEDSATT PERISTALTIKK OPPFYLTHET APPETITTLØSHET UNDERERNÆRING DÅRLIG UTSKILLELSE AV AVFALLSSTOFFER FOR MYE Na (konsekvenser for kosten) VEKTØKNING PGA VÆSKEANSAMLING ØDEMKOMPLEKSET

71 HJERTESVIKT – FORWARD FAILURE
HJERNEN NEDSATT OKSYGENERING SOMATISKE PSYKISKE SYMPTOMER: SYMPTOMER: SVIMMEL FORVIRRING RASTLØS ATFERDS- ENDRING KONSEN GLEMSOM- TRASJONS HET EVNE IRRITABILITET DEPRESJON IRRITABILITET RASTLØSHET SVIMMELHET NEDSATT KONSENTRASJONS-EVNE FORVIRRING ANGST – DEPRESJON GLEMSOMHET ENDRET ATFERD

72 HJERTESVIKT – FORWARD FAILURE
ANNET VEV NEDSATT MUSKEL- TONUS DÅRLIG OKSYGENERING DÅRLIG ERNÆRING SLAPPHET TRETTHET NEDSATT REPARASJONS- SLAPPHET TRETTHET NEDSATT AKTIVITETSNIVÅ NEDSATT RESPIRASJONSEVNE