Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.

Presentasjon om: "Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke sosiologisk. Aksel Tjora og Evan Willis(2006)På sosiologisk spor.

2 Hva er ovenfra? Teorier som tar utgangspunkt i at samfunnsstruktur preger mennesker. Metodisk kollektivisme Samfunnet kom først! En sosial realitet som øver press på oss og setter rammer for oss

3 Institusjoner og samfunnsformasjonen.
Institusjoner kjennetegnes gjennom deres tydelige struktur.Ser vi alle institusjoner som et hele kaller vi det; samfunnsformasjonen. Skiller ofte mellom produksjon og reproduksjon. Integrerende institusjoner er bla.: rettsvesenet og militæret. Språket som integrerende sammen med symbolske institusjoner som: religion,kunst,naturdyrkelse og idrett for eksempel. Som alle skaper ritualer.

4 Sosial integrasjon; felles mening.(Durkheim)
Mekanisk og organisk solidaritet. Desintegrasjon = felles mening går i oppløsning. eks: Globaliseringen svekker nasjonene. Tvangsintegrasjon eller Over integrasjon – mangel på autonomi. eks: Tyranni og diktatur.

5 Ulike samfunn og handlingstyper. (Tönnies)
Gemeinshaft- fellesskap med stabilitet, av nære relasjoner. Gesellshaft – sekundærrelasjonene har større betydning. Mer foretningsmesssige og kalkulerende

6 Sosialisering: betegner den prosessen et individ gjennomgår når det internaliserer normer og regler i det samfunnet de lever i. uformelt: i primærsosialiseringen som ofte betegnes som sosialisering inn i familien, men også barnehagen mener noen kan betegnes som en primær sosialiserings instans. Formelt: sekundærsosialisering, som betegner andre institusjoner og organisasjoner som for eksempel skolen.

7 Sosial rolle;funksjonalisme
Hva som er nyttig for samfunnet Sosiale forventninger. Stillinger i grupper Roller er under utforming Bestemt av makt og konfliktforhold Er også fundert i materielle forhold.

8 Norm og avvik: Sosial norm – riktige handlinger.
Styrer den sosiale integrasjonen. Felles oppfattning som deles eller bør deles av alle. Normløshet – betyr ikke alltid oppløsning men forandring Avvik – noe som ikke samsvarer med normen. Normløshet kan framtre som avvik. Konteksten bestemmer om avviket ses på som en fornyelse eller et normbrudd hvor det blir satt inn sanksjoner.

9 Sosial kontroll: stempling
Stigmata formell uformell synlig Usynlig Sosial isolasjon Selvoppfyllende profeti

10 Kritikk av funksjonalismen;
For stort fokus på stabilitet Konservative For stor vekt på normer og verdier Vårherre posisjon – kom med politiske anbefalinger. Alt eksisterer fordi det er funksjonellt – eks kjønnsroller Lovbrudd som nødvendig

11 En modifisert utgave: Merton
Manifeste funksjoner - Å oppdra til gode samfunnsborgere Latente funksjoner -Aksept av sosial ulikhet Dysfunksjoner – gode hensikter med dårlig resultat. Davis og Moore(1945) – ny liberalismen legitimerer sosiale forskjeller

12 Samfunnsklasser og klassekamp:
Karl Marx( ) Historisitet Påvirke sin egen skjebne Kamp Klasser: eiendom til produksjonsmidlene. Fremmedgjøring

13 Konflikt som drivkraft
Hegel – tese, anti-tese Kaptalismens iboende konflikt vil gjøre at den faller sammen Staten som borgerskapets redskap- staten vil miste sin funksjon ”Profittratens fallende tendens” Fra Klassekamp – til nord sør Klassebegrepet blir kritisert

14 Makt og herredømme; Legitime maktformer: tradisjonelt herredømme
Max Weber( ). ”mulighetene for å påtvinge andres atferd ens egen vilje,” uansett på hvilken måte. Legitime maktformer: tradisjonelt herredømme Karismatisk herredømme Legalt herredømme. Rasjonaliseringsprosesser som fører til en markant sekularisering – byråkratiet. Kulturelle hegemonier – heller enn økonomi.

15 Den protestantiske etikk
Cavin- ”ikke samle sine lader på jorden..” Individet og Gud Brudd med det kollektive og hirarkiske. Kapitalismens vogge

16 Pierre Bourdieu (1931-2002) Fransk sosiolog .
Oversatt til norsk: Om fjernsynet :1994 Den kritiske ettertanke:1995 Distingsjonen:1995 Symbolsk makt:1996 Den maskuline dominans:2000.

17 Forholdet mellom kjønn og klasse. Av Annick Prieur
En samtidig analyse av kjønn og klasse. Forholdet mellom kjønns hierarkiet og klasse hierarkiet. Symbolsk vold – en ny forståelse av sosialiseringen.

18 En samtidig analyse … Bruk av det sosiale rommet som analyse redskap: Regresjonsanalyse. Rommet for sosiale posisjoner Rommet for livsstiler 1.Økonomisk kapital= penger og eiendom 2.Kulturell kapital= kunnskap + Ansinitet i sosial klasse

19 Kjønn og klasseforskjeller:
Habitus: Vår kroppslige væren i verden. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk hvordan vi forholder oss til andre- god/dårlig Kroppslige disposisjoner som virker ubevisst – kroppslig huskelapp - resultat av vår personlige og kollektive historie.

20 Den maskuline dominans. P.Bourdeiu (2002)
Symbolsk vold – dominans oppattes som naturlig En sosialisering av det biologiske og en biologisering av det sosiale Dominasstrukturene er et produkt et ustoppelig, historisk, arbeid av familien, kirken, skolen og staten.