Om sosialisering, ungdom, og oppvekst

Presentasjon om: "Om sosialisering, ungdom, og oppvekst"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om sosialisering, ungdom, og oppvekst

2 Ungdom og oppvekst Informasjon som presenteres her er hentet fra
Artikkelsamlingen Oppvekst, om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø (red. Øyvind Kvello, Gyldendal Akademisk, 2008). Sir Winston Churchill

3 Er man ung, og ikke liberal – da har man intet hjerte.
Er man gammel, og ikke konservativ – da har man ingen hjerne. Sir Winston Churchill

4 Ungdom og oppvekst Hva er identitet?
Er identitet ”den jeg er”, eller er det måten vi velger å besvare spørsmålene på - begrepene, ordene vi bruker når vi skal beskrive oss selv? Vi kan si at det er vår identitet som bestemmer det perspektivet vi ser oss selv ut i fra; rammen som bestemmer ikke bare måten vi stiller spørsmålet på, men også mulighetene for svar.

5 Ungdom og oppvekst ”For ofte framstilles ungdomstiden som en ekstremtid der hormoner nærmest raser rundt i kroppen, identiteten tapes, og man vet nærmest ikke hvem man er” (Kvello, 2008: 172). Identiteten utvikles i ungdomsårene fra en barneidentitet, til i en kort fase ungdomsidentitet, til den slutt blir en ung voksen identitet. Ungdomstid handler om løsrivelse fra foreldre, økt selvstendighet, og å inngå i kjærlighetsrelasjoner. Den noe uriktige oppfatningen en del har om ungdomstiden som ekstrem og turbulent, stammer sannsynligvis fra rapporter fra ungdomspsykiatrien. Denne informasjonen har over tid blitt ukritisk overført til å gjelde for folk flest.

6 Ungdom og oppvekst Ungdomstiden er den delen av livet hvor vi ser størst forskjell i funksjonsnivå – fra mentalt umodne og barnslige til de modne, og hvor langt i pubertetsutviklingen de har kommet. Sentrale områder for endring er: Livsstil. Identitet. Selvinnsikt. Innsikt i andre mennesker. Selvkontroll/selvregulering. Økt rusmisbruk. Farlig kjøring på moped, scooter, i båt,, og i bil. Ubeskyttet sex. Hyppig skifte av seksualpartner. Unge mennesker er ekstra utsatt for negative opplevelser, men også for økt stimulering og utvikling.

7 Ungdom og oppvekst Store endringer i muligheter for identitetsutvikling. For få år siden ble identitet ofte overført mellom generasjonene, og man ble oftere oppfattet som tilhørende det sosiale lag man kom fra. Dagens samfunn gir helt andre muligheter for selv å velge identitet. Sosiale klassereiser: Selv om ens foreldre er ufaglærte arbeidere, kan man ta høy utdanning og bevege seg inn i middelklassen. Dette kan både virke positivt og befriende, men også truende for enkelte.

8 Ungdom og oppvekst WHO har spådd at depresjon vil være en av de desidert mest utbredte lidelsene blant mennesker i den vestlige verden i Det skyldes ikke primært biologiske årsaker, men samfunnsfaktorer: Familielivet er mer hektisk. Barn institusjonaliseres tidlig, og i de fleste ”våkne” timene i døgnet. For mange kan valgmuligheter lett føre til stress og forvirring. I tillegg har man økte krav til livet: Tanken om evigvarende livslykke, at alt skal komme lett, og at livet skal være underholdende, ser ut til å være mer framtredende hos dagens unge, enn i forrige generasjon. Det kan være smertefullt å oppdage at disse forventningene til livet ikke blir tilfredsstilt.

9 ? I litteraturen blir det hevdet at tanken om at livet skal være underholdende og ”lett” er mer framtredende hos dagens unge, enn i forrige generasjon. Samtidig viser også forskning at en del unge ofte føler et ubehagelig press knyttet til forventninger om karakterer og skolearbeid, forventninger om prestasjoner knyttet til fritidsaktiviteter, økt kroppsfiksering, og en økt seksualisering, med press og forventninger fra jevnaldrende. Hvordan kan dette tilsynelatende paradokset henge sammen?

10 Ungdom og oppvekst Det blir ofte fokusert på at ungdom ikke føler seg forstått av de voksne, men foreldre til ungdom rapporterer at de også føler seg lite forstått og verdsatt av de unge (Kvello, 2008). En studie blant ungdom i syv europeiske land (Gelhaar et al. 2007) viser at de unge besitter meget gode, og svært like mestringstrategier i møte med ulike utfordringer. Økt selvstendighet kan frustrere og provosere foreldre. Slik frustrasjon kan øke kommunikasjonsproblemene mellom generasjonene, fordi foreldre benytter dårligere omsorgs- og reguleringsstrategier når de er emosjonelt aktivert. De foreldrene som håndterer dette best, benytter mer varme og samarbeid, enn straff og strenge sanksjoner.

11 Ungdom og oppvekst Mye tyder på at 14- til 16-åringer er mer negative til foreldrenes holdninger, verdier og regler, enn 17- til 19-åringer. Jo eldre ungdom, jo mer frihet gir foreldrene, noe som dermed også fører til færre konflikter. Færre konflikter; men affeksjonsnivået kan være langt høyere, og foreldrenes følelse av mangel på kontroll er sterkt økende. Mer intensitet i konfliktene kan oppleves som at situasjonen har forverret seg, til tross for en reduksjon i antall konflikter. Det kan føre til feilrapportering fra foreldre og ungdom. En del forskning tyder på at ungdom fremdeles opplever foreldre som en trygg arena som de oppsøker ved problemer (Allen et al. 2004), samtidig som at venner og kjæreste også får en slik bearbeidende funksjon i ungdomsårene.

12 ? Hva kan være årsaken til at 17- til 19-åringer generelt er mer positive til foreldrenes holdninger og verdier enn 14- til 16-åringer? Når bør foreldre tillate at ungdom drikker alkohol? Er det fornuftig å sende med ungdommen en flaske vin til festen, slik at vi vet hva de drikker?

13 Skolen Skolen inneholder to mestringsarenaer som er vesentlige i de unges modning og utvikling. Faglig kompetanse og mestring Sosial kompetanse og mestring

14 Skolen Tre prinsipielle spørsmål om skolens rolle:
Kan vi vite at det er skolen, den ytre påvirkning, som er årsaken til at elevene lærer? Tidligere var spørsmålet arv eller miljø? Nå handler det mer om hvordan arv og miljø virker sammen. Hvordan kan vi vite at skolen påvirker, og ikke andre sosialiseringsagenter, som jevnaldrende, fritidsaktiviteter, foreldre og medier? Siden vi vanskelig kan vite, leter forskningen i stedet etter sammenhenger, som kan prøves ut og kontrolleres. Hva er de langsiktige konsekvensene av sosialiseringen i skolen? Jentene vinner i skolen, både i innsats og resultat. Guttene vinner i sosial posisjonering, yrkesstatus og lønnsnivå som voksne. Spørsmålet blir da hvilken rolle skolen egentlig har, i forhold til de andre påvirkningsforhold de unge utsettes for.

15 Media Medias sentrale rolle i barns og unges liv, og den sterke påvirkning de har, gjenspeiles i barnekonvensjonen med egen artikkel som omhandler emnet. Debatter om medias og informasjonsteknologiens betydning kan lett bli polarisert; forherligelse eller frykt for påvirkningen man mener dette representerer. Media er uten tvil er meget sterk sosialiseringsagent. Farene bør imidlertid ikke overskygge alt det positive; informasjon, underholdning og muligheter for samspill med andre. Det er dokumentert at høyrisikobarn som er født i lavere sosiale klasser av etniske minoriteter, har en bedre kognitiv utvikling når de har tilgang til Internett hjemme enn samme gruppe barn som ikke har en slik tilgang til stimulering.

16 Media Media presenterer et omfattende galleri av potensielle rollemodeller og idoler. Et viktig spørsmål er om det er tilstrekkelig bredde i disse modellene, eller om for mange like personer slipper til i media. Media skaper, plukker opp og forsterker tendenser i samfunnet. Rollemodellene som presenteres spiller imidlertid mye på seksualitet, materielle goder, intriger og antisosial atferd, i tillegg til å være urealistiske. Utrygge personer som har frykt for å inngå i intime relasjoner eller som har negativt selvbilde, idealiserer lettere rollemodeller fra media enn mer trygge personer. Debatter om påvirkning må derfor ta hensyn til at mediekonsumentene er en heterogen gruppe, som absolutt vil påvirkes på svært forskjellige måter.

17 ? På hvilken måte har ditt forhold mellom relasjon og kontroll til elevene en betydning for din mulighet til å skape refleksjon hos de unge - om sin bruk og forståelse av massemedia?

18 Media Medias rolle svekkes i tidlig voksen alder, i tråd med en mer utviklet nyansert og kritisk tenkning. Mange useriøse aktører innen media skyver markedskreftene foran seg når de blir konfrontert med moralske dilemmaer omkring deres produkt, og hvorvidt det er riktig og godt, eller skadelig for seerne. Barn trenger derfor betydelig beskyttelse.

19 Media Kunstige verdener (eks. World of Warcraft).
Det finnes få studier som avdekker hvordan engasjement i nettspill kan påvirke personers utvikling. Man vet lite om hvilke negative effekter dette kan ha, bortsett fra det åpenbare ar mange bruker så mye tid på spillingen at det går ut over variasjonen i aktiviteter.

20 Media Vold Markedet inneholder i dag betydelige mengder TV-serier, DVD-er, PlayStation-spill etc. med voldelig innhold. Nyere forskning gir klare indikasjoner på konsekvensene: Barn og unge blir generelt mer aggressive av å eksponeres for mye vold på TV og i spill. Allerede aggressive barn har en større hang til å spille spill og se programmer med voldelig innhold enn mindre aggressive barn og unge. Man antar at noe av mekanismene går ut på at interaktive spill via mekanismen klassisk betinging kan koble sammen frykt og sinne med spesifikke stimuli. Derved kan sinne og vold utløses i virkelige situasjoner som ligner de man har opplevd som sinneutløsende i spillene. ..\..\Forelesninger\Pedagogikk\Imsen, kap. 13, læringsmodeller\G. Imsen, kap. 13.mmap

21 Media Vold Aggressive personer får mer negative emosjoner enn ikke-aggressive ved å se på voldelige eller aggressive hendelser, men personer som skårer lavt på aggressivitet, ser ut til å bli mer aggressive av å eksponeres for voldelig innhold. Et eksperiment blant personer i alder år. De ble delt i to grupper, likt fordelt ut i fra generell aggresjon. De spilte daglig videospill i 20 minutter, halvparten av dem med voldelig innhold. De viste omtrent samme grad av aktivering av følelser mens og etter at de spilte. Deretter fikk de se en nyhetssending med voldelige innslag; gateslag mellom politi og demonstranter. De som hadde spilt voldelig spill, viste mindre følelsesmessig fysiologisk opphisselse enn den andre gruppen. Dette tyder på at voldelige spill kan gjøre mennesker mer ufølsomme når de ser andre bli utsatt for vold.

22 Media Vold En nederlandsk studie blant tenåringer viste at når personer identifiserer seg med karakterer i voldelige dataspill, øker aggressiviteten hos personen. Aller sterkest er denne økningen når det voldelige spillet er konstruert slik at det virker realistisk.

23 ? Fjernsynet i USA på 1950-tallet var preget av folkeopplysning.
Hvilken betydning, generelt sett, har massemedia, og hvilken betydning har massemedia for sosialiseringen av dagens unge? Er det mulig å se for seg et fjernsynsmedium hvor fokuset dreier tilbake mot folkeopplysning, som i USA i 1950-årene? Hva er årsaken til ditt ”ja” eller ”nei”?