SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE

Presentasjon om: "SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE"— Utskrift av presentasjonen:

1 SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE
Ved høgskolelektor Mattias Øhra

2 Dagens barn vokser inn i et samfunn som krever nye ferdigheter.
BARNDOM Dagens barn vokser inn i et samfunn som krever nye ferdigheter. Ca 1900 Ca 2000

3 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET
INDIVIDORIENTERTE: Folkelig tilnærming Ikkevitenskapelig Vi utvikler oss som resultat av den oppdragelse og opplæring vi får av våre foreldre, i ungdommen og i utdanning. Tradisjonell pedagogisk tilnærming Utforme mål og midler for å fremme en ønskelig individuell utvikling Sosialisering er den prosessen som gjør oss til nyttige individer Psykologisk tilnærming Individet knyttes til verden på en reaktiv (tilbakevirkende) måte Læringspsykologi – internalisering gjennom stimulus-respons-relasjoner Freudiansk psykoanalyse gjennom at ego er offer for id og superego. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

4 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET
SAMFUNNSRETTEDE TILNÆRMINGER Mennesket i verden perspektivet Fra et individfokus retter man her oppmerksomheten mot menneskets sosiale verden og de symboler som jeg bruker for å tre frem i verden. Denne symbolske kommunikasjonen er basis for hvordan jeg opplever meg selv og hvordan andre opplever meg (for eksempel G.H.Mead og L. Vygotsky). Strukturfunksjonalistisk tilnærming Samfunnsordenen eksisterer i seg selv og påtvinger oss sin eksistens og styrer oss på lik linje med den fysiske tinglige verden Samfunnsinstitusjonene representerer sosial tvang som styrer våre følelser,tanker og handlinger (f.eks Durkheim). Samfunnet er den organismen som vi må forstå oppvekst og sosialisering ut fra. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

5 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET
SAMFUNNSRETTEDE TILNÆRMINGER Lingvistisk tilnærming Vår eksistens er av kulturell eller symbols karakter Sentralt i sosialiseringsprosessen er lingvistisk kompetanse Språk og det utvidede tekstbegrep. Hvordan avlese kontekster etc. Makt og kontroll tilnærming Sosialisering er resultat av makt- og kontrollstrukturer Ref: Nietzsche, Foucault, Bernstein Strukturell avmakt Materiell nød og fattigdom undergraver foreldres verdier. Foreldrenes verdier fremstår ikke troverdige for barna fordi foreldrene ikke makter å gi barna materiell lykke. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

6 Symbolsk kapital (Bourdieu)
HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subbgruppe eller fellesskap.

7 Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm. science ficton sjangere.

8 KULTUR: I sitt grunnlag er en kultur en bestemt oppfatning av virkeligheten og hvordan den fungerer

9 KULTUR De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon og som en forsøker å bringe videre- oftest noe forandret til den neste generasjon (Klausen 1992).

10 PRESENTASJON AV VERDEN GJENNOM:
Oppdragelse Danning Sosialisering

11 OPPDRAGELSE OG VERDIER
Oppdragelse: Den planlagte og bevisste del av sosialiseringsprosessen kaller vi oppdragelse (formell, målrettet sosialisering) - Oppdragelse er overføring av verdier og normer - Men en stor del av oppdragelsen skjer på måter som er tilfeldige, skjult og tilslørt (uformell sosialisering)

12 OPPDRAGELSE: Voksnes bevisste forsøk på å forme barn ut fra visse idealer Overføring av verdier og normer fra en generasjon til en annen Betegner den målrettede påvirkningen av individet

13 DANNING: INDIVIDUELL MORALSK AUTONOMI Det selvstendige selvbevisste menneske som står til ansvar for sine egne handlinger. Et menneske som handler på bakrunn av begrunnede valg HISTORISK BEVISSTHET Det historisk reflekterende menneskes bevissthet over ulike verdier og tradisjoner KOMMUNIKATIVT DEMOKRATI Anerkjennelse av andres standpunkter og viljen til å se verden fra andres perspektiv.

14 DET HUMANISTISKE DANNELSESIDEAL:
Hva er Toleranse? DET HUMANISTISKE DANNELSESIDEAL: ”Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det” (Voltaire )

15 SOSIALISERING: Den prosess som former barn til både unike individer og medlemmer av et bestemt samfunn og kultur. Sosialisering betegner både den mål- rettede og den ikke- målrettede påvirkning av individet

16 Det tradisjonelle samfunnet
Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

17 Tradsisjonssamfunnet
Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

18 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn
1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette.

19 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen. I før-moderne samfunn er tradisjonen rutinepreget, men det er en "routine which is intrinsically meaningfull, rather than empty habit for habit's sake", sier Giddens (1990:105. I Nilsen 2006).

20 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital.

21 Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006
I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

22 SAMFUNN: finne noe sammen
Globalisering Informasjons- og kommunikasjons-teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk Kulturelt Politisk Religiøst SAMFUNN: finne noe sammen

23 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv) Kulturelt Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion

24 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)
Mediene styrer det offentlig rom Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde? Medienes konstruksjon av virkeligheten Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker. Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv

25 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse.
Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

26 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

27 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

28 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser: Basiskompetanse (lese, skrive, regne) Digital kompetanse og dannelse Endringskompetanse Kreativ kompetanse Kunnskapsdelende kompetanse

29 Barnet er en aktiv medskaper av sin egen verden og seg selv
AUTO-SOSIALISERING. BARNETS AKTIVE SELVSOSIALISERING NYTT SYN PÅ SOSIALISERING Barnet er en aktiv medskaper av sin egen verden og seg selv Barnets autososialisering f.eks i bhg/skole: Betrakter den sosiale sammenheng (kontemplerer) Søker å gjøre noe tilsvarende (imiterer) Blir en del av den nye sosiale gruppen og oppfører seg som dem. Barnet er blitt som de andre, det har sosialisert seg selv (konformerer).

30 Dagens barn omgås først og fremst andre barn i bhg og skole.
AUTO-SOSIALISERING. BARNETS AKTIVE SELVSOSIALISERING NYTT SYN PÅ SOSIALISERING Dagens barn omgås først og fremst andre barn i bhg og skole. Andre barn har en sterk innvirkning på det enkelte barn Hvilke samvær er viktigst for barnehagebarn når vi spør dem?(BASUN Haavind og Langsted 1992 NORDEN). Andre barn Aktiviteter man kan delta i Leketøy og fasiliteter Personalet – de voksne

31 SYMBOLSK INTERAKSJONISME:
SOSIAL KOMPETANSE SYMBOLSK INTERAKSJONISME: ”VI MÅ VÆRE ANDRE OM VI SKAL BLI OSS SELV” (G.H.Mead 1924).

32 SYMBOLSK INTERAKSJONISME:
Hvordan danner mennesket en oppfatning av seg selv? Mennesket vurderer ikke seg selv direkte, men gjennom interaksjon med ett eller flere andre mennesker Jeg oppfatter meg selv gjennom andre menneskers reaksjoner på meg meg den andre

33 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER å gi barn sosial kompetanse å gi barn vilkår for moralsk vekst og utvikle “følelsenes forstand”

34 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Norm-formidling Å gi barna normer for rett og galt -barna må bli informert om de reglene som gjelder i samfunnet og på skolen / barnehagen og konsekvensene av å bryte disse reglene. - barna må lære å utvikle regler for hvordan de selv vil ha det. -barna må få møte etiske idealer

35 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Verdier : Å gi barna tid og anledning til å identifisere sine verdier Verdier har med opplevelse, erfaring og identifikasjon å gjøre. Læreren / Førskolelæreren må tenke over hvilke opplevelser/erfaringer barna trenger og hvordan hun møter barna når de gir uttrykk for hva opplevelsene betyr for dem. Gi barna anledning til gi uttrykk for sine tanker og følelser. For å vokse moralsk trengs en god porsjon glede, gode opplevelser og håp.

36 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Oppdragelse i det moderne samfunn Det moderne samfunnet er preget av: svekket forelderautoritet svekkelse av tradisjonelle livsformer, høy mobilitet som svekker bånd mellom generasjonene øket pluralisme media som viktig påvirkningsfaktor

37 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Skolen / barnehagens rolle som sosialiserings-agent i det moderne samfunn Foreldrene håper på barnehage og skole (samfunnsbærende sosialiserings-agenter) Skolen / barnehagen som motkultur mot tilfeldig påvirkning ? Kulturarven

38 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Menneskesyn i læreplan og rammeplan: Ukrenkelig menneskeverd likeverdighet likestilling mellom kjønn grunnleggende rettigheter som trosfrihet og tankefrihet, ytringsfrihet osv. ansvar for egne valg og handlinger

39 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Sentrale formuleringer, generell del “Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig” “Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser” “Oppfostringen skal formidle kunnskaper om og fremme likeverd og solidaritet overfor dem som har andre forutsetninger enn flertallet” “Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett” (s. 19)

40 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Samfunnssyn og kunnskapssyn demokratisk rettsstat rasjonalitet toleranse

41 OPPDRAGELSE OG VERDIER
SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Pedagogiske konsekvenser Oppfostringen må: begrunne og levendegjøre samfunnets idealer og verdier. Gi livstro og alvor som kan bære. Klargjøre og begrunne etiske prinsipper og regler. Anskueliggjøre kulturarven gjennom forbilder. La barna få gjøre egne valg. Hjelpe barna til å hevde egne og andres rettigheter. Samspill mellom oppfostring i hjemmene og på skolen / barnehagen

42 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse i barnehagen/skolen
Barna skal øves i følgende sosiale ferdigheter: - Empati og rolletaking - Prososiale atferd - Selvkontroll - Selvhevdelse - Lek og glede og humor (K.Lamer1997)

43 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse sett i lys av nyere forståelse av barns utvikling og læring Med utgangspunkt i Daniel Stern og Dion Sommer.

44 SOSIAL KOMPETANSE FRA BARNEPSYKOLOGI TIL BARNDOMSPSYKOLOGI.
NYERE FORSTÅELSE AV BARNS UTVIKLING FRA: BARNETS UTVIKLING ER TOLKET GJENNOM ALLMENGYLDIGE STADIER TIL: EN FORSTÅELSE AV AT BARN MÅ TOLKES INNENFOR DEN KONTEKSTEN SOM BARNET ER FORANKRET I KONTEKST - BARNDOM =KB1 KB3 KB2

45 UTVIKLINGSPSYKOLOGIEN FRAM TIL 1960
SOSIAL KOMPETANSE UTVIKLINGSPSYKOLOGIEN FRAM TIL 1960 De såkalte ”store teoriene” innen utviklingspsykologien kan sies å representeres med henholdsvis: Psykoanalytisk teori: Freud, Erikson og Mahler. Læringsteoriene ved Pavlov, Watson og Skinner. Kognitive teorier ved Piaget og Vygotsky De ”store teoriene” før 1960 bar preg av at de skulle gjelde for alle uansett kultur og erfaringsbakgrunn barnet hadde. Teoriene ville tolke barnets utvikling uten hensyn til historiske perioder, kulturelle sammenhenger og menneskers konkrete livssituasjoner. Teoriene søkte å forklare barnets utvikling abstrakt uten hensyn til tid og sted.

46 SOSIAL KOMPETANSE NYTT PERSPEKTIV PÅ BARN OG BARNS UTVIKLING (1970-90)
Utviklingsstadier som målestokk vektlegges ikke lenger innenfor det nye perspektivet. Barnets behov, motivasjon og ethvert annet psykologisk fenomen hos et barn må knyttes til de historiske og kulturelle fortolkninger de voksne forestiller seg at barnet trenger har behov for osv. Videre ser man på utvikling som forankret i konkrete, personlige relasjoner i kommunikasjon mellom barnet og andre mennesker. Barnet bygger opp en forståelse av seg selv og verden gjennom den erfaringen det får i samspill med andre.

47 Utvikling foregår i en kontekst.
SOSIAL KOMPETANSE Utvikling foregår i en kontekst. Det finnes uendelig mange måter å leve et liv på. Dette blir vi klar over når vi ser andre kulturer. Vi ordner verden på forskjellige måter gjennom ulike forestillinger og verdier. Vi vokser opp i ulike ”verdener” hvor vi tilegner oss sammenhenger, kunnskaper og ferdigheter i et kommunikativt samspill som har sitt spesielle særpreg, sin kontekst. Skal vi forstå noe av barns utvikling må vi kjenne til det enkelte barns kontekst, vi må vite noe om den sammenhengen det lever i. Ut fra og i denne konteksten kan vi eventuelt tolke barnets utvikling.

48 SOSIAL KOMPETANSE Barnets innlemming.
Teorier om barn bør ikke konstrueres eller anvendes abstrakt og løsrevet fra de sammenhengene de inngår i. Teoretiker og forskere har ofte glemt at barns problemløsning er sterkt avhengig av den konkrete sosiale sammenhengen de skal løse problemet i.

49 SOSIAL KOMPETANSE Barnets bevissthets- og handlingsformer er kultur avhengig. I en kultur kan egenskaper som vilje, selvstendighet, avhengighet tillegges ulik betydning ift en annen kultur. I barnehagen vil vi treffe barn fra ulike familier hvor man vektlegger forhold i oppdragelsen forskjellig. Barnets utvikling bør forstås i forhold til den vektleggelsen barnet er knyttet til i stedet for universelle påstander om hva som f.eks. er riktig når det gjelder barns vilje, selvstendighet , avhengighet osv.

50 SOSIAL KOMPETANSE Kultur, bevissthet og handlinger kan ikke atskilles.
Studier av barn tenkning, følelser og atferd må studeres i sammenheng med den spesielle sosiale og kulturelle praksis barnet står i. Skal vi studere barnets tenkningsevne må vi først studere hvordan det tenkes den kulturen eller konteksten som barnet lever i.

51 Barnets utvikling som integrasjon i en kultur.
SOSIAL KOMPETANSE Barnets utvikling som integrasjon i en kultur. Barnet blir integrert inn i en kultur gjennom samværsformer som er formet som rutiner og ikke ved et kateter. Etter hvert forbedrer disse samværsformene barnets evne til å tyde de mangfoldige menigs-systemene i hverdagen. Barnet utvikler en samspillskompetanse samtidig som verden blir mer forutsigbar.

52 SOSIAL KOMPETANSE Utvikling av kompetanse er avhengig av den enkelte kulturs vektleggelse av hva som er viktig å mestre. Historiske, materielle og holdningsmessige forhold setter rammer for utviklingen på flere nivåer overfor barnet. Barn tar til seg tradisjonen, men tilfører også nytt. Kompetanser er kontekstlokale. Kompetanse er knyttet til det som regnes for brukbart i spesielle situasjoner og sammenhenger.

53 Kompetansers kulturelle funksjonalitet.
SOSIAL KOMPETANSE Kompetansers kulturelle funksjonalitet. Enhver utviklingsmessig bedømmelse av et barns aktivitet er resultat av en sosial og normativ vurdering. Det finnes ingen universelle teorier som kan fortelle oss om hav som er normalt. En normalitet/avviksvurdering blir dermed ikke noe allment, og kan ikke kartlegges med en universell målestokk. Den vil både være relativ og funksjonell. Spørsmål om sosial kompetanse avgjøres etter hva vi normativt syntes fungerer innenfor den kulturen vi lever i.

54 Ekspertene på barn er part i saken.
SOSIAL KOMPETANSE Ekspertene på barn er part i saken. Vitenskapelig faglig viten kan ikke påberope seg sannheten. All vitenskapelig arbeid er påvirket av sosiale, kulturelle og normative forhold som igjen påvirker de resultater og svar som forskningen til en hver tid kommer opp med.

55 SOSIAL KOMPETANSE Fra: Barnepsykologi Til: Barndomspsykologi
Store allmenne teorier…………………………….Miniteorier. Partielle teorier Universell viten…………………………………. Kultur- og historisk bundet kunnskap Viten må alltid oppdateres Vitensteleologi(formålsbestemt syn på utv.)……..Relativ, ikke- formålsbestemt kunnskap. Eksperters nøytralitet……………………………..Stemmer i tiden Familiesentrering……………………………….. Nettverksrelasjoner Morssentrisme………………………………….. Barnets flerpersonale verden Det skrøpelige barnet…………………………… Kompetansebarnet Stadieutvikling………………………………….. Utvikling av kulturell, sosial og personlig kompetanse. Sosialisering……………………………………. Barnet som aktør Stimulering og innlæring………………………. Oppsøking av informasjon og aktiv læring

56 mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell
MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell

57 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning
Modell etter Brown 1986 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org Skole Naboskap MEDIUM INDIVID VIRKNINGER Grunnl.Innstilling Personlighetstype Mediekunnskap (Modell etter Brown 1986)