Språklig variasjon LUT 2 17. og 19. november 2008.

Presentasjon om: "Språklig variasjon LUT 2 17. og 19. november 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språklig variasjon LUT 2 17. og 19. november 2008

2 Oversikt over emnet Språklig variasjon – hva er det? Språk og dialekt
Språk og identitet Språklig variasjon i LK06 Ungdomsspråk

3 Hva er sosiolingvistikk?
Tradisjonell oppfattelse av begrepet: Språklig variasjon mellom sosiale grupper (med medvirkende faktorer som alder, kjønn og klasse) "Moderne" oppfattelse av begrepet: Språklig variasjon

4 Sosiolingvistikken undersøker språk
Dokumenterer og beskriver alle former for språklig variasjon (mellom individer og hos samme individ) Forsøker å forstå og forklare disse språklige variasjonene

5 Språklig variasjon på ulike nivåer
mellom to ulike varieteter innenfor samme varietet: inter-individuell variasjon (mellom enkeltindivider) intra-individuell variasjon (hos det samme individet)

6 Hva er et språk? "Et språk er en dialekt med en hær og en flåte”
Varietet (kode): Ideelt sett et språksystem som skiller seg fra andre språksystemer. En teknisk term og ofte svært idealisert enhet. Hele språksystem, for eksempel Tønsbergdialekten

7 Varianter: Språklige enheter som det fins mulige valgalternativ for innenfor et språksystem, altså ulike måter å uttrykke det samme på: biler - bilær - bila Variabler: Den språklige variasjonen kommer til uttrykk gjennom språklige variabler. Det er variablene man sammenlikner, for eksempel bestemt form, flertall av hankjønnssubstantiv.

8 Hva er en dialekt? Den lingvistiske definisjonen:
Geolekter: Geografisk avgrenset Sosiolekter: Sosialt betinget Etnolekter: En varietet av et språk knyttet til etnisk gruppe

9 Holdninger til språk og dialekter
Mange av våre holdninger til dialekter og språk er knyttet til stereotyper: Standardisert språk assosieres med prestisje og kompetanse (statuskvaliteter) Regionale/rurale koder assosieres med høy grad av personlig integritet og troverdighet (solidaritetskvaliteter).

10 Språk og identitet Gjennom språket kan vi uttrykke hvem vi er eller ønsker å være Gjennom språklige tilbakemeldinger fra andre, lærer vi hvordan vi blir oppfattet av andre, noe som igjen påvirker vår egen oppfatning av oss selv Språklig identitet er knyttet til de ulike rollene vi inngår i

11 Ulike sosialiseringsaktører
Familie Venner Barnehage/skole Massemedia Referansegrupper

12 Hva innebærer identitetsbegrepet?
Identitet = "den samme Personlig identitet - det som gjør meg unik i forhold til andre Sosial identitet - det som gjør at jeg tilhører et gruppefellesskap Et individs identitet uttrykker seg i spenningsfeltet mellom det individuelle og det kollektive

13 Grunnleggende motsetning mellom
Essensialistisk identitetsoppfatning Konstruktivisktisk identitetsoppfatning Her: En syntese av disse to, der begge står fram med viktige sider ved identitetsbegrepet

14 Den språklige tilpasningsteorien
Ønsker å forstå og forklare de individuelle vekslingene som språkbrukere gjør: Konvergerer - for å bli mer lik samtalepartneren Divergerer - for å bli mer ulik samtalepartneren. Opprettholder eller øker den lingvistiske avstanden

15 Sosial nettverksteori
Forsøker å klargjøre hvilke sosiale krefter som gjør at vi blir integrert i ulike fellesskap Nettverkets struktur: Stor tetthet Liten tetthet

16 Nettverkets funksjoner:
Multiplekse nettverk: En er nært knyttet sammen gjennom flere roller - venner - familie - kolleger i ett. Uniplekse nettverk: Naboen er nabo, ikke venn, slektning og kollega. Isolerte og integrerte nettverk Referensielle nettverk

17 Språklig variasjon i LK 06
Formål Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. (…) Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom hele grunnopplæringen er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

18 Hovedområde Muntlige tekster
Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten.

19 Kompetansemål (etter 10. årstrinn)
Muntlige tekster: drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Språk og kultur: gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

20 Ungdomsspråk – hva er det?
Ingrid Kristine Hasund (2006): Ungdomsspråk. Bergen: LNU/Fagbokforlaget ”Ungdomsspråk”? eller ”Ungdommelig språkstil”?

21 ”Kjennetegn” på ungdomsspråk?
Slang Fremmedspråklig påvirkning (kodeveksling) Stygge ord og banning Småord / diskursmarkører

22 A. Slang er bevisste avvik fra normalspråket
har ekspressiv og sosial funksjon er ikke dialekt er ikke fagspråk er ikke banning

23 B. Fremmedspråklig påvirkning
Samlebetegnelse: Multietnolektisk norsk. Tre hovedgrupper: Anglonorsk, kebabnorsk og salsanorsk

24 Hva er kodeveksling? Flere ulike varieteter blir brukt innenfor en og samme samtale eller i vekslingen mellom samtaler: Avhengig av situasjon (situasjonsavhengig veksling) Avhengig av emne og rollerelasjon (metaforisk veksling)

25 Ulike typer kodeveksling:
Innskudd Veksling mellom fraser Veksling innenfor samme frase

26 C. Stygge ord og banning Nesten alle språk henter banneord fra samme områder: Sex, religion og avføring Ljung: Aggressiv og sosial banning Andersson og Trudgil: Emosjonell banning og stilistisk markør

27 D. Småord / diskursmarkører
Har ikke klar leksikalsk betydning eller grammatisk funksjon Har likevel en rekke funksjoner i talespråket: Strukturere samtaler (markere emneoverganger og lignende), uttrykke talerens holdning til budskapet eller samtalepartneren m.m.

28 Ungdommer og dialekt I byene: Mindre standardnært enn den eldre generasjonen På bygda: Mer standardnært enn den eldre generasjonen

29 Noen nettressurser http://www.dialektxperten.no/

30