I D E N T I T E T Mattias Øhra.

Presentasjon om: "I D E N T I T E T Mattias Øhra."— Utskrift av presentasjonen:

1 I D E N T I T E T Mattias Øhra

2 Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag?
Her er passasjersvøpet, skralt og tynt; -- har dog i smaken en snev av Peer Gynt. Innenfor her har vi gullgraver-jeget; saften er vekk -- om det noen har eiet. Her er oldtidsgranskeren, kort, men kraftig. Og her er profeten, fersk og saftig. Han stinker, som skrevet står, av løgne, så en ærlig mann kan få vann i øyne. Det neste tykkes mykt. Det har svarte streger; -- svart kan ligne både prest og neger. Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei -- Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag -- bare mindre og mindre. Henrik Ibsen: Peer Gynt

3 Definisjon på identitet
Hva er identitet? Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr samme, som i overensstemmelse. Begrepet person stammer fra det latinske ordet persona - maske  Definisjoner: Et menneskes helhetlige og varige opplevelse av seg selv og av de verdiene og rollene det har eller ønsker å få i samfunnet Identitetsutviklingen kan sees på som en vedvarende bearbeiding av inntrykk, en vedvarende dialog med omverdenen og med en selv

4 Identitet = sosial konstrukjson
Å se identitet som en sosial konstruksjon betyr et brudd med en meget alminnelig forekommende oppfatning av identitet som en essens, eller en kjerne som kommer til uttrykk på bestemte måter: Man sier om lille Anna at hun liker å pynte seg fordi hun er jente, om Asta at hun er sur fordi hun er gammel, eller om Ali at han er mannssjåvinist fordi han er araber. En konstruktivistisk oppfattelse vil betegne de nevnte eksemplene nettopp som måter identiteter konstrueres på gjennom kulturelt bestemte forestillinger.. Å være kvinne, å være gammel eller å være araber er noe som tildeles en bestemt mening i en bestemt sosial eller kulturell kontekst (Prieur 02:4).

5 Det tradisjonelle samfunnet
Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

6 Tradsisjonssamfunnet
Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

7 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen. I før-moderne samfunn er tradisjonen rutinepreget, men det er en "routine which is intrinsically meaningfull, rather than empty habit for habit's sake", sier Giddens (1990:105. I Nilsen 2006).

8 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn
1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette.

9 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital.

10 SAMFUNN: finne noe sammen
Globalisering Informasjons- og kommunikasjons-teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk Kulturelt Politisk Religiøst SAMFUNN: finne noe sammen

11 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

12 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

13 Ulike dimensjoner ved identitet
Kulturell frisetting versus Strukturell dominasjon Giddens versus Bourdieu Fig. 1. En del dimensjoner ved identifikasjon: Flerkulturell forståelseThomas Hylland Eriksen (red.) TANO Aschehoug 1997

14 Identitet Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman 1990.

15 Identitet Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman Bourdieu 1995

16 Kulturell frisetting (T. Ziehe 1983)
Identitet har blitt noe som kan utprøves, forandres. Det kaller Thomas Ziehe kulturell frisetting. Han baserer seg på to utviklingstendenser: Teknokratisering/ økonomisering av ulike livsområder ødeleggelsen av tradisjoner Den kulturelle frisettingen øker ofte presset på den enkelte til å velge og risikere å mislykkes.

17 Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til arbeidsmoral.

18 Refleksivitet og livsstil
”I modernitetens post-tradisjonelle orden og på bakgrunn av nye former for formidlet erfaring blir selvidentiteten en refleksivt organisert streben (…) I moderne sosialt liv får begrepet livsstil en sentral betydning. Jo mer tradisjonen mister taket, og jo mer dagliglivet rekonstrueres på bakgrunn av det dialektiske samspillet mellom det lokale og det globale, desto mer tvinges individene til å foreta valg om livsstil blant mange forskjellige muligheter” (A.Giddens 1996:14)

19 Differensiering som kompleksitetshåndtering
I det senmoderne samfunn løses kompleksitetsproblemer gjennom differensiering Den utilsiktede følgen blir individualitet og selvrefleksjon Differensieringen i samfunnet kan forstås som en differensiering av livsstilssektorer.

20 A.Giddens Senmoderniteten innebærer også endringer på det individuelle planet, på danningen av det Giddens kaller selvidentiteten I det senmoderne er det vanligere at mennesket etablerer et metaperspektiv på seg selv, og handler ut fra dette. Mennesket ”overvåker” seg selv i det personlige og sosiale rommet, og skaper sitt bilde av seg selv gjennom det.

21 A.Giddens. Metaperspektiv på seg selv:
Giddens kaller dette fenomenet for refleksiv handlingsovervåking (reflexsive monitoring of action). Selvidentiteten skapes gjennom en sammenhengende fortelling om en selv. Selvet blir et refleksivt prosjekt i seg selv og iscenesettes gjennom livsstiler, relasjoner og rutiniserte handlinger som innlemmes i daglige handlinger (spisevaner, klesstil, smak, foretrukne møtesteder).(Aagre 06)

22 E.Goffman … för hans kropp är bara en hängare som en i själva verket kollektiv produkt kommer att fästas upp på för en tid. Och medlen för att producera och bevara ett jag finns inte inuti hängare; de medlen finns i realiteten ofta att söka i de sociala inrättningarna. Där finns en bakre region med alla dess verktyg för att utforma individen, och en främre region med dess fasta rekvisita … Jaget är en produkt av alla de arrangemangen och är till alla sina delar präglat av den skapelsen (Goffman, 2000, s. 218f.).

23 E.Goffman. Klasserommet som Backstage?
Backstage står i forhold til en bestemt opptreden, via grensen til frontstage – interaksjonsmessig, ikke fysisk/geografisk. Her utarbeides, forberedes, innøves, bygges opp opptredenen. Her hviles det mellom opptredener, her man en annen, man oppfører seg eller bruker gjenstander annerledes, her kan man falle ut av rollen, (dvs. inneha en annen rolle). (PSE 97). Oppførselen her strider gjerne med den fremtredenen man forsøker å gi på scenen. Her har publikum vanligvis ingen adgang. Front stage består av settingen (som er det fysiske, materielle stedet) og den personlige front ( som er klær og annet ekspressivt ved den som opptrer) den personlige fronten består videre av på den ene side fremtreden (appearance) (som forteller om den opptredendes sosiale status, yrkesstatus, mv) og Manerer (som forteller om hvilken rolle den opptredende vil spille der og da) (T. Rasmussen 2003).

24 Rotløs, egosentrisk og skravlete?
Beskrivelsen av unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. Når unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57).

25 Identitet «Jeg blir forvirret over meg selv. Forvirret fordi jeg har så mange roller og ikke klarer å bli fullstendig hel i noen av dem. Jeg er kvinne. Jeg er ung. Jeg er mor. Jeg er student. Jeg er kjæreste. Jeg må være alt. Jeg vil være alt. [&¤133;.] Jeg lurer på om jeg har lov til å være så fragmentert. Om det er forsvarlig overfor meg selv som menneske [&¤133;.] Om det betyr at jeg ikke har en fast kjerne?» (Fra Råtekst 1999.i Meyer 2004) Den unge kvinnen, som skriver i boken Råtekst fra 1999, leter etter seg selv og skreller av seg de sosiale rollene, lag for lag, i håp om å finne et jeg innerst inne. Refleksjonene utfolder seg innenfor den tankefiguren som rådet grunnen i nasjonalstatsregimet, hvor selvet ble tenkt som en kjerne. Men vi merker lengselen etter noe nytt, etter andre måter å symbolisere et jeg. (Meyer 2004)

26 Identitet Yngre mennesker vender ryggen til forestillingen om identitet som skjebne, noe som binder en for alltid til sted og opprinnelse. De griper begjærlig etter mulighetene for å ha makt over dannelsen av egen identitet. I denne identiteten virker ulike identitetsfigurer sammen uten å utelukke eller eliminere hverandre: det går an å være både femme fatale og girl-next-door. En slik identitetfigurasjon er mye mer tiltalende enn det identitetsidealet som rådet grunnen under nasjonalstatsregimet, hvor det «normale» ble dannet gjennom utryddelse av alle «avvik». Siri Meyer 2004

27 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Den moderne identitet er bemerkelsesverdig åpen. Individet er ikke "ferdigprodusert" i og med primærsosialiseringen, moderne identitet har noe uferdig over seg gjennom hele livet. I det før-moderne samfunn var det ikke bare individets yrkesbane som var staket ut fra fødselen, i tillegg var også de sosiale relasjonene "tilskrevet" gjennom slekten og lokalsamfunnet. Transformasjonen av intimiteten i moderniteten innebærer at individet i langt større grad velger sine sosiale relasjoner, både venner og kjærester.

28 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det andre er moderne identitet bemerkelsesverdig differensiert. I den før-moderne verden levde menneskene - satt på spissen - sine liv innenfor det dalføre de var født i. I den moderne verden har imidlertid individet kjennskap til en pluralitet av sosiale livsverdener (Berger mfl. 1974:77), noe som i seg selv relativiserer hver av dem. På den samme måten mister den institusjonelle orden noe av sin realitet. Mens det primitive mennesket "var" i sin verden som en objektiv realitet, så har moderniteten brakt individets subjektivitet på avstand fra den institusjonelle orden. Individet søker å finne fotfeste i seg selv, i stedet for i verden utenfor. Hvis vi kobler disse to punktene sammen, blir det opplagt hvorfor moderniteten gjør identitet til et problematisk prosjekt:

29 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Dertil følger at den moderne identitet for det tredje er bemerkelsesverdig refleksiv. I Durkheims verden av mekanisk solidaritet var tilværelsen oversiktlig, den sosiale verden integrert gjennom likhet i oppgaver, og preget av en felles kollektiv bevissthet. Den moderne verden møter individet som en kaotisk, uoversiktlig og mangfoldig virkelighet, hvor Durkheims kollektive bevissthet er erstattet av Simmels ubønnhørlige vekst i den objektive kultur. Denne objektive kulturen er resultatet av at individer fra helt ulike sosiale livsverdener har objektivert sin virksomhet i materielle og kulturelle bærere, en sum av ånd som det enkelte menneske ikke kan hamle opp med, men kun kan tilegne seg fragmenter av. Alt dette tvinger individet inn i refleksjon over hva det skal gjøre, og hvem det vil bli, i en pluralistisk verden av handlingsmuligheter og meningsbærende tegn.

30 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det fjerde er moderne identitet bemerkelsesverdig individuert. I og med at moderniteten gir individet forrang fremfor institusjonene, er det ikke rart at individet inntar en sentral plass i modernitetens verdihierarki. Individuell frihet og individuelle rettigheter blir tatt for gitt som moralske imperativer av fundamental betydning, og sentralt her står nettopp individets rett til å planlegge sitt eget liv så fritt som mulig (Berger m.fl. 1974:79).

31 Selvet og identitet* Å være seg selv innebærer ikke å være den samme gjennom hele livet. Å skape seg identitet kan ses på som en samtale som pågår mellom selvet og ”andre” og med ”seg selv som en annen” (Ricour**) Selvet uten andre er en utenkelighet. *Sissel Østberg: Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere (Oslo: Universitetsforlaget 2003): **Ricouer, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: The University of Chicago Press

32 Det narrative selv individet er ansvarlig for det personlige prosjekt
selvet former en livsbane fra fortid til foregrepet fremtid refleksiviteten er en slags innøvet selvobservasjon selvrealisering er en balansegang mellom mulighet og risiko selvidentitet blir en sammenhengende fortelling selvets utviklingslinje blir en personlig fortelling, som gradvis kommer til å utgjøre et personlig orienteringssystem. Giddens (1996:94-99).

33 Sosial klasse etter A.Giddens:
"En stor-skala gruppering av personer som har de samme økonomiske ressurser, ressurser som har stor betydning for den livsstil de kan tillate seg."

34 Livsstil: "A lifestyle can be defined as a more or less integrated set of practices which an individual embraces , not only because such practices fulfil utilitarian needs, but because they give material form to particular narrative of self-identity."Giddens (1991:81) Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press

35 Litteratur Berger, Peter L. og Thomas Luckmann: 1966: The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge Garden City, New York: Anchor Books, Berger, Peter L. og Thomas Luckmann 1990: Den samfunnsskapte virkelighet. Lindhardt og Ringhof. Viborg. Danmark. Berger, Peter, L og Berger, Brigitte og Kellner, Hansfried, The Homeless Mind. Modernization and Consciousness. Harmondsworth: Penguin Books. Berger, Peter L. : Religion, samfund og virkelighed. Akademibøkene. København Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Dencik, Lars & Schultz Jørgensen, Per (red.): Børn og familie i det postmoderne samfund. Hans Reitzel forlag, København. Gran, Anne.B. 2004: Vår Teatrale tid. Om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varig men. Dinamo Forlag. Gripsrud, Jostein 2002: Mediekultur, mediesamfunn . 2 utg. Universitetsforlaget Holm, Dokk, E. og Meyer, S. (2001). Varene tar makten. Gyldendal Akademisk Forlag. Eriksen Hylland ,Thomas 1997 (red.) Flerkulturell forståelse. TANO Aschehoug Castells, Manuel. 1998: Informasjonsåldern. Ekonomi, Samhalle och Kultur. Bind 3. Daidalos. Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Meyer, Siri 2003: Særuttalelser fra utvalgsmedlemmer. I Norges offentlige utredninger NOU 2003: 19. Makt og demokrati Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12. Qvortrup, Lars 2003: Videnssamfundet og den lærende virksomhed. KnowlegdeLab. I OnEdge Nr. 1 Maj 2003 Ricouer, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: The University of Chicago Press Rørvik, Harald 1994: Læring og utvikling : det pedagogiske oppdraget. Universitetsforlaget Ziehe, Thomas & Stubenrauch, Herbert: Ny ungdom – og usædvanlige læreprocesser, Politisk Revy 1983 Østberg, Sissel : Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget 2003. Åkvik Nilsen, Rune 2005: Personlig identitet i den moderne verden. Forfatterens Internettside (lest mai )