Tilpasset opplæring ”Ingen ut av rekka går” Forelesning

Presentasjon om: "Tilpasset opplæring ”Ingen ut av rekka går” Forelesning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilpasset opplæring ”Ingen ut av rekka går” Forelesning
Solveig Roth Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Kilder: ”Ingen ut av rekka går” Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian

2 Rett til spesialundervisning
Alle elever har rett til opplæring tilpasset evner og læringsforutsetninger Pedagogisk utfordring Tilrettelegge opplæringen slik at den i størst mulig grad treffer hele spekteret av læringsforutsetninger Opplæringen må differensieres og tilpasses mht organisering, utvalg av lærestoff, arbeidsmåter og pedagogiske metoder Hvis tilpasningen ikke strekker til – ekstra ressurser PPT vurderer om det er behov for spesialundervisning

3 Hvem kan motta spesialundervisning?
Samarbeid mellom skole og PPT – for å kunne tilrettelegge opplæring som ikke dekkes gjennom den ordinære opplæringen Skole/foreldre – ønsker vurdering av behov for spesialundervisning – hnvises PPT Vurderer opplæringstilbudet og utarbeider sakkyndig vurdering PPT – skisseres pedagogiske tiltak – ev å vurdere tiltakene som spesialundervisning

4 § 5-6 Pedagogisk psykologisk tjeneste
Skal hjelpe skolen i arbeid med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elever med særlige behov Skal sørge for sakkyndig vurdering der loven krever det

5 Opplæringsloven § 5 – 1 Rett til spesialundervisning
Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Fokus på utviklingsutsiktene til eleven Opplæringstilbudet skal ha et innhold som kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og ifht realistiske opplæringsmål for eleven Rettighetsparagraf (individfokusert) Årsak til problemene kan være opplæringssituasjonen – hele opplæringssituasjonen må vurderes av PPT

6 Hvem kan henvises til PPT?
Enkeltelever, grupper, klasser Retten til spesialundervisning – enkeltelever Manglende interesse for skolen – hvorfor? Umoden, sosiale og emosjonelle problemer, grader av lærevansker, problematferd, skyldes fagvanskene problematferd, skyldes atferden fagvansker Uro – pga medisinske tilstander? Uro – uhensiktsmessig organisering av opplæring? Lite inkluderende læringsmiljø?

7 PPT kan gjennom sine undersøkelser bidra til å utelukke/styrke årsakshypoteser
Bidra med rådgivning Fastslå behov for spesialundervisning Retten til spesialundervisning er knyttet til elevens opplæringsbehov og ikke graden av funksjonshemming Det betyr at retten til spesialundervisning avhenger av i hvilken grad eleven kan nyttiggjøre seg opplæringen i klassen Ingen sentralt definerte kriterier for hvilke typer problem som innfrir rett til spesialundervisning (jf § 5-1) ”Bestilling” til PPT – spesifisere henvisningsgrunn (rett til spesialundervisning?) Gråsone elevene – nok med tilpasset opplæring?

8 Opplæringsloven § 9a-3: Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet Krenkelser, mobbing, rasisme, vold, diskriminering Saken skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven

9 Stegene i henvisningsprosessen
Skoleintern problemkartlegging (atferd, sosiale og emosjonelle forhold) Tverrfaglige møter – tiltak som er prøvd drøftes – henvise PPT hvis de ikke virker Miljørettet problemutredning (PPT, skole, hjem) skal gi innblikk i de miljøene eleven ferdes i – sosial fungering Den individuelle problemutredning (PPT, BUPA) individualpsykologiske tester

10 Pedagogiske observasjoner
Dokumentere elevens problemer Avvikende atferd (isolert sett normalatferd) ”objektive” observasjoner - Ikke tolke – presise beskrivelser (konkret faglig og sosialt) (se side 31-32)

11 De ulike rapportene Pedagogisk rapport (r- team, rektor)
IOP § 5-1 elev vise organisering av opplæring Halvårsrapport – skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått – vurdere utvikling (til foreldre og kommune)

12 Den sakkyndige vurderingen
Rett til spesialundervisning = enkeltvedtak PPT gir råd Vedtaksorgan (kommune – delegert til rektor) § 5-3 sakkunnig vurdering Før vedtak om spesialundervisning – foreligge sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Skal vise behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast

13 Innhold: Om utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Om lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Realistiske opplæringsmål Om eleven får hjelp for sine vansker innenfor det ordinære opplæringstilbudet Hvilken type opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud NB Elev og foresatte skal være aktivt med på å utforme tilbudet om spesialundervisning Klagemulighet

14 Tospråklig opplæring Tilrettelegging for inkludering av tospråklige minoritetselever og det flerkulturelle perspektivet – del av tilpasset opplæring Språklig minoritetselev – har ikke norsk eller samisk som morsmål (førstespråk) og som lærer norsk ved kontakt med samfunnet el skole Tiltaket (opplæring) skal likestille språklige minoritetsbarn med majoritetsbarn

15 Mangfoldig elevgruppe
Minoritetselever Lese- og skrivevansker Problematferd Kulturelt og språklig mangfold Kulturell utveksling viktig (kunnskap om kulturer - kulturkompetanse) Ulike grader av kontakt og ønske om inkludering i det norske samfunnet

16 Språklige minoritetselevers behov
Forstå det læreren og de andre i basisgruppen sier (få tak i logikken) Se mening og sammenheng i de ulike opplæringssituasjonene og i fagstoffet som skal læres (sammenheng mellom det som læres på skolen, og tidligere kunnskapsbase bestående av egne erfaringer) Få mestringsopplevelse (oppleve å lære - få godt selvbilde) Oppleve identifikasjon, gjenkjenning og tilhørighet (redusere fremmedhet, styrke tilhørighet, bygge på elevens erfaringer)

17 Tiltak - Det mest adekvate tiltaket bør altså være at elevene får opplæring i norsk samtidig med at de får mulighet til å bruke morsmålet for å tilegne seg faglige kunnskapet.

18 Nyere forskning om minoritetsspråklige elevers skolemestring
Özerk (2003) – lærere senker forventninger (enklere oppgaver) Andersen (2002) – for lite felles planlegging (tospråklig- og majoritetsspråklig lærer) Tilfeldig opplæring Aukrust (2006) – barnehage – språkstimulering (godt ordforråd) - positivt Tospråklig opplæring (elev forstår hva lærer sier) kombinert med opphold i barnehage - positivt Mange med minoritetsbakgrunn klarer skolen godt (studietilbøyelighet). Prestasjonsgapet mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige som gruppe stor (KD 2007)

19 Hva kan forklare elevers prestasjoner?
Sosioøkonomiske forskjeller har stor forklaringsverdi for elevgruppers prestasjoner (Lauglo 2006) Skolen kan kompensere noe for de sosioøkonomiske forskjellene gjennom å etablere gode strukturer i opplæringssituasjonen Norskkunnskaper vesentlig Dårligste metode – elev benytter majoritetsspråk som redskapsfag

20 Mengden av opplæring på morsmålet kombinert med god andrespråksopplæring som er indikatoren på skolemestring for minoritetsspråklige elever med svak kompetanse i majoritetsspråket Tospråklige lærere som kan ivareta all opplæring i klassen – elev bruker begge språk – aktiv tospråklighet (kognitive gevinster – divergent tenkning)

21 Faktorer som fremmer språklige minoriteters skolemestring
Tospråklig opplæring Innholdsbasert og ikke isoleres fra den tematikken det arbeides med i elevgruppen for øvrig Samarbeid mellom tospråklig lærer, læreren i grunnleggende norsk, kontaktlærer Støttende sosiokulturell kontekst (tospråklige lærere, anerkjenne folks bakgrunn, gi minoritetsspråk status) Elev aktiv i læringsprosess – resonnere rundt en problemstilling – knytte til folks erfaringer (ny kunnskap på kjent kunnskap)

22 Foreldre involveres aktivt som medspiller i elevenes skolefaglige utvikling (leser for og samtaler om det temaet det arbeides med på skolen – på morsmålet hvis eleven ikke mestrer norsk) Dårlig skolefaglig mestring – utredning belyse opplæringstilbudet og om eleven har fått tilpasset opplæring Elevens forforståelse – forberede nytt tema eller ukjent tekst (i gruppe først hvis eleven kan noe norsk) Lærerens kompetanse (uavhengig av fag det undervises i – ansvar for norskutvikling, benytte elevens kompetanse)

23 Lese- og skriveopplæring
Leseutvikling blir bedre hvis eleven behersker det språket de skal lære å lese på ord (Hvenekilde mfl 1996) Eleven må forstå betydningen av 75% av innholdsordene det skal leses på, være muntlig ”sterk” (Purves 1990)

24 Opplæringsloven § 2 - 8 Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har: Særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa Om nødvendig rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar Kommunen har plikt til å legge til rette for særskilt språkopplæring (behovsprøvd – enkelt vedtak)

25 Forebygging av problematferd
Manglende tilrettelegging for tospråklig opplæring kan bidra til at språklige minoritetselever utvikler spesialpedagogiske behov (lese- skrivevansker og utvikling av problematferd)

26 Ond sirkel

27 Forebygging av lese- og skrivevansker
Første lese og skriveopplæring på morsmålet Lesing er avkoding og forståelse (viktig – godt utbygd talespråk) Lese; identifisere og diskriminere mellom komponentene i talespråket (ord, stavelser, fonemer) Metaspråklig bevissthet (perspektivbytte, innhold og form) Teknisk ferdighet – avkoding (ha de tekniske ferdighetene som gjør en i stand til å overføregrafiske tegn til tale 8identifisere bokstaver (grafemer), kjenne fonologisk (lyd) representasjon av grafemet, oppdage fonem – grafem korrespondansen. Trekke sammen grafemer til større helheter (stavelser og ord). Kjenne igjen det grafiske bildet. Bokstavrekke ha tankemessig ekvivalent Avkoding versus forståelse og tilegne seg kunnskaper

28 Lese- og skrivevansker
Forståelse – bortfall, forveksling… gjetting. Leser ikke ordbilder med mening Fonemer på norsk og morsmål – problem med å lytte ut en lyd som ikke eksisterer i eget morsmål (fonem – bokstav) Eleven kan vise tegn på fonologiske problem på norsk, må utredes på morsmålet (Bøyesen 2006) Forebygging – lang periode med muntlig trening i norsk (eller lære på morsmål) Arbeide med å utvide ordforrådet

29 Kartlegging av språkferdigheter
Hvis svake leseferdigheter på norsk – teste på morsmål (tekst som kan blir forstått) Kartlegge språkkompetanse på morsmål og norsk Språkvanske – skal lære nytt språk samtidig som skolen forventer at det skal lære seg å lese og skrive på dette språket Språktest som kartlegger lese- og skriveferdigheter på flere språk: Kartlegging av lytteforståelse på to språk

30 Utforming av tilpasset opplæring - atferdsvansker
Den reflekterende lærer (noe med egen undervisning?) Samarbeid med sosiallærer og r-team Henvisning til PPT (hele gruppen/klasse) Henvise enkeltelev (egenproblematikk) Pedagogisk rapport side 80 – 83 (kopi) Observasjonsskjema (atferd – belyse elevens rolle)

31 Ny organisering av undervisningen
Arbeidshypotese (tentativ hypotese) Problematferd påvirkes av uro i gruppen som fører til eller forsterker lav konsentrasjon. Manglende konsentrasjon bidrar til gryende fagproblemer Samarbeidsmøter; foreldre, kontaktlærer, sosiallærer, PPT – oppsummerer innhentet informasjon Har eleven selv sviktende forutsetninger innenfor et evneområde? Ny tentativ hypotese; generell evnetest

32 Evnetest WISC Verbal forståelse (språk)
Perseptuell organisering (synsinntrykk) Oppmerksomhet/konsentrasjon (visuelt, auditivt korttidsminne) Elev – intellektuelle forutsetninger høye, vansker med konsentrasjon Sakkyndig uttalelse – konsentrasjon problem; spesialpedagogisk tilrettelegging Tiltak – se side 88 og 98 (kopi) Hjelper dette? IOP utarbeides

33 Utredende opplæring (nyttig)
Opplæring som på systematisk måte prøver ulike former for opplæringsmetoder for å se hva eleven profiterer på. Skjer i nært samarbeid med PPT Bør benyttes også av den enkelte lærer

34 Oppgave: Drøft problemforståelsene og tiltakene
Hvis eleven har andre tilleggsproblemer, hva kan disse bestå i, og hvordan bør tiltakene utformes?

35 Praktisk organisering av tilpasset opplæring
Praktiske problemer i klasserommet Inne eller ute av gruppen? Øke elevgruppens aksept for opplæring av enkeltelever Hvordan differensiere i vanlig opplæring – en av de store pedagogiske utfordringer Målet om en inkluderende skole innebærer at vi i større grad må videreutvikle metoder for pedagogisk differensiering innenfor gruppens rammer - ivareta individuell og kollektiv utvikling Studentspørsmål: hvordan differensiere ifht lesetrening?

36 Lesekurs – hvorfor ikke i klassen?
Senter for leseforskning i Stavanger: Lesetekster, ordpensum, prosessorientert skriving, data? Periodeopplæring – periodelærer (ikke spesialundervisning) Gruppesammensetning – hva styrer? (økonomi, pedagogiske hensyn, elever har dårlig ”kjemi”? En sak for r-team)

37 Praktiske eksempler fra eget arbeid
Leseopplegg/kurs (differensiert) Elevens ståsted – vise trapp Koble elevene på tema ut fra egne erfaringer (motivasjon) Valg av litteratur Hvordan skal teksten leses? (repetert lesing, ordbank, arbeid med begreper) Presentasjon – hefte (vakkert) Tekstproduksjon (prosessorientert), kollasj/foto (symboler, konkret) Muntlig fremføring (ut fra kollasj/foto, klart språk) Spesialpedagog – lese/skrive trening med eleven i klassen

38 Oppgaver: Hvilke metoder har læreren til rådighet for å planlegge for både de svakeste, men også de sterkeste elevene? Gi eksempler Ta utgangspunkt i en skole du kjenner. Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolen og PPT? Ressursteam se figur side 153 Målet for teamet er at det skal være en katalysator for utvikling av skolens tilpassede opplæring Drøfte bruk av teamet – når, hvorfor, hvordan?