Et kritisk blikk på Rammeplanen Høgskolen i Vestfold

Presentasjon om: "Et kritisk blikk på Rammeplanen Høgskolen i Vestfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et kritisk blikk på Rammeplanen Høgskolen i Vestfold 25.10.06
J N Et kritisk blikk på Rammeplanen Høgskolen i Vestfold Utgangstanker Bakgrunn for lesningen av Rammeplanen Reaksjoner på Rammeplanen Forestillinger om barn Synet på barn i Rammeplanen Barn som aktivt handlende subjekt Barndommen som mangelsykdom Human beings eller human becomings Verbene og fagområdene Nye posisjoner? Barna som medskapere Jeg har tenkt til å se kritisk på rammeplanen. Om det slår til, er svært usikkert. Bare ettertiden og knapt nok det, vil vise det. Det første man kan spørre om er om det i det hele tatt er nødvendig med en rammeplan, når vi har en lov om barnehager, når vi har minimum 3-årig utdannete førskolelærere som ledere for barnehager og avdelinger. Har ikke dere tilstrekkelig kompetanse til, sammen med de andre folka i barnehagen å levende gjøre sangen til Anne Grete Preus: Gi meg hjertebank og sjelefred? Hva er det med dette samfunnet som tror at gode liv skapes gjennom planer og forordninger? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

2 Mine ”utgangstanker” Å presentere en av mange mulige lesninger
”Jeg prøver å skifte mening så ofte jeg kan!” (Steinsholt, 2006) Metode Ingen vitenskapelig lesning, mer et sveip gjennom teksten på jakt etter hvordan teksten beskriver barn. Søkfunksjonen på ulike begreper, som for eksempel barn, undring, spørsmål, utvikling osv. Mitt innlegg her er tankespinn ut fra de treffene jeg fikk, verken mer eller mindre Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

3 Mine ”utgangstanker” Et ønske om å utfordre forståelser:
- (fordrer kritisk tenkning) kanskje mer enn å yte teksten full rettferdighet - å velge ut og å sette ting på spissen - å utfordre vår tendens til å tenke i motsetningspar som gjensidig utelukker hverandre; finnes det mulighet for å tenke både-og? Ved å forskyve, forstyrre og vri forestillingene våre blir vi forstyrret i vår tankemessige orden og vi får forhåpentligvis se noe nytt Det er et poeng å skape mulighet av både-og/oppheve motsetningene, gjennom å vrenge og vri, bytte om og forskyve Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

4 Hvilken bakgrunn leser jeg rammeplanen ut fra?
O L E S I Hvilken bakgrunn leser jeg rammeplanen ut fra? Endring i synet på barn Fra barn som objekter (for de voksnes arbeid)…. til barn som subjekter Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

5 Hva innebærer det å bli sett som subjekt?
G R U N F O L E S I Hva innebærer det å bli sett som subjekt? Å bli sett som aktiv medskaper av mening, kunnskap og kultur. Å være med å ta agentskapet i eget liv Å bli sett som et menneske med egne intensjoner, fokus og følelser Å gis rett til egne opplevelser Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

6 Hva må det ”nye” synet på barn ”sloss mot”?
K G R U N F O L E S I Hva må det ”nye” synet på barn ”sloss mot”? Tradisjonelle tankemønstre, som kanskje ikke er døde og begravet? Årsak- virkning Egenskapstenkning Mangeltenkning (Elisabeth Nordin-Hultmann, 2005) Vi blir så opptatt av alt vi mener småbarna ikke kan. Eksempelvis kaller vi småbarnas kommunikasjon for non-verbal eller ikke-verbal. Ved å snakke om småbarna som non-verbale omtaler vi dem i kraft av noe de ikke kan, nemlig å snakke med ord, i stedet for å omtale dem i kraft av det de kan, nemlig å snakke kroppslig. Min erfaring er at alle småbarn snakker, noen med ord, noen med lyder og alle med kroppen. På samme måte: jeg kan selvsagt betegnes som ikke-mann. Riktignok er jeg ikke mann, men jeg forbeholder meg retten til å bli sett mer som kvinne enn som ikke-mann. Ser dere poenget? Begrepet non-verbal er bare ett eksempel på en mangeltenkning. Andre eksempler er vårt fokus på at barna skal utvikle selvstendighet, sosial kompetanse osv. Da lukker vi øynene for at noen småbarn viser selvstendige viljer og intensjoner rett som det er, hvis vi bare ser etter. Når barnet ikke vil kle på seg for eksempel, er det lett å tenke at barnet er trassig, i stedet for å snakke om uttrykk for en selvstendig vilje. Det er interessant å tenke på at vi aldri omtaler voksne som trassige. Da heter det i stedet selvstendig, målrettet, utholdende eller andre positivt ladete ord. Gunvor Løkken har sagt noe sånt som at jo mindre barna er, desto større har de voksne tendens til å gjøre seg i sitt eget bilde. Jeg tenker på dette som en slags voksen selvforherligelse. Det som er nærmest oss selv i væremåter forstår og aksepterer vi, jo fjernere det er fra oss, desto mer tillater vi oss å bruke nedlatende termer. Vi ser det på områder som alder, kultur, religion, politisk ståsted eller sosial tilhørighet. Det kan være på sin plass å minne om at småbarnsalderen ikke er noen mangelsykdom, som skal kureres med pedagogiske vitaminsjokk og voksnes terapi. Så må jeg selvsagt skynde meg å si at voksne er viktige for små barn, og at det er mange ting småbarna ikke mestrer. De har mange ting å lære seg. Men det har, når jeg tenker etter, vitterlig jeg også. Kanskje er det sånn at småbarnas og de voksnes kompetanser først og fremst er forskjellige? Uten at vi behøver å slå oss på brystet og tenke at vi har de viktigste kompetansene, mens små barnas er av litt mindre betydning. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

7 Reaksjoner på Rammeplanen
Å M L Reaksjoner på Rammeplanen ”Den reviderte rammeplanen gjør barnehagens pedagogiske mandat tydeligere. Styrere og pedagogiske ledere får i denne planen et uttrykt ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av det pedagogiske innholdet i barnehagen.” ”Rammeplanen gir barnehagen et stort ansvar for barns læring og omsorg” (Faktaark 2006:4, Utdanningsforbundet) De fleste reaksjoner jeg har hørt fra barnehagefolk er positive til den nye planen Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

8 Fra barnehagemiljøet er reaksjonene overveiende positive
Å M L Fra barnehagemiljøet er reaksjonene overveiende positive Når alle er enige, er det på tide å bli urolig! Finnes ingen motforestillinger? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

9 Rammeplanen er full av døde begreper; nekrofil pedagogikk.
S J O N P Å M L Rammeplanen er full av døde begreper; nekrofil pedagogikk. Rammeplanen viser en barnefiendtlig pedagogikk som produserer marginaliserte barn Rammeplanen inneholder et mylder av klisjeer. Rammeplanen produserer en retning for vår tenkning, den holder vår tenkning fast (i det gamle) i våre forestillinger om barn og barndom. (Kjetil Steinsholt, mai 2006) Kraftig kost til barnehagefeltet å være. Jeg vil bruke Steinsholts påstand om at vi holdes fast i gamle forestillinger om barn og barndom. Hvilke forestillinger er det, og hvorfor spiller det en rolle hvis han har rett? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

10 Forestillinger om barn
Forestillingene våre er både historisk og kulturelt betinget, altså ikke naturgitt ”Når man interesserer seg for egne og andres tatt-for-gitt-forestillinger, dekonstruerer/plukker man fra hverandre hva man tenker som sant om for eksempel utvikling og læring, for å reflektere over det, analysere det, kritisere det og motstå den forførende kraften som kommer av at vi kjenner disse forestillingene ut og inn”. Jo mer du vet om hvordan dine tatt-for-gitt-forestillinger er konstruert, desto lettere er det å yte motstand mot disse forestillingene”. (Lenz Taguchi) Jeg vil dvele ved våre forestillingene om barn. Det vi tenker om barna har betydning for måten vi møter dem på, svarer dem på og hvilke aktiviteter vi tilrettelegger for dem. derfor er det viktig at man prøver å bevisstgjøre seg selv og hverandre om hva vi tenker. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

11 Motsetningspar i språket (Derrida)
F O R E S T I L N G M B A Motsetningspar i språket (Derrida) VOKSEN KOMPETENT MODEN RASJONELL STERK SIVILISERT FERDIG barn inkompetent umoden irrasjonell svak usivilisert uferdig Slike motsetningspar, som ligger latent i språket vårt, og som former vår tenkning, vil det dominerende uttrykket forsøke å forstå og kontrollere det andre, først og fremst ved å holde det ikke-dominerende uttykket atskilt fra seg selv, men også til å berike seg selv på bekostning av det andre. (Derrida) Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

12 ”ET BARN ER ET MENNESKE”
F O R E S T I L N G M B A HVA ER ET LITE BARN? Folk med tilknytning til barnehage-sektoren og/ eller førskolelærerutdanningen i Østfold svarer: ”ET BARN ER ET MENNESKE” ”Menneske”, egen person/individ, fullverdig, levende vesen, et komplett menneske, et lite menneske, et sammensatt menneske, et under, har egne tanker, behov og følelser, unikt, egen identitet, et levende individ… ”BLANKE ARK”/UBERØRT Ekte, ikke formet, naturlig, uskyldig, møter verden med åpne øyne, tillitsfull, åpen, uforbeholdent, uhemmet, godtroende, naiv, lever i en verden med mye lek og lite alvor, ubeskrevet blad, ærlig… Måten spørsmålet ble stilt på kan være et problem. Det indikerer jo at Barn er en egen kategori Barn er noe spesielt Barn er en ensartet gruppe I slike beskrivelser møter vi og gjentar det vi allerede kjenner fra før: kunnskapen vår om barn. Der vi fortsetter å skrive barn inn i det jeg vil kalle en mangeldiskurs. I begrepet mangeldiskurs betraktes barn ut fra en voksendefinert norm, der poenget er at de kommer til kort. Vi låser barn inne i den diskursive kunnskapen. Innelukket i den er det ikke mulig å se barn annerledes. Døra er låst og blikket er lukket. Den voksen ses som kompetent eller fullendt innenfor diskursen. Er det mulig å åpne opp for noe annet? kan vi eksperimentere sånn at vi ser noe annet? Hvor ligger makten her? Definisjonsmakten i disse sammenhengene ligger hos de voksne. Og det vi voksne gjør gjennom slike beskrivelser er å konstruere barna som annerledes enn oss voksne. Ved å understreke at barnet er et lite menneske, får vi frem at det ikke nødvendigvis ses som et lite menneske. Så vi må understreke det. Setter vi inn ordet kvinner i stedet, får vi frem: Barnet tar sin eksistens som menneske for gitt, og erfarer det kroppslig (Merleau-Ponty) og de opplever seg som atskilt fra voksne helt fra begynnelsen av (Stern) Små barn er ikke opptatt av hva de ikke kan, de er opptatt av å finne ut, og det er fullt mulig å tenke seg at de opplever seg mer fulle enn tomme eller blanke I noen sammenhenger opplever de seg selv antakelig avhengighet fra andre, i andre sammenhenger ikke. Stimulans som betingelse for utvikling: hvem trenger ikke det? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

13 ”SÅRBART/PRISGITT OMGIVELSENE”
F O R E S T I L N G M B A ”SÅRBART/PRISGITT OMGIVELSENE” Prisgitt omverdenen, ”svamp”, forsvarsløs, trenger beskyttelse, hjelpeløs, sårbar, trenger kjærlighet, trenger omsorg, mottakelig for alt, må tas vare på, ”TRENGER STIMULANS FOR Å UTVIKLE SEG” Ikke ferdig utviklet, små, reserverte, uten mange erfaringer, avhengig av stimulering, uvitende, styrt av kroppslige behov, prøver grenser… ”EN ENERGIBUNT/FULL FART” Utforskende, kan mye, har ferdigheter, kroppslig aktiv, nysgjerrig, spør mye, sosial, lekende, skapende, full av potensialer Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

14 Folk utenfor førskolelærerutdanningen svarer:
M B A Folk utenfor førskolelærerutdanningen svarer: Påpeking av hva barna gjør med oss voksne; Hvor slitsomt det er: ” Våkenetter, Bærsjebleier, Glad jeg er ferdig med det!. Skrik, bråk, gulp og bærsj” Hvor mye man må forsake når man har/er sammen med barn: ”Mangel på sex” Hvor sjarmerende de er: ”Sjarmører, morsomme, herlige” Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

15 Personalet i en småbarnsavdeling skriver:
F O R E S T I L N G M B A Personalet i en småbarnsavdeling skriver: ” Barna er også i stor grad i stand til å organisere en form for rollelek, som for eksempel tog- og bussturer” ”…og gleder seg over de små tingene de opplever sammen” Vår vilje og evne til å redusere barna. tekst fra en praksisbarnehage Nye posisjoner? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

16 Barn som investeringsobjekt
F O R E S T I L N G M B A Barn som investeringsobjekt ”Under disse forutsetningene vil det for hver krone investert i ferdighetsstimulerende førskoletiltak være brutto gevinster på 1,4 – 4,5 kroner, altså til dels betydelig større enn investeringen. Det gir en avkastning på 40 til 350 prosent”. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende tiltak. (SØF-rapport nr 04/06) Vår vilje og evne til å redusere barna. tekst fra en praksisbarnehage Nye posisjoner? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

17 En representant for Utdanningsforbundet uttrykker
L N G M B A En representant for Utdanningsforbundet uttrykker ”Små barn er også lærende mennesker” Vi nærmer oss maktens korridorer. Hva med kunnskapsdepartementet? Vår vilje og evne til å redusere barna. tekst fra en praksisbarnehage Nye posisjoner? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

18 Hvilke fore- stillinger om barn kan man lese ut fra denne
Y N E T P Å B A R I L En del av illustrasjonene som går igjen i Rammeplan for Barnehagen (2006) Hvilke fore- stillinger om barn kan man lese ut fra denne Illustrasjonen? La oss se hva kunnskapsdepartementet forteller oss. Det første som slår meg er illustrasjonene og designen. Hvordan tegnes barna her? Hvor kommer de fra? Fra verdensrommet? Har ikke departementet fått med seg at barn ikke kommer med storken? Ikke fra ufoer heller, for den saks skyld. Jeg tenker på sangen Barn er et folk och dom bor i et främmande land. Denne illustrasjonen er et godt eksempel på marginalisering av barn. Vi gjør dem så annerledes enn oss voksne som det går an. Vi skaper en ”vi” og ”de”- forståelse av barn. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

19 1. Versjon fra departementet
Y N E T P Å B A R I L Ufoene kommer, lukk dørene og tilkall skadedyrskontrollen! 1. Versjon fra departementet Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

20 S Y N E T P Å B A R I L 2. versjon Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold
Når forfatteren protesterer på ufoene, insisterer departementet. Noen symboler skal vi hefte på dem. da tar vi blomster. Barn er jo som blomster, ikke sant? og de er jo så søte!!! Idyllisering er knapt bedre enn marginalisering. kanskje 2. versjon Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

21 Kort innpå 87 treff på ”utvikl” i Rammeplanen
S Y N E T P Å B A R I L Kort innpå 87 treff på ”utvikl” i Rammeplanen (Kjetil Steinsholt, 2006) Steinsholt oppfordrer oss til å finne undringens labyrinter Jeg spør: Hvem skal undre seg/stille spørsmål i rammeplanen? Hvor er de voksnes undring, de voksnes mot og vilje til å la barnas hjertebank drønne i veggene? Ved å søke på utvikl (for å inkludere både verbet utvikle og utvikling) i rammeplanen får man 87 treff. Det gir tydelig signal på at man tenker at barn er underveis. Ikke at barn er. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

22 Rammeplanens ulike deler
Y N E T P Å B A R I L Rammeplanens ulike deler Kap. 1 og 2 Verdigrunnlag Barn og barndom Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Inkluderende fellesskap, Samiske barn Omsorg, Lek, Læring Oppdragelse, Sosial kompetanse, Språklig kompetanse, Barnehagen som kulturarena Spor av pedagogikk Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Spor av fag Jeg plasserer dominansen hos fag/fagområdene av to grunner: Historisk: Pedagogikk har som kjent vært betraktet som et mykt fag, kanskje knapt nok et fag. ”Swampy low-land” Mens mer naturvitenskapelig traderte fag har hatt høyere statur. Nå skal det sies at en del av fagområdene også tilhører myke fag, som kunstfagene for eksempel. At barnehagene nå er plassert i Kunnskapsdepartementet. Dette forsterker implisitt fokuset på fagområdene. Kunnskap og fagområder er sterkt knyttet sammen Fokuset på læring i barnehagen har økt. Det er, så langt jeg har fått vite ikke utkommet en eneste bok om lek fra et pedagogisk synspunkt i Norge siden 1994! Retorikken ang. barnehage har gått fra lek til læring. Henvis til kompetansekartleggingsrapporten til Barnehagesenteret i Vestfold: Så kan man spørre: Hvilke faglærere føler seg hjemme på venstre side? Og: hvilke av punktene til venstre er i fokus i fagene i fu? Dominerende i teksten: den generelle delen. Dominerende i praksis? La oss dvele litt ved kap 1 og 2, og trekke frem noen sitater, konstrueres barnet som subjekt her? Både ja og nei Hvilken av de to delene er dominerende? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

23 Sitater der barnet konstrueres som et aktivt handlende subjekt
Y N E T P Å B A R I L Sitater der barnet konstrueres som et aktivt handlende subjekt ”Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring” (s. 7) ”Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær” ”Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg” (s. 15) ”Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av”. (s. 16) Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

24 Handlende subjekt eller?
Y N E T P Å B A R I L Handlende subjekt eller? Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

25 Barndommen som mangelsykdom
T P Å B A R I L Barndommen som mangelsykdom ” I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn”. ”Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre ” ”Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter” Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

26 S Y N E T P Å B A R I L Human becomings 1. ”Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem ” 2. ”Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet”. 3. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. 4. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. 5. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse 6. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk 1. Barnehagen som grunnlag for noe annet 2. Grunnlaget for kritisk refleksjon: dette sier indirekte at barn ikke bedriver kritisk refleksjon! 3. ”Utvikling av sosial kompetanse” sier at barn ikke har sosial kompetanse 4. premiss: barns språk er ikke rikt! Hva med begreper som ”servibrett”, Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

27 Fagområdene Generelt: ”barnehagen SKAL BIDRA til at barna…”
Y N E T P Å B A R I L Fagområdene Generelt: ”barnehagen SKAL BIDRA til at barna…” Barna FÅR UTVIKLER BLIR ERFARER OPPLEVER LYTTER De voksne GIR /TILBYR SØRGER FOR SKAPER TILRETTELEGGER OPPMUNTRER STIMULERER STØTTER BRUKER/NYTTER ARBEIDER Hvilke forestillinger om barn og voksne ligger i en slik bruk av verb? Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

28 Vi må åpne opp for de saftige skrubbsårs pedagogikk!
Y N E T P Å B A R I L ”Vi må øve oss på hva det vil si å motta barn som en gave. Ikke møte dem for noen skarve resultaters skyld” Vi må åpne opp for de saftige skrubbsårs pedagogikk! Finne undringens labyrinter (Kjetil Steinsholt, Trondheim 2006) Hvem skal undre seg/stille spørsmål i Rammeplanen? Barna Hvor er de voksnes undring, de voksnes mot og vilje til å la barnas hjertebank drønne i veggene? Kommentarer til rapporten ”Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende tiltak. (SØF-rapport nr 04/06) En tro på de rette linjer. ”Bankpedagogikk” Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

29 De voksne Barna N Y E P O FÅR GIR/TILBYR S UTVIKLER SØRGER FOR I BLIR
J R ? De voksne FÅR UTVIKLER BLIR ERFARER OPPLEVER LYTTER Barna GIR/TILBYR SØRGER FOR SKAPER OPPMUNTRER STØTTER STIMULERER BRUKER/NYTTER ARBEIDER FREMMER VISER LAR INSPIRERER Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

30 B A R N S O M E D K P …å finne barnas lyst, mot og kraft… gjennom å se barna som medskapere - av kultur og samværsformer - av kunnskap - av identiteter Poenget er at for å behandle småbarna med respekt må vi begynne med å trene oss til å legge merke til deres kompetanser. Og heldigvis har vår kunnskap om småbarnas kompetanser sakte, men sikkert økt., takket være videoteknologien. Etter hvert blir det flere som beretter om småbarnas gjøren og laden. Og det er mye spennende både forskning og arbeid som foregår i dette feltet for tiden. Flere øyne ser mer… Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

31 Barna som medskapere av kultur og samværsformer
Y E P O S I J R ? N Y E P O S I J R ? Barna som medskapere av kultur og samværsformer For eksempel: - ”atmosfæriske” bidrag - lek som samværsform - barns etiske forestillinger Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

32 Barna som medskapere av kunnskap
Y E P O S I J R ? N Y E P O S I J R ? Barna som medskapere av kunnskap For eksempel: - å finne rammeplanens fagområder i eventyrlige hverdager - å finne rammeplanens fagområder i det ualminnelige Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

33 Barna som medskapere av identiteter
Y E P O S I J R ? N Y E P O S I J R ? Barna som medskapere av identiteter For eksempel å skape seg selv og andre gjennom: - tilknytning til andre - intersubjektive delinger av følelser, fokus og intensjoner) - medvirkning Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

34 Dette rare livet, som hver og en har bare ett av.
U Dette rare livet, som hver og en har bare ett av. Som beveger og berører, uten angrefrist og klagerett. Dette livet, som ikke kan begripes kun med tankens og logikkens kraft. Som ikke lar seg fange i et ruteark av grått papir. Dette livet, som svinger over høydedrag og nedad bakker. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

35 Det sitter i fingrene, i øyelokket og på fanget, dette livet.
Som tar tøffe tak i verden, for til slutt å leke med den. Dette livet, som renner over av champagne, og som drukner i en svart tragedie. Som forskrekker og fortryller. Det sitter i fingrene, i øyelokket og på fanget, dette livet. En pekefinger, et pust og et blikk forteller om en vilje og en lyst. Lysten til å kjenne strenger mellom to, og tre og flere. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

36 De levde drømmer fordrer noen som vil være nær, men likevel sin egen.
Lysten avler drømmer, men her i dette rommet skrives ikke drømmene, de leves kanskje kun, i øyeblikk og i sekund. De levde drømmer fordrer noen som vil være nær, men likevel sin egen. Så kan sporene settes i sandkasse og dokkekrok, i gangen og ved spisebord. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

37 Pust bebodd av grøt. Bleier full av dagens produksjon
Pust bebodd av grøt. Bleier full av dagens produksjon. Bankende skjeer, ertende øyne og føttenes stille protest når støvlene skal på. ”Count me in!” Raske ben går rett til handling ved et skrik og ved et fall. Ingen er for liten, ingen er for stor. Vi er, tross alt, tilstede her på jorden for å gjøre livet så lett som mulig for hverandre Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

38 Vennlige smil og tilfredse sukk legges ut ”to whom it may concern”
Vennlige smil og tilfredse sukk legges ut ”to whom it may concern”. Folk på farten, hit og dit, opp og ned, bort og frem. Kaos sier noen, heftig virke hevder andre. Blikk fulle av det alvoret livet krever. Folk som gransker og som granskes. Så legges merke til en hånd som veiver, man lar sin egen følge etter. To hender blir til flere. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

39 Begeistret gjentas veivingen, den favner hele gruppa
Begeistret gjentas veivingen, den favner hele gruppa. Om og om igjen bekreftes for-bindelsene og handlingene… Menneskelige bølger som pisker opp det pedagogiske havet, så det får skumtopper av bevegelig fryd, av hissig vilterhet. Dette er små-barnas levende, leende, levde liv. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

40 Vaggende småbarn med tyngden godt plassert bakpå og nedpå løper og hopper, danser og detter. De sykler og synger, bygger og bråker. Leker leken og lekes av leken. Ikke uten etisk tilsnitt, forestillinger om livet sammen. Hvordan det bør leves, hvordan det bør ordnes. Mitt og ditt, først og sist, jeg og du. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

41 Livet er mangfoldig og flertydig, og har kun en garanti; det forandres og forandrer.
Hvem har sagt at eventyret ikke kan skjule seg hvor som helst? I mandags morgen eller torsdag midt på dagen. Under puta og ved hyllekanten. Kanskje er det kun for voksne at det vante er så vanlig. Det er livet det handler om, det her. Intet mindre og ikke mer. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold

42 Dette rare livet, som bringer oss til himmels, mens vi lever her på jorden. Nyt det, bokstavelig talt i bøtter og spann. Jeg vet at plutselig har dette rare livet tapt for tiden, og gått under jorden. Ninni Sandvik Høgskolen i Østfold