A1AB 2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen

Presentasjon om: "A1AB 2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 A1AB 2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen
Didaktikk og læreplanutvikling QUALITY OF EDUCATION IS LIKE BEAUTY- IT LIES IN THE EYE OF THE BEHOLDER! A1AB 2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen

2 Forelesningens formål er å:
Presentere tre ulike didaktiske grunnsyn. Introdusere didaktiske grunnbegreper. Presentere hovedtrekk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (L06). Gi en første innføring i den didaktiske relasjonsmodellen.

3 Den gode lærer Tenk deg inn i framtida. Du er invitert til 10-årsjubileum for en klasse du var svært glad i den gangen du var kontaktlærer for den. En av elevene reiser seg opp under middagen og holder en tale for deg som gjør deg svært glad fordi det gir deg opplevelsen av virkelig å ha i rollen som lærer i forhold til enkeltelever og klassen som gruppe. Hva skulle du ønske denne eleven sa om deg? Skriv inntil 3 sider med normal linjeavstand og bokstavstørrelse. Bruk tittelen ”Den gode lærer”. Leveres digitalt seinest 3. september. Hilsen Knut-Rune

4 Problemstillinger Er det noen motsetning mellom ”kunnskapslæreren” og ”omsorgslæreren”? Det å bli en god lærer- hva er ”medfødt” og hva kan læres? Hvilke generelle personlighetstrekk bør en lærer ha/ikke ha?

5 Hva er didaktikk? I faget pedagogikk i en lærerutdanning er didaktikk et integrerende perspektiv. Didaktikk handler om hvordan pedagogen kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og opplæringsprosesser med sikte på å legge grunnlaget for, stimulere og sannsynliggjøre elevers/lærlingers læring og utvikling. Slik sett bygger didaktikken bro mellom fagets ulike disipliner mellom teori og praksis

6 Hvordan kan lærerrollen forstås?
Elevrollen og lærerrollen ”speiler” hverandre: Formidler: forbilde og foreleser- ”å gå foran” Samtalepartner og veileder- dialogen som forløser- ”å gå ved siden” Tilrettelegger og motivator: observatør og tilrettelegger- ”å gå bak” I et helhetlig didaktisk perspektiv velges tilnærming ut fra hensynet til den kontekstuelle og relasjonelle sammenhengen mellom undervisningens: mål, innhold, aktiviteter, forutsetninger og vurderingsstrategier.

7 Formidlingspedagogikk
Lærer/elevrolle: læreren er den synlig aktive- eleven er oftest lyttende eller arbeider med oppgaver som læreren vet svaret på. Kunnskapssyn: lærestoffet velges ut av læreren og tilrettelegges slik at elevene kan tilegne seg det. Arbeidsmåter: kateterundervisning, individuelt arbeid- gjerne med fasit Vitenskapssyn: forankret i positivismen, behaviorismen matchende psyk. retning Elevsyn: eleven er et reaktivt vesen med stor evne til læring og tilpasning. Noen har ut fra sin posisjon eller kompetanse rett og plikt til å lede andre.

8 Vekstpedagogikk Lærer/elevrolle: læreren holder seg i bakgrunnen, står til disposisjon når eleven trenger det. Eleven er aktiv søkende- “konstruerer” sin egen kunnskap Kunnskapssyn: det er eleven selv som ut fra sine forutsetninger og interesser bestemmer hva han ønsker å lære noe om Arbeidsmåter: lek, deltagerstyrt prosjektarbeid, kunstnerisk arbeid, klientsentrert veiledning Vitenskapssyn: fenomenologien- hovedutfordringen er å kunne forstå “den andre”. Humanistisk psykologi. Elevsyn: eleven er et positivt velgende vesen med evne til å ta ansvar for egne handlinger. Hvis man gir barnet frihet og viser tillit, vil det utvikle seg i en positiv retning.

9 Dialogpedagogikk Lærer/elevrolle: i spenningsfeltet mellom vekstpedagogikken og mester/svenn-analogien. Læreren opptrer som kyndig veileder for eleven. Kunnskapssyn: kunnskapen skal være sosialt relevant og fylle et behov hos eleven. Arbeidsmåter: lek som metode, prosjektarbeid, dramatisering m.m. Vitenskapssyn: kritisk teori, kvalitativ metode, aksjonsforskning. Vitenskapen skal virke frigjørende og skape sosial bevissthet og identitet. Elevsyn: Eleven er et sosialt vesen som trenger stimulering, ansvar og utfordringer i et sosialt fellesskap for å utvikle seg.

10 Økologisk (relasjonell) forståelse av didaktikk 1
All pedagogisk virksomhet bygger implisitt eller eksplisitt på et valg mellom alternative verdier og prioriteringer og det er viktig at pedagogen har et bevisst og reflektert forhold til sitt eget og alternative verdigrunnlag.

11 Økologisk (relasjonell) forståelse av didaktikk 2
Det finnes derfor ingen allmenngyldig metode som kan anvendes i enhver pedagogisk sammenheng. All god undervisning og læring skjer i en helhetlig og dynamisk kontekst der både problemstillinger og praktiske tilnærmingsmåter må underordnes denne konteksten. Forskning tyder på at et sentralt trekk ved “den gode lærer” er at vedkommende behersker et bredt register av ulike metoder og arbeidsmåter- og kan tillempe bruken av disse i lys av den aktuelle undervisningskonteksten.

12 FAGDIDAKTIKK De fagdidaktiske problemstillingene er knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring med særlig fokus på hva det enkelte fag kan bidra med i arbeidet med å realisere læreplanens generelle retningslinjer og mål.

13 METODIKK Metodikk er rene beskrivelser av
hvordan pedagogen kan tilrettelegge og lede avgrensede undervisningsavsnitt med sikte på å oppnå spesifikke mål.

14 DET NASJONALE LÆREPLANVERKET SOM STYRINGSVERKTØY
Læreplanen kan, på den ene siden, være direkte styrende med relativt entydige formuleringer. På den andre siden, kan den være utformet slik at den mer gir læreren en lisens til å undervise Den vil da fungere som et bakteppe for aktivitetene i skole, klasserom og opplæring (jfr. Engelsen, 2003; Gundem, 1993), men uten å være direkte styrende. Mellom disse to ytterpunktene kan man tenke seg ulike grader av direkte styring og lisensiering

15 Forpliktelse og handlingsrom
Formelle planer Nasjonal læreplan (L 06) Lokal læreplan (f.o.m. M87) Individuelle opplæringsplaner (IOP) (enkeltvedtak- se Opplæringsloven) Undervisningsplaner Periodeplaner Ukeplaner/elevenes plan Individuelle utviklingsplaner

16 Den oppfattede læreplan
LÆREPLANENS “ANSIKTER” OG NIVÅER- hva referer vi til når vi bruker begrepet ”læreplan”? John Goodlad Ideenes læreplan Læreplanen kontekstualisert og sett på bakgrunn av: kultur, media, politiske ideologier, forskning, økonomi m.m. Den formelle læreplan Det faktiske læreplandokumentet som i Norge har status som forskrift og dessuten underbygges av Opplæringsloven Den oppfattede læreplan En nasjonal læreplan er ofte flertydig. Det vil derfor alltid være ulike syn på hvordan den kan oppfattes og fortolkes (læreplananalyse) Den iverksatte læreplan Her spiller skoleeier, skoleledere og lærere en helt avgjørende rolle. Skolene utarbeider lokale planer og undervisningsplaner. Den erfarte læreplan Hva skjer i klasserommene? Hvem vet mest om det: lærerne, elevene, forskerne, foreldrene? ”Så er det på`an igjen ….” ??

17 Hva trenger vi nasjonale læreplaner til?
Sikrer politisk og demokratisk styring av skolen Skaper sammenheng i et nasjonalt utdanningssystem Referansedokument for kvalitetsutvikling og skolevurdering Danner grunnlag for produksjon av læremidler Ligger til grunn for lokale læreplaner og undervisningsplaner

18 Tidligere læreplaner Normalplanen fra 1939 (N39)
Mønsterplanen fra 1974 (M74) Mønsterplanen fra 1987 (M87) Læreplanverket for grunnskolen fra 1997 (L97) Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 (LK06)

19 Hva har preget utformingen av LK 06?
Internasjonale kunnskapstester. Forsøk på å utvikle nasjonale prøver og kvalitetssikringsverktøy. 3 ulike statsråder har stått bak utforming og implementeringen- så langt!

20 LK06 inneholder: Generell del (felles for grunnskole og videregående skole) Prinsipper for opplæringen med læringsplakaten. Fagplaner Fag og timefordeling

21 Grunnleggende ferdigheter
Å uttrykke seg muntlig Å uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne skrive Å beherske digitale ferdigheter

22 Oppbyggingen av læreplaner for fag
Formål med faget Hovedområder Fag og timefordeling (1.-7. og ) Fagets forhold til de grunnleggende ferdighetene Kompetansemål i faget (2., 4., 7. og 10. årstrinn) Vurdering i faget (formell)

23 Kompetansemål Beskriver (i alle fag) hvilke holdninger, kunnskaper og ferdigheter elevene bør ha tilegnet seg etter (2.), 4., 7. og 10. klasse. Skoleeiere og lærere er ansvarlige for å lage lokale planer og gjennomføre undervisningen slik at målene i størst mulig utstrekning nås.

24 Læringsplakaten Den skal være et forpliktende grunnlag for lærestedenes arbeid med opplæringen. Den kan være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner Grunnlag for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling både for skoleeiere, skoleledelse og lærere. Være et utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for eventuelle nasjonale utviklingstiltak.

25 Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften:
1. Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning slik at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte.

26 LÆREPLANUTVIKLING Langsiktig, systematisk arbeid med sikte på å utvikle og vurdere planer som har som formål å skape samsvar mellom de oppgaver skolen er satt til å ivareta, elevenes forutsetninger og behov og de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som elevene tilegner seg. Når det gjelder læreplanutvikling, skiller vi gjerne mellom 3 hovedarenaer som gjensidig bygger på hverandre: sentral læreplan (formell plan- f.eks LK 06) lokale læreplaner, som utvikles og forplikter pedagogene ved den enkelte skole undervisningsplaner, som utvikles av og forplikter, den enkelte lærer og team

27 Didaktisk relasjonsmodell
INNHOLDSMOMENTER: Hva skal elevene lære? AKTIVITET: Hvordan skal elevene lære dette? MÅL: Hvorfor er det viktig at de lærer akkurat dette? FORUTSETNINGER: Hvilke muligheter og begrensninger arbeider vi innenfor blant annet mht. tid, økonomi, lærertetthet, lokale forutsetninger m.m. (formelle, praktiske, individuelle, sosiale, kulturelle) VURDERING: Hvordan kan vi gjennomføre vurderingen slik at vi kan finne ut om undervisningen har fungert etter sin hensikt og hva elevene har lært? Kjernespørsmålet som den didaktiske refleksjonen og praksisen kretser om er: Hvordan kan vi sikre læring og ivareta prinsippet om tilpasset opplæring i undervisningen av elevene enkeltvis og som gruppe?

28 FAGLIG INNHOLD Spørsmål: Hva skal elevene lære?
Innholdsmomenter knyttet til formål kompetansemål læringsplakat grunnleggende ferdigheter m.m.

29 MÅL Spørsmål: Hvorfor skal elevene lære dette?
Målet sier noe om hvilken glede eller nytte elevene skal få av det de lærer. Mål kan være: Langsiktige eller kortsiktige Beskrive prosesser eller resultater Rettes mot kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Relateres til LK06: generell del, prinsipper og retningslinjer og fagplanenes kompetansemål,

30 Aktivitet Spørsmål: Hvordan skal læringsarbeidet foregå? Jamfør:
Formidling (gå foran) Dialog (gå ved siden) Vekst (gå bak)

31 Forutsetninger/rammefaktorer
Spørsmål: Hvilke rammer, muligheter og begrensninger må vi ta hensyn til? Formelle læreplandokumenter: L06, Opplæringsloven etc. Praktiske forutsetninger: tid, læremidler, fysisk læringsmiljø m.m. Individuelle forutsetninger: TPO Sosiale forutsetninger: klassemiljø, lærersamarbeid Kulturelle forutsetninger: skole og nærmiljø

32 VURDERING NB! Alle spørsmål stilles med referanse til målene! Hva skal vurderes? Dvs: Hvilke produkter/resultater er det arbeidet skal resultere i? Hvordan skal vurderingen gjennomføres? Dvs.: Formell eller uformell, muntlig/skriftlig, skal læreren vurdere eleven eller skal elevene vurdere seg selv/hverandre m.m. Hvilke kriterier skal legges til grunn for vurderingen av produktene? Dvs.: Hvem utformer kriteriene, skal elevene kjenne kriteriene på forhånd m.m. Hvorfor vurdere? Dvs.: Hva er formålet med å vurdere, hva kan resultatene brukes til, hvem skal ha tilgang på resultatene m.m.

33 Didaktisk skjema Tema:
Innhold Mål Aktivitet Forutsetninger Vurdering