Intro barnelitteratur og Ikkje gløym å klappe katten av Rønnaug Kleiva

Presentasjon om: "Intro barnelitteratur og Ikkje gløym å klappe katten av Rønnaug Kleiva"— Utskrift av presentasjonen:

1 Intro barnelitteratur og Ikkje gløym å klappe katten av Rønnaug Kleiva
A1A/B,

2 Den barnelitterære teksten og leseren
Hvilke konsekvenser får det at forfatteren skriver for barn?

3 Sentrale begreper i barnelitteraturen
Barneperspektiv Implisert leser Adaptasjon Redundans Reisestruktur – dannelsesreise Den doble stemmen/ambivalente tekster Intertekstualitet

4 Barneperspektiv Formidler barns perspektiv i forhold til eller i opposisjon til voksenverden Tekstene skildrer følelser og opplevelser slik at de gir inntrykk av barnlig autensitet og troverdighet Tematikk/problematikk må ses gjennom barnets øyne

5 Implisert leser, adaptasjon, redundans
Implisert leser: den leseren som teksten henvender seg til Sjå Påls smokk/God god smokk/Pål går ut/Kjem vovven. Vov vov. Toåringen tilbys den ideelle leserrollen. Adaptasjon: et begrep som betegner hvordan forfatter og forlag tilpasser teksten til en barnlig leser (utforming, innhold, språk og form) Redundans: trekk som gjør teksten tydelig og forståelig

6 Personskildring Typer eller individ? Typer er redundans
Mormor hos Anne-Cath. Vestly Politimester Bastian Trollet i eventyret

7 Hva er enkelt språk? Lite bruk av egennavn (men: damen, snekkeren, far) Nok, kanskje, nesten, litt, liksom Naiv besjeling: Det var en ordentlig tullevei. Bussen hadde det fryktelig travelt. Pleonasmer: Han hadde ryggsekk på ryggen. Han var veldig blid i fjeset. Gjentakelse av substantivet i stedet for, bruk av pronomen. (Far stod stille. Lillebror så på far.) Skaper en illusjon av barnespråk

8 Tegn og typografi Kursivering Understreking Store bokstaver
Feite typer Utropstegn Sitattegn (for å vise ironi) Prikker… Retoriske spørsmål Bruk av håndskrift Onomatopoetikon (gulp, tikk-takk, mø)

9 Reisestruktur: Hjemme-ute-hjemme
Vanlig i myter, saga og eventyr. Finnes også i voksenlitteraturens klassikere (Odysseen, Peer Gynt) Hjemme er trygt, men utilfredsstillende. For at det skal bli en fortelling, må det skje noe nytt. På reise er det både spennende og farlig. Ute-fasen er tyngdepunktet i fortellingen. Her blir helten satt på prøve. Når helten er kommet hjem, slutter fortellingen.

10 Den doble stemmen i barnelitteraturen
Ambivalente tekster: bøker med appell til både barn og voksne (Ole Brumm) Overlever bøker som Ole Brumm på grunn av voksne? Allalderlitteratur: tekster som har mye ambivalens og lite redundans.

11 Intertekstualitet Tekster bærer alltid spor i seg av andre tekster, tekster står i et dialogisk forhold til hverandre – Julia Kristeva Barnelitteraturen har mange klassiske tekster, og disse blir brukt som referanser i nyere tekster Vi gjenkjenner altså en annen tekst som referanse i den teksten vi leser

12 Ikkje gløym å klappe katten Rønnaug Kleiva
Handling Tematikk Barnesyn i eldre litteratur - to retninger: - Tradisjon fra romantikken – Rousseau ( ) Barnet representerer en større autensitet enn den voksne – barnet knyttes til det ekte, det opprinnelige, det rene og det naturlige. Idealiserte barnefortellinger - Tradisjon fra den luthersk-protestantiske kirken Arvesynden sto sterkt – oppdragelse i fokus. Eksempelfortellinger Hva er Anna? Forteller og synsvinkel

13 Forts. Ikkje gløym å klappe katten
Realisme eller fantasi? Det didaktiske perspektivet: Hvem oppdras? Dobbel stemme? Reisestruktur? Intertekstualitet? Symbolikk? Bildebruk – bildebok?

14 Definisjon på bildebok:
Ei bok med et eller flere bilder på hvert oppslag, der alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet (Mjør 2006:115).

15 Pedagogikk eller kunst? Utviklingstendenser i barnelitteraturen
Estetikk Allalderlitteratur Hva er bra å lese for barn? Er Kleiva sin bok bra å lese?

16 ”Barnelitteraturen er like mykje skriven for foreldra
som for barna? Barnelitteraturen har slutta å oppdra barna, men satsar derimot meir på å oppdra foreldra? Det som er ei gjenkjenneleg og frigjerande forteljing for barnet, er ei gjenkjenneleg og åtvarande forteljing for foreldra?” Alte Christiansen i Dag og Tid,

17 ”Sterke jenter som klarer seg”
Rønnaug Kleivas barnebøker: Typisk modernistisk barnelitteratur Noen av tekstene befinner seg i grenselandet mellom det episke og det lyriske Skriver stort sett realistisk, men gjerne med noen ikke-realistiske elementer Bøkene tematiserer ofte konflikter eller vanskelige følelser mellom foreldre og barn