Pierre Bourdieu (1931-2002).

Presentasjon om: "Pierre Bourdieu (1931-2002)."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pierre Bourdieu ( )

2 Filosof og Sosiolog Oversatt til norsk: +Ulike artikler
Om fjernsynet :1994 Den kritiske ettertanke:1995 Distingsjonen:1995 Symbolsk makt:1996 Den maskuline dominans:2000. +Ulike artikler

3 Sosiologi som kampsport; Både teoretiker og politisk aktivist.
”Teori uten empirisk forskning er tom, mens empirisk forskning uten teori er blind.”- E.Kant (Bourdieu og Waquant 1992:162) ”Klinisk sosiologi består av en forskningspraksis der sosiologen bruker sin kunnskap til å utfordre den sosiale orden i et forsøk på å endre den. Klinisk sosiologien en samfunnsmessig legevitenskap.” (Bourdieu 1993/99:628)

4 Konstruktivistisk strukturalist
Forsøker å begrepsliggjøre en strukturerende kulturell grammatikk, som setter aktørene i stand til å generere en uendelig rekke av mulige praksiser. (Wilken 2008) Den sosiale grammatikken skapes og gjenskapes i de sosiale (interaksjons) prosessene som omdanner ”strukturerende strukturer” til ”strukturerte strukturer” i det konkrete sosiale liv. (Bourdieu 1979/84:170 I : Wilken 2008)

5 Habitus Psykologisk habitus- ”sivilisasjonsprosessen (Elias)
Kroppslig habitus – måter å bevege seg på (Mauss) Bourdieus begrep er en syntese – referer derfor både til individets mentale disposisjoner og til erfaringenes kropplige forankring.

6 Habitus: et produkt av sosialiseringen.
Vår kroppslige væren i verden. Disposisjoner som et individ vil handle i forhold til. - en internalisering av objektive strukturer gjennom erfaring snarere enn forklaring. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk og kjønn feks Tilegnelsesprosessen er glemt eller fortrengt – habitus er derfor ikke en sinnstilstand men en kroppstilstand.

7 Bourdieu beskriver habitus som et begrep ment å gripe de kroppsliggjorte væremåtene som er mest hensiktsmessige for å tilegne seg visse verdier. Har farger kjønn?

8 hvordan vi forholder oss til andre - god/dårlig (høflighet for eksempel)
- kroppslig huskelapp - Kroppslige disposisjoner som virker ubevisst. Individuell, kollektiv og samfunnsmessig. Sosial begrensning blir forstått som personlige valg. Akseptasjon av ulikhet som naturlig.

9 Symbolsk vold Symbolsk dominans = misskjennelse – mangel på innsikt. Du er ikke en av oss! Symbolsk vold:dominansforholdet erkjennes ikke det det i objektivt sett er. En innordning som ikke oppfattes som det. Samsvar mellom de strukturene som konstituerer den dominerende habitus. ( I motsetning til å se på det som disiplinering. Foucault)

10 - Forlatte menn på landsbygda. - Innvandrer gutter uten framtid
Symbolsk vold – gir en følelse av selvforakt, som en overtakelse av den samfunnsmessige forakten. - Forlatte menn på landsbygda. - Innvandrer gutter uten framtid - hvis små gutter bruker rosa klær blir de homofile I enhver samtale vil rase, kjønn, utdanningsnivå, klassebakgrunn og bosted spille inn. Alt er med på å bestemme den aktuelle situasjonen, men det forblir ubevisst. (Mohammed)

11 En samtidig analyse … Rommet for sosiale posisjoner
Rommet for livsstiler 1.Økonomisk kapital= penger, eiendom og nettverk 2.Kulturell kapital= kunnskap, ideer, språk og utdanning 3.Symbolsk kapital - ære

12 Skolen og barnehagen reproduserer de ulikhet?
Skoler og barnehager er skapt av og for de privilegert klassene. Reproduserer denne klassens verdier Skaper et fortrinn med en habitus som allerede er tilpasset disse strukturene og verdiene

13 Den danske forskeren Charlotte Paludan viser i sin forskning at jenter og minoritetsbarn blir mindre anerkjent enn gutter og hvite. Dette handler blant annet om belærende tonefall fra de voksne. Hvis førskolelæreren stiller spørsmål til jenter og minoritetsbarn, er det ofte om ting hun allerede vet. Hvite, enspråklige og gutter får oftere dele erfaringer med voksne på en mer gjensidig måte der både barn og voksen stiller spørsmål de ikke kjenner svaret på

14 Når en forsker på eget felt
Objektivering av sin egen relasjon til det det forskes på. Hvordan blir det kunnskap og ikke Common sense – noe alle vet Ved bruk av teori Ved bruk av begreper

15 Refleksiv sosiologi - epistemologi
En bro mellom objektivisme og subjektivisme. Den objektive virkelighet (for eksempel kroppen) og den enkeltes agent opplevelse av å være (en kropp) i en sosial sammenheng. Å bryte med objektivistisk (hvordan ting er – jorda er rund) og subjektivistisk forståelse av forskningsobjektet (den ser flat ut).oldefar Andreas Vi må som forskere være opptatt av både Objektive betingelser for sosialt liv (utdanning) og personlige valg. Man må spørre folk om deres begrunnelser for valg.

16 Praktisk sans Rommer de objektive strukturene.
Objektive strukturer finnes igjen i habitus. Forskere må; Skape en forståelse av de objektive betingelsene. Deretter må de bryte med denne for å interessere seg for agentenes/aktørenes subjektive forståelse av deres handlinger. For deretter bryte dette opp på nytt.

17 Deltaker objektivering
Deltaker observasjon – hvordan andre oppfatter seg selv og verden. Forskeren er aldri objektiv og verdi nøytral – objektivere sin egen relasjon til de utforskede og utforskningen. Refleksiv sosiologi – refleksjon over praksis. Relasjonell tenkning – hiriarkier preget av distinksjoner og dominans. Forskjellere er ikke kvaliteter ved objektene , men kvaliteten i relasjonene – og derfor potensielt forandelige.

18 Endring? Habitus skaper handlingsposisjoner- mindre grad av refleksjon. Endring skapes gjennom kjenneskap til strukturene gjennom en sosioanalyse. En språklegging av habitus. ”tregt” men forandelig – sosial forankring og individuell aksept. Men også aksept fra miljøet/omgivelsen. (Bourdieu 2000:19)