Undervisning i psykologi - 6 t

Presentasjon om: "Undervisning i psykologi - 6 t"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning i psykologi - 6 t
Utviklings- og personlighetspsykologi Hva er utvikling? Tilknytningsteori Utvikling av et selv Personlighet og -utvikling Kognitiv utvikling Utvikling i eldre år Holdninger Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

2 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Litteratur: PENSUM: Bunkholdt, V (2002): Psykologi – en innføring for helse og sosialarbeidere, 2.utg. Kap 2, 4, 5, 7 og 12 ANNEN LITTERATUR: Evans, T.D. (2001) ”Psykologisk utvikling i eldre år” I: Raaheim, K og Fossan, G (red) Eldreårenes psykologi. Bergen: Fagbokforlaget Hundeide, K (2003) Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Romsland, G. I (2003) Sykepleieren og samtidsbarnet. Sykepleien nr. 3 Seim, S (2004) Intelligens og personlighet over livsløpet. Aldring og livsløp nr 3 Sommer, D (1996) Barndomspsykologi. København: Hans Reizels forlag A/S Stern, D (2003) Spebarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Akademisk Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

3 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Vitenskap om atferd (objektivt, synlig) og mentale prosesser (subjektivt, usynlig) (Atkinson 1993) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

4 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Utviklingspsykologi Hvordan utvikler mennesket seg? Hvorfor utvikler mennesket seg? Tema: Arv eller miljø? Modning eller læring? Stadier i utvikling? Kritiske perioder? HVORDAN? Beskrivelse av fysiske og psykiske endringer HVORFOR? Forklaring Hva er årsaker til utvikling/feilutvikling Hva skyldes modning/læring Biologisk betinget Miljøbetinget Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

5 Forskning innen utviklingspsykologi
Tverrfaglig forskningsfelt Innen psykologi-skepsis til å stole på barns framstilling av opplevelser og syn på eget liv (Greene and Hogan 2005) Objektive forskningsmetoder foretrukket eller sekundært kildegrunnlag (naturvitenskaplig ideal) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

6 Vitenskapens rolle i syn på barnet
Bildene vi skaper av barn er preget av rådende barne- og utviklingspsykologiske perspektiver (Nordin-Hultman 2004) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

7 1960-tallet: Paradigmeskifte innen utviklingspsykologi (Sommer 1996)
Før 1960 Etter 1960 Syn på barnet ”Det sårbare barnet” ”Kompetansebarnet” Barnets omsorgspersoner Mors rolle viktigst for utviklingen Barnets utvidede sosiale miljø Familien Familien er primær sosialiseringsarena Familien og daginstitusjoner er sosialiseringsarena Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

8 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
”Kompetansebarnet” Barnet kan, vil og må lære! Barnets selvforståelse bygges opp gjennom samspillserfaringer (kommunikasjon, relasjoner) Barnets kompetanse utvikles i et samspill mellom personlige, sosiale og kulturelle forhold Hva er ”viktig”/”riktig” i den kulturen/miljøet barnet vokser opp i? Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

9 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Barn i Norge I dag: Barnets status og stilling er høyere enn før FN’s barnekonvensjon Barn skal høres og ha medbestemmelse Forhandlingsfamilien (Sommer 1997) Phillipe Aries- barndom forholdsvis ny ”oppfinnelse” Industrielle revolusjon -> strukturelle endringer i samfunnet Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

10 Nåtidens forståelse av utvikling…
Utvikling foregår i en kontekst Samfunnet/kulturen Nærmiljøet Nære relasjoner Må kjenne barnets kontekst for å forstå barnets utvikling Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

11 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Det nyfødte barnet Før: spebarnet er usosialt og refleksstyrt Nå: spebarnet er sosialt og kompetent Sansene er ulikt utviklet Medfødte temperamentstrekk Klar for læring Motorikken er reflekspreget SANSENE Syn: Lite utviklet ved fødsel Lav synsskarphet (nærsynt) 7-8 mndr: godt syn Visuelle preferanser: menneskeansikter runde, sammensatte former -> øker sjansen for tilknytning til mennesker Hørsel: Godt utviklet Foretrekker menneskestemmer Skiller mors stemme fra fremmede – 3 d. Gammel Lukt/smak: Preferanser: søt lukt, søt/mild smak (morsmelk) Liker ikke sur smak Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

12 Medfødte temperamentstrekk (Thomas & Chess, 1986)
Aktivitetsnivå Rytmiske/urytmiske organiserte prosesser Tilnærming/tilbaketrekking i nye situasjoner Tilpasning til endringer Responsnivå Reaksjonsnivå Kvaliteten på humøret Distraherbarhet Oppmerksomhet og utholdenhet Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

13 Utvikling av relasjoner
Tilknytning er en prosess som beskriver menneskets evne til å danne følelsesmessige bånd og sosiale relasjoner til andre Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

14 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Tilknytning Barn Morsperson Samspillet preget av: De(n) voksne sensitiv(e) for barnets signaler Er tilgjengelig(e) for barnet Stabil(e) i sin omsorg Stort forskningsområde 0-ca. 1 ½ - 2 år: sensitiv periode TILKNYTNINGSATFERD Gråt Smil Nærhetssøking Klynging -> særlig ved usikkerhet, atskillese, redsel, tretthet, sykdom Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

15 Tilknytningens utvikling (Bowlby 1969)
0-2 mndr.: nærhetsfremmende atferd 2-7 mndr.: begynnende tilknytning 7 mndr.-> entydig tilknytning Fremmedangst Separasjonsangst Sensitiv periode 1 ½ - 2 år Nyere forskning har vist at barnet kan utvikle multiple tilknytninger. 0-2 mndr: øyekontakt, smil gråt, pludring – mulig preferanse for mor (lukt, stemme måte å holde på) 2-7 mndr.: Barnet foretrekker mor 7 mndr. Fremmedangst: redd fremmede (OK fra foreldrenes fang) fremmed inn i rommet – lete etter foreldrene Separasjonsangst: gråt/klynging når foreldre skal gå Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

16 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Tilknytning forts Indre arbeidsmodeller - indre bilder av tilknytningspersoner Betydning hele livet (jf Bowlby) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

17 Tilknytningens kvalitet (Ainsworth, 1978)
Trygg tilknytning (ca 66 %) Barnet viser separasjonsangst, søker nærhet og kontakt med mor særlig i nye situasjoner Mødrene nærværende, oppmerksomme, sensitive, kjærlige overfor barnet Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

18 Tilknytningens kvalitet (Ainsworth, 1978)
Engstelig, unnvikende tilknytning Ingen reaksjoner når mor forlater eller kommer tilbake til barnet Mødrene var avvisende overfor barnet når det søkte kontakt Engstelig, ambivalent tilknytning Barnet holdt seg nær mor, reagerte når mor forlot rommet, ambivalent atferd når mor kom tilbake Mødrene ikke konsekvent i sin kontakt med barnet Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

19 ”Far leker, mor steller”
I dagens samfunn – begge foreldre leker og steller! Skillet mellom omsorg/lek kunstig Mulig forskjell: Mor/barn-relasjon basert på barnets sårbarhet og avhengighet Far/barn-relasjon basert på basert på mestring og lek Lek er viktig! Mestring av følelser Intellektuell utvikling Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

20 Tilknytningshierarki
Faktorer av betydning: Tiden tilknytningspersonen bruker på å gi barnet omsorg Kvaliteten på omsorgen Omsorgspersonenes gjentatte tilstedeværelse over tid (Smith 2002) Mange barn knytter seg også til objekter Ca halvparten av 2-3 åringer er sterkt knyttet til kosedyr/-teppe. Slike objekter kan virke beroligende på barnet i utrygge eller ukjente situasjoner. Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

21 Tilknytning – et tverrkulturelt fenomen?
En form for tilknytningsatferd er studert på tvers av kulturer - trygg-base fenomenet- barnet søker nærhet samtidig som det har en sterk trang til å utforske omgivelsene. Dette fenomenet fantes hos barn i 7 ulike kulturer, Colombia, Israel, Japan, Kina, Norge, Tyskland og USA (Posada, 1995) Det er derfor mye som tyder på at dette er et tverrkulturelt fenomen. Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

22 Tidlig tilknytning – betydning senere i livet?
Undersøkelse blant 10-åringer: Trygg tilknytning: Generell selvtillit Tillit til andre Utviklet strategier for å få hjelp/støtte Bedre tilpasning til skole (Grossman og Grossman, 1991) En undersøkelse viste at 56 % av voksne har trygg tilknytning (Hazan & Shaver, 1987) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

23 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Forebygging UNIVERSELL Foreldreopplæringsprogram Skrevet materiell bedre enn videoinformasjon (Lambermag & vanIzendoom, 1989) SELEKTIV Bedre foreldrenes samspill med barnet (eks. Marte Meo) Rollespill Video-opptak, selvevaluering NB! Informasjon virket mot sin hensikt (Crittenden, 1991) Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

24 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Hva er et SELV? SELV Selvfølelse Selvbilde Kroppsbilde Selvtillit Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

25 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Selvet Summen av våre oppfatninger og våre tanker om oss selv som individ, vår særegenhet og våre evner Selvbildet Evaluering av oss selv (pos./neg.) Positivt selvbilde: Lettere å komme i kontakt med andre mennesker Føler at en mestrer Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

26 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Selvfølelse Selvfølelse- grunnleggende følelse av hvem jeg er Høy selvfølelse: fornøyd med seg selv, trygg på seg selv Lav selvfølelse: usikker på seg selv, selvkritisk, skyldfølelse Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

27 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Utvikling av selvet Daniel Stern (1934-) Barnet har en opplevelse av et selv allerede fra fødselen Utvikling av selvfølelsen skjer i samspill med andre Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

28 Sterns teori om utvikling av selvfornemmelse
Fornemmelse av et gryende selv (0-2 mndr) Barn opplever verden gjennom vitalitetsfølelser Amodal persepsjon Fornemmelse av et kjerneselv (ca 2-6 mndr) Spebarnet markert mer sosialt Fire ulike selvopplevelser: selv-handling Selv-sammenheng Selv-affektivitet Selv-historie Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

29 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Stern (forts) Fornemmelse av et subjektivt selv (ca7-12 mndr) Barnet opplever intersubjektivitet Sosiale samspillet preget av affektinntoning Fornemmelse av et verbalt selv (ca 12/18-ca 3 år) Verbalt språk utvikles- tveegget sverd Fornemmelse av et narrativt selv (ca 3 år-) Barnet i stand til å fortelle om sine opplevelser og erfaringer Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

30 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007
Kritikk av Stern Stern kritisert for å ikke ta høyde for tverrkulturell og kontekstualistisk forskning Sterns teori bidratt til et mer optimistisk og positivt syn på spebarns kompetanse Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007

31 Kulturelle forskjeller i omsorgspraksis (Hundeide 2003)
Tradisjonell kollektivistisk (Senegal) Mindre verbal kommunikasjon, mer kroppskontakt (barnet bæres rundt) Foreldre eller andre mye sammen med barnet (ca 90 % av tiden). Sover sjelden alene Voksne leker ikke med barnet, fordi det bryter respekt-kontrakten Familien og slekten større ansvar for barnets oppdragelse Moderne individualistisk (Frankrike) Barnet oppfattes som kommunikasjonspartner fra fødselen, voksne må tilpasse seg barnet Foreldre lite sammen med barnet (ca. 30 % av tiden). Sover ofte atskilt. Voksen deltar i leken med barnet Foreldre eneste omsorgsgivere Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007