SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV ”historie” v/ Mattias Øhra

Presentasjon om: "SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV ”historie” v/ Mattias Øhra"— Utskrift av presentasjonen:

1 SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV ”historie” v/ Mattias Øhra

2 Fra dialogen Faidros (Platon)
Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

3 DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER
Historisk tid Hellas 750 f.Kr e.Kr Ca til i dag Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450). Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne). Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse.

4 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn
1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette.

5 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital.

6 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv) Kulturelt Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion

7 ?...

8 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)
Mediene styrer det offentlig rom Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde? Medienes konstruksjon av virkeligheten Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker. Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv

9 Hva med skolen? Undervisningen foregår som alltid, som et nasjonalt tygget stoff som kun kjennes av læreren, og som serveres for elevene i små biter i fag hvor grenser overvåkes av eksperter (Duchateau 1995)

10 Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av:
Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

11 Disiplin og maktteknologier Udemokratisk Symbolsk hegemoni
Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon med et positivistisk menneske og læringssyn Disiplin og maktteknologier Udemokratisk Symbolsk hegemoni Hierarkisk struktur og organisering Et reduksjonistisk syn på mennesket og teknologi

12 Pedagogikken har vært preget av standardisering
Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte og bundne samhandlingsmuligheter Standardiserte evalueringsteknikker og metoder Standardiserte universalistiske perspektiver på læring og utvikling

13 Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende
Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

14 Det hyperkomplekse samfunn?
Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

15 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper
Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

16 Hvem er vi i samfunn med? Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativt tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde

17 Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

18 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse.
Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

19 Symbolsk kapital (Bourdieu)
HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

20 Livsstil & sjanger Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

21 Hvem er vi i samfunn med? Ny global politikk? Ny global økonomi?
Ny global etikk? Nasjonalstaten versus den globale landsby? Nytt globalt kommunikativt fellesskap til grunn for dannelse og sosialisering Postmoderne identitet

22 Hva blir scenariet for framtidens skole?
Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Skolen må gi elever symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn

23 Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon:
Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M.Castells 98:385)

24 Vinnere og tapere? Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø (Qvortrup 03). Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. På den ene siden kan skolen i framtiden utdanne reflekterte mennesker som er i stand til å gjøre kritiske, selvstendige vurderinger eller den kan utdanne til passive konsumenter, symbolanalytiske analfabeter som ikke er i stand til orientere og navigere selvstendig i multimediesamfunnets flimmer.

25 Se del 2