Vurdering for læring Vestfold 27.02.07.

Presentasjon om: "Vurdering for læring Vestfold 27.02.07."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring Vestfold

2 Våknende interesse for elevvurdering
Jorun Møller & Co (Skolelederundersøkelsen) Møreforskning (59% av skoleledere ønsket elevvurdering som etterutdanningstilbud) (Innholdsmessig stabile perspektiver, Raaen, Skagen, Helle, Fuglestad, Tveit) Roar Engh HVE-LU

3 Roar Engh HVE-LU

4 Oppfølging av rettledningen
Roar Engh HVE-LU

5 INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER (PISA OG TIMMS)
Norge kommer dårlig ut Norge faller nedover på lista Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet? Roar Engh HVE-LU

6 KONSEKVENSER Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser
Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Roar Engh HVE-LU

7 Hva skal elevvurdering brukes til? (Kontrollfunksjonen har vært
framtredende) Utfordring: Utvikle kompetanse i vurdering som fremmer læring og utvikling Roar Engh HVE-LU

8 Stortingsmelding 16 ( ) Bedre lærerutdanning, mer forskning og mer etterutdanning av lærere Roar Engh HVE-LU

9 Gjensidig avhengighet
Skolen som et vurderingsfellesskap – vurderingsspørsmål bør behandles systematisk Lærer som leder av et lærende fellesskap – community of learning Bruke vurdering som et prosessredskap Elever bør aktivt bruke lærer og medelever som kontroll på sin egen forståelse av arbeidet Roar Engh HVE-LU

10 Vurdering må integreres i undervisningen
Learning involves acquiring new ways of prarticipating, and with those new ways come new identities for the learner. Undervisningen må gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier – refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse. Roar Engh HVE-LU

11 Mengde lekser og lærers oppfølging
A Lærer gir mye eller middels med lekser B Lærer følger opp at lekser er gjort Roar Engh HVE-LU

12 Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen
D Lærer retter lekser og gir tilbakemelding Roar Engh HVE-LU

13 ”Hemmelige” prøver ”Intensjonen med elevvurdering er læring og utvikling, og jeg mener at vi fratar elevene noe av ansvaret for sin egen læring hvis vi skal holde prøvene tett inntil brystet som i tidligere tider”. Roar Engh HVE-LU

14 En gris blir ikke feitere om den veies ofte!
Roar Engh HVE-LU

15 Formativ bruk av prøver. Skriftlig tilbakemelding
”Karakterer og poeng har en negativ effekt fordi kommentarene blir ignorert” (Butler) ”Jeg har sluttet med å oppgi karakterer sammen med kommentarer om måloppnåelse. Elevene arbeider mer produktivt hvis de ikke får karakterer.” (Ungdomsskolelærer) Roar Engh HVE-LU

16 Metatenking Eleven skal konsentrere seg om det han hører, leser, ser eller arbeider med, samtidig som han skal vurdere læringsutbyttet eller relevansen i forhold til læringsmål/kriterier (utvikle kontrollstrategier) Roar Engh HVE-LU

17 Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer
Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron 1995 Roar Engh HVE-LU

18 Noen forskningsresultater
Portugal: 8-9 åringer økte målt læringsutbytte dobbelt så mye som kontrollgruppene (lærerne ble kurset parallelt over 20 uker). USA: (21 foresøk) Faglig framgang ble bare oppnådd når lærerne la om undervisninga. Størst framgang for de yngste, de lavtpresterende og de med størst hjelpebehov. Behovet for spesialundervisning til dels sterkt redusert. Roar Engh HVE-LU

19 Stortingsmelding 16 ( ) Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter. Roar Engh HVE-LU

20 Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering
Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og hverandrevurdering Effektive framovermeldinger Roar Engh HVE-LU

21 Neither teachers nor students can succeed without a clear vision of what students must know and be able to do, or without the ability to translate that vision into actions that result in high quality work (Stiggins, 1997). ‘If children don’t learn the way we teach…perhaps we should teach the way they learn.’ (Eppig 1981) Roar Engh HVE-LU

22 Læringsmål Utvikles, operasjonaliseres, meddeles.
Drøftes åpent og i grupper Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier Roar Engh HVE-LU

23 Elevmedvirkning (LK06) Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. Roar Engh HVE-LU

24 Elevmedvirkning (II) Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Roar Engh HVE-LU

25 Gjensidig vurdering Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse. Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) Roar Engh HVE-LU

26 Hvorfor elevmedvirkning?
Demokrati Vekst og utvikling Identitet som lærende Kritisk perspektiv på læringens mål Tilbakemelding til læreren Tilpasset opplæring Roar Engh HVE-LU

27 Effektiv spørsmålsstilling
Spørsmål for læring – ikke bare av Ventetid Diskusjonstid Anvende svarene til oppfølging Roar Engh HVE-LU

28 Egenvurdering og hverandrevurdering
Vurdering av egne produkter etter kriterier for måloppnåelse. Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler Vurdering av hverandres produkter. Diskusjon om kriterier. Vurdering av egne og andres gruppeprodukter. Roar Engh HVE-LU

29 Formative tilbakemeldinger - framovermeldinger
Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft (Jensen, 1998; Wiggins, 1997). Mer framovermeldinger enn tilbakemeldinger? (Vurderingstradisjonen i norsk skole beskriver ikke kompetanse, men mangel på kompetanse.) Roar Engh HVE-LU

30 Viktige spørsmål: Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring? Hvordan bruke elevsamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst? Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål? Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid? Hvordan bruke prøver formativt? Roar Engh HVE-LU

31 Departementet vil: Styrke lærernes kompetanse i vurdering
NELVU har fått midler til igangsetting av et etterutdanningsprogram. Roar Engh HVE-LU

32 NELVU – ETT AV UTDANNINGS-DIREKTORATETS 18 NETTVERK
Nettverk for elev og lærlingevurdering Koordinert av Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Lillehammer Skal stimulere forskning og kursing i elevvurdering Roar Engh HVE-LU

33 St.m 16 (2006 – 2007) Lærere etterlyser tiltak som kan styrke lærerens og elevenes vurderingskompetanse og evne til å vurdere elevenes måloppnåelse. Roar Engh HVE-LU

34 Utprøving St.m 16 (2006 – 2007): Fra høsten 2007 vil det bli iverksatt en bredt anlagt utprøving av ulike virkemidler for en mer faglig relevant, likeverdig og rettferdig vurdering. NELVU: bidra i eventuelle nasjonale utviklingsoppgaver knyttet til elev- og lærlingvurdering, som for eksempel utprøvinger eller forsøk med elevvurdering Direktoratet skal sørge for å gi alle skoleeiere tilgang til erfaringer. Roar Engh HVE-LU

35 Skoleleders utfordringer
Prioritere vurdering som et tema for planleggingsdager/fellestid Bidra til et vurderingsfellesskap i personalet Ta initiativ til å utvikle en lokal modell for utviklingsarbeidet, frigjøre tid til pilotprosjekter, koordinatorer og/eller vurderingseksperter Bidra til aksjonslæring og et forskende partnerskap med høgskolene Stimulere til nettverksdannelse Roar Engh HVE-LU

36 Skoleeiers utfordringer
Utarbeide en modell for kompetanseheving i elevvurdering i kommunen Legge til rette for aksjonslæring gjennom veiledning på de enkelte skolene. Sette av midler til nettverksdannelse Avklare sitt bruk av høgskolene: (Direktoratet: Sørge for at strukturert kompetansebygging i vurdering og samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner og fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter blir en del av utprøvingen) Roar Engh HVE-LU

37 Mulige modeller Mindre pilotprosjekter på hver skole
Skolering av vurderingseksperter på hver skole Skolering av kommunale veiledere og jevnlig oppfølging Nettverksdannelse og erfaringsutveksling mellom skoler, trinn og lærere i samme fag Satsningsskoler hvor personalet samarbeider nært med eksterne veiledere Kombinasjoner Roar Engh HVE-LU