UTDANNINGSREFORMENE Kilder:

Presentasjon om: "UTDANNINGSREFORMENE Kilder:"— Utskrift av presentasjonen:

1 UTDANNINGSREFORMENE Kilder:
Dokka,H-J.,(1988) :En skole gjennom 250 år. Telhaug, A., O.,(2002): Skolen mellom stat og marked. (1997): Utdanningsreformene (1994):Utdanningspolitikken og enhetsskolen. (2003): Kunnskapsløftet St.melding 30 (2004) ”kultur for læring”

2 Intensjon/ Virkelighet
Sentrale begrep i studier av politikk er formulering og realisering Formuleringsarena: intensjonene Realiseringsarena: det som skjer i den praktiske gjennomføringen Kan vi dømme skolen i dag dersom vi er uvitende om hvordan den er blitt som den er?

3 Læreplaner L-39 M-74 M-87 L-97 L-2006

4 Læreplanene skulle realisere enhetsskolen
Politisk uenighet om enhetsskolen Enigheten noe større etter hvert Skolen et møtested for alle sosioøkonomiske grupper Sosialdemokratiet mest opptatt av enhetsskolen i slutten av det forrige århundre Skiftende regjeringer i 1990-åra (til 2001) 4 år med Clemet

5 Endringer i oppvekstmiljøet
Hvilke endringer i oppvekstmiljøet anser dere som de mest sentrale fra dere ble født og fram til århundreskiftet?

6 Enhetsskolen og samfunnsendringer
Førte endringene i oppvekstmiljøet på slutten av 1900-talle til et større eller mindre behov for en enhetsskole?

7 Hvilken kunnskap skal skolen formidle?
Omsorg eller kunnskap, noen motsetning? Var den norske skolen for slapp? Klarer skolen å henge med i samfunnsutviklingen? Skal den det? Hva med internasjonal konkurranse? EU?

8 Læreplanen 1997 Målsettingen fremdeles: likhet og utjevning
Hvor hører 6-åringene best hjemme? 10 årig grunnskole, skolestart for 6 åringene, skal bl.a sikre barns oppvekstvilkår. Styrende læreplaner for fag KRL

9 Viktige vektlegginger i L97
Lek Temaorganisering av lærestoff Prosjektarbeid Dette skilte norske skoler fra andre land som reviderte skolepolitikken i perioden

10 Enhetsskolen og postmodernisme
Individualismens tidsalder, det moderne mennesket søker sitt eget utrykk, krever dette større frihet og flere valg? Gamle tradisjoner contra nye muligheter. Kulturblandinger Den digitale hverdag Er enhetsskolen en viktig møteplass for de nye strømningene?

11 Nye former for elevvurdering
Vurdering uten karakter skulle bli like viktig som vurdering med karakter Ikke bare fag, sosial kompetanse, metodekompetanse og kunnskapskompetanse Mappevurdering, elevsamtaler, elevlogger, åpen bok prøver IKT

12 Kort AP-intermesso Giske: … fellesskolen hvor direktørdatteren går sammen med snekkersønnen, muslimer sammen med kristne, teoretisk flinke sammen med de ikke så flinke. Kanskje den viktigste pillaren i vårt samfunn; at vi uansett bakgrunn går på den samme skolen, har de samme lærerne, leser de samme bøkene, har gym sammen,…lærer oss å leve sammen, respektere hverandre, lærer å samarbeide.

13 NY REGJERING Oktober 2001, Kristin Clemet ny utdanningsminister. Lite skolefaglig bakgrunn, siviløkonom med erfaring i næringslivet. Innføring av ”restaurativ pedagogikks nøkkelbegreper” (i motsetning til progressiv pedagogikk) nivå og kvalitet, konkuranse og belønning, effektivitet, målstyring og differensiering Skolen : mellom stat og marked PISA undersøkelsen: Norge dårlig på ”disiplin” i skolen

14 FRISKOLELOVEN( Lov om frittstående skoler)
Innført mai 2003 Mål: Medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Staten betaler 80 % av friskolenes inntekter Økt desentralisering og større lokal frihet Likevel ikke så fri lov som i Sverige Fører flere private skoler til enhetsskolens fall?

15 Strid om private skoler
Høyre ville ha flere privatskoler – effektiviseringshensyn – Clemet mente enhetsskolen var feil i vår tid Krf ville styrke enhetsskolen, men også livssynsskolene – foreldrene skulle kunne velge Venstre vil ha friskoler basert på liberale verdier som frihet og toleranse.

16 ARKITEKTUR SOM SOSIALISERINGSFAKTOR
Organiseringen viktig Foucault (94) viser i sine studier at mange av skolene er planlagt ut fra ønske om oppsyn , kontroll og disiplin. Rammene gis av aktørene og ikke av materiellet Skjulte mekanismer,uformell sosialisering/læring

17 NYTT SAMFUNN, NY KUNNSKAP?
Hvilke kunnskaper der det fremtidens mennesker trenger? Kommunikasjon verdens største vekstindustri ”Den nye ungdommen” hvordan ser deres drømmeskole ut?

18 KOMPETANSE FOR FRAMTIDA?
Endringskompetanse Navigere mellom ulike kulturelle grupperinger Selge, kjøpe og sortere Kommunikative ferdigheter Forhandlingskompetanse Kan og bør enhetsskolen gi elevene slik kompetanse?

19 Kvalitetsutvalget Måtte forholde seg til resultatet av den første PISA-undersøkelsen La stor vekt på tilpasset opplæring – ikke som noe nytt, men som reaksjon på at den hadde vært for dårlig hittil. Ville fjerne spesialundervisningen – det var blitt for mye av den Større fokus på grunnleggende lese- og skriveopplæring

20 St.meld. nr. 30, (2003-2004) ”Kultur for læring”
Kvalitetsutvalgets forslag vedr. å fjerne spesialundervisning ikke tatt til følge Økt fokus på tilpasset opplæring Moduler- også for flinke elever Økt fokus på matematikk og lese og skriveopplæringen.

21 Hva endres? Bl.a: Nye læreplaner som skal gjøres mindre detaljerte
Endringer i strukturen i grunnopplæringen. Grunnskolen har et barnetrinn (1.-7.) og et ungdomstrinn (8.-10.) To fremmedspråk obligatorisk i ungdomstrinnet Teknologi og design innføres som et tverrfaglig emne på barne- og ungdomstrinnet og det åpnes for forsøk med filosofi som fag. Bare Læreplanens generelle del beholdes.

22 Kunnskapsløftet Endringene vedtatt ut fra st.meld. 30 skal nå realiseres gjennom en ny og omfattende reform kalt kunnskapsløftet.

23 Større likhet Evalueringer av tidligere reformer viser også at det er store forskjeller i norsk skole, og at det er systematiske forskjeller mellom elever som følge av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og den kompetansen de trenger for å klare seg i livet. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner, uansett sosial eller etnisk bakgrunn.

24 Hva er nytt? Ny læreplan for alle fag, tydelige mål for hva elevene skal kunne Del 2 (prinsipper og retningslinjer) erstattes av Læringsplakaten (som også skal gjelde videregående skole) Grunnleggende ferdigheter styrkes Mer vekt på tilpasset opplæring Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen Obligatorisk 2. fremmedspråk og programfag på ungdomstrinnet Økt timetall i grunnskolen. Norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag får flere timer, går ikke på bekostning av andre fag. Opptakskrav til lærerutdanningen Storstilt satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere med en samlet ramme på tre milliarder kroner Nye lærebøker i alle fag i grunnskolen Klassebegrepet skal bort, forsvarlige grupper, kontaktlærer

25 Programfag på ungdomstrinnet
For å gi elevene «smaksprøver» på fag fra videregående opplæring, blir et nytt programfag innført på ungdomstrinnet. Alle skoler skal ha tilbud om programfag fra minimum ett studieforberedendeog ett yrkesforberedende utdanningsprogram. Innholdet i programfagene skal utformes ut fra lokale forutsetninger, gjerne i samarbeid med videregående skoler og næringslivet på stedet. Opplæringen kan godt legges utenfor skolen. På denne måten får elevene mulighet til å velge ut fra sine evner og interesser, og de får bedre grunnlag for velge videregående opplæring ut fra egne erfaringer.

26 LÆRINGSPLAKATEN – grunnleggende forpliktelser for skolen
Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

27 Læringsplakaten (forts)
Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

28 Kultur for læring ? Departementet mener at de mest sentrale grunnleggende ferdighetene, som skal inn i alle fag er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

29 Ny regjering: behov for å gi elevene en bredere basiskompetanse
Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. Ferdigheter i engelsk. Digital kompetanse. Læringsstrategier og motivasjon.   Sosial kompetanse.

30 Bør alle lære to språk i grunnskolen?
Regjeringen har bestemt at 2. fremmedspråk i grunnskolen likevel ikke skal være obligatorisk.

31 Kunnskapsminister Djupedal:
- Samtidig er det viktig at læreplanverket tydeliggjør skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon. Regjeringen har derfor bestemt at det skal bli utarbeidet en del II til læreplanverket, med overskriften ”Prinsipper og rammer for opplæringen”. Læringsplakaten blir innarbeidet her.

32 Nye læreplaner for fag Målstyring, men mindre detaljerte.
Hvordan målet skal nås, kan bestemmes lokalt. Følges opp med nasjonale prøver