REFORMPEDAGOGIKK GYMNASLÆRER PEDERSEN OG DEN STORE REFORMPEDAGOGISKE VEKKELSEN SOM HJEMSØKTE OGSÅ VÅRT LAND.

Presentasjon om: "REFORMPEDAGOGIKK GYMNASLÆRER PEDERSEN OG DEN STORE REFORMPEDAGOGISKE VEKKELSEN SOM HJEMSØKTE OGSÅ VÅRT LAND."— Utskrift av presentasjonen:

1 REFORMPEDAGOGIKK GYMNASLÆRER PEDERSEN OG DEN STORE REFORMPEDAGOGISKE VEKKELSEN SOM HJEMSØKTE OGSÅ VÅRT LAND

2 Reformpedagogikken – en viktig del av vår pedagogiske kulturarv.
Alle lærere vet noe om Rousseau, Herbart og Frøbel, om John Dewey og Montezzori. Alle forbinder noe ved dem, og navna deres dukker opp i diskusjoner og andre pedagogiske sammenhenger en gang i blant. Å kjenne noe til dem er med på å gi oss identitet som lærere - det gir oss tilhørighet i Det store lærerkorpset - ja faktisk en europeisk identitet. For disse personene eies ikke bare av norske lærere - de representerer deler av vår felles europeiske kulturarv.

3 SAMFUNNSMESSIG KONTEKST
Industrialismen – store samfunnsmessige forandringer Allmenn vekst Demokrati - Barnelov, stemmerett for kvinner Sekularisme Psykologien i framvekst Barnepsykologi

4 EN REAKSJON MOT: Formidlingspedagogikk - klasseundervisning
Kunnskapsdyrkelse (intellektualisme) Mangelen på vekt på estetiske og håndverksmessige verdier Lærerens autoritet Sorteringsskolen Manglende tilknytning til nærmiljø og samfunn

5 Konklusjoner på Rousseaus pedagogiske syn:
Barnets nysgjerrighet er en fundamental drivkraft for dets utvikling Fokusering av læreprosessen, på verdien av å gjøre seg egne erfaringer Han har et helhetssyn på oppdragelse, både sanser, motorikk, følelser og intellekt må ivaretas Barndommen er en periode med egenverdi - den er styrt av en egen logikk (Konsekvens:) Særdeles viktig at barn blir gitt ansvar og frihet til å forvalte sin egen tilværelse - respekt for barnets iboende muligheter. Slagord: Tilbake til naturen

6 I tillegg til Freud, var det også andre psykologer som fikk stor innflytelse på pedagogikken.
William Preyer ga i 1882 ut ei bok i Tyskland som het Barnets sjel, Stanley Hall ga i USA ut boka "The Contents of Children's mind” i 1883 (verdens første bok i barnepsykologi?)

7 BARNESENTRERT PEDAOGIKK
Barn er ikke små voksne Vektlegge aktivitet hos barnet. Vekt på barnets utvikling – også skolens ansvar. (aktivitetsorientert og utviklingsorientert eller vekstorientert.) Større oppmerksomhet mot barn - eller helt å sette barnet i sentrum. Noen pedagoger utviklet dette positive synet på barnet over i en oppdragelsesfilosofi, hvor barnet skulle ha rett til å vokse opp omtrent uten grenser, for pedagogisk frihet ble frihet til å leve slik som man selv ville.

8 Fagsentrert pedagogikk:
Opptatt av kulturformidling, utvalg av den kulturen som de neste generasjonene skal bringe videre.

9 John Dewey. (pedagog og filosof)
Hans pedagogiske skrifter ble etter hvert preget av et samfunnsmessig og overordnet syn Begynte som lærer, mer og mer opptatt av hva filosofien kunne tilføre teoretisk og praktisk undervisning. Filosofi er studiet av de sosiale konflikter, særlig de som oppstår i forbindelse med de tre viktigste impulser i det moderne samfunn: Demokratiet Industrialismen Vitenskapen Menneskets konflikter løses gjennom tenking.

10 Dewey’s instrumentalisme-begrep
Tenking er det viktigste instrumentet vi har når det gjelder å utvikle samfunnet vårt og skape framskritt! (Enig?) Derfor blir Dewey’s filosofi kalt Instrumentalisme (må ikke forveksles med det pedagogiske begrepet), for Dewey gjelder det å tenke sjøl!

11 PRAGMATISME Dewey er altså en pragmatist (filosfien skal brukes til å forbedre vår verden) og instrumentalist: Tenkningen er det viktigste instrumentet vårt til å forbedre denne verden. Tenkningen kan også gi oss svar på hva som blir de praktiske konsekvensene av de begrepene og de teoriene vi tar i vår munn. Pragmatisme > praktiske konsekvenser.

12 Livet Livet er her og nå - sa John Dewey. Skolen skal ikke se det som sin oppgave å forberede et framtidig liv - barnet lever nå. (Målet med utdanning) ”is to enable individuals to continue their education – or that the object and reward of learning is the continued capacity for growth”.

13 Den problemløsende metode – learning by doing?
Dewey har i ettertid blitt sterkt forbundet med prosjektmetoden. Det er en litt forenklet slutning. Dewey ville oppdra barn til aktive og deltakende samfunnsmennesker - gi dem reelle erfaringer - learning by doing. Læring er en aktiv prosess, må skje gjennom problemløsning, slik vi løser sosiale konflikter og andre problemer i den moderne verden. Vi må prøve oss fram. Den problemløsende metode, er derfor den korrekte betegnelsen på Deweys mest brukte metodiske prinsipp.

14 Learning by simulation?

15 It is quite true that children tend to exaggerate their powers of execution and to select projects that are beyond them. But limitation of capacity is one of the things which has to be learned; like other things, it is learned through the experience of consequences. The danger that children undertaking too complex projects will simply muddle and mess, and produce not mere crude results (which is a minor matter) but acquire crude standards (which is an important matter) is great. But it is the fault of the teacher if the pupil does not perceive in due season the inadequacy of his performances, and thereby receive a stimulus to attempt exercises which will perfect his powers. (Dewey, 1916, p. 205)

16 William Kilpatrick Prosjektmetoden

17 ”Hearty purposeful act" ”Helhjärtad handling"
William Kilpatrick definerte prosjekt som en "helhjärtad handling" "hearty purposeful act" og mener også at den målbevisste handlingen er kjennetegnet på et verdig liv i motsetrning til ett liv uten mål der man planløst driver omkring. Undervisning bør derfor, i følge William Kilpatrick, bygge på målbevisste handlinger for på den måten å oppnå målet at undervisning og liv skal smelte samman til ett og det samme.

18 Kilpatrick: Prosjektarbeidets fire faser:
purposing planning executing judging.

19 Kilpatrick (1918)… drew up a typology of projects ranging from constructing a machine via solving a mathematical problem and learning French vocabulary, to watching a sunset and listening to a sonata of Beethoven. In contrast to his predecessors, Children who presented a play executed a project, as did those children sitting in the audience, heartily enjoying it.

20 PROSJEKTMETODEN : The beginnings of project work at architectural schools in Europe. : The project as a regular teaching method and its transplantation to America. : Work on projects in manual training and in general public schools. : Redefinition of the project method and its transplantation from America back to Europe. 1965-today: Rediscovery of the project idea and the third wave of its international dissemination.

21 DEN PROBLEMLØSENDE METODE
Et autentisk problem – (pedagogisk konflikt) Motivasjon til å løse problemet foreligger All informasjon må samles inn – skaffes til veie Løsningsforslag oppstår og vurderes Forslag forkastes – ett blir igjen Det siste forslaget (hypotesen) utprøves

22 Ingen kan lære deg noe som ikke allerede slumrer i din vitens morgendemring
Læreren: Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sitt visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel Kahlil Gibran

23 AKTIVITETSPEDAGOIKK Reformpedagogikken har pga elevaktiviteten, blitt kalt for aktivitetspedagogikken, spesielt i USA, men også i Norge. Skolesjefen i Munchen lanserte i 1895 begrepet Arbeidsskole, et reformpedagogisk eksperiment som sto i nær sammenheng med Deweys problemløsende skole. Begrepet aktivitetspedagogikk - kan det misforstås?

24 KERSCHENSTEINER Skolen skulle dyktiggjøre barna til å ta del i samfunnet, til å bli samfunns-mennesker.

25 Georg Kerschensteiner:
Grunnleggende ide: mennesket er et sosialt bevisst vesen Skolen skal ikke være et sted for individuell ærgjerrighet Skolen skal styrke elevenes sosiale bevissthet Skolen skal ikke være teoretisk og intellektuell Skolen skal ikke først og fremst være et sted der man tilegnet seg kunnskaper - men et sted der man lærer seg å bruke kunnskapene.

26 Arbeit macht …. For alt sant, alvorlig arbeid fremmer de egenskaper som er grunnlaget for de viktigste borgerlige dyder, flid, omhu, samvittighetsfullhet, utholdenhet, oppmerksomhet, ærlighet, tålmodighet, selvbeherskelse og hengivenhet til et mål som ligger utenfor seg selv. (Georg Kerschensteiner)

27 ELLEN KEY i år 1900 Barndommens århundre.
Ellen Key trodde altså at det nye århundret skulle gjøre slutt på at vi gjennom oppdragelsen undertrykte barna - eller slik som hun sjøl sa det - i barnas århundre skulle ikke foreldrene lenger begå mord på barnas sjeler - Ellen Key trodde på en helt ny tid - der frihet og selvutfoldelse skulle være kjernen i både oppdragelse og undervisning.

28 Det nittende århundre - var ei tid preget av barnearbeid, industrialisering og forslumming. Ellen Key førte en kamp på barnas vegne. Hun ville fri dem fra denne menneskelige fornedrelse, og hadde så liten tro på dagens skole at hun mente det måtte noe helt nytt til for å gi barna de rettighetene og den respekt de fortjente. Hun hadde oppdaget barnas individualitet – at de var ulike – hadde ulike ressurser og evner – og det er en vesentlig del av det psykologiske grunnlaget for reformpedagogikken. En god skole skulle frigjøre disse ressursene. Et av slagordene hennes var kampen for bøkene mot lesebøkene… Sammenheng med en nyromantisk og ny-idealistisk tilnærming i kunsten (Carl Larsson), i kulturen og i samfunnsliv for øvrig.

29 Ble det tyvende århundret barnets?

30 MARIA MONTESSORI Sensitive perioder (gå – snakke)
Potenser – sterke læringsbehov som skolen måtte stimulere Hovedprinsippene hennes kan vi si å være individuell frihet innenfor et velstrukturert læringsmiljø.

31 Montessoripedagogikken
Stor internasjonal utbredelse Mange skoler i Norge Egen lærerutdanning og førskolelærerutdanning

32 Montessoripedagogikken
Med individuell frihet innenfor et velstrukturert læringsmiljø forstår vi blant annet at: Griper læreren for mye inn, kan utviklings-mønstret hemmes, er læringsmiljøet for fattig og ensidig, får ikke barnet mulighet til å realisere utviklingsmønstret.

33 Celestin Freinet I Europa ble Celestin Freinet den ledende sosialistiske pedagogen. Født i 1896 Stiftet en forening som het Institutt for folkelig undervisning i 1928. Tidsskriftet Proletærlæreren – (læreren).

34 Freinets pedagogikk Elevgrupper i skolen Medbestemmelsesrett
Kontakt med nærmiljøet o.l. Skoletrykkerier og korrespondanse. Freinet - klasser har enge trykkerier. Klasseavis for helt fritt å gi uttrykk for sine tanker, opplevelser og meninger. På trykkeriet lager også elevene undervisningmateriell for hverandre, emnehefter og aktivitetsopplegg o.l., De beste blir samlet i et nasjonalt arkiv. Arkivet eksisterer enda, visstnok bare mellom 1000 og 2000 emnehefter.

35 Alexander Sutherland Neill
Neill er kjent for skolen Summerhill, en reform-skole som har spredt vide pedagogiske bølger Summerhill ble opprettet i 1921 i Tyskland. Nå i Leiston i Suffolk. Den eksisterer enda, sjøl om mange motstandere av skolen var sikker på at den skulle forsvinne når den gamle Neill døde en gang i 70-åra. Neills datter er rektor.

36 Freudiansk oppdragelsessyn
Neill var en ekte Freudianer. Mente at de fleste barna ble ødelagt av sine foreldre, de vokste opp med kvalte seksuelle impulser, opplært til å tro at seksualitet og kroppslige følelser var usunne og syndige. På Summerhill ble det derfor helt nødvendig å innføre den fullstendige selvutfoldelse, dvs. barna skulle få lov til alt, bortsett fra det som ville ødelegge skolens renommé eller bidra til å få den stengt. (ikke en skole med fri seksuell utfoldelse).

37 Tiltro til det gode i barnet
Selvregulering Ingen obligatorisk undervisning Allmannamøtet lagde regler for skolen, Allmannamøtet øverste administrerende organ Rettsmøter (tribunes)

38 SUMMERHILLSKOLEN Selvutfoldelse eller selvregulering
Elevene skulle få velge om de ville spise og hva de ville spise. Elevene skulle få velge om de ville pusse tenner og vaske seg eller ikke Elevene skulle få velge om de ville gjøre lekser Elevene skulle få velge om de i det hele tatt ville gå på skolen Elevene kunne velge om de ville delta på skolens allmøter, der alle regler ble avgjort. Brudd på reglene ble tatt opp til doms på skolens tribunal (der lærerne ikke hadde stemmerett).

39 Neill: Jeg ville avskaffe det meste av skolefagene og gjøre skolen til et arnested for skapende utfoldelse med musikk og dans og håndarbeid og sløyd. Hvor mange voksne er det som leser geografi eller latin eller selv historie? Hvem arbeider noen gang med matematiske problemer? Skolefag er bare å kaste bort ungdommens liv og interesser. En skole bør være for livet, ikke for lærdom.

40 Rudolf Steiner Regnes vanligvis ikke til reformpedagogikken
Antroposof med kristne innslag Lavere jegformer som måtte fullbyrdes til et høyere jeg gjennom flere jordeliv Barnet har tre 7-årige utviklingsfaser Foreldrenes oppdragelse og skolens undervisning og faginnhold måtte ta utgangspunkt i uviklingsfasene

41 Steinerpedagogikken Første fase – den fysiske, sansevesenet
Andre fase – eterlegemet – da man e i stand til å forstå strukturert undervisning Visuelle undervisningsmetoder – den estetiske dimensjon svært sentral Klasselæreren 3.fase: Frigjøring av astrallegemet: Høy grad av bevissthet, selvstendighet og dømmekraft

42 Reformpedagogikken kan sammenfattes i fem punkter:
En sekularistisk livsholdning (barnet er godt) En viss mistro til moral, samfunn og kultur En optimistisk menneskeoppfatning, tro på menneskets utviklingspotensiale Forståelsen av barnet som en utviklingsbetinget, selvregulerende organisme med stort vekstpotensial. Lykke er oppdragelsens overordnende mål

43 The Council for Basic Education (USA):
Ikke lenger selvutfoldelse men opplæring til et sosialt liv Et sosialt liv krevde underkastelse av normer og regler Oppdragelse og undervisning krevde system og struktur Form og struktur måtte være grunnlaget for kreativitet

44 Kjennetegn på restaurativ pedagogikk
Opptatt av kvalifisering og kompetanse for arbeidslivet. Mer opptatt av produktet av undervisningen enn av prosessen. Deltakerperspektivet blir langt på vei erstattet av effektivitetsperspektivet. Målet er å gi mer kunnskap til flere. Dominerende begreper i målformuleringene: nivå, kvalitet, kompetanse, produkt, excellence og effektivitet Lite opptatt av: kritisk holdning og selvstendighet

45 Theodor Litt: (personal-dialogisk oppfatning).
Relasjonen mellom oppdrager og den som oppdras er et jeg - du forhold, eller et subjekt - subjekt forhold. Oppdragelse preges av den dialektiske spenningen mellom det individuelle og det sosiale Oppdragelse preges av gjensidighet og samspill Omgang – alle virker oppdragende på sine omgivelser.