Havets og kystens økologi

Presentasjon om: "Havets og kystens økologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Havets og kystens økologi

2 Hva er et økosystem? Et avgrenset område (en naturtype) hvor levende organismer lever i samspill med hverandre og de ikke-levende omgivelsene (miljøet).

3 Generelt om havet Dekker 71% av jordas overflate
Gjennomsnittsdyp ca. 3700m. Deles i kontinentalsokkelen og dyphav. Livet oppstod i havet Er hovedkilde for oksygenproduksjonen Liv fra overflaten og helt til bunn, i motsetning på landjorda Ressursrikt Artsrikdommen størst nærmest overflaten, men liten i forhold til landjorda

4 De viktigste miljøfaktorene i havet
Saltholdighet Temperatur som til sammen gir Tetthet Lys Oksygen Næringssalter Havstrømmer Tidevann

5 Saltholdighet Normalt mellom 3 og 5 % saltinnhold, normalt 33 promille. Ferskvann mindre enn 0,05% salt 90% av saltet er NaCl Resten er K, Mg, Ca, Sr, SO4, Br, men også mye annet for eksempel gull Hvor kommer alt saltet fra? Dødehavet mer enn 15% saltholdighet!

6 Hvorfor er havet salt? Se:

7 Temperatur og tetthet Vann stor varmekapasitet: stabil temp.
Vannets tetthet (størst ved +40C) avgjørende for liv Saltvann tyngre enn ferskvann ved samme temp I vann vertikale strømmer pga salinitet og temp og ”tetthets-sjiktning”

8 Lys Ca 10 – 20% refleksjon Lys går gjennom vann i motsetning til UV og IR: langbølget lengst (rødt), kortbølget kortest (blått) Fotosone og afotisk sone. Fotosyntese hos oss ned til ca 40m (1% av overflatelyset) Kompensasjonssone hvor fotosyntese = ånding (1%) Blått vann = rent, grønt vann = mange partikler

9 Oksygen og CO2 Normalt er havet mettet med oksygen pga fotosyntese og omrøring Kun bunnvann evt. innestengte fjorder blir anaerobe pga. forurensing (overbelastning av organisk avfall) Ph: fra 7,5 – 8,5. Stabil pga bikarbonatbufring H2O + CO2 = [H]+ + [HCO3]- = 2[H]+ + [CO3]2-

10 Næringssalter N: Nitrogen. Brukes i aminosyrer. Vesentlig som gass, resten som nitrat NO3 og ammonium NH4 P: Fosfor. Vesentlig som fosfat PO43- . Si: Silisium. Til skall hos kiselalger Mange andre salter, men i mikroskopiske konsentrasjoner (inklusivt gull!)

11 Havstrømmer Genereres av: Golfstrømmen avgjørende for vårt klima Vind
Lufttrykk Tetthetsgradienter Tidevann Jordrotasjonen (Coriolis-effekten) Golfstrømmen avgjørende for vårt klima

12 Dominerende havstrømmer

13 Tidevann Skyldes solas og månens tyngdekraft
Ca. to ganger i døgnet (12t25min) Springflo og nippflo ca 2 ggr pr. måned (pga månens kretsing rundt jorda tar 28dgr) Forskjeller i tidevann pga. kysttopografi og havstrømmer. Nord-Norge 2 meter, Flekkefjord intet.

14

15 Pelagisk sone Plankton: driver med strømmen Nekton: svømmer
Planteplankton Dyreplankton Nekton: svømmer Benthos: på bunnen

16 Plankton er starten på næringskjeden
Basking shark

17 Ceratium tripos (øverst) C.fusus (i midten) og C.trichoceros

18 Dyreplankton Hoppekreps

19 Mange marine dyr har pelagisk larvestadium, som for eksempel denne krabbelarven

20 Sneglelarver

21 Planktonweb

22 Alge-oppblomstring Algeinfo Morild

23 Vannforurensing pga kloakk

24 Strandsonen Grenseområde mellom land og vann
Store variasjoner i miljøfaktorer: sol, fuktighet, mekanisk slitasje, temp

25 Strandsoner Beskyttet strand: akkumulasjo, ofte mudder
Eksponert strand: ofte stein eller sandstrand. Tangvoller Klippestrand: tydelig sonering

26 Sonering Sjøsone: nedenfor fjæresonen
Fjære/littoralsonen: avgrenses av flo/fjære Sprøytesonen: påvirkes av sjøsprøyt Sjørokksonen: påvirkes av saltpartikler og vanndråper

27 Miljøfaktorer i fjæra Kraftig mekanisk slitasje (bølger)
Store temp.svingninger (eks fjærepytter) Mye lys og lite skygge Både ferskvann (regn) og saltvann og is Salt fører til dehydrering Drukner halve dagen og tørker ut resten av dagen Jordsmonnet kan være vanskelig å få rotfeste i for plantene Vind

28 Mekanismer for tilpasning
Utpumping av salt Vannlagring (sukkulente planter) Landplantene med solide røtter Dyr har skall mot uttørring Kraftig hud på algene Algene bevegelige , dvs. ikke stive stilker Solide festeorganer Flyteorganer

29