Hva er riktig innvandringspolitikk?

Presentasjon om: "Hva er riktig innvandringspolitikk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er riktig innvandringspolitikk?
Heikki Holmås, Stortingsrepresentant for Oslo Sosialistisk Venstreparti

2 Fire typer innvandring
Flyktningeinnvandring Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Utdanningsinnvandring

3 Ulike typer førstegangstillatelser gitt 1995-2005
Den store økningen i fornyelser av EØS arbeidstillatelser etter overgangsordningen er tatt med for å vise utviklingen fra sesongtillatelser til EØS tillatelser. I første halvår 2005 utgjorde de 7790, slik at totaltallet for 2005 nok vil ligge mellom 10 og * Basert på prognoser for siste halvår. Personer som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke tatt med. Utdanningstillatelser ikke med i denne fremstillingen.

4 Førstegangstillatelser i 2004

5 Flyktningepolitiske dilemmaer
Hvordan skal vi klare å sikre at alle som har behov for beskyttelse får det, uten at asylinstituttet brukes til annen innvandring enn flyktningeinnvandring? Hvordan kan vi sikre at de som får beskyttelse i Norge er de som trenger det mest, samtidig som vi sikrer en rimelig behandling av de som ikke strengt tatt har behov for beskyttelse? Hvordan kan vi føre en selvstendig utlendingspolitikk innenfor Schengen uten å sitte igjen med større ansvar for flyktninger enn flertallet av folk i Norge er villige til å være med på?

6 Flyktninger i verden FN-Flyktninger (UNHCR)
Beskyttet etter FNs flyktningekonvensjon Individer som søker beskyttelse Beskyttet etter FNs flyktningekonvensjon, menneskerettighetene og Norske lover, med tillegsreguleringer gjennom Schengen-avtalen og Dublin-forordningene Internt fordrevne (IDP)

7 Registrerte asylsøknader og antall innvilgede tillatelser 1992-2005*
Saksbehandlingskapasiteten har ikke variert like sterkt som antall søknader. UDI har siste halvår behandlet mange saker som har ligget i bero en stund. Dette fører til at vi får innvilgelser i saker som ble opprettet i 2003 og Samme fenomen som i 1995. Første halvår 2005 er det registrert nye asylsøknader. * Prognoser for 2005 er basert på erfaringer første halvår 2005. **Personer som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke tatt med.

8 Asylsøkerprosessen Søker til UDI og leverer egenerklæring
Sorteres til behandlingstype Sendes til transittmottak, der det tas intervju og gis informasjon fra NOAS Sendes til ordinært mottak ute i landet Får innvilget eller avslag og kan klage til UNE med advokatbistand Ved opphold får man tildelt en kommune og bosettes Følger introduksjonsprogram og familiegjenforenes Ved avslag reiser man frivillig med IOM, sendes ut av Politiets utlendingsenhet eller kastes på gaten.

9 Utviklingen i antall flykninger

10 Realitetsbehandlede asylsaker i 2004 og i 1. halvår 2005, etter utfall
Pr De fleste søknadene for disse vedtakene ble levert i 2004, jf. bilde 19. At nedgangen i andelen avslag avspeiler en oppgang i andelen som får asyl blant de som får positive vedtak, kan tyde på at søknadsgrunnlaget for de saker som nå blir ferdigbehandlet er mer i samsvar med asylinstituttets intensjoner. *I perioden har en person med 2 barn født i mottak fått innvilgelse etter 15 mnd regelen. Kilde: DUF

11 48-timersprosedyre Dag 1 Dag 2 Søker asyl polititistasjon
Signaleres (Personopplysninger) Fingeravtrykk sjekkes mot Eurodac Vises informasjonsfilm laget av NOAS UDI tar intervju med tolk til stede Kjøres til Lierskogen transittmottak Dag 2 Advokat og asylsøker går igjennom intervjuet Vedtak fattes og kan påklages med søknad om oppsettende virkning Asylsøker kjøres til Trandum leir (fengsel) og sendes ut

12 Antall vedtak etter 48-timers prosedyre etter måned i 2004-2005
Pr er det fattet 47 vedtak i 48- timers prosedyren. Vedtak fattet etter 48-timers prosedyren utgjorde 1,3 % av realitetsbehandlede asylsaker pr I 2004 ble det fattet 199 vedtak i 48-timers prosedyren. Vedtak fattet etter 48-timers prosedyren utgjorde 2 % av realitetsbehandlede asylsaker. Lengste saksbehandlingstid var 44 timer. Korteste var 15 timer. Kilde: Asylavdelingen

13 Hva har skjedd av endringer i Norge
Nedgang i antallet kvoteflyktninger fra 1500 – 750 –1000 Krav om at de som får opphold på humanitært grunnlag må tjene ca for å få familiegjenforening ( ) Deling av asylsøkerne med innføring av 48- timersprosedyre: Antatt begrunnede, antatt grunnløse, 3-uker 7-uker. UNE og UDI tar mindre hensyn til UNHCR (Irak, Eritrea, Tsjetsjenia, Somalia) Innføring av Schengen – Dublin-prosedyre Fjerning av norskundervisning for voksne asylsøkere Det skal bli lettere å utvise folk med oppholdstillatelse Reduksjon av advokatbistand fra 3+3 til 0+5 (men med NOAS) De med endelig avslag kastes ut av mottakene-reversert

14 Hva annet skjer Endring av styringsforholdene på utlendingsfeltet
Kommunaldepartementet får lovtolkningsmyndigehet Klage på positive vedtak Begrensning av mulighet for omgjøringsbegjæringer Introduksjonsprogrammer ble innført fra 1. Sept 2004 Innføring av rett og plikt til norskopplæring for å få bosetningstillatelse(etter 3 år) fra 1. september 2005 Endring av hele integreringsfeltet (Deling av UDI fra 2006) Fjerning av integreringstilskudd til kommunene og rett til introduksjonsprogram for familiegjenforente til de som har fått opphold på humanitært grunnlag

15 SVs forslag for ikke-returnerbare utlendinger
For streng vurdering av en del land SV: Følge UNHCRs anbefalinger SV: Kvalitetssikring av utsendelser Uholdbare utkastelser SV: Innføring av ventemottak med adgangsregistrering for de som ikke langer har prosessuell oppholdstillatelse Uholdbar situasjon for ikke-returnerbare og folk som ikke vil samarbeide om retur SV: Innføre svensk løsning med fornyet behandling etter 4, evt. 8 år

16 De med Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening (MUF)
Kom i 1999 og 2000 og fikk midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse Regjering vil ha dem ut – ikke lenger grunnlag for ikke å dra til Irak for de fleste av dem UDI forslag for å legge vekt på lang botid Stans i behandling og høring ute på forskrift for å instruere UDI og UNE til ikke å legge vekt på lang botid ved vurdering av ”tilknytning til riket” SV: Botid skal vektlegges ved vurdering av ”tilknytning til riket Varig arbeidstillatelse for noen innføres fra sommeren, trolig ca 70% får opphold.

17 SV-seire i perioden Lengeværende barn i mottak og deres familier fikk bli gjennom forskrift i sommer Ca. 350 mennesker fikk bli som hadde sitter mer enn tre år i norske mottak, hvorav ca 250 barn Ca. 100 vietnamesiske flyktninger som har sittet 15 år på Filippinene og som har slektninger i Norge får komme og bli Innført botilbud til ikke-uttransporterbare asylsøkere med endelig avslag

18 Viktige SV-krav Reversering av endringer vi, SP og AP har vært imot
Gjeninnføre norskopplæring i asylmottak Øke flyktningekvoten til 1500 (noe avsatt til de med fam i Norge) Gjeninnføre integreringstilskudd for familiegjenforente til de med opphold på humanitært grunnlag Andre krav Alltid legge UNHCRs anbefalinger til grunn Øke flyktningekvoten til 3000 i løpet av perioden og avsette noen plasser til flyktninger med familie i Norge Forskriftsfeste viktige begreper (menneskelige hensyn, innvandringspolitiske hensyn) Utvide grunnlaget for beskyttelse: kjønnsbasert, militærnektere, sterke menneskelige hensyn, homofili Grundigere landkunnskaper med sterkere vekt på organisasjoners innspill.. Utvisning ved dom i straffesaker og ikke hvis familie i Norge.

19 Familiegjenforeningssdilemmaer
Bekjempe tvangsekteskap og samtidig ikke hindre at folk får lov til å gifte seg med den de vil. Gi folk som kommer til Norge permanent oppholdstillatelse fra dag en samtidig som vi hindrer at familieinnvandringsmuligheten blir misbrukt ved at folk gifter seg pro-forma. Hindre nordmenns kone-shopping samtidig som vi bekjemper fordommer og griper uforholdsmessig inn i privatlivets fred

20 Antall familieinnvandringstillatelser første halvår 2005, fordelt på kjønn
10 største land 1. halvår 2005 Borgere fra Somalia har vært på topp i første halvår. Dette er nytt. Tidligere har Thailand og Irak ligget på topp. Dette skyldes trolig at Somalia har vært det landet med flest innvilgede asylsøknader de siste tre årene, i tillegg kommer nok at mange fra Somalia som tidligere ikke fikk familiegjenforening på grunn av manglende evne til underhold nå enten klarer å fylle underholdskravet eller at de har fått bosettingstillatelse som fører til at de ikke trenger å oppfylle kravet (jf. også bilde 10). Kjønnsfordelingen mellom landene viser at det er en overvekt kvinner, men at det er land hvor personer blir forent med norske statsborgere at andelen kvinner er høyest. Se dette i sammenheng med bilde 7.

21 Familieinnvandring første halvår 2005, fordelt på søkers og herboendes landbakgrunn
Land med store flyktningegrupper i Norge er de der flest blir forent med borger fra samme land. At Thailand har et så stort antall samme lands borger skyldes hovedsaklig særkullsbarn. Herboendes landbakgrunn:

22 Familieinnvandring første halvår 2005, fordelt på herboendes oppholdsgrunnlag
Basert på hovedpersonene oppholdsgrunnlag da tillatelsen ble gitt. Hvis hovedpersonen da hadde fått en bosettingstillatelse vil personen komme inn under denne kategorien, selv om den opprinnelige tillatelse var f. eks en arbeidstillatelse. Hovedpersoner som har en arbeidstillatelse etter EØS regelverket vil ikke få bosettingstillatelse. Dette kan være noe av grunnen til at arbeid er så høy, siden personer med EØS-tillatelsen ikke senere vil falle inn under bosetting eller bli norsk statsborger, og derfor blir det en relativt liten andelen av de som er i Norge som arbeidsinnvandrer som senere får bosettingstillatelse og eller statsborgerskap. * Omfatter familie til diplomater, personer med utdanningstillatelser og familie til personer med opphold etter uf § Ledd. I tillegg omfatter andre personer hvor herboende ikke er registrert

23 Familieinnvandring Regelverk Må kunne forsørges av herboene
Gjelder de med Opphold på humanitært grunnlag og de under 23 år Må ha inntekt på ( ) Foreslått utvidet til å gjelde alle norske statsborgere som gifter seg med utlending fra land man trenger visum for å komme til Norge fra Har rett og plikt til norskopplæring 350 timer for å få bosettingstillatelse Forbudt og straffbart med tvangsekteskap

24 SV-politikk Forsørgelsesplikten skal ikke gjelde for studenter, eller flyktninger med opphold på humanitært grunnlag Fått gjennomslag for at det skal utredes om forsørgerplikten skal gjelde i tre år etter at ektefelle er kommet til Norge i stedet for at herboende trenger å godtgjøre en bestemt inntekt før ektefelle får komme til landet.

25 Arbeidsinnvandringsdilemmaer
Har vi et langsiktig behov for arbeidskraft for å opprettholde vekst (omstridt)? Hvordan sikre arbeidsinnvandring uten at den ekstra arbeidskraften fører til lønnsdumping for lavtlønnede? Arbeidsinnvandring kan bidra til en brain-drain fra fattige land men samtidig skaffer det viktig valutainntekt til de samme landene. Er det riktig at ikke andre har like store muligheter til å komme til Norge som vi har til å dra ut?

26 Antall gyldige arbeidstillatelser i Norge hver måned januar 2003 til juni 2005
Her ser vi at antall med gyldig tillatelser er 8000 høyere i juni i år enn juni i fjor. Det var en økning på drøyt 35 prosent, fra til En fjerdedel (2000) av denne økningen gjaldt personer fra de gamle EØS-landene. Utviklingen samsvarer godt med det vi vet om etterspørselen etter arbeidskraft, både om sesongvariasjoner og som følge av den generelle økonomiske utvikling. Juni 2004: Juni 2005: An. arb. Nye EØS-l.: Faglært: Sesong: EØS: Øvr.EØS-land/ 3.land: Totalt: i

27 Utfordringer ved fri flyt av arbeidskraft
Høy grad av utstøting i Norge Ny underklasse i Norge Lav organiseringsgrad Dårlig språkopplæring Stort lønnsgap Press på lønnsnivå

28 Utfordringer ved fri flyt av tjenester
Ikke mulighet for å stille krav bare til utlendingers lønns og arbeidsvilkår i Norge Utflagging av norske bedrifter til nye EØS-land Usikkerhet rundt utleie av arbeidskraft Mindre mulighet for kontroll med utenlandske selskaper som opererer i Norge Konkurranse på ulike vilkår

29 Lov om allmenngjøring        Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

30 Hva mener SV Fremme forslag om tiltak mot sosial dumping:
Strafferettslig ansvarliggjøre oppdragsgiver/hovedentreprenør for at underentreprenører følger lønns og arbeidsvilkår Innføre krav om å følge norske lønns og arbeidsvilkår ved alle offentlige anbud og utstengning av de som er tatt for sosial dumping Trepartsutvalg for å følge utviklingen av og komme med tiltak mot sosial dumping i arbeidslivet. Evaluering av frislippet av utleie av arbeidskraft.

31 Hva mer bør gjøres Skjerpe straffene for sosial dumping
Endre slappe og arbeidsgiverspesifikke deler av utlendingsloven Innsynsrett for fagbevegelse jfr. oljenæringen Styrke fagbevegelsens boikott-mulighet Minstelønn? Utvalg i NHO – politisk bestemt Fremforhandlede tarifffestet minstelønn stadfestet ved lov

32 Utdanningsinnvandringsdilemmaer
Gi andre folk like store muligheter til å komme til Norge som vi har til å dra ut samtidig som vi hindrer at utdanningsinnvandringsorganisering blir er marked for kriminelle og sikrer at folk er i stand til å klare seg selv. Sikre muligheten for å folk til å komme som au pairer samtidig som de ikke skal bli utnyttet Gi rimelig behandling av de som kommer på utviklingskvote og som vil bli samtidig som intensjonen om hjelp til selvhjelp opprettholdes

33 Presentasjon slutt – Spørsmål, kommentarer og diskusjon Presentasjonen finner du på: Kontakt: mobil: