SKOG PROSJEKT NINA OG TONE.

Presentasjon om: "SKOG PROSJEKT NINA OG TONE."— Utskrift av presentasjonen:

1 SKOG PROSJEKT NINA OG TONE

2 HVA VIL VI FINNE UT? Vi ville se om barna undrer seg sammen om det de ser eller opplever. Kan barna kjenne på fellesskapsfølelsen? Gir de uttrykk for det? Deler de erfaringer og iaktagelser med hverandre?

3 VOKSENROLLEN Rammeplanen: støtte barns nysgjerrighet Kreativitet.
Vitebegjær. Gi dem utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter. Da må vi være medforsker og refleksjonspartner.

4 Voksenrollen Lytte til barna. Lytte fordi vi vil forstå. Finne frem til barnas tanker slik at vi kan finne spennende sammenhenger for lærende møter. Ikke bare lære seg faktakunnskaper og sannheter. Hvordan kan vi med tema som verktøy skape spennende møte mellom barna? Husk at vi ikke skal bare være opptatt av å formidle det vi selv kan og vet.

5 PLANEN VÅR: Tre turer i skogen med 6 barn 2-3 år på Selungen.
Ta med mat, samlekopper, notatbok, hvit laken, kamera. Husk råd fra veiledning: Hva er det lurt å spørre om? Se barnas kroppslige uttrykk – beskriv det vi ser. La en del ting skje. Ikke foregripe begivenheter og ikke se etter den røde tråden. Se på bildene sammen med barna. Legge ut spor etter hvert. HVA LÆRTE VI , SMÅ OG STORE.

6 HUSKEREGLER: Hva vet barna om emnet fra før?, om det vi ser og opplever.(signaliserer at vi er interessert i akkurat det barnet tenker og vet og vil ha det som utgangspunkt når vi planlegger videre) Hva vil barna lære mer om tro? Hva lurer de på? Hvordan skal vi finne det ut? Hva blir meningssfyllt for barna? Hvordan får barna være med å skape kunnskap? Skape en fortelling om barns læring via notater og bilder. Refleksjon både Nina og meg og sammen med barna.

7 TID Det tar tid å begynne å snakke og tenke når man ikke er vant til det. Det tar tid å lytte til og snakke med kameratene. Det tar tid å la barna gjøre ting selv, istedenfor hele tiden gå inn å hjelpe. Det tar tid la barna hjelpe hverandre.

8 HVA KAN BARNA? . Jeg vet at det er en snegle med hus på ryggen.
Ulrik:Jeg vet hvem som spiser nøtter. Ekorn. Ali fant en kongle. Tone spør om ekornet har spist på den.Han sier JA. Da kommer Ulrik straks for å se: Nei Ali, ekornet har ikke spist på den. .

9 Tone kan veldig mye…. Tone: oi oi oi. Se dinosaurus spor og fioler. Tar over og praten går som en jevn dur.

10 Forsiktig med små kryp. Snur steiner. Ivrige ,men vil raskt videre.
La vekt på å snu steinen forsiktig tilbake og alle sa : ”natta” til dyra hver gang.

11 Lytte – se – være med ”Hysj”, sier Ali og vil høre på fuglene.
Tilde: Se de store røttene. ”Tone hør og Ulrik hør” Et fly.

12 La ting skje Stor undring over denne planken som var hengt opp i treet. Hm… Tilde: se(til de store røttene) William kommer og sier: se. Barna ropte på oss voksne for å se , men også på hverandres funn.

13 Therese, Tilde og Mauren.
Se Nina: en maur. Nina kom! Se mauren krabber. Therese er der og peker for å vise Nina. Tilde Og Therese ser på mauren sammen.

14 Oi se en maur. ” natta” sier Tilde ”hadet” sier William.

15 Hva ligger under steinen?
Se maurene spiser maten sin. (egg de bærer i munnen) Nina: er det mat? Løfter steiner sammen. Ulrik, Ali og William. William prøver å få maur på pinne.

16 Lukt av vår i skogen. Med ryggen mot et tre.
Vi har det så fint. Fjellklatring:Ulrik hjelper Ali. ”Sett beinet ditt der så går det fint”

17 På toppen av fjellet. På vei mot toppen. Se på meg! Jeg klarer.

18 VI legger ut spor… Lage en plakat med fotografier av maur. Faktaopplysninger og nærbilder(nettet) Forstørret bilder av maur, klippet ut og laget en sti av maur på gulvet. Limet fast med kontaktpapir.

19 MAUR. Ulrik: Den larven som mauren bærer, lyser. Se…….

20 Fint å ta på. Deilig å ta på den glatte plasten utenpå bildene.

21 En liten maur det er jeg. En liten maur, det er jeg og se nå krabber jeg i vei. Krabbe krabb krabb krabb krabbe krabb krabb krabb…….

22 Stor maur bærer liten. Mer Tone mer. Jeg og….. Jeg og…..
Krabbe etter og ta, fort fort fort……

23 Maur på gulvet. Krabbe oppå. Ta på, pirke vekk plasten.
Telle. Niklas: 1,2,3,4,7,9,15,3,Nei 9

24 Slitne maur Theodor: Tone stå opp og mer. Natta maur. Hade maur.

25 Pedagogisk dokumentasjon
Handler om noe mer enn å ta bilder, lage utstillinger, samle på barns tegninger mv. Dokumentasjon er ledd i en prosess. Den har ingen verdi før den brukes, knyttes til et nytt steg. Den må brukes som grunnlag for evaluering, som ledd i bevisstgjøring, for refleksjon og utvikling.

26 Hva lærte vi? Vi er ikke ferdige med prosjektet vårt men vi ser stor interesse for maur. Så stor at et av barna viste frem underbuksa si med en liten maur på….

27 Hva lærte barna?

28 Hvilke fagområder i rammeplanen handlet dette prosjektet om?
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. Samtaler om opplevelser Lytte og observere i gjensidig samhandling.Kroppssprå Vidreutvikle sin begrepsforståelse og variert ordforråd. Oppmuntret barn med to-språklig bakgrunn til å aktive. KROPP, BEVEGELSE,HELSE: Positiv selvoppfatning gjennom mestring. Kroppsbeherskelse. Gode erfaringer med frilutfsliv. Glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer. Ta vare på miljø og natur. Utvikle forståelse for egen og andres kropp.

29 KUNST,KULTUR OG KREATIVITET:
Fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere egne uttrykk. Iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK. Opplevelser og undring i naturen. glede og innsikt. kunnskap om dyr og vekster.

30 NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Utvikle tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Bli kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. ANTALL,ROM OG FORM: Glede ved utforsking og lek med tall og former. Erfare ulike typer størrelser.