Syntaks Astrid Granly 10.09.08.

Presentasjon om: "Syntaks Astrid Granly 10.09.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Syntaks Astrid Granly

2 Argumenter for grammatikkundervisning
Formaldanningsargumentet: Grammatikk skjerper forstanden og har overføringsverdi til logisk resonnering – man blir dannet og får evne til empati Fremmedspråksargumentet: Grammatikk på morsmålet er nødvendig for å lære et fremmedspråk Språkferdighetsargumentet: Man må lære grammatikk for å snakke og skrive riktig

3 Argumenter for grammatikkundervisning
Allmenndanningsargumentet: Grammatikk er noe man skal lære på linje med matematikk og litteratur. Det funksjonelle argumentet – eller metaspråksargumentet: Grammatikk er et språk om språket, noe vi trenger når vi skal snakke om og analysere språk.

4 Grammatikk som fag En grammatikk er et utsnitt av språket – og et utsnitt laget av noen Grammatikk er et fag som stadig er i endring – og som endrer seg ut fra hva man ønsker å beskrive

5 Hva er grammatikk?

6 Syntaks

7 Helsetninger Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. To eller flere helsetninger kan knyttes sammen av konjunksjoner (og, eller, men, for, så) til en periode. 

8 Leddsetninger Leddsetninger står som ledd eller deler av ledd i andre setninger Er ikke selvstendige ytringer, men tilhører en helsetning Innledes ofte med subjunksjoner Deles ofte inn i typer etter hva slags funksjon de har i setningen

9 Substantiviske leddsetninger
har samme funksjon som substantivfraser (subjekt, potensielt subjekt, predikativ, objekt) innlederord: at, om, hvem At han kjørte truck, var ikke så rart. Det er ikke rart (at) Kurt er glad i trucken sin. Spørsmålet var om de hadde nok penger til å kjøpe en truck. Han spurte hvem som skulle kjøre den nye trucken.

10 Adjektiviske leddsetninger
relativsetninger Innlederord: som På vei til barnehagen blir Kurt stoppet av en politimann som har dobbelt så stor bart som Kurt. I tillegg til trucken har Kurt et kone (som) han er veldig glad i.

11 Adverbiale leddsetninger
fungerer som adverbial i setningen og deles inn i undergrupper etter betydning (tid, sted, kausalitet, måte, sammenlikning) Når Kurt kommer til barnehagen, sitter Bud helt for seg selv i sandkassen. Der trucken hadde stått, sto det nå en politibil. Hvis man ligger og sover under vann, drukner man til slutt. Du får bruke pengene slik du synes det er best. Han ble mer grusom enn han hadde trodd.

12 Setningsfragmenter Ufullstendige setninger (mangler finitt verbal og subjekt To typer: Setningsemner setningsekvivalenter

13 Leddstilling i norsk språk
Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.

14 Hvilke setningsledd kan forekomme på de ulike feltene i feltskjemaet?
Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A Alle ledd Finitt verbal Subjekt, formelt subjekt Adverbial (Setnings-adverbial) Infinitt verbal Direkte objekt, indirekte objekt, predikativ, egentlig subjekt Adverbial (omsten-dighets-adverbial)

15 Setningsledd deler av en setning som har en selvstendig syntaktisk funksjon kan bestå av ett ord, flere ord (en frase) eller en setning (leddsetning) Ord som til sammen utgjør et ledd i en setning, har disse egenskapene: De kan flyttes samlet til første plass (forfeltet) i setningen uten at setningen blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydning (flytteprøven) De kan byttes ut med ett erstatningsord uten at setningen blir ugrammatisk (erstatningsprøven)

16 Finn leddene i helsetningene ved hjelp av flytteprøven eller erstatningsprøven.
Den nye læreren min er fra Lillesand. Jeg tar toget på lørdag. De gir ikke barna penger til lørdagsgodt hver uke. Det satt ofte noen eldre mennesker i den innerste delen av kafeen.

17 linje For-binder- felt FORFELT Rest

18 Verbal Uttrykker handlingen i setningen Dannes av ordklassen verb
Det leddet som alltid er representert Enkelt verbal: finitt form Sammensatt verbal: hjelpeverb i finitt form + minst ett verb i infinitt form

19 Subjekt Ofte den, det eller de som utfører handlingen
Kommer (nesten) alltid umiddelbart før eller etter det finitte verbalet i utsagnssetninger. Dannes ofte av substantivfraser og pronomenfraser, men også andre fraser kan være subjekt

20 Subjekt Formelt subjekt Egentlig subjekt Innholdstomt, ”det”
Brukes i setninger om vær/temperatur, eller dersom det er uklart eller uinteressant hvem som utfører en handling Egentlig subjekt Setninger som innledes med formelt subjekt, mens det senere i setningen kommer et ledd som betydningsmessig er subjekt. Også kalt potensielt subjekt

21 Predikativ Ledd som beskriver eller er identisk med:
Subjektet (subjektspredikativ) Objektet (objektspredikativ) Samsvar i kjønn og tall Vi finner de ofte i setninger med verb som: være, bli, hete, synes og kalles sitte, ligge, gå

22 Objekt Nominalt ledd som normalt kommer etter verbalet Direkte objekt
Indirekte objekt

23 Gir utfyllende opplysninger om f eks tid, sted, årsak, osv.
Adverbial Gir utfyllende opplysninger om f eks tid, sted, årsak, osv. Det kan være flere adverbialer i en setning. Deles inn i: omstendighetsadverbialer setningsadverbialer

24 Fraser En frase er en gruppe ord som hører sammen, men som ikke er en setning. De oppfører seg som en syntaktisk enhet. Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd. Noen fraser består av to eller flere likeverdige deler som er satt sammen til en helhet. De kalles sideordningsfraser. Andre fraser har et hovedord som de andre ordene er bygget opp rundt. De kalles for underordningsfraser.

25 Underordningsfraser En underordningsfrase har en obligatorisk kjerne som er det betydningsmessige viktigste ordet i frasen. En frase kan også inneholde utfyllinger eller underledd (eks: bestemmere og beskrivere)

26 Underordningsfraser – ulike typer
Substantivfraser Pronomenfraser Adjektivfraser Preposisjonsfraser Adverbfraser Infinitivskonstruksjoner

27 substantivfrase bestemmer beskriver kjerne sideordningsfrase adjektivfrase konjunksjon adjektivfrase tillegg kjerne kjerne Den svært gamle og giktbrudne pasienten

28 Oppgave Finn kjerne og tillegg i disse frasene:
gamle vaner, svært god, altfor fort, i skapet, alle de gamle bøkene der, yndlingsdesserten min, ved synet av syntaksoppgavene

29 preposisjonsfrase utfylling kjerne substantivfrase beskriver kjerne preposisjonsfrase kjerne utfylling Ved synet av syntaksoppgavene

30 Analysetrappa Verbal (V) Subjekt (S) Direkte objekt (DO)
Det finitte hovedverbalet finner vi ved å gjøre setningen om til et ja/nei-spørsmål Subjekt (S) Hvem/hva+verbal Direkte objekt (DO) Hvem/hva+verbal+subjekt Indirekte objekt (IO) Til/fra hvem/hva+verbal+subjekt+direkte objekt Predikativ (Piv) Adverbial (A) Hvor/når/hvorfor+verbal+subjekt+objekt

31 Den best. vesle beskr. subst.- jenta kjerne frase har ei morsom bok
hel- setning FV best. beskr. kjerne subst.- frase DO

32 beskr. Forrige kjerne uke gav Ole læreren et eple best. kjerne FV S
Subst.-frase A helsetning FV S IO best. kjerne Subst.-frase DO

33 best. beskr. Mange eldre forfattere som i dag selger dårlig hevder at bokprisene en vanlig bokhandel Norge er altfor høye kjerne Substfrase innleder FV A beskr S ledd-setn A helsetning FV innleder kjerne kjerne prepfr beskr utfyll Substfrase S ledd-setn DO FV P

34 Oppgaver: Analyser setningene: Bente har blitt 40 år i år.
Forrige uke gav den uskikkelige Ole den gamle, trøtte læreren sin et råttent eple. Den vesle jenta som sitter på benken, har ei morsom bok som kan spille en vakker melodi hvis du trykker på omslaget. Da de stakkars studentene endelig satt ved eksamensbordet, var mange så nervøse at hendene rista.