Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid

Presentasjon om: "Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid
Rom for aksjonslæring Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid Gyldendal akademiske 2005

2 Rom for aksjonslæring Tilpasset opplæring og inkludering
Aksjonsforskning og aksjonslæring som strategier Gruppearbeid og oppsummering

3 Det kompliserte mangfold
”Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, det heter Halfway Mountain. Det rager opp i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje høyere enn det er. Jeg har vært rundt det på jakttur, og da la jeg merke til hvordan et slikt fjell er blitt noe helt annet hver gang en har beveget seg bare et lite stykke.”

4 Det kompliserte mangfold
”Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort, og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå.”

5 Om å vurdere fjell, skoler og elever
Mulighetene er mange når en vurderer Rondane fra Peer Gynt-hytta og Mysusæter! Øyet som ser! Når siktepunktet blir annerledes så… Blir det misvisende når en rasler med lenker og vurderer fjell, skoler og elever fra en side

6 Den inkluderende skolen
Honnørord Idealer og realiteter. Muligheter og hindringer står i kø.

7 Tilpasset opplæring og inkludering
En skole for alle? ”Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen… Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud.” (St meld nr – 2004, s. 85)

8 Læreplanens mange ansikter - læreplannivåer
- Det samfunnsmessige nivå - Institusjonsnivå/skolenivå - Undervisningsnivå - Personlige nivå

9 Ideologisk læreplan Uformes i det offentlige rom og politiske drøftinger Uformes teoretisk gjennom forskning

10 Den formelle læreplan - Den utformede teksten i den nasjonale læreplan som er vedtatt i stortinget - Meningen ligger ikke i teksten, men i vår opplevelse av teksten

11 Den oppfattede læreplan
Deltakerne i barnehage og skole tolker teksten på sin egen måte Avhengig av blant annet den læringskultur som er på arbeidsplassen

12 Operasjonalisert læreplan
Hvilke handlinger tilrettelegges i barnehage og skole? Handlingene skal konkretiseres og blir gjerne annerledes enn intensjonene

13 Den erfarte læreplan Hva har deltakerne erfart eller lært?
Det indre liv i for eksempel skole og barnehage kommer fram på dette nivå Hva måles egentlig på nasjonale prøver

14 Dimensjoner og dilemmaer
- Ressursdimensjonen - Kulturdimensjonen - Den sosial dimensjonen - Ulikhetsdimensjonen - Dimensjonene er likeverdige og står i relasjon til hverandre for å skape sammenheng

15 Dimensjoner og dilemmaer
Dilemmaer består gjerne av konkurrerende prinsipper eller verdier som ikke kan oppfylles samtidig. Dilemmaer er konfliktfylte og har ikke bestemte løsninger. Et dilemma åpner opp for valg mellom ulike muligheter.

16 Ressursdimensjonen De nasjonale målene for skolen kan få redusert verdi når kommunene har frihet til å beslutte de økonomiske rammer. Dilemmaet mellom nasjonale intensjoner og mål i forhold til kommunal økonomi. Ulike tilbud i forhold til å ivareta tilpasset opplæring og inkludering.

17 Ressursdimensjonen ”Indikatorene vil gi et mål på lærertettheten i skolen og vil være et mer nøyaktig mål for dette enn gjennomsnittelig klassestørrelse og lærerressursen per klasse som tidligere ble brukt.” (St meld – 2004, s. 18) 14, 5 elever per gruppe når alle lærertimene som gis var tatt med (2003) Økonomi til IKT, andre læremidler og lærebøker

18 Den sosiale dimensjonen
Tilrettelegging av læring bør organiseres slik at elevene blir en del av et sosialt fellesskap. Skolen er et virkemiddel til utjamning av sosiale forskjeller. Skolen en møteplass for elever fra ulike sosiale lag og miljøer. Tydelige dilemmaer kommer fram gjennom det verdi- og interessefellesskap som finnes i skolen.

19 Den sosiale dimensjonen
”Utvalget legger vekt på at basisgruppene må gjenspeile det sosiale og kulturelle mangfoldet som finnes på skolen.” (NOU 2003: 16, s.99) Hva er galt med skolen? En mindre gruppe elever kan ha problemer med å gjøre bruk av et inkluderende skoletilbud. Dilemmaet mellom inkluderende og ekskluderende skole

20 Den sosiale dimensjonen
Samtidig framheves at det store mangfold i elevgruppen er en ressurs. (St. meld nr – 2004) Det er langt mer krevende å forholde seg til ulikhet enn likhet. Det er nedtonet at noen ikke passer inn i skolen. Tilpasset opplæring og inkludering er for alle.

21 Den sosiale dimensjonen
Desosialisering skjer der verdifelleskap mellom hjem og skole mangler. Resosialisering skjer ved ny verdietablering med skolens lærestoff og kultur. Dilemma eller konflikt mellom skolens verdier og hjemmets verdier. Sosialiseringen kan fungere både inkluderende og ekskluderende.

22 Den kulturelle dimensjonen
Felles referanserammer og kulturarven Det er noe som skal være felles for oss alle! Helhetlig kompetanse betyr kunnskap, ferdigheter og holdninger. Fra basiskompetanse til ferdigheter! Uttrykke seg muntlig, å kunne lese, uttrykke seg skriftlig, kunne regne, bruke digitalt verktøy

23 Den kulturelle dimensjonen
Generell del i L97 skal beholdes. Skoleplakaten erstatter broen. Tilpasset opplæring er ivaretatt som begrep i skoleplakaten. Inkludering er ikke nevnt i skoleplakaten! Begrepet er ikke nevnt i generell del. Dilemma mellom individualisme og fellesskap

24 Felleskap eller individualisme
Verken begrepene enhetsskole eller inkludering er ivaretatt i det nye læreplanverket. Er fellesskapstenkningen i den nye læreplanen nedtonet? Er det individuelle perspektivet framhevet?

25 Den kulturelle dimensjonen
Dilemmaet mellom lokalt og nasjonalt lærestoff. Dilemmaet mellom det lærestoff som er og det nye som trenger seg på. Dilemmaet mellom teoretisk og praktisk læring. Dilemmaet mellom lærerens styring og elevenes interesser

26 Ulikhetsdimensjonen ”Skolen må ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte… Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme.” (L97, s.29) Tilpasset opplæring og spesialundervisning.

27 Ulikhetsdimensjonen Balansen mellom spesialpedagogiske og pedagogiske tilnærmingsmåter bør bli bedre. Tilpasset opplæring for alle sees i sammenheng med å utvikle læringsmiljøet for elevene. Dilemmaet mellom nasjonalt fellesstoff og individuelle tilpasning. Dilemmaet mellom tilpasset opplæring og elevvurdering.

28 Ulikhetsdimensjonen Det har oppstått et nytt dillemma mellom tilpasset opplæring og de nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk. Hvilket valgt lærestoff av lærerne er relevant for at elevene skal skåre best mulig på nasjonale prøver? Hensikten er at de nasjonale prøvene skal gi et bedre grunnlag for elevenes læring. De skal gi profiler som viser hvordan elevene mestrer ulike elementer i et fag.

29 Ulikhetsdimensjonen Læringens univers er mangfoldig.
Læring er ingen lineær funksjon. Læring er en komplisert prosess som ofte tar uante retninger. Hvordan harmonerer dette med rangering av skoler på skoleporten.no

30 Ulikhetsdimensjonen Dilemmaet mellom omsorg og kunnskap
Tilpasset opplæring er i denne sammenheng et overordnet prinsipp som ivaretar ulikhetsdimensjonen i en inkluderende skole.

31 Dilemmaer innenfor tilpasset opplæring i en inkluderende skole
Idealer og realiteter Handlingsrom og handlingstvang Øyeblikkets kunst og fagplanens krav Øyeblikkets kunst og nasjonale prøver Læreplanens potensial og nasjonale prøver Læreplanpoesi og kontekst

32 Oppgaver Drøft hvordan dere vil i arbeide med tilpasset opplæring og inkludering.