Ungdomskunnskap BARNEVERN

Presentasjon om: "Ungdomskunnskap BARNEVERN"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdomskunnskap BARNEVERN
Uke Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes

2 Innhold i (min del av) barnevernseminaret
Nøkkelbegreper Om barnevernloven og barnevernfaglighet Om fasene i en barnevernsak Barnevernfaglige prinsipper Hvem er ”barnevernet”? - og hvordan jobber de? Samarbeid Tiltaksplaner Medbestemmelse Bruk av tvang Marginalisering Inkludering vs stempling Gruppeoppgaver med ”kunnskapssjekk” + kasusoppgaver

3 Hvem er ”barnevernet”? Offentlig sektor
STAT Dept Fylkesnemnda for sosiale saker Bufetat (Se org.kart) Statlige barnevern-institusjoner Fylkesmannen KOMMUNE Barneverntjenesten

4 Hvem er ”barnevernet”? Privat sektor
Private barneverninstitusjoner for ungdom med atferdsvansker Mødrehjem Krisesentre PARADOKS? De private institusjonene tar imot ”de vanskeligste” ungdommene (dvs de med mest sammensatte og alvorlige problemer). Samtidig er disse institusjonene ofte vanskeligere tilgjengelig for innsyn og kontroll enn de statlige. Hvorfor? Pga profitthensyn som drivkraft? Pga mistillit til/motstand mot offentlige aktører?

5 Barnevernfaglige prinsipper Grunnleggende holdninger
Problemorientering vs Fokus på ressurser Systemisk tenkning Det biologiske prinsipp Medbestemmelse/myndiggjøring Barnets beste Tidlig hjelp LEON Utvikling av empati!

6 Myndiggjørende praksis
Andre begreper som handler om myndiggjørende praksis: Medbestemmelse Selvbestemmelses-rett Empowerment Trondman: Hvordan man møter ungdom ”i risiko-sonen”

7 Metodikk: eksempler MST (multisystemisk tilnærming) NB! Paralleller til Bronfenbrenner (jf. Aagre) ART (Aggression Replacement Training) MultifunC Familieråd/nettverksmøter Marte Meo PMT (Parent Management Training)

8 TILTAKSPLANER ER: Målbare/oppnåelige
Tydelige med hensyn til ansvarsforhold Konkrete Tidsavgrensede Lovpålagt Et samarbeidsverktøy

9 Tiltaksplaner –mal/momentliste
A: Hovedmål for hjelpetiltakene B: Delmål for det enkelte barn på bakgrunn av den konkrete situasjonen må synliggjøre hensikt: endring, kontroll eller kompensering? C: Om hjelpetiltakene: konkret beskrivelse av tiltaket Hvem har ansvar for hva? Omfang og varighet? D: Tidsperspektiv: Realistisk Avhengig av barnets alder og sakens alvor E: Evaluering: Planen må presisere når, hvordan, hva som skal evalueres og hvem som har hvilket ansvar (f.eks for å innkalle til eval.møte)

10 Tverrfaglig samarbeid
Hvordan er det å være ungdom i dette konglomeratet? Hvor blir det av medbestemmelsen? Reduseres den til signaturer på samtykkeskjemaer? Alternativer?

11 Samarbeidskompetanse
Kjernekompetanse = den enkelte instans’ spesialfelt Overlappende kompetanse = kunnskaper og erfaringer som flere instanser deler Felleskompetanse = opparbeidet innsikt og trygghet i hverandres arbeids- og ansvarsområder Drakamper eller samarbeid?

12 Om å Se og Bli Sett! ”Løvetannbarn” ”Varslere”
Uformell  formell kontroll ”Løvetannbarn”

13 FOREBYGGING Kriminalitet Mobbing Vold Rusmisbruk Psykiske problemer
Selvmord

14 FARESIGNALER OG ÅRSAKSSAMMENHENGER
Faresignaler hos ungdom. Viktig å skille på vanlige (muligens nødvendige?-) identitetskriser og når det er behov for hjelp. Ofte er ungdom med atferdsvansker familiens symptombærere… Ofte sklir ungdom fordi det ikke har blitt satt inn tiltak mens de var yngre.  Men: det er ikke alltid ”foreldrenes skyld”. Miljøpåvirkninger, jevnaldersosialisering, avhengighetsutvikling, m.v.

15 FARESIGNALER OG ÅRSAKSSAMMENHENGER
Faresignaler hos ungdom. Viktig å skille på vanlige (muligens nødvendige?-) identitetskriser og når det er behov for hjelp. Ofte er ungdom med atferdsvansker familiens symptombærere… Ofte sklir ungdom fordi det ikke har blitt satt inn tiltak mens de var yngre.  Men: det er ikke alltid ”foreldrenes skyld”. Miljøpåvirkninger, jevnaldersosialisering, avhengighetsutvikling, m.v.

16 Tidlig hjelp Hvem ser hva? Og hva gjør de med det?
Omkostninger mht tidlig eller sen hjelp: Det lønner seg for samfunnet å gripe inn tidlig. Det lønner seg enda mer for samfunnet å forebygge! De tyngste omkostningene ved sen eller manglende inngripen bæres imidlertid av ungdommene selv! (og deres familier) Alltid viktig: tydelige voksne! Aldri love taushet før ”betroelser”! Hvordan man møter ungdom ”i risikosonen” (jf. Trondman)

17 MARGINALISERING Stigmatisering Risikosoner Skoleavhopping
Liten organisasjonstilknytning Kontekstavhengig (sted, tid, miljø, sosial tetthet, konjunkturer m.v.)

18 Marginalisering forts.
”Push- /pullfaktorer” Vi vs. De andre Multiproblem Avvik Subkulturell tilhørighet Sosial arv

19 Bvl § 4-2: MELDING Anonymitet
Fra hvem ?Offentlig, privat eller anonym?) Anonymitet Ønske om hjelp? Behov for hjelp?

20 REFORMULERING AV BEKYMRINGSMELDINGER
VAGABONDERER GIR BLAFFEN I DE VOKSNES GRENSER STORT SKOLEFRAVÆR HAR ROTA SEG BORTI STOFF Jeg stikker av når pappa drikker Jeg blir for-banna når jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort Jeg tar hevn, blir sint, øde-legger ting.Men ikke stereo-anlegget mitt! Hjemme krangler vi mye Det er flere som skulker – vi gjør det sammen Jeg er borte både enkelttimer og hele dager – jeg drar til byen Jeg liker engelsk og forming Jeg har røyka to ganger – jeg klarer å si nei Det er ekkelt å bli mistenkt for å ha brukt stoff

21 Bvl § 4-3: UNDERSØKELSE …”hvis … rimelig grunn til å anta…”
NB! Bare så omfattende som meldingen tilsier! Max 3 mnd/max 6 mnd (når?)

22 BVL §4-4: HJELPETILTAK

23 Bvl § 4-12: OMSORGSOVERTAKELSE
NB! Plasserings-alternativet må være bedre for barnet enn å bli i hjemmet!

24 MISHANDLING: ULIKE FORMER
Aktiv Passiv Fysisk Grov vold: slag, brenning, binding, utsulting osv Vanskjøtsel: manglende tilfredsstillelse av barnets fysiske behov for hygiene, klær, ernæring, beskyttelse mot farer osv. Psykisk En avvisende og fiendtlig holdning ved f.eks trusler, latterliggjøring, nedvurdering osv. Grov understimulering Likegyldighet Manglende konsekvens, forutsigbarhet og forståelighet i en slik grad at det hemmer barnets utvikling

25 Taushetsbestemmelser
Taushetsplikt Opplysningsrett Opplysningsplikt Bare ”need-to- Anonymisering Mistanke om know-basis”! alvorlig omsorgssvikt eller mishandling Informert samtykke Barnet har vist (under 15 år: foreldrene, vedvarende over 15 år: barnet selv) alvorlige atferdsvansker

26 Opplysningsplikt bvl §§ 6-4 og 6-4 a
Plikt til å gi opplysninger – av eget tiltak - uten hinder av taushetsplikten Mistanke om mishandling eller omsorgssvikt Vedvarende alvorlige atferdsvansker

27 Opplysningsrett – for offentlig ansatte
Man har alltid rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten når foreldrene (evt barnet – jfr 15 års grensen) samtykker Man har alltid rett til å drøfte saker med barneverntjenesten når man anonymiserer personopplysningene

28 Taushetsplikt Bvl. § 6-7

29 Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til?
Bvl §§ 4-24 og 4-26: INSTITUSJONSPLASSERING AV UNGDOM MED ATFERDSVANSKER Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til? Ulike forventninger til kommunens handlingsrom: skole, politi, foreldre m.v. Graden av tvang Tilbakeholdelse

30 Tvang i barneverninstitusjoner
Typer av tvang, f.eks: Urinprøver Tilbakeholdelse ved forsøk på rømming Nekt av besøk Ransaking av rom ”Holding”

31 Tvang i barnevernet forts.
Viktige rettssikkerhetsprinsipper: Protokollføring Begrunnelse Klagerett Aldri mer omfattende enn det som er nødvendig!

32 Tvang i barneverninstitusjoner
Urinprøver: BARE ved §§ 4-24 og 4-26 og BARE hvis vedtaket fra Fylkesnemnda sier det Ved skriftlig samtykke under 15 år: de som har foreldre-ansvaret må også samtykke Regler for når det kan kreves Protokollføres og begrunnes Rømming: Institusjonen skal melde fra til politiet Barneverntjenesten skal varsle foreldrene Ved nekt av besøk: Protokollføres og begrunnes Ransaking av rom: Begrunnet mistanke Beboer tilstede Protokollføres Ungdommen ”går berserk”: Kort holding eller bortvisning fra fellesrom ( dvs gripe inn og stoppe situasjonen) Alminnelige nødrettssit. §18