Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen

Presentasjon om: "Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen
Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Sande - 09 Innspill til den nye rammeplanen ved Rønnaug Sørensen. Sosiolog og høgskolelektor ved Høyskolen i Vestfold.

2 Likestillingspause? Norge det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. jenter velger fremdeles tradisjonelt Gutter taper i utdanningssystemet Har vi bare et forsøksvist likestilt samfunn?

3 Handlingsplanen for Likestilling handler det bare om å få menn inn i barnehagen eller?
Læringsmiljøet i barnehagen og grunnopplæringen skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. ”Kjønnsbalangse blant ansatte i barnehagen og grunnopplæringen skal bedres. H

4 ”Vi behandler hvert barn individuelt ,vi tenker ikke så mye på kjønn”.

5 Barnehageloven § 2 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.

6 ”Det er først nå når det står i rammeplanen at også kvinnene i barnehagen blir opptatt av kjønn. Vi gutta er det i grunn hele tiden…vi er jo som regel i mindretall.”

7 ”Alle teller med”. Østrem mfl - 09
”Et område ikke vektlegges gjennom tiltak, er likestilling. Likestilling inngår i barnehagens verdigrunnlag, og rammeplanen understreker at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Evalueringen gir et entydig bilde av at dette er et området som ikke prioriteres. At det arbeides lite systematisk med likestilling, kommer spesielt til syne gjennom barneintervjuene. Barnas fortellinger tyder på at det i liten grad legges aktivt til rette for å gi både gutter og jenter muligheter til å delta i alle former for aktiviteter og læringssituasjoner i barnehagen, slik rammeplanen legger føringer for. Det kan synes som om barnehagene snarere bidrar til å støtte opp under et tradisjonelt kjønnsrollemønster. (s )

8 1.3 Barnehagens verdigrunnlag
Arbeid med kjønn i barnehagen kan det også dreie seg om demokrati og medvirkning? Forestillingen om likhet i et samfunn forutsetter at vi har like verdier og kulturelt ståsted. Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger.

9 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles gjennom banehagens pedagogikk
Personalets holdninger til likestilling må synliggjøres og reflekteres over Samfunnets forventninger til likestilling bør tydeliggjøres for barnehage personalet. ”

10 Likestilling i barnehagen handler kanskje også om læring og sosial kompetanse ?
Rettigheter og demokrati - likestilling Makt og avmakt - likeverd Kan Kjønn fungere som et ”frigjørende blikk” ved bla å få nye perspektiver på medvirkning? (Nina Rossholdt 2006)

11 Kjønn som den første ”ulikheten”?
”Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen”. (Rammeplanen : 10)

12 Ulike forståelser av kjønn
Noe vi er tildelt (biologisk/ naturlig) og derved får sosiale konsekvenser.( hjerne og hormoner) Noe vi gjør (praktiserer), og at vi gjør kjønn ulikt i ulike sammenhenger og kontekster. (myk sosialkonstuksjonisme) Noe vi konstruerer (skaper og fornyer) og former nye betydninger av.( kjønn som habitus og kjønn som performativitet). Kjønnet identitet. Refleksivitet og vekt på språket. Forholder seg til et samlet subjekt som formes gjennom diskursene.

13 Når kroppen kommer først og kjønnet sist

14 Hva en kvinne eller mann er bestemmes av;
Historisk tid Geografi Religion Hver ny generasjon ”avkoder” og ”nykoder” og bryter grenser for kjønn. J.Kampmann

15 Hvordan kjønner vi verden?
Vi opplever en handling ulikt etter om det er en mann eller kvinne som utfører handlingen; Vold Seksualitet Kjønn skaper grenser for inkludering og ekskludering. O.Bredesen

16 Sosialkonstuktivistisk teori
Verden konstrueres gjennom språket og diskurser: pågående metasamtaler. Eksperimentering med kjønn og symboler i forhold til disse metasamtalene skaper identiteter som er beveglige. Kjønn kan konstrueres flere ganger

17 Heteroseksualitet som norm
Hva er normalt ved heteroseksualiteten? Eks; Kjæresteri i barnehagen. Heteronormativitet – usynlig, underforståtte og samfunnsorganiserende. Brudd= queering ”roter det til”

18 Kjønn som Habitus Barns utforskning av sosiale konstruksjoner:
Jente 1: ”Ikke sant at rosa er en jentefarge?” Jente 2: ”Men pappaen til Helle har en genser som er rosa.” Jente 1: ” For barn er rosa en jentefarge”. (Moser og Sanna 2006:149)

19 Har farger kjønn? Rosa ble regnet som en guttefarge på begynnelsen av 1900 tallet. Det ble begrunnet i at rosa er en kraftigere og mer energisk farge enn lyseblått som ble anbefalt til jenter ”Den rosa pressen” Den røde regndressen Barnas smak speiler ofte foreldrenes smak. Økt kjønns stereotypifisering i klær og leker. (Elin Borg 2006) Biologisering av det sosiale skjer gjennom naturliggjøring av det kulturlige i samfunnet. (Bourdieu)

20 Kjønn i bevegelse (he he..)
Rekonstruksjon og dekonstruksjon av kjønn. Raske og trege kulturelle felt Vi skaper hverandres identiteter, verdier og subjektposisjoner i relasjon til hverandre.

21 Mannsforskning . Synliggjøre at menn begynner å ligne mer på kvinner, og at det er positivt. Tradisjonelle maskuline strukturer er også destruktive for menn. Mandig og umandig som begreper – når er en mann ikke mann nok? (eksempel fra hvordan menn blir behandlet som mindretall i klassene)

22 Menn som fedre Skillet mellom produksjon og reproduksjon fjerner mannen som omsorgsperson. Biologisering av omsorg- symbolsk vold? Konsekvenser av fraværende fedre (speider bevegelsen eks) Mannsrollen i forandring eller revers? - Blir likestilte menn latterliggjort, tidd i hjel og disiplinert av mer tradisjonelle menn?

23 Menn i barnehagen En egen omsorgsdiskurs?
Maskulin omsorg er det likt eller noe helt annet? To ulike posisjoner Vi har ikke menn i barnehagen vi.. Menn for en hver pris? Avdeling med kun menn kan det gå an da?

24 Menn i barnehagen Menn er marginalisert noe som fører til vurdering på bakgrunn av kjønn og ikke kvalifikasjon. Mer kjønnsstereotypt med menn enn uten menn? Turkamerat og klatrestativ Hvilke kvinner og hvilke menn?

25 Barn som kjønnede aktører:
Egne forestillinger om kjønn styrer hvordan vi fortolker verden rundt oss. Har barnehagen en egen kjønnskultur? Menn og kvinner skapes i møtene. Hvilke møter skaper vi?

26 Kjennskap gir vennskap
I relasjoner mellom kjønnene er det de voksne som skaper grensene for kjønn og ikke barna. Eks: hvordan snakker vi med hverandre: - Jentene småprater vi med, guttene kommanderes og kommanderer. Hvem og hva gis betydning?

27 Kjønn og medvirkning Å arbeide for barns medvirkning er å ta barns opptatthet av kjønn på alvor. Likestilling i barnehagene kan bidra til å imøtekomme barns ønske om å forstå, gjøre og konstruere kjønn.

28 En fortelling om kjønn Praksisfortelling: Hanne To gutter på 4 og 5 år og to jenter på ca. 4 år og 5 år sitter sammen og ser på film om Lotta av Astrid Lindgren i barnehagen. Foran dem sitter også noen yngre barn og følger med på filmen. Filmen handler om Lotta som har rømt hjemmefra og bor på loftet til tant Berg. Der tørker hun støv, rer opp sengen og vanner blomster. Tant Berg sender opp en kurv med mat gjennom vinduet til Lotta. Hun dekker på bordet og setter seg og spiser. Da sier gutt 5 år i barnehagen: ”Hun er akkurat som en husmor”. ”Ja hun er sånn husmor”, sier gutt 4 år. De ler begge to. Jente 4 år ser bort på guttene og sier: ”Hva er det?”. Gutt 5 år: ”Vet du ikke det? Det er sånn som mammaer – de er husmor når de er hjemme og lager mat og vasker og sånn vel!”. Jente 4 år: ”Å ja”. Jente 4 år: ”Men da er pappaen min husfar da jo”. ”Nei, det går ikke an!”, sier gutt 5 år. ”hvorfor ikke det?”, spør jente 5 år. ”Fordi han er gutt vel!”. De fortsetter å se på filmen. Hva skjer her?

29 Barns rettigheter Å respektere barns rettigheter forandrer måten voksne tenker om seg selv på i møte med barn. Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status men også voksnes status. Motstanden mot å arbeide med likestilling kan derfor også ses på som motstand mot å gi barns synspunkter økt status.

30 Litteratur: Dencik,Lars(1999):Fremtidens Børn. I: Børn og foreldre i det postmoderne samfunn Reizler forlag. Bourdieu,Pierre(2000): Den maskuline dominans. Pax Forlag Bredesen,Ole(2004):Nye gutter og jenter. En ny pedagogikk? Cappelen akademiske Friis,Pia(2006): Temahefte om menn i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Gullestad,Marianne(2002):Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget Isdal,Per(2000); Meningen med volden. Fagbokforlaget Kolnar.Knut(2004):Kreativ vold. I: Kultur og kjønn. Høgskoleforlaget. Larsen og Slåtten (2006): En bok om oppvekst. Fagbokforlaget Lorentzen,Jørgen(2004):Maskulinitet.*spartacus. Lorentzen og Mülheisen(2006): Kjønnsforskning. Universitetsforlaget Marklund,Liza og Snickare,Lotta(2005):Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.pirat Midtsand, Monstad og Søbstad(2004): Tiltak mot mobbing starter i barnehagen. Dronning Mauds minne. Rossholt, Nina (2006): Temahefte om likestilling.Kunnskapsdepartemenetet Satøen, Svein Ole(2004): Guteliv. Gyldendal Widerberg(2001): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt.Universitetsforlaget Handlingsplanen for likestilling i barnehagen( ) Barnehageloven(2006) Rammeplanen(2006)