”Variasjon over en fast rytme” Forelesning i uke

Presentasjon om: "”Variasjon over en fast rytme” Forelesning i uke"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Variasjon over en fast rytme” Forelesning i uke 47 2009
Litteratur: ”Blanke ark”: Bunting, Skogen, Tjora (2009) Læring i praksis, et sosiokulturelt perspektiv: Säljö (2001) Hva skiller skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer: Nordahl mfl (2009) Elevvurdering: Eli Kari Høihilder (red.) (2009) Av: Solveig Roth Høgskolen i Vestfold 2009

2 Nøkkelfaktorer for god læring
Være motivert Vite hva som skal læres Ha konkrete arbeidsoppgaver Kunne vurdere sin fremgang Ha utholdenhet Finne sin plass i fellesskapet (Skogen 2009)

3 1. Være motivert Ta vare på naturlig motivasjon
Foreldre og skole i samarbeid

4 2. Vite hva som skal læres Lærere og foreldre har en stor felles oppgave med å hjelpe elevene til å forstå helt konkret hva de skal lære, og hvorfor de skal lære det Rammene for ”pensum” ligger i det lærestoffet som læreplanen definerer Læringsutbyttet øker når vi kan knytte det nye til noe vi kan fra før Viktig at læreren kjenner barnets interesser, kunnskaper og særegenheter når undervisning planlegges Læreren må hjelpe eleven med å sette seg konkrete delmål som de forstår hensikten med.

5 3. Ha konkrete arbeidsoppgaver
som fører eleven i retning av delmålene som er satt for opplæringen Kartlegge barnets evner og forutsetninger og tilpasse opplæringen til disse – barnet lærer bedre Differensiert undervisning med helhetlig strategi – individualisert opplæring Gode relasjoner gir ikke direkte effekt i læring God organisering – blikk på enkelteleven Forventning til ansvar for egen læring må tilpasses eleven og økes ved modning, selvstendiggjøring

6 4. Kunne vurdere sin fremgang
Lærer må hjelpe barna til egenvurdering; med støtte fra foreldre Å vise barnet kjærlighet uten betingelser Å vise oppmerksomhet og gi positive tilbakemeldinger på fremskritt Ros som: ”så bra i går klarte du to kast og dag ble det tre” Trygge barn tåler bedre at feil påpekes

7 5. Ha utholdenhet Læring krever hardt arbeid over tid
Barnet må oppmuntres til å være utholdene og målrettet Kjennetegn i tiden; hastighet, medievirkelighet Gi ros for utholdenhet Gi tid til konsentrasjon Ikke gi opp det som er vanskelig; kan gi fluktmønster fra slikt som er vanskelig Barn med traumer; gjenspeiles i forholdet til læring (Roth 2009)

8 6. Finne sin plass i fellesskapet
Norsk pedagogikk er trygt forankret i teorier som vektlegger sosiale relasjoner, sosiale ferdigheter og på at ny kunnskap konstrueres i samspill mellom mennesker (sosiokulturelle tradisjon) Samspill versus individuelle ferdigheter (jf Drillo) Undervurderer vi individuelle kunnskaper og ferdigheter i vårt arbeid med å utvikle gode relasjonelle ferdigheter, samspill og trivsel? At læring foregår – voksenansvar Fellesskap viktig – men skaper ikke alene læring

9 Alle nøkkelfaktorene sammen…
Talent? Styrke Vilje Evne til å trene Vurdere sin fremgang Trene mer Tenke langsiktig Konkrete mål Ekstremt utholdende

10 Rettigheter i forhold til skolen

11 Skolen er til for ditt barn
Opplæringsloven Skolegang; en rettighet og en plikt ”om barnet får utnyttet sine forutsetninger for læring i stor grad, er et resultat av hjemmets omtale av skolen og lærernes dyktighet” (Skogen 19:2009)

12 Stimuler barnets lærelyst
Gjør ting med barnet Les for barnet – snakk om det dere har lest Ta barns spørsmål på alvor Gjør barnet kjent med skolen (min skole) Vis interesse for skolegangen (se tegninger, les stiler) Hjelp barnet til å utvikle gode vaner ifht spising, soving, hjemmearbeid, lek, fysisk aktivitet Forvent at lærere tar ansvar for ditt barns opplæring Ta selv som forelder ansvar for å hjelpe læreren i arbeidet

13 Tilpasset opplæring Opplæringslovens § 1-3 sier at skoleeier har plikt til å organisere og legge til rette for at alle elever får en opplæring som er tilpasset evner og forutsetninger hos den enkelte Som differensiert undervisning FN UNESCO organisasjon for opplæring, vitenskap og kultur: en skole for alle (EFA), en inkluderende skole (Reform 97) Ny ordlyd; fra integrering til inkludering Utdanningsreformer:

14 1. Opplæringen skal bygge på elevens faglige nivå
Nivå – lære fra der eleven er faglig Hvem er ansvarlig for å oppdage hull?

15 2. Opplæringen skal tilpasses elevens læringskapasitet
Opplæringen skal bygge på elevens forutsetninger – læringskapasitet Underyter Normalyter Overyter Underyter bør løftes frem Overyter bør dempes Vi finner underytere og overytere på alle prestasjonsnivåer og på alle evnenivåer Vi oppdager de med lavt prestasjonsnivå sammenlignet med elever flest

16 3. Opplæringen skal tilpasses elevens bestemte måte å lære på
Den generelle intelligensbegrepet er ikke tilstrekkelig Måte å lære på må også tilpasses barnets forutsetninger Vi trenger et mer nyansert bilde som viser forskjellene mellom barn mhp læringsstiler (læringsstrategier) og preferanser

17 Spesialundervisning Opplæringsloven § 5 sier at elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Hvilke elever kan trenge spesialundervisning? Større eller mindre forutsetninger for læring Lærevansker eller funksjonshemninger: Blinde/svaksynte, døve/tunghørte, evneveike, atferdsvansker, språkvansker; tilpasset opplæring både i den ordinære opplæringen og vha spesialundervisning Begavede barn: Underytere i skolen? Kan utvikle atferdsproblemer med negativ selvutvikling

18 Prosedyre frem til spesialundervisning

19 Identifisering Lærer melder i fra om at eleven ikke får et faglig forsvarlig utbytte av den ordinære undervisningen til rektor Rektor kan ha delegert ansvar for dette til et ressursteam Skolen foretar selv en vurdering av læring sett i forhold til den ordinære opplæringen Videresender for utredning ved PPT i samarbeid med foreldre hvis nødvendig

20 Faglig vurdering PPT foretar sin faglige vurdering etter forespørsel fra skole Den skal bygges på: Opplysninger og utredninger fra skolen Egne utredninger Vurdering av opplæringen sett i relasjon til elevens forutsetninger Vurderingen skal konkludere med et konkret og begrunnet råd til skolen om spesialundervisningens omfang, innhold, samordning med den ordinære opplæringen Foreldre kan be om orientering - begrunnelse

21 Enkeltvedtak Et enkeltvedtak dreier seg om en beslutning som gir en fordel eller en spesiell rettighet til ett enkelt individ Gi eleven spesialundervisning Dvs. å gi de økonomiske og faglige ressurser for å kunne gi eleven en faglig forsvarlig tilpasset opplæring Skolen kan etter vurderingen fatte et enkeltvedtak for eleven PPT – blir retningsgiver her Spesialundervisningen kan bli mindre enn PPT sin tilrådning

22 IOP Faglig vurdering fra PPT og enkeltvedtaket fra skolen skal avspeiles og gis et handlingsrettet og konkret uttrykk i den individuelle opplæringsplanen som elever med spesialundervisning har krav på IOP skal vurderes og ev revideres Halvårsrapport

23 Spesiell sakkyndig utredning
Opplæringsloven sier at et enkeltvedtak med påfølgende individuell opplæringsplan skal bygge på sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen vil til vanlig foretas av PPT Observasjon og testing for å avdekke sterke og svake sider i læringsprosessen Spesialundervisningen må tilpasses opplegget på skolen PPT legger opp en helhetlig og langsiktig plan for å hjelpe barnet til bedre læring Vær åpen for foreldres bekymring for eget barn

24 Den nasjonale planen: LK 06; generell del med overordnede skolepolitiske føringer og en fagplandel. Grunnleggende ferdigheter: lære å uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og gjøre seg nytte av datateknologi Kommunenes plan: Lokalt tilsnitt lærestoff og arbeidsformer Skolens plan: Skolelederne og lærere får direkte innflytelse på utforming av de endelige planene som skal danne grunnlag for det daglige arbeidet i skolen Individuell opplæringsplan Detaljstyring lærerens arbeid med barnet; utarbeides fra kartlegging, planlegging, resurser, vurdere opplegget Viktig at foreldre er med i prosessen Læringsboka 2009 elevbok som følger utviklingen

25 Skole og hjem samarbeid
Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftets læreplan fremhever skolens ansvar for å legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldes/foresattes medansvar i skolen Sett sammen med plikten til å legge til rette for elevmedvirkning, gir dette et bilde av en skole hvor intensjonen er å utvikle en gjensidig avhengighet og forpliktelse mellom skole, elev og hjem når det gjelder elevens læring og utvikling

26 Elev Hjem Skole

27 Skole og hjem har felles målsetting – eleven skal lære mest mulig
Skole og hjem kan bidra på ulike måter Skole og hjem som begge er gjensidig lyttende og fortellende Skolen har plikt til å fremme samarbeid Foreldre: ”krev din rett og gjør din plikt” Det må være et likeverdig forhold mellom skole og hjem Hvordan få nyttig informasjon fra hjemmet? Får barnet for store eller for små utfordringer? Har barnet særegenheter? Dette vet foreldre ofte mye om…

28 Foreldres innflytelse på skolen

29 Foreldre har rett til formell innflytelse på skolen
Opplæringsloven § 11 samarbeidsorganene er lovhjemlet

30 Skolens samarbeidsutvalg (SU)
To fra undervisning En fra de tilsatte To fra foreldrerådet To fra elevene To fra kommunen (rektor og en politiker) SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen SU kan få delegert styringsoppgaver fra kommunen, og kommunen kan oppnevne SU som styre for skolen ifølge § 11 i kommuneloven

31 Mål skape et bedre læringsmiljø – vurdere samarbeidet
Organisering av opplæringen, klassen som gruppe og bygg (åpen skole) er i endring ”for å lykkes må alle tro på det som endres, samt at det pedagogiske innholdet i det nye bygget gjennomtenkes og planlegges nøye” Spesialundervisningen fungerer ikke alltid Mål og visjoner Kvalitetsutvikling; brukeren i fokus, kontinuerlig forbedring (tilpasset opplæring), helhetlig tilnærming (lagspill), utvikling av kunnskap (kompetanseheving) Forsøks- og utviklingsarbeid (skoleutvikling) endringsledelse

32 Foreldrerådet og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) leder sitter i SU Opplæringsloven § 11-4
Foreldrerepresentantene er i samarbeidsposisjon med kontaktlærer, og kan støtte seg til FAU Elevråd; 5 – 7 og 8 – 10 , elevrådskontakt Opplæringsloven § 11–2 Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) rådgivende organ for KUD i saker som handler om samarbeid hjem skole Opplæringsloven § 11-9 Elevorganisasjonen (EO) elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen; inkluderende skole, tilpasset opplæring, godt læringsmiljø

33 Vi lærer forskjellig

34 Lær å lære - vurdering Presentasjon av nytt tema fordrer en lærer som først bestemmer seg for hva som skal vurderes: PRODUKT Medbestemmelse; elevene kan bidra Vurderingsskjema

35 Hva kan jeg fra før? Koble nytt stoff på det eleven kan fra før; det ligger lagret i hjernen Hvordan henger dette sammen med andre ting eleven lærer? Spiralprinsipp Ekstra viktig for elever med lærevansker Hent frem erfaringer, opplevelse, tidligere kunnskap Kartlegging (ressursteam)

36 Hvordan hente frem det eleven kan?
Tankekart Dette kan jeg fra før - Dette har jeg lært: Gjennomgå hele kapitelet (overskrifter, bilder, tekst, sammendrag) Blankt ark – skriv ned det du tenker på når jeg sier … Tegn – legg i en liten eske – vis de andre Hvitt ark til gruppen – lag en collage, tegneserie osv Bildeserie på pc laget av noen elever Tegneserie Sang/rap/ fra landet eller tema Filmsnutt, musikkvideo, bilder Google på pc – hva finner du?

37 Hva skal jeg lære? Tema Hva skal jeg lære?
Hensikt med det eleven gjør - hvorfor? Hvilke mål skal jeg nå? Bryt ned målene i læreplanen (sett inn i vurderingsskjema) Annet?

38 Effektiv bruk av fagtekst
Hvordan trekke ut det viktigste i en tekst? Hvordan markeres hovedbudskapet i teksten? Innledning, oppsummering, spørsmål, mål, nøkkelord, innholdsfortegnelse Vanskelige ord Tospalter

39 Aktive barn lærer Lærer setter rammen for arbeid Hardt arbeid over tid
Aktiv læringsprosess Pugg – gjentagelse alene gir ikke læring Forståelse er nøkkelen til læring Stoffet må bli elevens eget Lære sammen med andre (jf Vygotski)

40 Hvordan? Lage skjema ”Dette har jeg lært” La eleven undervise de andre
Dialog om fagstoffet Organiser kunnskapen (jf venn - diagram s 61) Tospalter (nøkkelord) Tankekart

41 Vurdere, tilpasse og medbestemmelse som metode

42 Å vurdere egen læring Viktig for elever som strever
Eleven må få hjelp til å finne ut hvordan hun lærer, og reflektere rundt oppturer og nedturer Nyttig verktøy: Vurderingsskjema 1 Vurderingsskjema 2

43 Vurdering og læring Vurdering må være en integrert del av læreplanutvikling og elevens læring og utvikling Ny trend; fra summativ vurdering (sluttkarakter) til formativ vurdering (underveis) Vurdering og læring; følgesvenner Kartleggingsprøver for å vurdere elevens ferdighetsnivå (stm 16) LK 06 kriteriebaserte kompetansemål Grunnleggende ferdigheter; sette læringsmål Hvordan vurdere?

44 Elever får for dårlige tilbakemeldinger
Vurdering Elever får for dårlige tilbakemeldinger

45 Elevmedvirkning og vurdering
LK 06 – elevmedvirkning har fått eget avsnitt større tyngde Elevene skal være med på planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Husk: Medbestemmelse som metode lærer setter rammen eleven kan bestemme innenfor (Roth 2009)

46 Elevvurdering; bedre faglige resultater?
Elevens medvirkning og lærerens kompetanse i vurderingsarbeidet bør styrkes Viktige prøver har negative konsekvenser for elever som trenger individuell hjelp Elevvurdering skal føre til bedre læring og faglig utvikling Eleven må vite hva som skal læres, da kan de vurdere egne arbeider

47 Bevissthet om kriterier – markeringsbøyer for fremgang
Omskrive kompetansemålene til kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål (tema) Eleven blir kjent med målene; kriteriegrunnlag til å vurdere hvor langt man har beveget seg mot målet Stimulerer til faglig refleksjon i læreprosessen (metakognitiv aktivitet) Elev/lærer; utvikle kriteriene arbeidet skal vurderes etter - kritisk til hva som skal læres? (se skjema ”bob-bob osv) Igjen; kartlegging og diagnostiske prøver nødvendig Dialog med eleven; hva skal til for at produktet blir bra? Lærerne kan justere egen undervisning – hva lærer elevene ”nok”?

48 Samsvar mellom vurdering og undervisning
Utvikle vurderingskriterier med eleven Didaktikk som oppmuntrer til elevmedvirkning Varierte undervisningsmetoder og elevaktive arbeidsmåter Vurdering; skape læring – formativ; vise hvor langt eleven har kommet på vei mot målet (delmål) Hva skal forbedres; hvordan utføre forbedringene La elevene diskutere to og to når spørsmål stilles i klassen; ikke jakt på et rett svar Kommentarer bør ikke gis sammen med karakter (ignoreres) Prosessorientert jobb; må få tid til å forbedre utkastet Fremovermeldinger; hvilke kommentarer skaper motivasjon og setter i gang læringsaktivitet?

49 Hvem tjener på dette? Vurdering; fagmål og vurderingskriterier
Reflektere over kvaliteten på egne og medelevers arbeider Elevens prestasjoner øker Elever med laveste prestasjoner tjener mest på metoden Evne til refleksjon; sammenheng med evne til å anvende effektive læringsstrategier Løsningsmåter; sammenheng med forståelsen av hva man vil oppnå Høytpresterende elever har gode læringsstrategier (hjemmets fortjeneste)

50 Vi lærer forskjellig - alle kan lære Læringsstiler

51 MI – mange intelligenser (Howard Gardner 1980
Forskjellig fra person til person Læring er ikke statisk; endres med modning Hvordan barnet er intelligent Fokus på sterke sider Styrker selvbilde Øker motivasjon og lærelyst Mange læringsstiler

52 Romlig-visuell intelligens
Huske og tenke i bilder, tegne, skrible, se ting i fugleperspektiv, flytte på ting i hodet, demontere - montere igjen, finne veien (med og uten kart) Lærer ved å: Visualisere, drømme, danne indre bilder, arbeide med farger, arbeide med bilder

53 Kroppslig intelligens
Lære å tenke med kroppen, bruke kroppen til å uttrykke seg, å gestikulere, kroppskontroll og balanse, bruke kroppen til utfoldelse (sport, dans), håndtverk, håndarbeid Lærer ved: å bevege seg, å dramatisere, å oppleve med hele kroppen, å lage modeller av byer, maskiner, ting, å være fysisk aktiv under læring

54 Naturalistisk intelligens
Forståelse for omgivelsene du lever i, er nysgjerrige på naturen, liker å klassifisere ting som planter og dyr, opptatt av vær/stjerner, gjenkjenner planter, dyr og fugler, liker å være ute i naturen Lærer ved å gjøre eksperimenter, å spørre for å finne sammenhenger, å ordne og sette i system, å skape orden i kaos, å se likheter og slektskap, å lage utstilling

55 Språklig intelligens Liker ord, opptatt av måter ordene blir brukt på, observant på lyder, uttale og dialekter, liker ordspill, liker å lese, skrive og leke med ord, liker å diskutere og å lære nye språk Lærer ved å si ord, å lese, å skrive, å se og høre ord, å debbatere, å intervjue, å dramatisere, å bruke internett

56 Logisk – matematisk intelligens
Lett for å forstå tall, liker å finne mønstre, ser lett hva som er årsak og virkning, liker ”nøtter”, å løse mysterier, strategispill, lager hemmelige koder, god på hoderegning, liker programmering Lærer ved å kategorisere, å klassifisere, å forsøke å forutse, å lage statistikker, beregninger, grafer, diagrammer, å bruke regneark, å lage matematikkstykker, å lage undersøkelser

57 Musikalsk intelligens
Liker musikk, liker rytmer, melodier, ser mønstre i musikken, husker melodier, hører forskjell på instrumenter, hører om noe låter falskt, bred musikksmak, liker å utøve og høre på andre som opptrer Lærer ved rytmer, melodier, sanger, å lage musikal, dramatisere, å gjøre lekser til musikk, å ”rappe” tekster, å komponere musikk

58 Sosial intelligens Like mennesker og uttrykke det på mange måter, liker å lære av andre, arbeide sammen, hjelpe og være sammen med andre, forstå hva andre føler i forskjellige situasjoner, lett få venner, like å organisere sosiale aktiviteter, lede komiteer og klubber Lærer ved å undervise andre, å dele med andre, å samarbeide i par eller gruppe, å intervjue, å samtale, å sammenligne

59 Personlig intelligens
Kjenner deg selv, vet hvem du er, hva du er god til, vet hva du føler, forstår deg selv bedre enn andre forstår deg, setter personlige mål. Tenker og lærer fra dine erfaringer, forstår dine sterke og svake sider Lærer ved å diskutere hvordan det føles, å stille spørsmål, ¨arbeide i eget tempo, å arbeide alene

60 Læringsstiler Læringsstilsmodell Kritikk

61

62

63 Sansene Auditive: For elever som lærer ved å lytte eller samtale. Tradisjonell tavleundervisning er auditiv. Visuelle: For elever som tilegner seg kunnskap ved å lese eller betrakte. De kan ha stort utbytte av tankekart, bilder eller film. Taktile: Lærer ved at hendene er involvert, for eksempel ved å bruke spill, tegne eller bruke data. Kinestetiske: Lærer ved å bruke golvspill, gjennom drama eller prosjektarbeid. Særlig elever på de laveste trinnene kan ha nytte av taktil og kinestetisk tilnærming, men også mange eldre elever.

64 Variasjon over en fast ramme
Undervisningsopplegg

65 Naturfag: syrer og baser
Få oversikt over tema (analytisk/global) Boken; overskrifter, bilder, undertekster Vise/smake på cola, sitron, såpe Eksperiment måle PH – skrive, illustrere Vurderingsskjema med mål for hva som skal kunnes Nøkkelord; gjennomgå på tavle Venndiagram; lik ph – syre - base Nøkkelord; gjøre selv (skrive, illustrere) Nøkkelord; prøve (test) Elevaktivitet: lage spill, konkurranser osv om tema

66 Norsk: Tegneserier Inngang til tema:
Lese minifortelling som elevene lager tegneserie av i par (ikke snakke sammen) Pc – vise tegneseriestriper/figurer der elevene noterer det de assosierer Gjennomgå virkemidler Medbestemmelse: produkt og vurdering Rammer: fem skoletimer, par- eller individuelt arbeid, tegneseriens historie, nærhet mellom tegneserie/film, fakta om bilder, synsvinkel/bildeutsnitt, lage tegneserie Produkt: Lysbilder på pc eller tegneseriestripe i hefte Vurdering: Lage vurderingsskjema jf LK 06

67 Norsk - litteratur Lærer forteller om forfatter, teksten, litterær periode: Knut Hamsun ”Victoria” Vise bilder av forfatter/illustrasjoner Elevarbeid – illustrere et parti fra teksten som han/hun liker godt Lærer leser høyt (sakte) Tekst, ark, farger, skrin Elev fortelle for klassen hva som gjorde inntrykk Lime opp på plakaten ”Victoria” Vanskelige ord fra teksten – lage ordkort Tegneserie fra teksten (pararbeid) Skrive teksten om til fortelling

68 Klasseledelse Definert av Ogden (2001) som kunnskaper, ferdigheter og evne til å skape produktiv arbeidsro, fremme elevenes oppmerksomhet og motivere til innsats i timene. Videre sier Ogden at formålet med klasseledelse er å sikre at de pedagogiske målene for timen nås, gjennom å sørge for at undervisnings- og læringsprosessene i klassen i minst mulig grad forstyres eller avbrytes.

69 Litteratur Andreassen, R. (2005). Læringsstilmodeller. Mer til skade enn til gagn? Utdanning nr. 14. Burke, K. (2004). Forskningsresultater på bearbeidingsmåte: Steg for steg til et bredere perspektiv. I Dunn, R. og Griggs, S. (red.) Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Oslo: Universitetsforlaget. Dunn, R. og Griggs, S. (red.) (2004). Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, R. (2004). Å mestre mangfoldet. En bok om læringsstiler. N. W. Damm & søn. Sternberg, R. J. (1997). Thinking styles. Cambridge University Press. Sternberg, R. J. & Grigorenko E. L. (1997). Are cognitive styles still in style? American psychologist . Vol. 52, no. 7, Strandkleiv, O. I., og Lindbäck, S. O. (2005). Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA

70 Lekser Repetere det som er lært på skolen Kort steg videre
Trene på egenhånd Øve og terpe er viktig Arbeidsplan; vanskeliggjør lekser Ungdomstrinnet: 1 – 2 timer per dag, men varierer Fagmål Medbestemmelse som metode; motiverer til arbeid Indre motivasjon; hvis man mestrer Lav indre motivasjon, forsterke ytre motivasjon Ytre motivasjon: ”godt” jobbet (virker) Mestrer etter hvert å gi seg selv glede