Vurdering for læring (Assessment for Learning)

Presentasjon om: "Vurdering for læring (Assessment for Learning)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Elevsamtalen med fokus på læring. HVE

2 Situasjonen i grunnopplæringen
Forskning, utredninger og undersøkelser viser: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er

3 Vurderingssystemet skal hjelpe eleven til å lære hvordan en lærer
Bidra til at eleven lærer hvordan en lærer – bruk av læringsstrategier Grunnlag for selvregulert læring (metakognitive ferdigheter) Bevisstgjøres på sine styrker Roar Engh HVE-LU

4 Vurdering for læring dreier seg om:
Læreplanforståelse Å ha fokus på læring Relasjoner og interaksjoner i klasserommet Å forstå hvor de lærende befinner seg Å gi hjelp til at de skal komme videre Roar Engh HVE-LU

5 Spørsmål: Hvordan beskrive den kompetansen som ligger i begrepet ”Læreplaninnsikt”? Roar Engh HVE-LU

6 1. Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon
Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. Roar Engh HVE-LU

7 Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende:
Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring Faglig veiledning – framovermeldinger Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen Nøkkelfaktor: Egenvurdering Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring Roar Engh HVE-LU

8 Definisjon på vurdering (ARG)
Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hva de nå burde gjøre for å nærme seg læringsmålene, og hvordan de bør arbeide for å komme dit. Roar Engh HVE-LU

9 VFL-praksis (4) Egenvurdering og hverandrevurdering
Bevisstgjøring på hva de har lært Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Relatere til kjennetegn på måloppnåelse Gi hverandre (gjensidig) hjelp. Roar Engh HVE-LU

10 VFL-praksis betyr i stedet
At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess… som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen – for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder Roar Engh HVE-LU

11 Overordnet målsetting med Kunnskapsløftet: Øke læringsutbyttet for alle elever.
Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer , instruktører og medelever er en viktig del av læreprosessen , og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderings-praksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid (Departementets oppdragsbrev til Udir) Roar Engh HVE-LU

12 Forskrift til Opplæringsloven (§ 3–3)
Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa. Roar Engh HVE-LU

13 § 3-11 Undervegsvurdering (forslag)
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten betrar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Læraren eller instruktøren skal som ein del av undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen og lærekandidaten om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget. For elevar skal også orden og åtferd vurderast i denne samtalen. Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova §§ 5-1 og 5-4.

14 E l e v m e d v i r k n i n g Roar Engh HVE-LU

15 Elevmedvirkning og forventninger
Forventningene kan bli høyere, og de kan i alle fall bli mer presise (ARG) Norske lærere har for lave forventninger til sine elever. (OECD) Læringssamtaler som presisering av forventninger Roar Engh HVE-LU

16 § 3-12 Eigenvurdering (forslag)
Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten skal vere ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova §§ 2-3 og 3-4. Roar Engh HVE-LU

17 Læringssamtale Roar Engh HVE-LU

18 § 3-4a. (4.5 a) Dialog om anna utvikling
Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (Tilføyd ved forskrift 9 juli 2007 nr I kraft 1 aug 2007). Roar Engh HVE-LU

19 Roar Engh HVE-LU

20 Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer
Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron 1995 Roar Engh HVE-LU

21 Elevsamtalen Hensikt? Bidra til utvikling og læring gjennom å fremme refleksjon og egenvurdering? Læringssamtale? Roar Engh HVE-LU

22 Hvordan brukes elevsamtalen?
Hvordan forstås underveisvurdering? Ferdig vurdering av elevens produkter? Er vurderingen en gave fra læreren som overrekkes eleven? Eller er vurderingen en dialog? …der elevens perspektiv er vel så viktig? Roar Engh HVE-LU

23 Hva kjennetegner en god læringssamtale?
Spørsmål Hva kjennetegner en god læringssamtale? Roar Engh HVE-LU

24 Elevsamtalen er systematisk og planlagt, med bevisste, overordnete hensikter. Stm nr. 47 ( ) omtaler elevsamtalene slik: Faste, planlagte vurderingssamtaler mellom lærer, foresatte og elev (skole-hjem-samtalen) og mellom lærer og elev (elevsamtalen) skal utgjøre en del av den enkelte skoles føringer og forpliktende vurderingsstrategi. Elevsamtalens innhold kan dermed sammenliknes med skole-hjem-samtalen. Med begrepene ”vurderingssamtaler” og ”vurderingsstrategi” ble det lagt visse føringer for hva som skulle tas opp i elevsamtalene. Roar Engh HVE-LU

25 Vurderingssamtalen som bidrag til refleksjon – kilde til danning og vekst
Flere forskere peker på manglende prioritering av refleksjon og undring i grunnskolen, og at dette kan være en av årsakene til at norske elever scorer dårlig på sammenliknende kunnskaps- og ferdighetsprøver. Læreren har i elevsamtalen en anledning til å hjelpe eleven til å oppnå et faglig høyt refleksjonsnivå, og bevisstgjøre seg sine læringsstrategier. Å få til en dialog som resulterer i verdifull refleksjon krever erfaring og kompetanse. Eleven skal ledes inn på konstruktive tankebaner, og diskutere spørsmål som kanskje aldri har vært luftet tidligere. En måte å gjøre det på, er å stille riktige spørsmål. Roar Engh HVE-LU

26 Elevsamtalen som vurderingsdialog
Hva har du lært? Hvordan vet du det? Hva gjenstår for at du skal nå læringsmålet ditt? Hvordan lærer du best? Hva hjelper deg til å lære bedre? Hva er det som kan hindre deg i å lære? Hvorfor er det vanskeligere/lettere for deg å lære noe i forhold til noe annet? Er det noen undervisningsmetoder du lærer bedre av? Hva er det som motiverer deg til å anstrenge deg mest mulig? Roar Engh HVE-LU

27 Læringssamtalen Bruke elevarbeider og publiserte tekster til å diskutere læring, kjennetegn, grad av måloppnåelse og relevante framovermeldinger. Hva er bra med denne teksten? Og med denne? Hvorfor mener du at denne teksten er bedre enn den andre? Hva står igjen for å nå læringsmålet? Hva bør denne eleven gjøre nå? Roar Engh HVE-LU

28 For å få til dialoger Forutsetter forberedelse
Skal ikke være en høring av hva eleven kan og ikke kan. Eleven: Opplevelse av egen kunnskapsproduksjon relatert til læringsmål Læreren: Bekreftelser, forventninger, veiledning (framovermeldinger) Roar Engh HVE-LU

29 Elevforberedelse Læringslogg Refleksjonslogg. Egenvurdering
Framovermelding Roar Engh HVE-LU

30 Spørsmål Hva bør en forberedelseslogg inneholde på ditt trinn?
Roar Engh HVE-LU

31 Individvurdering? Begrepet brukt i formelle sammenhenger,
blant annet i departement og direktorat. Ikke alt skal vurderes. Hvor går grensa? Roar Engh HVE-LU

32 Hva kan vurderes? Stm. 29 (94-95)
Kunnskaper Ferdigheter Forståelse Problemløsningsevne Deltakelse Engasjement Interesse og initiativ Oppfinnsomhet/kreativitet Selvstendighet Samarbeidsevne Ansvar for fellesskapet Sosiale bidrag Orden Innsats Oppførsel Roar Engh HVE-LU

33 Hva skal ikke vurderes? ? Roar Engh HVE-LU

34 Stegark i læringssamtalen
Hva har du lært når du har jobbet med dette stegarket? Hvorfor tror du at du må bruke tid på dette i skolen? Hva kan du bruke det til? (Oppfølges av eksemplifiserende spørsmål.) Roar Engh HVE-LU

35 Kjennetegn i læringssamtalen
Hva skal til for at du skal synes at denne oppgava blir bra? Hva er bra her? Hvorfor? Hva har han fått til som ikke han har fått til (og motsatt). Hva bør du (han/hun) nå gjøre? Hvordan vil du hjelpe han? (Hva vil du si/be han om?) Roar Engh HVE-LU

36 Viderekobling av ”det lærte”
Relatere til andre skolefag Relatere til tidligere tema Relatere til virksomheter utenfor skolen, fritidsaktiviteter, hobbyer og yrker Roar Engh HVE-LU

37 Hvis vi har tid…. Overgangen mellom læringssamtale og klasseromsdialog. Klarer vi å få til en diskusjon i klassen med de samme intensjoner som i en læringssamtale og der flere enn vanlig er med i samtalen (helst alle)? Roar Engh HVE-LU

38 Oppgave 3. I forskriften til opplæringsloven § 3-3 står følgende:
Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringa For lærer: Legg til rette for og gjennomfør en eller flere elevsamtaler som læringssamtaler (underveisvurdering). Skriftliggjør erfaringene. For leder: Legg til rette for og gjennomfør en drøfting av skolens praksis når det gjelder organisering av og innholdet i Læringssamtalen/elevsamtalen som et hjelpemiddel i underveisvurderinga. Bruk erfaringene fra egen skole. Ønskelige endringer? Velg arena selv. Skriftliggjør erfaringene. Roar Engh HVE-LU