HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?

Presentasjon om: "HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?"— Utskrift av presentasjonen:

1 HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
F1A 26.september 2006 Kristin R. Tholin, F1A -06

2 ANERKJENNELSE I R06? 4 GANGER: De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk (s.7). Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.(s.8) Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring (s.14). Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse (s.28). Kristin R. Tholin, F1A -06

3 HVA HANDLER ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON OM?
Det er ikke en teknikk Mer en væremåte Hvordan vi møter andre Har med synet på barnet (voksne) Knyttet til holdninger Kristin R. Tholin, F1A -06

4 HOLDNINGER innstillinger verdier synspunkter normer væremåter regler
meninger verdier normer regler Kristin R. Tholin, F1A -06

5 Anerkjennelse ”innebærer at den andre ser deg som atskilt med rettigheter over egne opplevelser, som en person som er forståelig og aktverdig (Schibbye 1984: 6). ”at den andre er autoritet i forhold til sin opplevelse” (Schibbye 1988: 166) Kristin R. Tholin, F1A -06

6 Forståelse og innlevelse
Innebærer at man lytter til har konsentrert fokus på omsorgsmottakeren. Oppmerksomheten er intenst innstilt Man er aktivt til stede. Kristin R. Tholin, F1A -06

7 Forståelse og innlevelse
Innebærer å få tak i meningen eller intensjonen ut fra det enkelte menneskets perspektiv. Ha konsentrert fokus også på metakommunikative signaler. Kristin R. Tholin, F1A -06

8 2. Bekreftelse Speile Stadfeste Tilbakemelde Kommunisere
at man ser mottakeren Kristin R. Tholin, F1A -06

9 Gangen i en lyttesekvens ifølge Schei, Bærheim, Meland (2000:2262).
Ikke-verbalt Kroppsholdning Øyekontakt Nikking, gester Smil, heve øyebrynene Paraverbalt Stillhet, ro, vente Stemmeleie Lydnikk: u-umm, oi! å? Andre typer grynt, sukk, stønn Verbalt Spørre ut, forfølge uklare utsagn til klarhet Ekko (gjenta siste ord eller sekvens) Parafrasere (gjengi siste sekvens med egne ord) Gjenspeile følelser (”jeg skjønner at du blir bekymret for dette”) Kristin R. Tholin, F1A -06

10 3. Åpenhet – kunne oppgi kontrollen
Innstille seg og la seg ”rive med” på barnas innspill, ønsker og forslag. Tørre å slippe kontrollen for eksempel i lek med barna Kristin R. Tholin, F1A -06

11 4. Selvrefleksjon og avgrensning
Skille mellom egne og andres opplevelser Innebærer refleksjon, evnen til å være sitt eget objekt, ha perspektiv på seg selv Skille mellom det som foregår i en selv og i den andre, være avgrenset Kristin R. Tholin, F1A -06

12 Romslige kommunikasjonsprosesser
Berit Bae (1997): Innlevelse bekrefter barnet non-verbal kommunikasjon fokuserer oppmerksomheten tolerant til barnets utspill lot seg påvirke av barnet Kristin R. Tholin, F1A -06

13 Trange kommunikasjonsprosesser:
Bae opplevelsesmessig fjernhet mismatch til barnets initiativ manglende engasjement vurderende holdning tar for gitt at voksne bestemmer. voksne formidler Kristin R. Tholin, F1A -06

14 LITTERATUROVERSIKT Bae, Berit (1997): Det interessante i det alminnelige Rasmussen (1995): Oppdragelse til kjærlighet. Sigsgaard,E., Rasmussen, K. & S. Smidt (1999): Andre måter. Sandvik, Ninni (1999): Det gode blikk! I Alvestad (red.) Utfordringer og muligheter i barnehagen. Schibbye, Anne Lise Løvlie (1988): Familien: tvang og mulighet – om samspill og behandling. Tholin, Kristin Rydjord (2003): Etisk omsorg i barnehage og skole Kristin R. Tholin, F1A -06