Elevtekster Trinnforelesning A1 21.01.08.

Presentasjon om: "Elevtekster Trinnforelesning A1 21.01.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevtekster Trinnforelesning A1

2 Hva er en tekst? …og hva er en elevtekst?
Inngår i kommunikasjon eller språklig samhandling Bærer av mening Sammenheng Styrt av tekstnormer (Vagle m.fl. 1993: Tekst og kontekst. LNU/Cappelen) …og hva er en elevtekst?

3 Tekst og kontekst (Situasjons)kontekst – det vi ser og hører
Kulturkontekst – det vi vet fra før Og inkludert i dette – skolekonteksten… Intertekstualitet

4 Kontekst gir tekst, tekst gir kontekst
Når vi hører/leser: Vi skjønner hva som kommer Vi reagerer på uventede ting Når vi snakker/skriver Vi prøver å passe inn i konteksten

5 Kontekstavhengighet:
Tar en situasjonskontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge Manglende leserbevissthet: Tar en kulturkontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge

6 Elevtekst og sjanger Sjangrer er Inndeling av sjangrer
Språklige konvensjoner Skrivehjelp og tolkningshjelp Inndeling av sjangrer Skriftlige, muntlige og multimodale tekster Skjønnlitteratur og sakprosa Tidsrelaterte – ikke tidsrelaterte Referensielle, appellative og ekspressive tekster

7 Fortellingen Tilsvarer barns måte å tenke på – men kanskje ikke så mye som vi har trodd? Fortellingstyranni? Favorisering av jenter?

8 Kjennetegn ved en fortelling
En fortelling har en forteller Avstand mellom fortellersituasjon og de hendelsene det blir fortalt om Kronologisk oppbygd En sammenhengende utvikling som går mot et høydepunkt (fortellingsgrammatikk)

9 Fortellingsgrammatikk
Åpning med bakgrunn og igangsettende handling Komplikasjon/konflikt som gjerne topper seg i et høydepunkt Løsning/avslutning der situasjonen er endret

10 Fortelling: kjennetegn
forteller forløp dynamikk (f. eks. retardasjon) forandring fortellingsgrammatikk refererende fortelling egentlig fortelling

11 Er refererende tekster mangelfulle?
Mangler tidsdynamikk og fortellingsgrammatikk ”Realistiske”? ”Chronicle” (Wilkinson) eller hverdagslige fortellinger Bed-to-bed-stories (undergruppe) Mangler generelt budskap ”Forskjellen mellom de to typene fortellinger er i første rekke ikke en forskjell i innhold, men en forskjell i komposisjon, den er knyttet til hvordan en forteller mer enn til hva en forteller.”

12 Egentlige fortellinger
Inkluderer et brudd, noe uvanlig, en underliggjøring Slutten kommer som en konsekvens av handlingen Budskap?

13 Mellomtingen: forløpsfortellingen
Turfortellinger med katastrofer Strukturen fra barnelitteraturen: Hjemme - hjemløs – hjemme. Ingen forandring, men ny normaltilstand Problemløsning Tematiserer barnets utvikling

14 Arbeid med fortellingen som sjanger
Bruk av modellfortellingen Arbeid med struktur i fortellinger Gjenfortellingen som strukturhjelp: vitser muntlige tradisjonstekster litterære fortellinger elevenes egne fortellinger

15 Analyse av elevtekst Hvorfor tenke på tekst som nivåer?
Teksten i kontekst Hva vet vi om bakgrunnen for teksten (skrivesituasjon, kunnskap om eleven, formål, undervisningsopplegg m.m.)? Er eleven bevisst på leseren? (leserbevissthet /mottakerbevissthet) Er teksten forståelig (delvis) uavhengig av situasjonskontekst? 2. Tekstnivået Sjanger: Hvilke(n) sjanger eller skrivemønster benytter eleven seg av, og passer det til innholdet? Hvordan benytter eleven seg av mønstrene fra sjangeren?

16 Komposisjon Hvordan er teksten strukturert?
Hvordan er sammenhengen mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Har teksten en ”rød tråd”? Hvis teksten ikke har det – hvor er ”bruddet” – og hva gjør at det blir et brudd?

17 3. Setningsnivået 4. Ordnivået Sammenheng
Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen? Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer de? Hvilke tekstbånd (tidsmarkører, gjentakelser, utdypinger, referanse- og setningskopling) finnes i teksten – og hvordan fungerer de? 3. Setningsnivået 4. Ordnivået