Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen

Presentasjon om: "Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen
Allmennlærerutdanningen, HIVE 2008 Hilde Larsen Damsgaard

2 Hovedkilder Damsgaard, Hilde Larsen (2003): Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med observasjon. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Damsgaard, Hilde Larsen (2007): Når hver time teller. Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: Cappelen Akademisk forlag

3 De brennende hjerter (Eilif Olsen 1995)
å skape er å se å skape er å ville å skape er å våge alle miljøer trenger de som ser som våger å lytte som vil som tør som tar sjanser som står på barrikadene som ofrer nattesøvnen som ser tingene som de er og tingene som de burde være som stiller de ubehagelige spørsmål som aldri gir seg til tåls med noe halvgodt uten dristighet skjer intet nytt uten dristighet gås de gamle spor uten dristighet skjer en forvitring

4 Når hver time teller – de viktige sammenhengene
..\Når hver time teller\Modell.doc

5 Disposisjon Hva er atferdsvansker? Når kjeft ikke hjelper
Skolens ytre utfordringer Skolens indre utfordringer Profesjonalitet Forebygging og håndtering av problematferd Observasjonens betydning

6 Atferdsvansker Hva er egentlig atferdsvansker?
Hvilke utfordringer står vi overfor i møte med atferdsvansker?

7 Atferdsvansker i skolen
Det finnes elever som har vansker i skolen Det finnes elever som skolen har vansker med Det finnes skoler med problemer (Terje Ogden, 2002)

8 Ulike former for atferdsvansker - Ogden
DISIPLIN- OG TRIVSELSPROBLEMER UTVIKLINGS- OG SITUASJONSBESTEMTE VANSKER AVGRENSEDE PROBLEMER ALVORLIGE ATFERDSVANSKER FRITT ETTER OGDEN 2002 MULTIVANSKER

9 DEFINISJON 1 – det relative
Det finnes ingen entydige definisjoner av atferdsavvik. Det er på tide vi innser det faktum at atferdsavvik er det vi gjør det til. Det er ikke et objektivt fenomen som eksisterer uavhengig av våre vilkårlige sosiokulturelle regler. (Kaufmann i Ogden 1992)

10 DEFINISJON 2 – det viktige samspillet
Sosiale og emosjonelle vansker må forstås i samspill med omgivelsene, uansett andre årsaker blir vanskene utviklet og vedlikeholdt ved hvordan omgivelsene svarer på dem (Johannesen 1995)

11 DEFINISJON 3 – atferdens særpreg
Det er først og fremst problematferdens frekvens, grad av intensitet, varighet og omfang som fører til at noen barn oppfattes som atferdsproblematiske. (Aasen 2002)

12 DEFINISJON 4 – læringshemmende atferd
Atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings- og læringsaktiviteter og dermed også elevenes læring og utvikling, og den vanskeliggjør samhandling med andre (Ogden 2002)

13 Enkle og lineære eller komplekse sammenhenger?
Dårlige oppvekstvilkår fysisk og psykisk helse skolekultur ensomhet omsorgssvikt lærevansker kognitiv svikt andre verdier kulturkonflikter dårlige relasjoner skader/dysfunksjoner økonomi materielle forhold interessemotsetninger protest/opprør ikke tilpasset opplæringstilbud rigide systemer funksjonshemminger dårlig samarbeid familieforhold manglende samsvar mellom krav og mestring sosiale forhold samfunnsutvikling økt individualisme økte krav rus mistrivsel temperament dårlig oppdragelse utydelig klasseledelse mangel på romslighet

14 Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da?
Fordi vi er sinte og frustrerte For å markere grenser Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre Fordi vi reagerer med ”magen” Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen

15 Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da?
Kjefter mer Finner noen andre å kjefte på Blir oppgitte og rådløse Leter etter noen som kan løse problemet for oss Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det er elevene det er noe galt med Blir slitne av alt det vanskelige Tar med oss problemene hjem

16 Når kjeft ikke hjelper – hva kan vi gjøre i steden?
Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere og reflektere) Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak) og Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små” (Damsgaard 2007)

17 Den kompliserte atferden
Hvorfor blir det så vanskelig? For hvem er det vanskelig? Hvordan oppleves verden fra ulike ståsteder? Subjektiv rasjonalitet Hvordan har de det egentlig? Og hvorfor gjør de som de gjør?

18 Skolens ytre utfordringer
Et samfunn i utvikling Endret status En lærerrolle i omstilling En ny generasjon av barn og unge Forbruk og utdanning Politiske føringer Loven – intensjon eller virkelighet

19 Flere utfordringer Skolekvalitet – hva slags skole vil vi ha? Og hvem er vi? Spydspiss eller med bremsene på Å suge og blåse på en gang Når skolen blir allemannseie Ressurser nok til hva?

20 Skolens indre utfordringer
Skolens egen kultur Egenskapsdefinering, stempling Ansvarsfraskrivelse og skyldplassering Vi har prøvd før, det går ikke, vi kan ikke, vil ikke, skal ikke – du må ikke komme her og komme her – kulturen Den privatpraktiserende skole

21 Flere indre utfordringer
Med full fart i hver sin retning Med bremseklossene på Ildsjelene og lysslukkerne Klapp på skulderen – fellesskapet Enighet om hvor håpløse noen er Synsing og mangel på dokumentasjon Liten tradisjon for å vurdere hvordan noe virker

22 Vårt møte med problemene…
Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi analyserer, prøver ut tiltak, evaluerer, prøver på nytt, dokumenterer

23 Hva innebærer det å være profesjonell?

24 En ”privat” tilnærming
Å bare synes synd på Å bli oppgitt Å putte i bås Å være den store helten som glemmer å lytte Å glemme å forplikte Å reagere med ”magen” Å undervurdere språkets betydning Å stille de umulige hvorfor - spørsmålene Å fortsette med mer av det som ikke virker

25 En profesjonell tilnærming
Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter) Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring Å undersøke og dokumentere Å åpne for kritikk, men ikke for sladder Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere Å beherske balansen mellom nærhet og avstand

26 En profesjonell tilnærming
Å se og å lete etter muligheter Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten) Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i ansvar for å gi Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning Å stille konkrete spørsmål som åpner for beskrivelse Å snakke med (ikke bare til) Å stå for noe, men ikke tviholde på egne kjepphester? Å holde fokus Å samarbeide med andre

27 Å være personlig En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig Engasjement, empati, synlighet Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt Nær, men ikke for nær

28 Forebygging og håndtering

29 Den viktige klasselederen
Planlegging og organisering av læring og undervisning Motivering, anerkjennelse og støtte Klargjøring og forberedelse, komme til tiden Konsekvens og oppfølging, rutiner og regler De viktige overgangene Tydelighet Å forplikte elever Problemløsning, konflikthåndtering og lagbygging Involvering og deltakelse ”Bakerst på vindusrekka” – årvåkenhet og ”avsløring” Å følge opp Gode arbeidsvaner Kontroll og varme

30 Den viktige tilpasningen
Kartlegging av elevenes nivå Strukturering av læringsprosessen (ikke bare oppstart, men fortsettelsen også) Klare kriterier Individuell tilbakemelding Prosessorientert arbeid, prøve og prøve igjen Ulikt nivå, ulik konkretiseringsgrad Tilpassede utfordringer

31 Den viktige sosiale kompetansen
Melkesølet Papiret i garderoben Mobiltelefonen Konsekvens uten rigiditet (noen ganger kommer livet først) Å sette i gang og så følge opp Å stå med ryggen rak som voksen uten å krenke

32 ART - aggression Replacement training
Sosial ferdighetstrening Sinnekontroll Moralsk resonnering Fra bare snakking til handling og bevissthet Fra ”det må du ikke gjøre”, til konkrete handlingsalternativer og trening

33 Catch them being good vs feilfinning?

34 Den viktige, men noen ganger vanskelige samtalen
De uutnyttede mulighetene Jeg ser deg – samtalene Gode samtaleforhold Den profesjonelt ledede samtale Når samtalen blir forhør Åpne spørsmål, hypotetiske spørsmål – beskrivelser Å avkreve noen en unnskyldning Jeg skal aldri gjøre det mer

35 Observasjon – En konstruktiv innfallsvinkel
REFLEKTERE SAMARBEIDE

36 Observasjonens muligheter
Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi tror skjer – ”objektiv” informasjon Flytte oss fra egenskapsbeskrivelser til handlingsbeskrivelser hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

37 Noen observasjonsspørsmål – den vanskelige atferden
Hva består problematferden av? Hva gjør eleven/klassen? Hva gjør læreren? Når og i hvilke situasjoner forekommer problematferden? Når og i hvilke situasjoner viser eleven/klassen ikke problematferd? Hvor ofte forekommer problematferden?

38 Noen drøftingsspørsmål - den vanskelige atferden
For hvem er atferden et problem? Hemmes eleven av atferden? Hemmer den andre? Er det noen relasjoner som er slik at problematferden forsterkes/reduseres? Legger læreren merke til de situasjonene som fungerer godt? Hva slags tiltak er iverksatt? Er atferden til å forstå?

39 Mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
Spørsmål og ironi Et trusselfritt språk De viktige og vanskelige samtalene Nulltoleranse på mobbing og vold Friminuttene Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden Forsterke og belønne

40 Flere mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning Ignorering Logiske konsekvenser Signaler Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening) Bruke mestringsområder for alt de er verdt Atferdsavtaler

41 Eksempel på atferdsavtale
Det er i dag _______ inngått en avtale mellom _______ og ________ Avtalen handler om: Avtalen skal følges opp_________ __________ er ansvarlig for oppfølgingen Elevens navn:___________________ Lærerens navn: _____________________

42 Når kjeft ikke hjelper……
Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

43 Å være elevenes advokat
I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør