Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?

Presentasjon om: "Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?
Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen? Øyvind Glosvik

2 Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon
Kva som er utgangspunkt for innlegget Vitskapsteoretisk grunngjeving Refleksjon og organisasjonslæring Tekstens rolle i organisasjonsrefleksjon To døme på tekstproduksjon starthjelp studentar min eigen tekst Ein slags læringshistorier – kasusmetodiikk?

3 Utgangspunktet mitt Vaksne studentar med profesjonsbakgrunn
Har - eller er på veg inn i - leiarstillingar Frusterte over krav og forventningar Dei ser at organisasjon og kollektiv er viktige dimensjonar, men veit ikkje korleis dei skal handterast Dei har høyrt mykje om refleksjon, men dei kan eigentleg ikkje reflektere.. Korleis lære dei å reflektere over leiarskap og organisering?

4 Praktisk grunngjeving
Alle skriv undervegstekstar. Nokre studentar skal skrive masteroppgåver, det er av og til vanskeleg å finne høvelege emne ”Det er så mykje som er interessant” Manglande forståing for tekstproduksjon som reiskap for tankeutvikling Skifte i pedagogisk tenking?

5 Teoretisk grunngjeving: To kunnskapsdimensjonar i profesjonane
Handlingsorientert kunnskap mellom praktikarar 3 1 Kontekst- avhengig Kontekst- uavhengig 2 4 1= Taus lokal kunnskap om konkrete, spesielle vanskar/klientar/ grupper av klientar/regionar – kontekstavhengige løysingar – Epistemisk regionalisme? Kuriøs, men av liten interesse? 2. Konkrete ”oppskrifter” i faget. Profesjonelle modellar for problemløysing med stor relevans for faget. Døme: sosialt arbeids fokus på ugifte mødre med rusvanskar. Handsaming av demente. Gjer faga til profesjonar med sjølvstendig kunnskapsproduksjon, men denne har liten relevans for andre fagområde 3 Lokal kunnskap om generelle, kontekstuavhengige løysingar av generell interesse for andre, men eksisterer ikkje i abstrakt språk som kan formidlast utanfor praksisfeltet (og knapt nok der). Døme: Korleis erfaringar med rettleiing av sosialklientar kan brukast i samband med coaching? Også taus..? korleis legitimere, gjere synleg? DETTE ER POENGET!! 4 Fagområdets bidrag til almenne problemstillingar gjennom abstrakte, teoretiske ressonnement om pleie, velferd, sosiale vanskar. Knyter fagområdet til andre vitskapar. Døme: Fattigdomsforskinga Akademisk, tradisjonell kunnskapsutforming

6 Profesjonananes idear om organisasjon og leiing
Handlingsorientert kunnskap mellom praktikarar Heltar og heltinner Organisasjonsfag som praksis Kontekst- avhengig Kontekst- uavhengig Bindestreks- teori Adm. org. Heltehistorier: slik gjorde ”Amanda Nissen det”, dei nye sjukepleielæringane blei piska offentleg kvar morgon, før frukost. Måtte så tømme urinflaskene, deretter ei rå gulrot til frukost. Det var leiarskap, det… Bindestreksteori – leiing for sjukepleiarar, leiing for lærarar, LUIS, LEVIS, IKT-utvikling for grunnskulen, osv.. 4. Adm org faget – tenk på Simon – positivisme—osv.. 3 Org.fag som praksis: Tenk på kva faget vårt ville innebere dersom vi tok sosialkonstruktivsmen på alvor..? Akademisk, tradisjonell kunnskapsutforming

7 Utfordringa for organisasjonsfaga
Praksis i organisasjon og leiing Refleksjon Erfaring Konkret Abstrakt Korleis kan vi bruke tekst for å la vårt eige fag komme til nytte for andre fag enn org.teori, samfunnsfag osv.. (profesjonsutdanningar) Ofte møter eg folk som blandar saman desse to dimensjonane – teori og praksis og abstrakt – konkret.. ”hadde ei forelesing om læring i organisasjonar for unge studentar. Noko av det mest praktiske eg har lagt opp til i undervisning ”berre teori”, var den første kommentaren..Nei, ikkje berre teori, men abstrakt var det.. Dogme Teori/Hypotese Teori om organisasjon og leiing

8 Teoriar om organisasjon og leiing
Kva skal vi med ”teori”? Praksis i organisasjonar Erfaring Refleksjon Konkret Abstrakt Ofte møter eg folk som blandar saman desse to dimensjonane – teori og praksis og abstrakt – konkret.. ”hadde ei forelesing om læring i organisasjonar for unge studentar. Noko av det mest praktiske eg har lagt opp til i undervisning ”berre teori”, var den første kommentaren..Nei, ikkje berre teori, men abstrakt var det.. Dogme Teoriar om organisasjon og leiing Teori

9 Tradisjonell klasseromundervisning
..når teori møter røyndom.. Så får vi det Schön skriv om i the Reflective Practititioner… Tradisjonell oppfatning av kva som skjer - lærer studentane ideell, abstrakte handlingsmodellar som per def ikkje er røyndomen, men berre bleike bilete av røyndomen. Ein god del er også normativt – som møter ein røyndom som kan vere sjokkarta..røyndomssjokkett..

10 Situerte læringsbaner
Ein alternativ teori: blir brukt td som bakgrunn for problembasert læring; rettleiing/coaching osv..

11 Tenk om sambandet mellom klasserom – og situerte læringsbaner bør forståast slik når vi har med vaksne studentar å gjere? Her kjem vi inn! Dei har eit lass med erfaringar med seg – som dei har gjort – men som dei ikkje har hatt grunnlag for å analyser og forstå..eit sug etter …

12 Levels of Learning Passive+ Active learning methods Know Understand
Apply Analyze Synthesize Judge appraise evaluate rate compare revise assess estimate compose plan propose design formulate arrange assemble collect create organise manage prepare distinguish analyse calculate contrast inspect debate question categorise interpret apply employ dramatise practice illustrate operate schedule sketch translate describe recognize explain express identify locate define repeat record relate underline Benjamin S. Bloom Taxonomy of educational objectives. Published by Allyn and Bacon, Boston, MA. Copyright (c) 1984 by Pearson Education. Passive+ Active learning methods

13 Dreyfus & Dreyfus: Nybyrjaren Den avanserte nybyrjaren Den kompetente
utøvaren Den kyndige Eksperten Kva gjer vi for å hjelpe (den avanserte) nybyrjaren (som leiar) i prosessen med å bli kompetent? Elles: Hubert og Stuart Dreyfus: nybyrjaren: instruksjon –generelle fakta - reglar for handling – kontekstfri – veit ikkje at av og til skal reglar brytast – kjenner berre handlingsreglane – enkle (nett lært å køyre bil) Avansert nybyrjar: reglar, men også personleg erfaring med reglane . kan avpasse handling til situasjonen – kan kjenne igjen situasjonar og avpasse reglane til situasjonane Den kompetente: alsidig erfaring – kjenenr att mange nyansar – kan analysere, planlegge – orioirtere .- føler personleg ansvar – legg seg sjølv inn i handlingane – utfører ikkje berre reglar (ikkje berre mitt bord..men genuint ansvar for alle borda..) – ikkje fokus på handling, men på planlgging, struktur, strategiutforming.. ---desse tre analytiske nivå ...bevisst gjennomtenking – så to nye nivå: den kyndige: totalperspektiv på hendingar – handlar ubevisst . gjenkjenner øyeblikkeleig det viktige ved situasjonar- tenkjer ubevisst – oppfattar lynraskt – men evnar også å uttrykkje seg bevisst... eksperten: kan treffe valg utan å tenkje seg om. Det meste skjer ubevisst, og eksperten kan vanskeleg gje uttrykk for sin kunnskap, for den er så intuitiv—eksperten kan også analysere, men då ikkje situasjonen, men meir sin eigen evne til å vere intuitiv..tenkje i bilete..tidlegare situasjonar osv...eksperten kan vanskeleg snakke om sin kunnskap.. Dreyfus, Hubert L., Dreyfus, Stuart E. Athanasiou, Tom (1988): Mind over machine : the power of human intuition and expertise in the era of the computer New York : Free Press

14 Bateson – Argyris og Schon + mange andre…
Probst, Gilbert J.B. og Büchel, Bettina S.T (1997): Organizational learning : the competitive advantage of the future. London : Prentice Hall s. 37

15 Læring på fleire nivå – loops Argyris og Schon, Bateson Pedagisk teori
stegvis utvikling av kunnskap Tileigning av tekst – avanserte nivå Bloom Nivåa – Dreyfus og Dreyfus Enkeltkrets – ikkje stille spørsmål. Lær enkle reglar Gjere eigne erfaringar, kategorisere Pugge, kjenne att, repetere Nybyrjar, avansert nybyrjar Stille spørsmål ved verdiar og relasjonar, dobbeltkrets Kople til generell teori, abstrahere – kople til eksisterande kunnskap utanfor Organisere og vurdere sjølvstendig Kyndig utøvar ekspert NB: Stenslands døme: Unge legar Altså: Læring krev ei utvikling mellom menneska – der ein går i ulike steg, trinn nivå – der ein avdekkjer stadig fleire trekk ved eigen situtuasjon..stadig meir abstrakte idear om deg sjølv, jobben din og organisasjonen din.. Det er eitt eller anna her…men korleis kjem vi til dei høgre nivåa? Kan tekstarbeid vere ein måte?

16 Organisasjonsrefleksjon
Thinking Acting Conversations ”Downloading” Different levels of thinking Utgangspunktet: kven hjelper oss å tenke djupare: Korleis er jobben organisert, korleis fungere vi i jobbsamanheng med å hjelpe kvarandre å tenkje? Å strekkje oss i oss sjølve..? Collaboration handlar om Å føre samtaler som avdekkjer djupare lag i eins eiga tenking.. Å hjelpe andre å avdekkje desse laga hjå seg sjølv,. Who is helping you to open, up and reach down to deeper assumptions? Senge, Peter [et al.] (2005): Presence : exploring profound change in people, organizations, and society . London : Brealey

17 Korleis ”starte” studentar – eit døme?
Slapp av, lat att augo La tankane strøyme, grip tak i bilete – situasjonar som dukkar opp Tenk over desse situasjonane, skriv dei ned Skriv også ned spørsmåla du kjem på, når du skriv ned situasjonane.. Ein improvisasjon – fungerer? Korleis trekkje trådar I kva grad hjelpe studenten? Starthjelp i organisasjonsrefleksjon Ser de trappa – studenten byrjar å gå..

18 Studentsituasjon: Samtale med leiarkollega
Denne kollegaen er på same leiernivå som meg, er utdanna sjukepleier og leiar for sjukeheimen i kommunen. Eg er utdanna sosialpedagog og tilsette som leiar for heimetenestene i kommunen. Vi diskuterer kor viktig det er at brukerane har kvalitetsmessige gode tenester og kor viktig det er å kunne kartlegge og identifisere kva for tenester dei har trong for. Hun seier noko om at det er viktig å kunne sjå behovet hjå brukarane og i dette legg eg å ha gode faglege kunnskapar innen helsefag. I denne samtalen, og så vel så mange andre mellom oss, fortel ho alltid at det er lovpålagt at den som skal leie dei kommunale omsorgstenestene skal vere ein sjukepleiar. Dette tiltross for at vår pleie- og omsorgsleiar er sjukepleiar og den som har det daglege ansvaret for heimesjukepleien er sjukepleiar. Dette er noko eg svarer på kvar gang og meiner difor at vi held lovverket, sjølv om eg er tilsett som leiar for heimetenestene. Som regel endar samtalen om dette tema her, eller vi går over å diskuterer kva for faglige kunneskaper ein leiar bør ha, eller er dette likegyldig, berre ein er flink til å lede.

19 Refleksjon frå studenten – mine kommentarar:
Klassisk tema – gå til teori Handler det om profesjonsmakt Hvilke profesjoner bør ha ansvar for kva? Min egen uvisse som leiar? Handler det om ulike måter å definerer kva heimetenesten er, og tradisjon om at det i vår kommune alltid har vore ein sjukepleier som har hatt ansvar for heimetenestene?. Ansvar i våre roller som leiar Kva med pu-brukar og deira behov? Kva er det som gjer at eg ikkje klarer å snu denne samtale, men at den altid ender med ”sammenstøt” mellom oss? Kan ledelse være ein egen profesjon? Normativ tenking – ligg unna! Kva meiner du og organisasjonen din om leiing? Problemstruktur, organisasjonsstruktur, standardprosedyrer Rolleteori Poenget er: No er studenten i gang, eg har vist henne vegen inn i nokre abstraksjonar, og vist henne korleis vi kan reflektere.. Tilgangsteori Dialogens plass i lærande organisasjonar Klassisk drøfting: kva meiner vi med leiing?

20 Høgskule i eit ruralt perspektiv? Innstilling frå ei arbeidsgruppe
Døme: Eigen tekst Høgskule i eit ruralt perspektiv? Innstilling frå ei arbeidsgruppe HSF juni 2001 Til rektor Johs. Thaule HSF Arbeidsgruppa som i januar 2001 blei oppnemnd for å leggje fram ein rapport om verksemda til HSF i eit ruralperspektiv, leverer med dette si tilråding. Sogndal, Edvard Befring utvalsleiar Øyvind Glosvik, Marit Solheim, Johs. B Thue Georg Arnestad sekretær

21 Teksten utvikla gjennom fire trinn
Rapport 2001 Utkast Artikkel i NPT Hausten 2005 Endeleg Artikkel I NTP Våren 2006 Foredrag for HSF styret 2002 Paper HSS 2005 HiVE Ny innsikt gjennom kombinering av abstrakte omgrep Dette er også stigen – relatert til vår situasjon – vår kontekstt Gjennom tektsanalyse av eigne tekstar.. HSF som lærande organisasjon…?

22 til eksisterande tekst
Peter Senge Høgskulane og universiteta sin femte disiplin: Evne og vilje til å drøfte og analysere eiga samfunnsrolle og relasjonane til omverda si Personleg meistring Mentale modellar Læring i lag Felles visjonar Standard undervisning Å meistre empirisk interaksjon Tilpassa undervisning Mentale bilete av lokal-marknaden Forskar-rommet Organisering for kollektiv læring Lokal-forskings-rommet Felles visjonar om hsfs plass i regionen Ny teori blir knytt til eksisterande tekst Ny organisa- sjons- innsikt Fire ulike aktivitetar som kan jennomførast – langs to kunnskapsdimensjonar Tekst alt utvikla – teoretiske ressonnement – møter ny teori – gamal teoriinfisert tekst dannar basis for ny innsikt gjennom kopling til ny teori..ergo går i trappene – eg også… Overraska over kor mykje eg kunne utvikle mine eigne idear vidare vidare ved å tenkje på den som ei intervjuutskrift.. Eksisterande, teoretisk tolka tekst

23 Å kontinuerleg reflektere over og forbetre våre bilete av verda
Dei fem disiplinane Systemisk tenking Eit språk, tenkjemåte og organisasjonsperspektiv som gjer det mogeleg å snakke om dei relasjonane internt og eksternt som påverkar oss Personleg mestring Mentale modellar Delte visjonar Læring i lag Å lære og utvikle vår individuelle kapasitet til å ville skape dei resultata vi verkeleg ynskjer, Å kontinuerleg reflektere over og forbetre våre bilete av verda Å skape ei tilslutning i ei gruppe om framtida - saman med dei prinsippa og den praksisen som skal leie oss dit Å omforme kollektiv tenking til intelligent kollektiv handling og kollektive evner Kva er den viktigaste disiplinen? Senge seier dei fleste som byrjar med disiplinane startart med læring i lag. Oppfattar at der ligg problemet. Dei fleste vil etter ei tid komme til at PM er den viktigaste! Eg har også gått denne vegen..

24 Nokre forutsetningar Opplevinga er basis, erfaringane
Kjenslene er nøkkelen til organisasjons- refleksjonen = læring i organisasjonar MEN: Teksten er utgangspunktet!! Dei teoretiske resonnementa er gravereiskapane i ein analyse av eigne erfaringar – hjelpelaus utan teori!! Koplinga til intersubjektiv kunnskap Teori – kvalitativ metode + lærande organisasjonars drivstoff

25 Teksten er utgangspunktet!!
Kasusmetodikk – vi og studentane kan vere våre eigne kasus.. Kvalitative innfallsvinklar: analyse av tekst Sakspapir – referat Intervjuutskrifter Gro Kvåle: Sangtekstar i Trygdeetaten.. Kvifor ikkje andre tekstar..? Læringshistorier? Her er det viktig å vere klar over kva vi gjer! NB: At det ikkje er intervjuet som er utgangspunkt for ein analayse, men utskrifta av intervjuet!! Kva vi gjer ---sjå på trekanten til R og K Kvåle, Gro (2005): Organisering av identitet : ein studie av organisatorisk identitetsdanning i trygdeetaten Oslo : Samlaget

26 Læringshistorier Ei læringshistorie er ei skriftleg historie om td eit viktig initiativ i ein organisasjon, noko som handlar om å skape grobotn for felles forståing av problem og mogelege løysingar (Røyrvik 2001:243). Roth og Kleiner (1995:6) : ”… a formalized approach for capturing and presenting learning processes in organizations”. Mine døme: variantar – men det hadde vore gøy å prøve den fullstendige versjonen!

27 Kleiner og Roths tilnærming
Kva vi gjer,,vi skal ha dei vekk frå mytiske imperativet, stoppe dei i gå i den pragmatiske fella – skal gå mot den analytiske refleksiviteten.. Erstellen: framstille Verbreiten: Spreie Wandel: Forandring Auswerten: Vurdere; nyttiggjere seg Kleiner, A./Roth, G.: Wie sich Erfahrungen in der Firma besser nutzen lassen. Harvard Business Manager, 5/1998, Seite 9-15.

28 Planlegging som sams tekstutforming Tradisjonell planutforming
Som felles visjonsbygging Kven planen er til for For andre enn dei som lagar den For dei som skriv den Deltaking Spesialistar og stabstilsette skriv utkast til plan Leiarar og iverksetjarar Legitimerings- grunnlag Formell vedtaksmynde Reell deltaking frå iverksetjarane Tidsramme for skriveprosessen I høve tidsfrister – når ledig tid Intens og konsentert utforming (skriveprosess) Arbeidsform Analytisk/fagleg Intuitiv/dialektisk Form Gjerne etter standardmal Skriveprosessen avgjer Konfliktløysing Gjennom vedtak i overordna organ Gjennom votering mellom dei som skriv Vedtak Organ overordna skrivarane, vedtar Ingen vedtak – skriveprosess når det er naudsynt Iverksetjing Teknisk frikopla frå utforming og vedtak Iverksetjing uløyseleg knytt til deltakarane sjølve

29 Erfaringar: Leseverdige og interessante studentarbeid
Svært lærerike rettleiingssamtaler for meg Gode – og valide – bilete av ein offentleg sektor som masseproduserer stress mellom kvinnelege leiarar på grasrotplan! Nøgde studentar! Ei kjensle av å gjere noko fornuftig med faget vårt! Innspel til forandring – inngrep i andres organisasjonsliv