Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell

Presentasjon om: "Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell"— Utskrift av presentasjonen:

1 Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell
KRL  RLE 5 stp Fagansvarlig / faglærer: Anne-Ruth Jangaard F1A F1B Barn, religioner og livssyn

2 Faget KRL i det tverrfaglige
Fra ”Studiets mål”, 1. semester: Studenten skal ved semesterets slutt ha kunnskaper om barnehagens verdigrunnlag og oppgaver ha kunnskap om hovedtrekk i noen aktuelle religioner og livssyn med vekt på høytider ha innsikt i utfordringer det religiøse og kulturelle mangfoldet representere for barnehagen og førskolelæreren

3 Snakk sammen: Kan små barn være religiøse? Kan små barn ha et livssyn? Hvilken erfaring har dere med dette, eller hva tror dere?

4 Nødvendige avklarende spørsmål:
Hva er et livssyn? Hva er en religion? Hva menes med livstolkning?

5 Hva er et livssyn? Inneholder minst tre viktige elementer:
En virkelighetsoppfatning Et menneskesyn En etikk

6 Virkelighetsoppfatning
Hvordan erkjenner vi verden og virkeligheten? Hvordan forstår og forklarer vi virkeligheten? Guddom? Evig liv? Mening?

7 Menneskesyn Mennesket en del av naturen? Fri vilje? Mennesket i sentrum?

8 Etikk Hvordan leve? Ondt og godt? Rett og galt? Hvordan begrunne?

9 Religiøse livssyn åndelig virkelighet ut over det materielle
Verdslige livssyn ingen virkelighet ut over den materielle Alle religioner er også livssyn, men ikke alle livssyn er religioner. Alle på et visst modenhetsnivå har et livssyn. Refleksjon varierer.

10 Hva er en religion? Relegere (lat.) – å være bundet til noe Eidhamars definisjon: Religion er tro på makter og ordninger som overstiger den materielle og sansbare virkeligheten. De kan være personlige eller upersonlige. Mennesket har et forhold til dem, oppfatter dem som vesentlige og forsøker å innrette livet sitt etter dem (Eidhamar 2002: 14.)

11 Mening Religioner vil gi svar på menneskers livsspørsmål og gi livet mening

12 Sju dimensjoner ved religioner
Den dogmatiske og filosofiske dimensjonen Den narrative eller mytiske dimensjonen Den etiske og juridiske dimensjonen Erfaringsdimensjonen Den praktiske og rituelle dimensjonen Den sosiale og institusjonelle dimensjonen Den materielle dimensjonen Ninian Smart 1989:10-11 etter Sødal 2006:39.

13 Spissformulert: religion sitter i beina, livssyn i hodet
religion er et kollektivt fenomen, livssyn et individuelt religion er et livsmønster, livssyn et rasjonale (Afdal m.fl.:1997:46)

14 Fowlers stadieteori Stadium 0: Udifferensiert tro. Spedbarnsalder. Det førspråklige stadiet. (0-2 år) - Umulig å si noe sikkert om tro på dette stadiet Men: - De første erfaringene har grunnleggende betydning for den senere utviklingen: tillit, mot, håp, kjærlighet – trusselen om å bli forlatt og utstøtt - Viktigst: Grunnleggende tillit og gjensidighet til omsorgspersonene - To farer: narcissisme, avvisning. - Overgang til neste stadium ved språket NB: så små barn har dere i barnehagen. Og de kan ha religion sittende i kroppen.

15 Stadium1: Intuitiv-projektiv tro. Tidlig barndom
Stadium1: Intuitiv-projektiv tro. Tidlig barndom. (Fra språk til konkret-operasjonell tenkning,ca.2 - ca.7 år. Fantasi - uavhengig av logisk tanke og realitet - stimuleres av fortellinger, handlinger, stemninger og symboler - barnet utvikler relativt varige bilder og forestillinger som representerer gode, beskyttende og truende krefter for barnet - intuitive bilder og forestillinger: de er umiddelbare - projektive bilder og forestillinger: de overføres på de erfaringene barna gjør - barnet har utviklet en selvbevissthet som er egosentrisk - selvet kan samle erfaringer i bilder og fortellinger - barnet kan intuitivt forstå og føle grunnleggende ting i tilværelsen Fare: Destruktive fortellinger og bilder kan dominere barnets fantasi.

16 Oppsummering for små barn:
Blander forestillinger fra ulike livsområder: Fantasi og virkelighet over i hverandre Følelser viktigere enn det kognitive Uklar forståelse av tid og rom Vanskelig å skille detalj - hovedpoeng Manglende evne til abstrakt tenkning Overfører pos./ neg. erfaringer til det religiøse området

17 Sosialiseringsperspektiver
Hjalmar Sundén (Sødal s ) 2-4-årsalderen – de religiøse oppdagelsers år Små barn gode forutsetninger for å oppdage og oppleve religion Familiens betydning Verbal religiøs tradisjonsformidling – fare for antropomorfe gudsforestillinger Total religiøs tradisjonsformidling

18 Hvordan svare når barn spør?
Ta dem alvorlig: De spør for å få svar. Svar på det de spør om: Det enkle er ofte det beste.

19 3.5 Etikk, religion og filosofi
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. (Rammeplanen kap. 3.5, s )

20 Kilder Eidhamar, Levi Geir (2002): Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Høyskoleforlaget. Sødal, Helje Kringlebotn (2006): Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Høyskoleforlaget Afdal, Geir m.fl. (1997): Tro, livstolkning og tradisjon. Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Tano Aschehoug.