Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling

Presentasjon om: "Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Tysvær Lars Arild Myhr, SePU

2 Det situasjonsbestemte i undervisning og skole
Det finnes ingen metoder eller arbeidsmåter som er klart overlegne andre Det er i komplekse pedagogiske situasjoner at det skjer interaksjon og læring Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling

3 Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Klasse-ledelse Positive og støttende relasjoner Struktur, regler og rutiner Tydelige forventinger og motivering God læringskultur og lærings-fellesskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Læring Under-visning Forskning

5 Hargreaves og Fullan (2012)
Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22) SePU, Lars Arild Myhr

6 Hva handler forbedringsarbeid i skolen om?
Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis Andreas Helmke, 2011 Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen, som de fleste reformstrategier overser. Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid Fullan 2014

7 Veiledning til lærergruppene fra PP-tjenesten
Skolelederne og lærerne er selv ansvarlige for utvikling av egen praksis og for å bygge opp sin kollektive kapasitet. Det er nyttig å involvere eksterne veiledere som både skal utfordre til refleksjoner på forholdet mellom forskningsbasert kunnskap og lærernes erfaringsbaserte kunnskap, og gi støttende bidrag til at refleksjoner blir omsatt i handlinger (Timperley & Alton-Lee, 2008). PP-tjenesten skal bidra med kompetanseutvikling i skolene, og vil gjennom en slik veilederrolle også utvikle sin kompetanse og rolle lokal kapasitetsbygging. Pedagogisk analyse som veiledningsmodell

8 Tilgang på kunnskap Refleksjon Handling Evaluering

9 Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer
Balkanisering Kunstig kollegialitet Profesjonelle læringsfellesskap Grupper, nettverk og sammenslutninger

10 Profesjonelle læringsfellesskap Hargreaves & Fullan 2014
Langsiktige grupper og relasjoner som har felles ansvar for undervisningsformål Læringsfellesskap Drivkraften bak forbedring er engasjementet for elevenes læringsutbytte Utforsking av elevenes læring og effektive prinsipper for læring og undervisning Lærer seg hvordan de kan løse problemer fremfor ferdige overflateløsninger Profesjonelle læringsfellesskap Samarbeidsbaserte forbedringer er inspirert av, men ikke avhengig av, forskningsbaserte prinsipper. Ledes av erfaren kollektiv dømmekraft > connected autonomi

11 Læringsaktiviteter Tilgang på forskningsbasert kunnskap (litteratur, forelesninger, fagtekster) Tilgang på erfaringsbasert kunnskap (kollegagrupper) Nettressursen Refleksjonsoppgaver i kollegagrupper Egenvurdering av klasseledelse Definere egne utviklingsområder – plan for gjennomføring Felles utprøving av ny praksis Observasjon, kollegabasert & lederbasert

12 Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting
Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

13 Opprettholdende faktorer og systemanalyse
problem Utfordring/ Opprett- holdende faktor

14 Kartlegging er en viktig del av et utviklingsarbeid
Hvorfor kartlegging? Kartlegging er en viktig del av et utviklingsarbeid Hensikten med de to kartleggingene er at skolene selv skal kunne anvende resultatene Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med utviklingsarbeidet starter. Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir?

15 Læringsmiljø: foregår i den kontinuerlige interaksjonen som utvikler et miljø/system som både elever og lærere må forholde seg til. Dette miljøet består av relasjoner, verdier, regler, ledelse og oppfatninger som har sammenheng med hvordan man snakker sammen, oppfører seg mot hverandre og arbeider med lærestoffet. Dette kaller vi læringsmiljøet. (NB les s for forklaring av figuren. Faktorer i læringsmiljøet kan endres!) Undervisning: Planlegging og realisering av mål, innhold og arbeidsmåter i de enkelte fag. Forstås som fagdidaktikk og ikke en del av læringsmiljøet. Læringsutbytte: oppfattes som et resultat av læringsmiljøet og ikke som en del av det. Alle faktorene er ikke en del av læringsmiljøet, men de griper på ulike måter inn i det. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

16 Informantene i kartleggingsundersøkelsen
Elevvurderinger, 1-10.trinn Kontaktlæreres vurdering av sine elever Læreres vurderinger Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir?

17 Resultatene i nettportalen
Skolenivå Trinn Klasse

18 Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema

19 - Jeg er lærernes kontaktlærer!
Anne-Gry Enger, rektor Bjørkelangen

20 Fasene i implementering
Initiere Implementere Institusjonalisere Initiere Personalseminar Implementere Verdibasert og praksisrettet, direkte på samhandling og læringsmiljø Institusjonalisere Å ta i bruk verktøyet, del av utviklingssamtaler, forberedelser av kollegabasert veiledning, lederoppfølging, medarbeidersamtaler, klassesamtaler, skolevandring, prioriteringer DEN LÆRENDE ORGANISASJON – PETER SENGE Uttrykket den lærende organisasjon oppstod på 60-tallet, anført av Peter Senge Den lærende organisasjon frem som et av mange virkemidler for skoleutvikling. Senge betrakter organisasjoner i en dynamisk og helhetlig kontekst, gjennom fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner, gruppelæring og systemtenking (1990). Senge definerer lærende organisasjoner som “organizations where people continually expand their capacity to create the results they truly desire, where new and expansive patterns of thinking are nurtured, where collective aspiration is set free, and where people are continually learning to see the whole together” (1990, 3). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

21 Rapporten fra første runde, hva trekker skolene fram som særlig nyttig?
Skolebasert / Arbeide i kollegagrupper Fagtekster og forelesninger med praksisnært innhold Observasjoner Pedagogisk analyse Veiledning Moduler for lederne Hva mener SePUville være forbedringer: Nettverksmøter mellom skolene, strammere styring av prosjektet på enkelte skoler Arbeide med utvikling av standarder for pedagogisk praksis SePU, Lars Arild Myhr

22 Oppgaver i gruppene Hvor er vi nå? Hvor vil vi være våren 2017?
Hva kjennetenger samarbeidskulturen ved vår skole? Balkanisering / kunstig kollegialitet / profesjonelle læringsfellesskap Hvilke erfaringer og ferdigheter har vi i kollektiv skoleutvikling? Hvordan arbeider vi med forholdet mellom pedagogiske prinsipper og pedagogiske metoder? Full metodefrihet eller pedagogiske standarder? Hvor vil vi være våren 2017? Samarbeidskultur? Ferdigheter i skoleutvikling? Felles praksis i klasseledelse? Endringer i elevenes læring?