Referansegruppemøte JOVA-programmet

Presentasjon om: "Referansegruppemøte JOVA-programmet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Referansegruppemøte JOVA-programmet
25. mars 2015 Ås Marit Hauken, Bioforsk divisjon miljø

2 Dagens program 10:00 – 10:10 Velkommen 10:10 – 11:00 Siste overvåkingsresultater fra noen felt 11:00 – 11:45 Resultater for hele overvåkingsperioden 11: :30 Lunsj 12:30 – 13:15 JOVA møter klima 13:15 – 13:30 Kaffepause 13: :30 Utvikling av overvåkingen 14:30 – 14:50 JOVA i internasjonal sammenheng 14:50 – 15:00 Oppsummering og avslutning

3 Siden sist: JOVA-data til vannmiljø Søkt om midler til biologi
Film «Avrenning fra landbruket» ( Kronikk Nationen Prøveuttak glyfosat Ny samlerapport Infrastruktursøknad NTLDC Nytt nettverk: LTER Vannbalansemodell Bioforsk-konferansen Mye bruk av JOVA-data! NTLDC: Norwegian Terrestrial and Limnic Data Centre LTER: Long Term Ecological Research

4

5

6 Skas-Heigre kommer og går (neste bilde)

7

8 Skas-Heigre kommer og går (neste bilde)

9 Heia-feltet undersøkt

10 Brukersamling for Kolstad og Bye november 2014

11 JOVA KTH AQUARIUS Dreneringsprosjekt STRAPP Cost Agriwat Herbrisk
Agricat 2 JOVA CATCHY AQUARIUS

12 JOVA i andre prosjekter:
AQUARIUS - Assessing water quality improvement options concerning nutrient and pharmaceutical contaminants in rural watersheds. Tar vannprøver oppstrøms og nedstrøms våtmarksområdet i Skuterud-feltet. Varighet Herbrisk - i 2014 inkluderte laboratorietesting av effekter av realistiske plantevernmiddelblandinger på akvatiske organismer. Representative blandinger fra Heiabekken og Mørdrebekken ble brukt som case. Prosjektet avsluttes i 2015.

13 JOVA i andre prosjekter forts.:
STRAPP - Strategies for implementation of sound cereal production methods with low loss of pesticides and phosphorus. JOVA-databasen brukes til å kalibrere og validere modeller for tap av jord, fosfor og pesticider, samt for å vurdere bondens praksis sett i forhold til virkemidler. Bruker Skuterud-feltet som case studie. Formålet er å utvikle nye strategier for plantevern. Varighet

14 JOVA i andre prosjekter forts.:
CATCHY - Catchment processes, hydrology and water quality in a future climate. Bruker JOVA-felt og JOVA data på mange måter. Strategisk instituttsatsing (SIS) ved Bioforsk. Doktorgradsarbeide ved KTH, Stokholm v/Zahra Kalantari. Har brukt JOVA-data fra Skuterudfeltet i to artikler om tiltak for å tilpasse vegenes avrenningssystem til framtidige klimaendringer med større nedbørmengder og økt risiko for oversvømmelse.

15 JOVA i andre prosjekter forts.:
Bioforsk-prosjekt om riktig drenering: Bruker avrenningsdata fra Timebekken. Cost Agriwat: Bruker JOVA-data i artikler og rapportering. Utarbeiding av referanseverdi for fosforinnhold i leirområder: Bruker data fra JOVA-felt. Agricat2: Data fra JOVA har vært brukt i forbindelse med videreutvikling av Agricat-modellen. Uttesting av passive prøvetakere for plantevernmidler: Bruker Heiabekken til uttesting.

16 JOVA i andre prosjekter forts.:
Risikovurdering av plantevernmiddelfunn mhp blandingsgiftighet/samvirkende effekter. Pågående oppdrag i samarbeid med NIVA, for Mattilsynet. Foreløpig sluttdato april Vil publiseres som NIVA rapport. Rapport fra forprosjekt rapportert for 2013.

17 JOVA i prosjektsøknader:
NTLDC - Norwegian Terrestrial and Limnic Data Centre. Felles søknad fra miljøinstituttene til NFR. Prosjektet som går ut på å koble langtids måleserier innen miljø slik at dataene kan bli tilgjengelig for forskning. Hele JOVA-databasen omfattes. Heiabekken sommeren Det er aktuelt med passive prøvetakere i to JOVA-felt som det norske bidraget til denne feltkalibreringen (Heiabekken og Skuterud).

18 JOVA i prosjektsøknader forts.:
Herbrisk-prosjekt ved NIVA, der NIVA ønsker å koble seg på JOVA-programmet under en del av prøvetakingsperioden for å samle vannprøver/ekstrakter som kan testes på lab. MANUT2 – Utilisation of nitrogen and phosphorus in animal manure. Varighet ? Søknad til KPN FFL/JA. Data fra Øvre Time er planlagt brukt i en av arbeidspakkene.

19 JOVA i prosjektsøknader forts:
Hannu Martilla/Universitetet i Oulu, Finland. Ønsker å bruke JOVA-felt i forbindelse med et prosjekt med foreløpig tittel: «The interplay between boreal mosaic landscapes, water and elements-joint small catchment study». Prosjekt om kanterosjon. Ønsker å bruke Skuterudfeltet.

20 JOVA i prosjektsøknader forts:
AQUATOX og TOXLOAD: JOVA infrastruktur (utvalgte JOVA felt med de muligheter det gir for prøvetaking og screening for plantevernmidler mm i vann og jordprøver) var del av søknader mot EEA grants i Tsjekkia samt i søknad mot NFR sin utlysning av midler for Økosystem-forskning i Disse søknadene ble ikke innvilget, men JOVA-feltene er svært viktige for å kunne utføre forskning knyttet til landbrukets påvirkning på miljøet.

21

22 JOVA møter klima Møteserie mellom JOVA og klimaforskere om JOVA og klima + faglig forum for «alle» Egne midler til møteforberedelse og gjennomføring av møter Temaene som behandles skal resultere i rapporter eller publikasjoner

23 Aktuelle spørsmål: Kan JOVA-dataene brukes til å påvise endringer i jordbruket som allerede har skjedd og som er utløst av temperatur- og nedbørendringer i løpet av overvåkingsperioden? Hvilke JOVA-data er mest relevante for å studere sammenhengen mellom jordbrukspraksis og klimaendringer? Hvilke analyser er det mest aktuelt å gjennomføre? Hvilken verdi representerer JOVA-dataene for klimaforskere utenfor Bioforsk? Hvilke driftsdata bør vi supplere med for å kunne si noe om klimaendringer framover? Hvilke andre data kan vi supplere med for å kunne si noe om klimaendringene framover?

24 Fra Skas-Heigre. Er det en innsjø?

25 Utvikling av overvåkingen
Finansiering under press Landbruket skal effektiviseres Klimaet er i endring 1. Hva er de framtidige behovene for overvåking? 2. Hvilken feltstruktur må JOVA ha for å innfri framtidige overvåkingsbehov?

26 2010 2015 2025

27 Evaluering av feltstrukturen i JOVA
Prinsipper: Egenskaper ved feltene Samfunnets kunnskapsbehov framover Andre endringsmuligheter i måten JOVA-programmet drives på Nye forventninger og muligheter ved opprettelsen av nytt institutt (NIBIO)

28 Kriterier for å vurdere egenskaper ved feltene
A. Feltenes representativitet vurdert ut dagens landbruk B. Feltenes representativitet vurdert ut fra fremtidens landbruk C. Feltenes representativitet vurdert ut fra miljømessige problemstillinger D. Feltenes tekniske tilstand E. Feltenes historiske/iboende verdi som kunnskapskilde F. Feltenes potensiale H. Feltenes egenskaper i forhold til NIBIOs overordnede strategi

29 A. Feltenes representativitet vurdert ut fra dagens landbruk:
Klima Driftsform (plante/husdyr/kombinert) Vekster (gras/korn/potet/annet) Husdyr (storfe/svin/fjørfé/hest/sau/geit) Jord/avsetningstype Skuterud +++ - Mørdre ++ Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Kommentar: Vurderingen bekrefter at dagens felt er representative for norsk landbruk Til senere vurdering: Hvor burde vi hatt felt i tillegg til dette?  Forklaring: +++ = denne egenskapen ved feltet er i stor grad representativ for norsk landbruk, ++ = denne egenskapen ved feltet er til en viss grad representativ for norsk landbruk, + = denne egenskapen ved feltet representerer spesielle deler av norsk landbruk

30 B. Feltenes representativitet vurdert ut fra fremtidens landbruk
Kriterier: Klima Driftstype Beliggenhet Det må lages et scenario for denne vurderingen

31 C. Feltenes representativitet vurdert ut fra miljømessige problemstillinger:
Vannforekomst Gjødselhåndtering (HUSDYRGJØDSEL) Plantevernmidler Skuterud ++ - ++ (+) Mørdre Kolstad Bye + Hotran Time +++ Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++= feltet belyser miljøproblemer som er viktige både nasjonalt og internasjonalt, ++ = feltet belyser miljøproblemer som er viktige nasjonalt, += feltet belyser miljøproblemer som er viktige regionalt eller lokalt

32 D. Feltenes tekniske tilstand
Standard på bygning Standard på målerenne Standard på datateknisk utstyr Strøm Telefoni Annet utstyr Skuterud Mørdre Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++= svært bra standard som forventes å vare minst 10 år ++= brukbar standard men vedlikehold > 10 000 kr forventes i løpet av 10 år, += dårlig standard; hyppige reparasjoner nødvendig for å opprettholde funksjon

33 E. Feltenes historiske/iboende verdi som kunnskapskilde
Varighet Detaljeringsgrad Omfang (E/N/P) Betydning for andre felt Driftsstans/avbrudd Andre forhold Skuterud Mørdre Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++ ++ +

34 F. Feltenes potensiale Forklaring: +++ ++ + Felt
Verdien av fortsatt overvåking sett opp mot dataene vi allerede har fra 20 års overvåking Eksisterende følgeforskning Utviklingsmuligheter (klimagasser/klimatilpasning/klimaeffekter/forretningsmuligheter) Potensiale for følgeforskning Skuterud Mørdre Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++ ++ +

35 G. Feltenes egenskaper i forhold til NIBIOs samfunnsoppdrag:
Kvalitetsevne Relevans Betydning som beslutningsgrunnlag for forvaltningen Skuterud Mørdre Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++ ++ +

36 H. Feltenes egenskaper i forhold til NIBIOs overordnede strategi
Samspill/samarbeid med andre forskn. inst. Internasjonal betydning Mulighet for innovasjon Skuterud Mørdre Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Volbu Naurstad Vasshaglona Heia Forklaring: +++ ++ +

37 Hvem skal ut?

38 DISKUSJON: Hva er de framtidige behovene for overvåking?
Hvordan må overvåkingen utvikle seg for å gi resultater i forhold til miljøtiltak? Kommentarer til metoden for å vurdere egenskaper ved feltene.