Maritime benevnelser, ord og uttrykk.

Presentasjon om: "Maritime benevnelser, ord og uttrykk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Maritime benevnelser, ord og uttrykk

2 Maritime benevnelser, ord og uttrykk
Hva er en ‘plimsoller‘ eller ‘plattgatter’? Har en bark to eller tre master? Splitte mine bramseil - ja, hva er egentlig et bramseil? Brigg, bark, fullrigger? Ketch, yawl, skonnert eller slupp? Båt, skute, skøyte eller skip? Klarer du braserne?

3 Prosedyre for setting av seil – del 1:
Røyl: Slakk gitau og gordinger Hal ut i skjøter og sett fast Slakk le bras. (Ved lens slakkes begge braser). Stå klar ved lo bras. Heis i fallet Stopperstroppen sikres før fallet settes fast Sett fast brasene

4 Nei, la oss begynne litt forsiktig
Derfor : En oversikt over forskjellige seilskipstyper med karakteristiske beskrivelser

5

6 ketch yawl

7

8

9 Fullrigger minst tre master og der alle er skværriggede.
er et seilskip med minst tre master og der alle er skværriggede. To av de tre skværriggede norske skoleskipene, Sørlandet og Christian Radich er fullriggere, mens det tredje, Statsraad Lemkuhl er barkrigget. Det fantes også fire- og femmastede fullriggere. På disse kalles den aktre masten jiggermast.

10 Maritime benevnelser, ord og uttrykk Mål, vekt, distanser og fart:
Kvartmil, sjømil, dødvekt, BRT, knop etc

11 Registertonn er en gammel volumenhet for måling av et skips tonnasje.
Ett registertonn er 100 engelske kubikkfot, som tilsvarer 2,8317 m³. Bruttoregistertonn er volumet av alle lukkede rom i et skip Nettoregistertonn er bruttotonnasjen minus mannskapsrom, maskinrom, vassballast og andre rom som ikke kan brukes til last eller passasjerer.

12 Deplasement (fortrengning)
Dødvekttonn et forskjellsmål for skipets vannfortrengning mellom helt tomt skip og lastet skip, som uttrykker lastens vekt i tonn fortrengt vann. DWT is often used to specify a ship's maximum permissible deadweight (i.e. when it is fully loaded so that its Plimsoll line is at water level) Deplasement (fortrengning) som bygger på skipets ytre mål og står for massen av det fortrengte vannet. Denne er igjen lik fartøyets vekt, og deplasement er således et mål for fartøyets størrelse og uttrykkes i tonn à 1000 eller 1016* kg. *Et tonn (symbol t) er det samme som 1000 kilogram. Tonn kalles også metrisk tonn, men er ikke en SI-enhet Et amerikansk tonn (short ton) er 907,18474 kg og et britisk tonn (long ton) er 1016, kg, men britene faser nå ut det sitt gamle målesystem.

13 én ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator gjennom Paris.
Historie Det var den greske astronom og matematiker Hipparkhos (ca. 190– 120 f.kr) som først delte jordens øst-vest akse inn i 360°. Først ved den Internasjonale Meridiankonferansen i Washington i 1884, ble Greenwich fastlagt som den offisielle 0-aksen, men britiske sjøkart hadde da brukt denne aksen i lang tid. Lengden av en meridianbue fra en pol til ekvator dannet standard for det metriske lengdemål da den franske nasjonalforsamlingen 30. mars 1791 vedtok et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at én meter skulle tilsvare én ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator gjennom Paris. (WGS 84 definerer avstanden fra en pol til ekvator å være m; altså kunne man på slutten av 1700-tallet angi denne lengden med en nøyaktighet bedre enn 0,2 ‰ i forhold til dagens definisjon.)

14 Én nautisk mil deles videre inn i ti kabellengder á 185,2 m.
Én internasjonal nautisk mil er nøyaktig 1852 meter*, som er lik den avrundete gjennomsnittlige lengden av ett breddeminutt. (1851, ~) Én nautisk mil deles videre inn i ti kabellengder á 185,2 m. * Dei tok det greske ordet metron, som tyder mål, og let denne eininga stå for 1/ av avstanden frå Nordpolen til ekvator.

15 En nautisk mil og en kvartmil er altså det samme og like langt:
Sjømil og kvartmil En sjømil er en foreldet måleenhet for distanse til sjøs. På slutten kunne den settes lik fire (internasjonale) nautisk mil (7408 m) Tidligere ble nautisk mil også kalt kvartmil fordi en nautisk mil utgjorde ¼ sjømil. En nautisk mil og en kvartmil er altså det samme og like langt: 1852 meter En vanlig misforståelse er å bruke betegnelsen sjømil ensbetydende med nautisk mil, hvilket altså ikke er korrekt.

16 Knop Én knop er en fart på én (internasjonal) nautisk mil (1852 m) pr. time. Den historiske årsaken til navnet er at man tidligere benyttet en line med knoper (knuter) til å måle fart. Linen ble lagt ut i den fart fartøyet beveget seg, og knoper på linen ble telt i tretti sekunder. Siden det er 120 «halvminutter» i én time, måtte avstanden mellom to knoper på linen være 15,43 m. 1852 m/120 = 15,43 m.

17 C 5 Antall sekunder målt 23 6 Antall knuter på log-line 7,0 7 8 En knop (en nautisk mil i løpet av en time) 1852 9 Antall halvminutter i en time 120 10 Meter pr knut 15,43 C8/C9 11 12 Utseilt distanse i løpet av måleintervall 108,03 C6 x C10 13 Utseilt distanse pr time 16909,57 C12 / C5 * 3600 14 15 Fart i knop (antall nautiske mil pr time) 9,1 C12 / C8

18 Glass (Brannvakten er også ansvarlig for å slå glass etter følgende prosedyre) Sjøvaktene er på 4 timer, eller 8 halvtimer. Tidsregningen starter med 1 glass (slag på skipsklokken) ved slutten av den første halvtimen og slutter med 8 glass ved slutten av den siste halvtimen i hver sjøvakt. Dette gjentas på samme måte ved begynnelsen av hver sjøvakt. For eksempel på 8 – 12 vakten: 08.30 Ett glass (et enkelt slag) 09.00 To glass (et dobbelt slag) 09.30 Tre glass (et dobbelt og et enkelt slag) 10.00 Fire glass (to doble slag) 10.30 Fem glass (to doble og et enkelt slag) 11.00 Seks glass (tre doble slag) 11.30 Syv glass (tre doble og et enkelt slag) 12.00 Åtte glass fire doble slag Hundevakt vakten om bord på et fartøy mellom kl. 0 og 4 om natten.

19 Til løpende rigg hørte fall, gordinger, braser, skjøter m.v
Stående rigg Den del av riggen som støtter master, stenger og baugspryd, så som vant, barduner og stag. Løpende rigg Fellesbetegnelse på tau som benyttes når seil eller rær skal settes/reguleres. Til løpende rigg hørte fall, gordinger, braser, skjøter m.v

20 Tau eller vaier som støtter master og stenger i lengderetningen.
Stag Tau eller vaier som støtter master og stenger i lengderetningen. Bardun Line av stål eller tau som tilhører den "stående" (faste) rigg på skipet og som til støtte for riggen løper mellom toppen på mast eller stang akterover og sideveis og til feste i relingen

21 Rå (rær) Rånokken Naglebenk
Bom som er opphengt tvers på mast eller stang og som bærer råseilet. Råen er festet til mast eller stang ved en rakke, dvs en slags klave, og kan dreies i forskjellige stillinger etter behov Rånokken Den ytterste enden av råen Naglebenk Kraftig trebenk ved relingen eller ved undermasten forsynt med hull hvor koffernaglene er plassert

22 Fall Skjøt Bras Gording Seising
Tau som benyttes ved heising av seilet. Skjøt Tau festet til akterste hjørne i seilet og som holder det i ønsket stilling i forhold til vinden.. Bras Tau fra rånokken til dekket som benyttes til å dreie råen i horisontalplanet for at vinden skal fylle seilet på hensiktsmessig måte Gording Tau/liner på et råseil, festet til underliket på seilet og løper gjennom en blokk på råen og derfra til dekk. Brukes til å hale underliket* opp til råen når seilet skal gjøres fast. Seising Kort, smekker tauende til surring og fastgjøring av seil. *Tau som blir sydd fast til kantene av et seil for å styrke det. Et skværseil har rålik i overkant, underlik nedentil og stående lik eller ytterlik på sidene.

23 Vant Vevling Jomfru Saling Fallrep
Tau eller vaiere som støttet masten i tverrskips retning Vevling Trinn i vant som benyttes når riggen skal entres Jomfru Rund trekloss med tre hull som taljetaue skjæres gjennomtil feste for stående rigg (Denne funksjonen er i dag erstattet av strekkfisker.) Saling Saling, på seilskipsmast ramme av to langskips og to tverrskips bjelker rundt skjøten mellom undermast/mersstang og mersstang/bramstang. Fallrep Fallrepet er en landgang man bruker når man går ombord eller i land. Fallrep er en landgang, som består både av Seftere og Holdtau.

24 Eksempel på rigg I

25 Eksempel på rigg II

26 består som regel av tre deler: undermast, mersestang og bramstang
Masten består som regel av tre deler: undermast, mersestang og bramstang Eksempel på rigg III

27 Så var det seilene da…

28 Ost er ost….

29 Seil er seil…. Eller?

30 Rigg A: Baugspryd B: Klyverbom C: Fokkemast (forre mast) D: Stormast E: Kryssmast

31 Forseil 1: Jager 2: Ytreklyver 3: Indreklyver 4: Forre stengestagseil

32 Seil på fokkemast 5: Fokk 6: Forre (fremre) undre mers eller «fokkestumpen» 7: Forre (fremre) øvre mers 8: Forre (fremre) undre bramseil 9: Forre (fremre) øvre bramseil 10: Forre (fremre) undre røyl 11: Forre (fremre) øvre røy

33 Seil på stormast 12: Storseil 13: Store undre mers, eller storstumpen 14: Store øvre mers 15: Store undre bramseil 16: Store øvre bramsseil 17: Store undre røyl 18: Store øvre røyl

34 Seil på stormast 12: Storseil 13: Store undre mers, eller storstumpen 14: Store øvre mers 15: Store undre bramseil 16: Store øvre bramsseil 17: Store undre røyl 18: Store øvre røyl

35 Seil på kryssmast (mesanmast)
20: Bergineseil 21: Kryss (mesan) undre mers 22: Kryss (mesan) øvre mers 23: Kryss (mesan) undre bramseil 24: Kryss (mesan) øvre bramseil 25: Kryss (mesan) undre røyl 26: Kryss (mesan) øvre røyl 27: Diverse stagseil (bl.a kryss (mesan) røyl-stagseil og store røyl-stagseil)

36 Hvorfor må man kunne dette da?

37 For at alle involverte skal kunne oppfatte og utføre de riktige oppgavene korrekt og til rett tid!

38

39 Det her var en gjennomgang av ord og uttrykk som benyttes i
maritime miljøer For mere informasjon og detaljerte beskrivelser:

40 Ha en finere opplevelse når du i sommer besøker Ålesund
i forbindelse med…

41